v\/ David Persson
Veterin\u00e6rforeningen takker for muligheten til \u00e5 gi innspill.
Veterin\u00e6rforeningen organiserer majoriteten av norske veterin\u00e6rer og v\u00e5re medlemmer jobber overordnet med dyrehelse, dyrevelferd, trygg mat og folkehelse – det som kalles \u00c8n helse-tankegang. Veterin\u00e6rkompetansen har stor betydning for samfunnet, og vil v\u00e6re en kritisk ressurs for Norge i tiden fremover. Veterin\u00e6rene er avgj\u00f8rende for \u00e5 ivareta egen befolkning n\u00e5r det gjelder trygg mat, dyrevelferd og dyrehelse, zoonoser og smitteberedskap.<\/p>\n\n\n\n
Veterin\u00e6rene har en s\u00e6rlig innsikt i skj\u00e6ringspunktet mellom dyrehelse, mattrygghet, folkehelse og beredskap, og f\u00f8lgelig en avgj\u00f8rende rolle i matsystemet.
Vi arbeider daglig for \u00e5 sikre god dyrehelse, trygg mat, lav antibiotikabruk, smitteberedskap og helhetlig folkehelse \u2013 prim\u00e6rt nasjonalt, men ogs\u00e5 i et globalt perspektiv.<\/p>\n\n\n\n
I dette innspillet gir vi v\u00e5re anbefalinger p\u00e5 Matsystemutvalgets tre sp\u00f8rsm\u00e5l, samtidig som vi belyser hvordan veterin\u00e6rkompetansen er relevant for \u00e5 l\u00f8se utvalgets mandat og form\u00e5l for \u00e5
– utvikle et b\u00e6rekraftig matsystem i tr\u00e5d med FNs definisjon,
– m\u00f8te nasjonale og internasjonale forpliktelser og m\u00e5l, inkludert folkehelse, klima og handel,
– \u00f8ke selvforsyning og beredskap gjennom bedre utnyttelse av naturressurser og distriktsbasert matproduksjon.<\/p>\n\n\n\n
De mest sentrale mulighetene, dilemmaene og utfordringene i det norske matsystemet<\/strong> Veterin\u00e6rberedskap og tilstedev\u00e6relse svekkes, s\u00e6rlig i distriktene. Landbruk i hele landet er et uttalt politisk m\u00e5l, men uten tilstrekkelig tilgang p\u00e5 dyrehelsetjenester svekkes matproduksjon, beredskap og dyrevelferd. Dette p\u00e5virker selvforsyning og distriktsutvikling.<\/p>\n\n\n\n Handel og import skaper konkurransefortrinn for produkter med lavere dyrevelferd og lavere helsestandarder, som undergraver nasjonale m\u00e5l og forbrukertillit. Zoonoser og antibiotikaresistens \u00f8ker globalt. Norge er foregangsland, men er likevel utsatt. Et mer integrert system for beredskap og overv\u00e5kning trengs \u2013 nasjonalt og i samspill med internasjonale regelverk.<\/p>\n\n\n\n Dette viser at det norske matsystemet m\u00e5 styrkes b\u00e5de i et folkehelseperspektiv og gjennom mer helhetlig politikk, hvor matsikkerhet, beredskap og milj\u00f8 sees i sammenheng med matproduksjonens organisering og rammevilk\u00e5r. Dette betinger en langsiktig matsystemstrategi som tar inn i seg det fulle omfanget av det norske matsystemet, som er forpliktende og politisk uavhengig. <\/p>\n\n\n\n \u2022 \u00d8ke matproduksjonen i hele landet med god dyrevelferd og lav antibiotikabruk<\/strong> Veterin\u00e6rprofesjonen \u00f8nsker \u00e5 understreke behovet for f\u00f8lgende i fremtidens matsystem:<\/strong> Et b\u00e6rekraftig matsystem m\u00e5 v\u00e6re helhetlig og langsiktig. Veterin\u00e6rprofesjonen besitter kunnskap som er avgj\u00f8rende for \u00e5 ivareta mattrygghet, folkehelse, dyrevelferd og (beredskap \u2013 og for \u00e5 st\u00f8tte opp under FNs b\u00e6rekraftsm\u00e5l b\u00e5de nasjonalt og globalt). <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" v\/ David Persson Veterin\u00e6rforeningen takker for muligheten til \u00e5 gi innspill.Veterin\u00e6rforeningen organiserer majoriteten av norske veterin\u00e6rer og v\u00e5re medlemmer jobber overordnet med dyrehelse, dyrevelferd, trygg mat og folkehelse – det som kalles \u00c8n helse-tankegang. Veterin\u00e6rkompetansen har stor betydning for samfunnet, og vil v\u00e6re en kritisk ressurs for Norge i tiden fremover. Veterin\u00e6rene er avgj\u00f8rende for\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-323","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/323","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=323"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/323\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":364,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/323\/revisions\/364"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=323"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=323"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=323"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
Norges matsystem har betydelige fortrinn i et globalt perspektiv. Norge har lav antibiotikabruk, god dyrevelferd og trygg matproduksjon basert p\u00e5 lokale ressurser. Disse kvalitetene er i tr\u00e5d med FNs definisjon av et b\u00e6rekraftig matsystem, og utgj\u00f8r samtidig et bidrag til global matsikkerhet. Samtidig ser vi tydelige dilemmaer og utfordringer. De fleste sektorer i norsk landbruk er avhengig av innsatsfaktorer fra det internasjonale markedet. Dette gir en stor grad av s\u00e5rbarhet i v\u00e5re forsyningslinjer, s\u00e6rlig ved \u00f8kt geopolitisk uro og klimaendringer.<\/p>\n\n\n\n
Norge har i dag en selvforsyningsgrad p\u00e5 cirka 45% og bare 3% av landarealet er fulldyrket jord. For \u00e5 produsere mest mulig mat i Norge, m\u00e5 matproduksjonen tilpasses ressursgrunnlaget v\u00e5rt. Et kaldt klima, en kort vekstsesong og et lite jordbruksareal begrenser mulighetene v\u00e5re til \u00e5 dyrke plantevekster. Til tross for et lite jordbruksareal, er store deler av landarealet v\u00e5rt klassifisert som god beitemark som dr\u00f8vtyggere, som ku og sau kan utnytte. En matproduksjon der vi tar i bruk alle tilgjengelige ressurser bidrar til \u00f8kt selvforsyning, som igjen er viktig for norsk matsikkerhet og dermed beredskap. I tillegg har Norge et sv\u00e6rt lavt forbruk av antibiotika til produksjonsdyr og dyrevelferden er generelt god.
\u2022 \u00d8ke beredskapen for dyrehelse og mattrygghet, med veterin\u00e6rmedisinsk kompetanse som kjerne, b\u00e5de i privat og offentlig sektor. God veterin\u00e6rdekning i hele landet er en forutsetning.<\/strong>
Robuste systemer for forskning, sykdomsvarsling, laboratoriekapasitet og dyrehelseoverv\u00e5king er avgj\u00f8rende for \u00e5 m\u00f8te b\u00e5de klimaendringer og internasjonale trusler. Dette inkluderer styrking av Mattilsynet, Veterin\u00e6rinstituttet, NMBU, klinisk veterin\u00e6rberedskap og funksjonelle vaktordninger. Skal Norge \u00f8ke selvforsyningen, m\u00e5 matproduksjon kunne opprettholdes i hele landet. Da trengs tilgjengelige veterin\u00e6rtjenester i distriktene, med st\u00f8tteordninger og rekrutteringsstrategier. Dette er avgj\u00f8rende for \u00e5 utnytte nasjonale naturressurser, bevare bosetting og landbruk i hele landet og styrke beredskapen.
\u2022 Styrke veterin\u00e6r samfunnsmedisin og forebyggende helsearbeid<\/strong>
Forebyggende helsearbeid gir friske dyr, lavere antibiotikabruk og tryggere mat. For \u00e5 lykkes m\u00e5 finansieringsordninger og r\u00e5dgivningstjenester prioritere langsiktig helse, god velferd i tillegg til effektiv behandling av dyr. Dette bidrar til god folkehelse, \u00f8konomisk b\u00e6rekraft og lavere milj\u00f8belastning.
\u2022 Etablere en sektoruavhengig og tverrfaglig nasjonal \u00c9n helse-strategi<\/strong>
En nasjonal \u00e9n helse-strategi b\u00f8r samle arbeidet med antimikrobiell resistens, dyrehelse, zoonoser, matsikkerhet, folkehelse og milj\u00f8 i en helhetlig ramme. Dette er avgj\u00f8rende for \u00e5 m\u00f8te utfordringer som zoonoser, antibiotikaresistens, klimaendringer og fremtidige pandemier. Norge har i dag ingen samlet \u00e9n helse-strategi, men har relevante enkelttiltak, blant annet innen antibiotikaresistens og zoonoseberedskap. Det finnes ogs\u00e5 samarbeid mellom sentrale akt\u00f8rer som Mattilsynet, Veterin\u00e6rinstituttet og Folkehelseinstituttet. Likevel mangler en overordnet og forpliktende nasjonal strategi, slik flere andre land har etablert. En slik strategi vil styrke beredskap, samhandling og forebygging, og bidra til \u00e5 oppfylle FNs b\u00e6rekraftsm\u00e5l, WHO\/FAO sine anbefalinger og Norges forpliktelser under det globale helsesamarbeidet.
\u2022 Etablere beredskapslagre for kritiske innsatsfaktorer<\/strong>
Norge b\u00f8r etablere beredskapslagre for kritiske innsatsfaktorer som medisiner til produksjonsdyr, r\u00e5stoff som er n\u00f8dvendig i f\u00f4r (selen, Vit E, etc) og ogs\u00e5 andre innsatsfaktorer som er kritiske for \u00e5 opprettholde matproduksjon. Dette vil \u00f8ke sannsynligheten av \u00e5 kunne opprettholde matproduksjon i en krisesituasjon.<\/p>\n\n\n\n
\u2022 Selvforsyning og distriktsutvikling:<\/strong> Uten veterin\u00e6rdekning svekkes dyrevelferd, produksjon og trygghet i distriktene. Dette undergraver m\u00e5let om \u00f8kt selvforsyning og effektiv utnyttelse av norske ressurser.
\u2022 Folkehelse og veterin\u00e6r samfunnsmedisin:<\/strong> Veterin\u00e6rer har sentrale roller i forebygging av zoonoser, matsikkerhet og smittevern. Profesjonen b\u00f8r i st\u00f8rre grad inkluderes og anerkjennes som en del av samfunnsmedisinen og beredskapsstrukturen.
\u2022 \u00d8kt sirkularitet er et globalt ansvar: <\/strong>Norge har et ansvar for \u00e5 bidra til et mer b\u00e6rekraftig globalt matsystem. Vi kan gj\u00f8re dette ved \u00e5 opprettholde lav antibiotikabruk, gode dyrehelsetjenester og styrke beredskapen. Det norske matsystemet har ogs\u00e5 et stort potensiale for \u00f8kt sirkularitet og bedret ressursutnyttelse, p\u00e5 mange niv\u00e5er. For at dette potensialet skal kunne hentes ut, er det avgj\u00f8rende man finner veier for sirkularitet som ikke samtidig resirkulerer smittestoffer og u\u00f8nskede stoffer. Her spiller veterin\u00e6r kompetanse en sv\u00e6rt viktig rolle p\u00e5 veien mot et b\u00e6rekraftig matsystem med \u00f8kt sirkularitet under trygge helsemessige rammer.
\u2022 Styrke b\u00e6rekraftskrav i handelspolitikken: <\/strong>Norge m\u00e5 jobbe for at matimport underlegges strengere b\u00e6rekraftkriterier \u2013 s\u00e6rlig knyttet til antibiotikabruk, smittevern og dyrevelferd. Handelsregelverk m\u00e5 i st\u00f8rre grad st\u00f8tte opp under klima- og helsem\u00e5l, og hindre at god dyrevelferd og b\u00e6rekraft blir et konkurransehandikap for norske produsenter.<\/p>\n\n\n\n
Vi takker for muligheten til \u00e5 bidra og stiller oss til disposisjon for videre dialog.<\/p>\n\n\n\n