v\/ Ellen Kathrine Ulleberg<\/p>\n
Kunnskap om mat og helse m\u00e5 \u00f8kes i befolkningen<\/strong><\/p>\n Utfordringer<\/strong> Dilemma<\/strong> Mulighet<\/strong> Utfordringer<\/strong> Dilemma<\/strong> Muligheter<\/strong> Referanser<\/strong> Melk er en av grunnstenene i det norske kostholdet og en av del av l\u00f8sningene i fremtidens b\u00e6rekraftige matsystem<\/strong><\/p>\n Tiltak 1:<\/strong> Det er b\u00e6rekraftig at folk spiser sunnere \u2013 det m\u00e5 arbeides for at folk kjenner kostr\u00e5dene og \u00f8nsker \u00e5 f\u00f8lge disse i hverdagen. Dette arbeidet starter allerede i skolen med en styrking av faget Mat og helse, men ogs\u00e5 i befolkningen ellers er det viktig \u00e5 \u00f8ke kunnskapen om kosthold og ern\u00e6ring generelt og kostr\u00e5dene spesielt. Det er bra for b\u00e5de helse og milj\u00f8. Samarbeid og samhandling mellom helsemyndigheter, fagpersoner, akademia og organisasjoner som Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter kan bidra til \u00e5 \u00f8ke denne kunnskapen.<\/p>\n Tiltak 2:<\/strong> F\u00e5 flere til \u00e5 f\u00f8lge kostr\u00e5det om 3 porsjoner meieriprodukter med mindre fett hver dag for \u00e5 sikre inntaket av jod og kalsium. Det vil bidra til \u00e5 utjevne forskjeller og dermed kunne bidra til mindre feilern\u00e6ring. Dette er enkelt \u00e5 f\u00e5 til for de aller fleste. Tiltak 3:<\/strong> Norsk melkeproduksjon b\u00f8r opprettholdes. I Norge har vi naturlige forutsetninger for gressbasert produksjon som gir n\u00e6ringsrik melk og kj\u00f8tt folk liker. Dette bidrar ogs\u00e5 til \u00e5 sikre matberedskapen og gir gode levevilk\u00e5r for mange rundt omkring i landet.<\/p>\n Tiltak 4:<\/strong> Det b\u00f8r brukes oppdaterte nasjonale utslippstall der lokale tiltak for reduksjon i klimagassutslipp er hensyntatt. Klimagassutslipp av mat m\u00e5 alltid ses i sammenheng med hva maten bidrar med av n\u00e6ringsstoffer i kostholdet.<\/p>\n Tiltak 5:<\/strong> Alle aspekter av b\u00e6rekraft m\u00e5 vurderes: I tillegg til milj\u00f8 og klima m\u00e5 helse, sosiale og \u00f8konomiske faktorer, som sysselsetting, selvforsyning og levende distrikter, inkluderes i b\u00e6rekraftvurderinger. En sentral del av dette er \u00f8kt anerkjennelse og st\u00f8tte til de som produserer maten vi alle er avhengig av.<\/p>\n \u00c5 kunne velge hva man vil spise er et privilegium og ern\u00e6ringspolitikken m\u00e5 jobbe for \u00e5 sikre at alle har tilgang til et sunt og variert kosthold, uavhengig av sosiale og \u00f8konomiske forskjeller.<\/p>\n Landbruk og matproduksjon jobber kontinuerlig for \u00e5 redusere p\u00e5virkningen p\u00e5 milj\u00f8 og klima. Forskning p\u00e5, og implementeringen av tiltak som drar husdyras del av matsystemet i mer b\u00e6rekraftig retning inkludere bedre f\u00f4ring, innovasjoner innen gj\u00f8dselutnyttelse, redusert bruk av vann, reduksjon av matsvinn i alle ledd og bruk av mer b\u00e6rekraftig emballasje.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" v\/ Ellen Kathrine Ulleberg Kunnskap om mat og helse m\u00e5 \u00f8kes i befolkningen Utfordringer \uf0d8 – Det er en stor utfordring for folkehelsen at nordmenns kosthold avviker til dels betydelig fra de anbefalte kostr\u00e5dene. Selv om kjennskapen til kostr\u00e5dene \u00f8ker, er det mange som ikke \u00f8nsker, eller ikke klarer \u00e5 leve opp til dem. Lav\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-321","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/321","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=321"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/321\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":360,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/321\/revisions\/360"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=321"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=321"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=321"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\n\uf0d8 – Det er en stor utfordring for folkehelsen at nordmenns kosthold avviker til dels betydelig fra de anbefalte kostr\u00e5dene. Selv om kjennskapen til kostr\u00e5dene \u00f8ker, er det mange som ikke \u00f8nsker, eller ikke klarer \u00e5 leve opp til dem. Lav oppslutning om kostr\u00e5dene kan bidra til \u00f8kt risiko for feilern\u00e6ring og kostholdsrelatert sykdom i befolkningen, b\u00e5de p\u00e5 kort og lang sikt.
\n\uf0d8 – Matkompetansen i befolkningen er langt mer fragmentert enn f\u00f8r og forvirringen rundt kostr\u00e5d er h\u00f8y. Hele 45 % av befolkningen over 18 \u00e5r svarer at de er forvirret over alle de ulike r\u00e5dene de finner p\u00e5 internett (1). Faget Mat og helse har liten plass i skolen og det er f\u00e5 l\u00e6rere med faglig fordypning i dette faget. En landsrepresentativ unders\u00f8kelse gjennomf\u00f8rt av Norstat for Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter blant elever p\u00e5 ungdoms- og videreg\u00e5ende skoler viser at sosiale medier endrer mange unges spise- og drikkevaner og bidrar til \u00e5 skape forvirring rundt kostr\u00e5d. Influensere er sentrale p\u00e5virkere av unges informasjon og forhold til kostr\u00e5d, og hele 4 av 10 unge oppgir at de har gjort endringer i hva de spiser og drikker basert p\u00e5 det de har h\u00f8rt i sosiale medier (2).<\/p>\n
\n\uf0d8 – Samfunnsdebatten om b\u00e6rekraftig kosthold har i lang tid v\u00e6rt preget av at man b\u00f8r redusere inntaket av mat med h\u00f8yt klimagassutslipp per kilo vare. I den sammenheng r\u00e5des man gjerne til \u00e5 kutte i den animalske maten. Det er et dilemma at kutt i animalsk mat kan gi noe mindre klimagassutslipp, men p\u00e5 den andre siden kan det \u00e5 spise mindre av n\u00e6ringsrik mat som melk, egg og kj\u00f8tt gi folkehelseutfordringer, da det kan v\u00e6re vanskelig for folk flest \u00e5 komme i m\u00e5l med inntak av flere n\u00e6ringsstoffer. Melk st\u00e5r for mesteparten av kalsium og jod i nordmenns kosthold, men inntaket er skjevfordelt i befolkningen (3). Unge kvinner f\u00e5r i seg langt mindre enn menn. Selv om nasjonale kostholdsunders\u00f8kelser viser at gjennomsnittlig inntak av de fleste n\u00e6ringsstoffer i dag ligger innenfor anbefalingene er dette kun gjennomsnittsverdier med store standardavvik. Kostholdsunders\u00f8kelsen Norkost 4 viser dessuten at den animalske maten er viktig for \u00e5 f\u00e5 seg nok av flere n\u00e6ringsstoffer. Mange kan dessuten oppleve at det er vanskelig \u00e5 redusere inntaket av mat man b\u00e5de liker og er godt vant til, og de fleste har ikke nok kunnskap om hvilken mat de b\u00f8r spise for \u00e5 f\u00e5 i seg n\u00e6ringsstoffene de mister, om de spiser mindre av for eksempel meieriprodukter.
\n\uf0d8 – Samtidig som unge rapporterer at de mottar et massivt trykk med kostholdsanbefalinger i sosiale medier, er informasjonen rundt de offentlige kostr\u00e5dene lite synlig for de unge. Mat og helsefaget har liten plass i skolen og offentlige helsemyndigheter har begrensede ressurser til kommunikasjon rundt kosthold.<\/p>\n
\n\uf0d8 – Det globale matsystemet best\u00e5r av mest mat fra planter (3\/4), men for at verdens befolkning skal ha tilgang til nok av blant annet kalsium, jod, vitamin B12 og essensielle aminosyrer m\u00e5 man p\u00e5 verdensbasis ha bidrag fra meieriprodukter og annen animalsk mat (4,5).
\n\uf0d8 – Mat fra planter og dyr komplementerer hverandre. Kostholdet b\u00f8r v\u00e6re planterikt, men optimalisert med n\u00e6ringstett mat fra meieriprodukter og annen animalsk mat.
\n\uf0d8 – Matens klima- og milj\u00f8p\u00e5virkning m\u00e5 vurderes sammen med dens n\u00e6ringsinnhold og rolle i kostholdet. Mat og drikke med lav klimabelastning er ikke b\u00e6rekraftige valg med mindre de bidrar med noe positivt til kostholdet. Melk er en av de mest n\u00e6ringstette r\u00e5varene vi har, som kan brukes i et uttal av former, og er den matvarer som bidrar med mest kalsium og jod i det norske kostholdet. Melken kan l\u00f8ftes tydeligere frem som en viktig del av det daglige kostholdet. Det b\u00f8r jobbes for at flest mulig f\u00e5r i seg de tre porsjonene melk og meieriprodukter de norske kostr\u00e5dene anbefaler hver dag. For kvinner i fertil alder, barn i vekst og eldre er dette ekstra viktig, og disse kan med fordel innta noe mer enn 3 porsjoner. Det drikkes langt mer brus enn melk i Norge og 80 mill. liter \u00e5rlig inntak av energidrikk hjelper ikke p\u00e5 melkeinntaket blant barn og unge.
\n\uf0d8 – Mat og helse som fag i skolen b\u00f8r styrkes med flere l\u00e6rere med utdanning i dette faget. Opplysningskontorene i landbruket har h\u00f8y kompetanse innen b\u00e5de ern\u00e6ring og praktisk matkunnskap og har over tid jobbet for \u00f8kt kompetanse i faget Mat og helse gjennom ulike oppl\u00e6ringsmoduler. Dette arbeidet fortsetter.
\n\uf0d8 – Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter har et spesielt fokus p\u00e5 helse og kosthold og bruker ogs\u00e5 betydelige ressurser finansiert av melkebonden til \u00e5 \u00f8ke kjennskapen til kostr\u00e5dene generelt og 3 om dagen-r\u00e5det spesielt. Samarbeid med helsemyndigheter, fagpersoner, opplysningskontorer og akademia samt andre akt\u00f8rer med matkompetanse er viktig for \u00e5 l\u00f8fte kunnskapen om kostr\u00e5dene b\u00e5de blant unge og voksne.
\nBetydningen av melkeproduksjon for Norge.<\/strong><\/p>\n
\n\uf0d8 – Klimapolitikk som tar utgangspunkt i globale gjennomsnittsverdier for klimagassutslipp, overser de lokale variasjonene og verdsetter ikke innsatsen som gj\u00f8res p\u00e5 lokalt niv\u00e5.
\n\uf0d8 – Utslipp per kilo vare er ingen god m\u00e5te \u00e5 kommunisere hva man b\u00f8r spise da mat med h\u00f8yere utslipp per kilo, som ost, kan gi viktig n\u00e6ring mens mat med lavt utslipp, som brus eller mange plantebaserte s\u00e5kalte erstatninger for ost, bidrar med lite kroppen trenger.
\n\uf0d8 – Det er en gradvis reduksjon i antall b\u00f8nder. Kunnskap mistes og arealer tas ut av bruk..<\/p>\n
\n\uf0d8 – En drastisk endring i matproduksjon fra animalsk til vegetabilsk mat basert p\u00e5 utslipp per kilo, uten at dette f\u00f8lger ettersp\u00f8rselen, vil redusere matberedskapen i Norge
\n\uf0d8 B\u00e6rekraft inneb\u00e6rer avveininger mellom ulike b\u00e6rekraftdimensjoner og -hensyn. Mat med lavt utslipp per kilo er ikke ensbetydende med mat som b\u00f8r ha en betydelig del av kosthold.
\n\uf0d8 – En voksende befolkning trenger mer mat, men det blir stadig f\u00e6rre med kunnskap til \u00e5 produsere denne maten og arealer egnet til matproduksjon tas ut av drift.<\/p>\n
\n\uf0d8 – Forskning og innovasjon bidrar til tiltak som reduserer klimagassutslipp og negativ milj\u00f8p\u00e5virkning fra landbruket nasjonal
\n\uf0d8 – Med en voksende global befolkning b\u00f8r alle land s\u00f8rge for egen matproduksjon i henhold til lokale naturressurser. Det er gode forutsetninger i Norge for \u00e5 produsere melk og kj\u00f8tt fra dr\u00f8vtyggere da vi har store beitearealer, men et begrenset areal med dyrkbar mark.
\n\uf0d8 – Det norske matsystemet m\u00e5 s\u00f8rge for nok, sunn og trygg mat til befolkningen ogs\u00e5 i krisetider. Da er det behov for b\u00f8nder som vet hvordan vi kan produsere mest mulig mat basert p\u00e5 egne ressurser. Melk er sunn og trygg mat som kan produseres ogs\u00e5 i tider med for eksempel handelskriser, da kua kan utnytte det norske landskapet p\u00e5 en b\u00e6rekraftig m\u00e5te.
\n\uf0d8 – Dersom klimagassutslipp benyttes som rettesnor for hvilken mat som regnes som b\u00e6rekraftig, b\u00f8r utslippet sees i sammenheng med hva matvaren bidrar med i kostholdet (6). Melk b\u00f8r ogs\u00e5 i fremtiden anbefales i et sunt og balansert kosthold da den bidrar med n\u00e6ringsstoffer som det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 nok av uten meieriprodukter i kostholdet.
\n\uf0d8 – Kyr bidrar til \u00e5 redusere matsvinn ved \u00e5 utnytte rester fra annen matproduksjon: En stor del av f\u00f4ret er rester og biprodukter som ikke er spiselige for mennesker \u2013 86\u202f% globalt (7). Dr\u00f8vtyggere omdanner dette til n\u00e6ringsrik mat og bidrar til matsikkerhet.
\n\uf0d8 – Norge har sv\u00e6rt lav bruk av antibiotika i husdyrhold og friske dyr (8). Det er ogs\u00e5 en viktig del av b\u00e6rekraftdimensjonene som gj\u00f8r at kvaliteten p\u00e5 den norske melken er blant den beste i verden.<\/p>\n
\n1. Norstat for Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter, Landsrepresentativ unders\u00f8kelse gjennomf\u00f8rt i november 2024
\n2. Norstat for Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter, Landsrepresentativ unders\u00f8kelse gjennomf\u00f8rt i mai 2025
\n3. Myhre JB, Brodin MMA & Andersen LF. Norkost 4 [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet, 2024. Tilgjengelig fra www.helsedirektoratet.no\/rapporter\/norkost-4
\n4. Smith NW, Fletcher AJ, Dave LA, Hill JP, McNabb WC. Use of the DELTA model to understand the food system and global nutrition. J Nutr. (2021) 151:3253\u201361. 10.1093\/jn\/nxab199
\n5. https:\/\/sustainablenutritioninitiative.com\/communications\/
\n6. McLaren, S., Berardy, A., Henderson, A., Holden, N., Huppertz, T., Jolliet, O., De Camillis, C., Renouf, M., Rugani, B., Saarinen, M., van der Pols, J., V\u00e1zquez-Rowe, I., Ant\u00f3n Vallejo, A., Bianchi, M., Chaudhary, A., Chen, C., CooremanAlgoed, M., Dong, H., Grant, T., Green, A., Hallstr\u00f6m, E., Hoang, H., Leip, A., Lynch, J., McAuliffe, G., Ridoutt, B., Saget, S., Scherer, L., Tuomisto, H., Tyedmers, P. & van Zanten, H. 2021. Integration of environment and nutrition in life cycle assessment of food items: opportunities and challenges. Rome, FAO. doi: 10.4060\/cb8054en
\n7. Mottet A, De Haan C, Falcucci A, Tempio G, Opio C, Gerber P. Livestock: on our plates or eating at our table? A new analysis of the feed\/food debate. Glob Food Secur Agric Policy Econ Environ. (2017) 14:1\u20138. doi: 10.1016\/j.gfs.2017.01.001
\n8. European Medicines Agency, European Surveillance of Veterinary Antimicrobial Consumption, 2020. \u2018Sales of veterinary antimicrobial agents in 31 European countries in 2018\u2019. (EMA\/24309\/2020)<\/p>\n
\nSom en del av dette b\u00f8r det sette spesielt fokus p\u00e5 melk og yoghurt. I henhold til kostr\u00e5dene skal 2 av 3 anbefalte porsjoner v\u00e6re melk eller yoghurt hver dag. I dag er gjennomsnitt inntak av melk litt over 1 porsjon med stor skjevfordeling i hvem som f\u00e5r i seg anbefalt mengde, spesielt blant kvinner.<\/p>\n