v\/Eli Munkeby Serigstad<\/p>\n
1. De mest sentrale muligheter, dilemmaer og utfordringer<\/strong> 1.1 Ressursgrunnlaget<\/strong> P\u00e5 den andre siden er jordleie bra for de som er avhengig av vekstskifte, som for eksempel gr\u00f8nnsaksprodusenter. I de mest intensive gr\u00f8nnsaksbygdene opplever vi at dette skjer under dels ordnede forhold. Det kan likevel tenkes at slik jordleie burde v\u00e6rt formalisert gjennom jordleieavtaler med mulighet for framleie i tr\u00e5d med jordloven.<\/p>\n Konsesjonsgrensene er en utfordring for distriktslandbruket. Mye jordbruksareal ligger p\u00e5 eiendommer som kommer under arealgrensene for konsesjonsfrie erverv. Dette inneb\u00e6rer at disse kan selges konsesjonsfritt og uten priskontroll. Slike eiendommer er attraktive og selges erfaringsvis for langt mer enn hva avkastningsverdien i landbruket kan forsvare, og blir ofte \u00abutilgjengelig\u00bb som tilleggsjord. G\u00e5rdbrukere, som \u00f8nsker \u00e5 satse trenger mer jord mtp spredeareal, grovf\u00f4rgrunnlag og l\u00f8nnsomhet, blir utkonkurrert av kj\u00f8pesterke personer som ikke har intensjoner \u00e5 drive effektiv matproduksjon. Kanskje burde ogs\u00e5 beiteareal tas inn i grensevurderingene. Tiltakene for \u00e5 stimulere til salg som ligger i lovverket i dag, slik som pristillegg og nedre grense for prisvurdering, fungerer ikke i slike omr\u00e5der. Det er viktig at folk som \u00f8nsker \u00e5 drive aktivt og g\u00e5rdsdrift f\u00e5r slippe til.<\/p>\n 1.2 Rekruttering til n\u00e6ringen, st\u00f8tteapparat og byr\u00e5krati<\/strong> Veterin\u00e6rmangel er en trussel for god dyrehelse og \u2013 velferd, som ogs\u00e5 har en indirekte, negativ p\u00e5virkning p\u00e5 b\u00f8ndene. Det b\u00f8r settes inn tiltak for \u00e5 sikre rekruttering av veterin\u00e6rer til produksjonsdyr. Kommunene har ansvar for \u00e5 s\u00f8rge for tilfredsstillende tilgang p\u00e5 veterin\u00e6rtjenester, og flere kommuner opplever n\u00e5 at tilskuddet til veterin\u00e6rdekning er for lavt.<\/p>\n Profesjonalisering har \u00f8kt de siste \u00e5rene, og det todelte landbruket trer tydeligere fram med store, effektive g\u00e5rdsbruk\/\u00abindustri\u00bb p\u00e5 den ene siden, og familieg\u00e5rden som er mer preget av ekstensiv drift, gjerne med \u00abmangesysleri\u00bb og tilleggsn\u00e6ring p\u00e5 den andre siden. Kompetansebehovet i prim\u00e6rn\u00e6ringen er veldig h\u00f8y og sammensatt, alt fra plantekunnskap, dyrestell, agronomi, \u00f8konomi, teknologi, dataflyt, og til h\u00e5ndtering av maskiner og utstyr. Det kreves spesielt mye ved omstillinger p\u00e5 g\u00e5rdsbruk, det v\u00e6re seg ved generasjonsskifte eller nyinvestering.<\/p>\n 1.3 \u00d8konomi<\/strong> Landbruket er avhengig av stabile rammevilk\u00e5r, og plutselige endringer i overf\u00f8ringene til landbruket, tollvern og konsesjonsgrenser vil ha stor innvirkning p\u00e5 n\u00e6ringen. Tollvernet er ett av de viktigste virkemidlene for \u00e5 sikre konkurransekraften til norsk landbruk og matindustri.<\/p>\n Landbruksn\u00e6ringen l\u00e5ser mye kapital til eiendom, bygninger, maskiner\/utstyr og innsatsfaktorer, som har levetid p\u00e5 20 \u2013 50 \u00e5r. En biologisk produksjon som matproduksjon, med h\u00f8ye investeringskostnader, tar tid \u00e5 endre og det er derfor \u00f8nskelig at det er forutsigbarhet og langsiktighet i landbrukspolitikken.<\/p>\n N\u00e6ringen er utsatt for h\u00f8ykonjunktur da prisene p\u00e5 varer og tjenester \u00f8ker i disse periodene. De senere \u00e5rene har kostnadene til innsatsfaktorene som str\u00f8m, kraftf\u00f4r, kunstgj\u00f8dsel og til landbruksbygg \u00f8kt betydelig. Pandemien og endringer i regelverk for sesongarbeidere har f\u00f8rt til at det er vanskeligere \u00e5 rekruttere sesongarbeidere, som igjen har f\u00f8rt til h\u00f8yere l\u00f8nninger og st\u00f8rre kostnader.<\/p>\n 1.4 Husdyrproduksjon<\/strong> Husdyrproduksjonen spiller en viktig rolle for Norges selvforsyningsgrad og matberedskap. Dr\u00f8vtyggere er de eneste som kan omdanne energi i gras til h\u00f8yverdig protein til humant konsum. Dr\u00f8vtyggere kan i stor grad leve p\u00e5 utelukkende norske ressurser. I et b\u00e6rekraftig matsystem er bruk og utnyttelse av egne lokale ressurser tungtveiende. Det er et overordnet dilemma at grovf\u00f4rbasert kj\u00f8ttproduksjon i det n\u00e5v\u00e6rende klimagassregnskapet, kommer ut med h\u00f8yere klimagassutslipp pr. kg produsert vare enn kraftf\u00f4rbasert kj\u00f8ttproduksjon.<\/p>\n I Rogaland er n\u00e6r halvparten av jordbruksarealet innmarksbeiter, areal som ikke kan pl\u00f8yes, og dr\u00f8vtyggerne er derfor avgj\u00f8rende for utnytting av arealressursene i fylket. Utmarksbasert beitebruk treffer b\u00e6rekraftskriteriene godt, og b\u00f8r fremmes. Vi vil s\u00e6rlig fremheve ordningen organisert beitebruk, som legger til rette for samarbeid. Langvarig og kontinuerlig bruk av omr\u00e5der er avgj\u00f8rende for \u00e5 sikre kompetanseoverf\u00f8ring og for \u00e5 hindre gjengroing. Beitedyra kjenner omr\u00e5dene sine og overf\u00f8rer kunnskapen til de yngre i flokken. Langvarig stopp i beitebruken vil gj\u00f8re det krevende \u00e5 starte opp igjen.<\/p>\n Utnytting av fjellbeitene er arbeidskrevende og konflikter med andre interesser og rovdyr er utfordrende. Vi tror bl.a. hyttebygging, oppkj\u00f8p av store areal for jaktrettigheter og friluftsliv i en befolkning med svakere tilknytning til landbruket, vil f\u00f8re til mer konflikter rundt bruk av utmarksbeiter framover. Tradisjonell beitebruk m\u00e5 i alle prosesser bli anerkjent som en n\u00e6ringsinteresse.<\/p>\n Det har skjedd, og skjer fortsatt, en fortetting av de kraftf\u00f4rbaserte husdyrproduksjonene. Fortettingen gir \u00f8kt smittepress. Det er i dag ikke regelverk som regulerer avstand mellom produksjoner mht smittevern. H\u00f8y husdyrproduksjon gir mye husdyrgj\u00f8dsel, og det b\u00f8r utvikles flere gj\u00f8dselprodukter basert p\u00e5 organisk gj\u00f8dsel.<\/p>\n 1.5 F\u00f4rressurser<\/strong> Grovf\u00f4r utgj\u00f8r grunnmuren i norsk husdyrproduksjon. God grovf\u00f4rkvalitet kan redusere behovet for importerte proteinr\u00e5varer. Kompetanse og optimalisering av grovf\u00f4rdyrking er vesentlig for \u00e5 oppn\u00e5 dette. Det er potensiale for h\u00f8yt avlingsniv\u00e5 i Rogaland, men potensialet hentes ikke ut alle steder. Det er rom for \u00e5 \u00f8ke b\u00e5de den samlede grovf\u00f4rproduksjonen, men ogs\u00e5 for \u00e5 \u00f8ke kvaliteten. Bruk av nitrogengj\u00f8dsel vil v\u00e6re n\u00f8dvendig for \u00e5 hente ut det fulle avlingspotensialet. Husdyrgj\u00f8dsel alene vil ikke dekke nitrogenbehovet uten \u00e5 samtidig tilf\u00f8re for mye fosfor.<\/p>\n Samtidig er det viktig \u00e5 legge til rette for at enkelte omr\u00e5der ikke drives med full intensitet av hensyn til det biologiske mangfoldet, som er knyttet til mer ugj\u00f8dslet bruk. Vi vil fremheve at tilgang til grovf\u00f4rareal n\u00e6rt driftssenter er avgj\u00f8rende. B\u00e5de for drifts\u00f8konomi, men ogs\u00e5 for b\u00e6rekraften i driften. Spredt geografisk husdyrproduksjon er viktig, og er avhengig av et fortsatt sterkt juridisk rammeverk (mottaksplikt, husdyrkonsesjon m.fl).<\/p>\n Norskprodusert korn som ikke har matkvalitet brukes til husdyr. Mengde norsk korn til husdyr er avhengig av klimatiske forhold som p\u00e5virker kornkvaliteten. I f\u00f4rrasjonen til svin inng\u00e5r ogs\u00e5 biprodukter og rester fra n\u00e6ringsmiddelindustrien. F\u00f4rrasjonen til ammeku og sau er over 95 % norskprodusert (grovf\u00f4r + kraftf\u00f4r). Verpeh\u00f8ner og slaktekylling spiser 100 % kraftf\u00f4r, og er avhengige av importerte r\u00e5varer. Importgraden er p\u00e5 hhv. 41 % og 54 % (Animalia 2023). Import er n\u00f8dvendig for \u00e5 produsere f\u00f4r som tilfredsstiller dyras ern\u00e6ringsbehov. Vi er avhengige av importerte r\u00e5varer vi ikke har klimatiske forhold eller ressurser til \u00e5 dyrke selv (vitaminer og mineraler).<\/p>\n Forskning viser muligheter for \u00e5 ta i bruk alternative proteinf\u00f4rkilder. Utfordringen er ofte at fremstilling av protein er energikrevende og kostnadsdrivende, og det m\u00e5 ligge intensiver i bunn for at dette skal tas i bruk.<\/p>\n 1.6 \u00d8kologisk produksjon<\/strong> I nedslagsfeltet til Felleskj\u00f8pet Rogaland Agder er \u00f8kologisk kraftf\u00f4r dyrere enn andre plasser i Norge. Det er en utfordring, spesielt etter kostnadene for s\u00e5 \u00e5 si alle innsatsfaktorer har \u00f8kt betraktelig. Samtidig er volumet av lokalt produsert f\u00f4rkorn lite, og det er et potensial til \u00e5 \u00f8ke arealet dersom det er l\u00f8nnsomt. En utfordring er at mottaksleddet ikke betaler merpris for innlevering av \u00f8kologisk korn.<\/p>\n 1.7 Forbruk og produksjon av gr\u00f8nnsaker, potet, frukt og b\u00e6r<\/strong> Det er arealressurser i Rogaland nok til \u00e5 \u00f8ke gr\u00f8nnsaks- og potetproduksjonen. Antall dekar gr\u00f8nnsaker p\u00e5 friland var ca 6500 dekar i 2002, som steg til knappe 9000 dekar i 2016. I dag er det rett over 7000 dekar (Kilde: S\u00f8knad om produksjonstilskudd).<\/p>\n Rogaland har produsenter som vil produsere mer frukt og gr\u00f8nt, og vi har et gunstig klima for slik produksjon, men grossist- og kjedestrukturen er et stort hinder for \u00f8kt produksjon. Rogaland har bygget opp stort volum innen veksthusproduksjon, og har spesialiserte anlegg med hel\u00e5rsproduksjon. Innovasjon bl.a. innen energi\u00f8konomisering, kombinert med stadig \u00f8kende utfordringer med import, tilsier et potensiale for \u00f8kt selvforsyning innen gr\u00f8ntsektoren.<\/p>\n 1.8 Omsetningen av lokal mat og drikke<\/strong> Produsentene har utfordringer med h\u00f8ye produksjonskostnader. Flere opplever at det er blitt vanskeligere med avsetning i markedet grunnet h\u00f8yere levekostnader for forbrukerne. Det ligger muligheter for \u00f8kt ettersp\u00f8rsel ved \u00e5 utvikle nye produkter, ny teknologi og nye metoder, gjerne gjennom samarbeid, utvikling og forskning mellom ulike produsenter og bransjer. Videre er det potensiale til \u00f8kt bruk av lokalmat gjennom offentlige innkj\u00f8p – stat, fylkeskommuner og kommuner.<\/p>\n 1.9 Foredling, distribusjon og salg<\/strong> Dagligvarekjedenes vertikale integrasjon kan bli\/er en utfordring for differensiert produksjon og variert bruksstruktur i hele landet, da de i \u00f8kende grad styrer hva som skal produseres, omfang og lokalisering. Dette er kjent spesielt i gr\u00f8ntsektoren der det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 markedsadgang.<\/p>\n Grossistenes krav til merking av produktene reduserer satsingen p\u00e5 norske varer, og produsentenes p\u00e5virkning og omd\u00f8mmebygging av norsk mat. Kravene til b\u00e5de emballasje og etikett f\u00f8rer til at det er enklere for grossistene \u00e5 skifte over til importvarer uten at forbruker registrerer dette.<\/p>\n Alternative salgskanaler er viktige \u00e5 opprettholde for \u00e5 f\u00e5 \u00f8kt lokal ettersp\u00f8rsel og forbruk samt produktmangfold, s\u00e5 som g\u00e5rdsutsalg, Bondens Marked, REKO-ring, markeder og festivaler.<\/p>\n Det har v\u00e6rt en utvikling der egne merkevarer (EMV) har g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re rimelige alternativer, til \u00e5 dytte etablerte merkevarer ut av hyllene, for s\u00e5 \u00e5 \u00f8ke prisen p\u00e5 EMV n\u00e5r konkurransen i hyllene er begrenset. Det er hele businessideen rundt EMV. Norge er litt i en s\u00e6rstilling p\u00e5 dette omr\u00e5det. Vi trenger de frittst\u00e5ende merkevarene\/produsentene for \u00e5 opprettholde konkurranse og variasjon i verdikjeden.<\/p>\n 1.10 Forbrukersegmentet<\/strong> En del av matsvinn skyldes avvikende utseende og st\u00f8rrelse, overproduksjon og skader under h\u00f8sting og lagring. Det b\u00f8r settes fokus p\u00e5 kvalitetsklasser. Mange fullt spiselige produkter n\u00e5r aldri butikkleddet. Reststoffer fra produksjonen blir til avfall i for stor grad. Mer midler og innsats kan rettes innsats mot dette segmentet for \u00e5 utvikle nye produkter.<\/p>\n 2.1 Sterkere vern av jord<\/strong> 2.2 Sikre aktiv drift<\/strong> 2.3 Redusere milj\u00f8avtrykket fra matproduksjonen<\/strong> 2.4 Styrke beredskapen i norsk jordbruksproduksjon<\/strong> 2.5 \u00d8ke norskandelen, legge til rette for alternative salgskanaler og begrense kjedemakt<\/strong> 2.6 \u00d8ke bidraget til innovasjon og forskning- og investeringsmidler<\/strong> v\/Eli Munkeby Serigstad 1. De mest sentrale muligheter, dilemmaer og utfordringer Mulighetene for \u00e5 \u00f8ke norsk, b\u00e6rekraftig matproduksjon er gode. En slik \u00f8kning forutsetter at ressursgrunnlaget blir ivaretatt, at vi finner muligheter innenfor den geopolitiske situasjonen, at vi tilpasser oss klimaendringene og at b\u00e5de politikere og forbrukere \u00f8nsker \u00e5 satse p\u00e5 norsk mat framover. 1.1\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-325","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/325","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=325"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/325\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":366,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/325\/revisions\/366"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=325"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=325"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=325"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\nMulighetene for \u00e5 \u00f8ke norsk, b\u00e6rekraftig matproduksjon er gode. En slik \u00f8kning forutsetter at ressursgrunnlaget blir ivaretatt, at vi finner muligheter innenfor den geopolitiske situasjonen, at vi tilpasser oss klimaendringene og at b\u00e5de politikere og forbrukere \u00f8nsker \u00e5 satse p\u00e5 norsk mat framover.<\/p>\n
\nDet er lite dyrkbart areal i Norge. Ekstensivering og nedlegging av drift er en klar utfordring. S\u00e6rlig i distriktene n\u00e5r g\u00e5rdsbruk legges ned, og det er liten interesse fra nabobruk for leiejord. Resultatet blir at de velger \u00e5 drive arealene som er mest l\u00f8nnsomme, mens de tungdrevne arealene g\u00e5r ut av aktiv drift.
\nI sentrale str\u00f8k med stort utbyggingspress reduseres ogs\u00e5 salgsvilligheten til jordbruksform\u00e5l. Jordleieandelen \u00f8ker jo flere passive jordeiere det er. Leiejordandel er derfor s\u00e6rlig h\u00f8y i sentrale str\u00f8k, opp mot 60 prosent. D\u00e5rligere vedlikehold av leiejord enn eid jord er en utfordring. Blant annet mht. drenering. Det er ikke n\u00f8dvendigvis slik at leieavtalen hensyntar leietaker sine investeringskostnader ved drenering. Det er heller ikke ukjent at jordleie skjer uten skriftlig avtale, og med avtaler som ikke oppfyller kravet om 10 \u00e5r varighet. I slike tilfeller reduseres investeringsviljen ytterligere hos leietaker. Denne problemstillingen er grundig framstilt i Riksrevisjonens rapport om \u00abMatsikkerhet og beredskap p\u00e5 landbruksomr\u00e5det\u00bb fra 2023.<\/p>\n
\nEt aktivt landbruk har behov for kompetanse i alle ledd. Det m\u00e5 v\u00e6re utdanning av h\u00f8y kvalitet innen landbruk p\u00e5 videreg\u00e5ende skoler, h\u00f8yskoler og universiteter. N\u00e6ringen har behov for r\u00e5dgivere, mentorer, veterin\u00e6rer, forskere og l\u00e6rere. Rekruttering til de tradisjonelle agronomifagene er utfordrende, og vi opplever at flere akt\u00f8rer, b\u00e5de innen forvaltning og n\u00e6ring, opplever at det er krevende \u00e5 f\u00e5 tak i personer med rett kompetanse.<\/p>\n
\nNorsk matsystem er tett knyttet til internasjonale rammevilk\u00e5r, s\u00e6rlig gjennom E\u00d8S-avtalen og WTO. Vi m\u00e5 navigere i mulighetsrommet de internasjonale avtalene gir. Globaliseringen av matsystemene gj\u00f8r oss s\u00e5rbare i en urolig verden. Mye av det vi produserer i Norge er avhengig av importerte innsatsfaktorer som f\u00f4r, gj\u00f8dsel og arbeidskraft.<\/p>\n
\nSterke produksjonsmilj\u00f8 fremmer utvikling, og er viktig for rekruttering og opprettholdelse av produksjon og n\u00e6ringsmiddelindustri.<\/p>\n
\nRogaland har gunstige forhold for produksjon av gras, gr\u00f8nnsaker, potet, frukt og b\u00e6r. Kornarealet kan \u00f8kes, men det er stor usikkerhet knyttet til \u00e5 dyrke hvete og andre vekster med h\u00f8ye krav til varmesum, p\u00e5 grunn av antall varmed\u00f8gn og relativt v\u00e5tt klima. \u00d8kning i hveteproduksjonen b\u00f8r derfor skje i andre deler av landet. Klimaendringene, med endring i nedb\u00f8rsm\u00f8nster og intensitet, er en generell utfordring.<\/p>\n
\nDet \u00f8kologiske arealet ligger fremdeles p\u00e5 et lavt niv\u00e5, under 1 % av landbruksarealet i Rogaland. Det er sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 f\u00e5 leveringsavtaler for gr\u00f8nnsaker, og det blir ikke inng\u00e5tt leveringsavtaler med merpris for melk. \u00d8kning av \u00f8kologisk produksjon er utfordrende, s\u00e6rlig p\u00e5 grunn av flaskehalser i verdikjeden. Eksisterende produsenter opplever liten grad av forutsigbarhet knyttet til levering, omsetning og merpris for produktene. Det finnes eksempler p\u00e5 produsenter som m\u00e5 selge sin \u00f8kologiske avling til \u201ckonvensjonell\u201d pris fordi dagligvareleddet ikke klarer \u00e5 skape \u00f8nsket oml\u00f8p p\u00e5 produktene. Dette g\u00e5r ut over forutsigbarheten til produsenten som f\u00e5r en klar \u00f8konomisk risiko.
\nSentralisering\/flytting av eksempelvis mottak for \u00f8kologisk melk og dertil frafall av \u00f8kologisk merpris for produsent, gj\u00f8r at leveringsevnen av \u00f8kologisk melk kan svekkes, eventuelt forsvinne helt over tid. For \u00e5 opprettholde eller \u00f8ke \u00f8kologisk jordbruksareal og produksjon (jfr. Meld. St. 10 og regjeringens Nasjonal strategi for \u00f8kologisk jordbruk), m\u00e5 rammevilk\u00e5rene og insentiver bedres for produsenten.<\/p>\n
\nStrukturen i grossist- og varemottaksleddet er en stor utfordring for \u00f8kt produksjon av frukt og gr\u00f8nt. Flere vil dyrke gr\u00f8nnsaker, men det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 leveringsavtaler med grossistleddet. Grossistene vil helst ha f\u00e6rrest mulig hentepunkt, noe som betyr at det blir f\u00e6rre produsenter, men som har st\u00f8rre produksjon pr enhet. Det b\u00f8r satses p\u00e5 \u00f8kt produksjon av produkter som i dag har h\u00f8yt konsum og h\u00f8y importandel, men det m\u00e5 svare seg \u00f8konomisk. I et beredskapsperspektiv b\u00f8r vi stimulere til \u00f8kt potetproduksjon.<\/p>\n
\nDet er en nasjonal m\u00e5lsetting om at omsetningen av lokalprodusert mat og drikke skal v\u00e6re 25 milliarder kroner innen 2035. Det er en dobling fra 2024. Det betyr at det er flere som m\u00e5 produsere, og nye markeder m\u00e5 utforskes.<\/p>\n
\nEffektive og konkurransedyktige industriakt\u00f8rer som h\u00e5ndterer de st\u00f8rste volumene er avgj\u00f8rende for \u00e5 opprettholde sikker og trygg mat til befolkningen. Disse foretakene m\u00e5 gis muligheter for \u00e5 opprettholde konkurransekraften i forhold til utenlandske akt\u00f8rer. Men, det er en sentralisering av distribusjonen og krav til st\u00f8rre enheter og f\u00e6rre hentepunkt som gj\u00f8r det vanskeligere for produsentene. Med \u00f8kt sentralisering \u00f8ker ogs\u00e5 utfordringene med \u00e5 ivareta dyrevelferd p\u00e5 grunn av lange transportavstander, smittefare osv.<\/p>\n
\nF\u00e6rre og f\u00e6rre av forbrukerne har kjennskap til jordbruksproduksjon. Landbruket m\u00e5 v\u00e6re transparent og tilgjengelig for \u00e5 sikre legitimitet til landbrukspolitikken. Det er behov for \u00e5 \u00f8ke aksepten og forst\u00e5elsen for den nasjonale matproduksjonen \u2013 hva det inneb\u00e6rer rent \u00f8konomisk og driftsmessig.<\/p>\n
\na) Stengt jordvern i planarbeid.
\nb) Endring av konsesjonsgrenser for \u00e5 sikre at jord tilfaller landbrukseiendommer.
\nc) Bedre kontroll og oppf\u00f8lging av jordleieavtaler.
\nd) Konsesjonsloven med prisregulering m\u00e5 opprettholdes.<\/p>\n
\na) Styrke l\u00f8nnsomheten til prim\u00e6rn\u00e6ringen.
\nb) Gi forutsigbare rammevilk\u00e5r. Tollvern, regelverk, forhandlingsinstituttet
\nc) Styrke utdanningstilbud som dekker kompetansebehovene for matproduksjon og \u00f8ke rekrutteringen til disse utdanningsl\u00f8pene, samt styrke etterutdanningen.
\nd) Sikre god veterin\u00e6rdekning. Styrke kommunenes rolle, videref\u00f8re mentorordning for veterin\u00e6rer. Alternative kriterier for opptak til veterin\u00e6rstudiet kan innf\u00f8res for \u00e5 sikre nok veterin\u00e6rer til produksjonsdyr.
\ne) Stimulere til fornying av driftsapparatet.<\/p>\n
\na) Redusere klimaavtrykket. God dyrehelse og utnytting av f\u00f4rressurser, bruk av lokale ressurser, forbedre jordstrukturen og \u00f8ke karbonlagringen i jorda.
\nb) \u00d8ke produksjon av proteinvekster.
\nc) Fremme presisjonsjordbruk og teknologiutvikling.
\nd) Bruk av juridiske virkemidler og styrke kommunens kontrollfunksjon.
\ne) Stimulere til frivillige milj\u00f8tiltak.
\nf) Stimulere til beiting av utmark. Organisert beitebruk og bruk av teknologi.<\/p>\n
\na) Kartlegge og sikre beredskap p\u00e5 g\u00e5rdsniv\u00e5 (str\u00f8m, diesel, vann o.l.)
\nb) Avdekke avhengigheter og risikofaktorer
\nc) Danne nettverk som ivaretar bonde og dyr.<\/p>\n
\na) Aktiv bruk av det offentliges innkj\u00f8pskraft.
\nb) Tilrettelegging for alternative salgskanaler
\nc) Opprettholde og styrke kompetansetilbudet til sm\u00e5skala gr\u00fcndere, lokalmatprodusenter og andre med veiledning og \u00f8konomisk hjelp for \u00e5 lage robuste foretak med m\u00e5l om \u00e5 v\u00e6re i markedet i lang tid.
\nd) Styrke kunnskapen om mat og ern\u00e6ring i befolkningen.
\ne) Sterkere reguleringer av kjedemakt. Dette gjelder s\u00e6rlig grossistleddet for frukt og gr\u00f8nt. Bedre muligheten for nye produsenter \u00e5 starte opp i alle deler av landet hvor klimatiske betingelser er gunstige.
\nf) Styre lokalisering av produksjon, volum og kvalitet p\u00e5 r\u00e5varene gjennom m\u00e5lrettet bruk av tilskudd.
\ng) Tilrettelegging for samarbeid, bedriftsutvikling og samvirke.
\nh) Opprette st\u00f8tteordninger til helkjedeprosjekter.<\/p>\n
\nGjelder generelt p\u00e5 alle fagomr\u00e5der.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"