v\/ Lise Lotte Dalen
\nProsjekt: Fremtidsf\u00f4r \u2013 landbrukets samarbeid for b\u00e6rekraftig f\u00f4r<\/p>\n
Prosjektmedlemmer: Nortura, Norgesf\u00f4r, Felleskj\u00f8pet F\u00f4rutvikling, Felleskj\u00f8pet Agri, Felleskj\u00f8pet Rogaland Agder, Tine, Animalia, Kj\u00f8tt- og Fj\u00f8rfebransjens Landsforbund. Prosjektledelse av NCE Heidner Biocluster.<\/p>\n
De mest sentrale mulighetene, dilemmaene og utfordringene i det norske matsystemet?<\/strong><\/p>\n 1. Muliggj\u00f8ring av utnyttelse av Norges naturgitte ressursgrunnlag<\/strong> 2. Internasjonale standarder for vurdering av b\u00e6rekraft dekker ikke s\u00e6rnorske hensyn<\/strong> 3. Dilemmaet mellom \u00f8kt produksjon og redusert klimagassutslipp<\/strong> 1. Regelverksutvikling og politikk som tilrettelegger for \u00f8kt sirkularitet<\/strong> Det m\u00e5 samtidig regulatorisk til rette for at trygge og dokumenterte behandlingsmetoder \u00e5pner for bruk av flere restressurser. Dette gjelder blant annet dagens forbud mot bruk av marint protein i f\u00f4r til dr\u00f8vtyggere og bruk av kj\u00f8ttbeinmel fra dr\u00f8vtyggere, som b\u00f8r revurderes p\u00e5 faglig grunnlag. Videre b\u00f8r mulighetene for at insekter kan f\u00f4res p\u00e5 behandlet biorest vurderes, noe som vil styrke b\u00e5de l\u00f8nnsomheten og b\u00e6rekraften i norsk insektsproduksjon. Regelverksendringer p\u00e5 disse omr\u00e5dene er avgj\u00f8rende for \u00e5 skape en mer sirkul\u00e6r og beredskapsorientert f\u00f4rsektor.<\/p>\n \u00c5 styre ressursene dit de har st\u00f8rst samfunnsmessig verdi handler om \u00e5 sikre nasjonal ressurskontroll, samtidig som det skaper en h\u00f8yere samfunnsverdi gjennom bedre balanse mellom \u00f8konomisk l\u00f8nnsomhet, milj\u00f8hensyn og matsikkerhet.<\/p>\n 2. Teknologiutvikling for mer robuste og effektive plantesorter og verdifull produksjon av disse<\/strong> Samtidig m\u00e5 det tilrettelegges for at disse sortene faktisk tas i bruk. I dag er det for f\u00e5 insentiver for b\u00f8nder til \u00e5 velge sorter med h\u00f8yere proteininnhold. Avlingsmengde veier tyngst b\u00e5de ved godkjenning av nye sorter og i den \u00f8konomiske avkastningen for bonden. Det finnes f\u00e5 sorter p\u00e5 markedet hvor kvalitet l\u00f8nner seg \u00f8konomisk. Dersom vi skal styrke norsk selvforsyning og klimatilpasning, m\u00e5 myndighetene justere b\u00e5de regelverk og st\u00f8tteordninger slik at ogs\u00e5 robusthet og n\u00e6ringsverdi premieres.<\/p>\n 3. \u00d8konomisk risikoavlastning for mer b\u00e6rekraftige investeringer<\/strong> 4. B\u00e6rekraftige f\u00f4rr\u00e5varer er kun b\u00e6rekraftige i praksis hvis bruken ogs\u00e5 er b\u00e6rekraftig<\/strong> v\/ Lise Lotte Dalen Prosjekt: Fremtidsf\u00f4r \u2013 landbrukets samarbeid for b\u00e6rekraftig f\u00f4r Prosjektmedlemmer: Nortura, Norgesf\u00f4r, Felleskj\u00f8pet F\u00f4rutvikling, Felleskj\u00f8pet Agri, Felleskj\u00f8pet Rogaland Agder, Tine, Animalia, Kj\u00f8tt- og Fj\u00f8rfebransjens Landsforbund. Prosjektledelse av NCE Heidner Biocluster. De mest sentrale mulighetene, dilemmaene og utfordringene i det norske matsystemet? 1. Muliggj\u00f8ring av utnyttelse av Norges naturgitte ressursgrunnlag Kun 3 prosent\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-317","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/317","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=317"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/317\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":354,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/317\/revisions\/354"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=317"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=317"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=317"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\nKun 3 prosent av Norges areal er dyrket mark, og bare 30 prosent av dette egner seg for korndyrking. Resten er best egnet til produksjon av grovf\u00f4r, noe som tydelig viser at dr\u00f8vtyggere har en naturlig og n\u00f8dvendig plass i det norske matsystemet. De er i stand til \u00e5 omdanne gras og store utmarksomr\u00e5der til mat for mennesker. For \u00e5 sikre tilgang p\u00e5 mat og styrke nasjonal beredskap m\u00e5 vi legge til rette for b\u00e6rekraftig bruk av gras- og utmarksressursene, med hensyn til \u00f8konomi, milj\u00f8 og samfunn. Utmarksressursene v\u00e5re er ikke avhengig av menneskelig innsats (for eksempel gj\u00f8dsling) og er derfor ressurser som er stabile uavhengig av geopolitikk og endringer i import.<\/p>\n
\nN\u00e5r b\u00e6rekraft skal vurderes, som for eksempel skal skje for f\u00f4rr\u00e5varer i Samfunnsoppdraget for b\u00e6rekraftig f\u00f4r, er det naturlig \u00e5 se til internasjonale standarder. I stor grad kan vurdering av b\u00e6rekraften i f\u00f4rr\u00e5varer baseres p\u00e5 kriteriesett i anerkjente internasjonale standarder, men for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene i samfunnsoppdraget for b\u00e6rekraftig f\u00f4r er det avgj\u00f8rende at det legges til vurderingskriterier som kan ivareta s\u00e6rnorske hensyn. Flere av samfunnsoppdragets hoved- og delm\u00e5l fanges ikke opp i de eksisterende b\u00e6rekraftstandardene, herunder forsyningssikkerhet (sirkularitet og gjenbruk av n\u00e6ringsstoffer), samt \u00f8kt andel grovf\u00f4r til dr\u00f8vtyggere. Sirkularitet og gjenbruk av n\u00e6ringsstoffer styrker selvforsyning fordi de reduserer importbehovet og holder ressursene i oml\u00f8p innad i Norge.<\/p>\n
\nDet er satt tydelige politiske ambisjoner for \u00e5 \u00f8ke selvforsyningen i landbruket, blant annet gjennom m\u00e5lene i samfunnsoppdraget for b\u00e6rekraftig f\u00f4r. Samtidig er det en forventning om at hele matsystemet \u2013 inkludert f\u00f4rsystemet \u2013 skal bli mer b\u00e6rekraftig. For \u00e5 lykkes er det avgj\u00f8rende \u00e5 balansere de tre dimensjonene i b\u00e6rekraftbegrepet: \u00f8konomisk, sosialt og milj\u00f8messig. Deltakerne i Prosjekt: Fremtidsf\u00f4r understreker at selvforsyning er en sentral del av den sosiale b\u00e6rekraften, og at hensynet til selvforsyning m\u00e5 tillegges st\u00f8rst vekt i tilfeller der det oppst\u00e5r m\u00e5lkonflikter.<\/p>\n
\nEn lavthengende frukt, men som krever m\u00e5lrettet innsats, er \u00e5 utvikle regelverk som sikrer \u00f8kt bruk av restr\u00e5stoff i verdikjeden for f\u00f4r. Restressurser representerer et betydelig, uutnyttet potensial for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lsetningene i samfunnsoppdraget for b\u00e6rekraftig f\u00f4r, og er blant de f\u00e5 r\u00e5stoffene som kan utnyttes uten \u00f8kte klimagassutslipp. For eksempel kan n\u00e6ringsstoffer fra biorest benyttes inn i gj\u00f8dsel- og f\u00f4rkretsl\u00f8pet dersom det oppn\u00e5s tryggere kategorisering og regelverksutvikling. For \u00e5 realisere dette potensialet, m\u00e5 politikkutformingen aktivt bidra til at disse ressursene forblir i mat- og f\u00f4rverdikjeden, og ikke eksporteres til omr\u00e5der med lavere samfunnsmessig verdi, som for eksempel kj\u00e6ledyrf\u00f4r i utlandet.<\/p>\n
\nKlimaendringene gj\u00f8r kornproduksjon i Norge stadig mer s\u00e5rbar og uforutsigbar. For \u00e5 sikre et trygt samfunn med god tilgang p\u00e5 mat, n\u00e5 og i fremtiden, m\u00e5 det satses m\u00e5lrettet p\u00e5 utvikling av klimatilpassede plantesorter som b\u00e5de gir h\u00f8y avling, t\u00e5ler \u00f8kt forekomst av ekstremv\u00e6r og har \u00f8nskede kvaliteter (for eksempel \u00f8kt proteininnhold).<\/p>\n
\nI en verden som er \u00f8kende ustabil, opplever selskaper at risikable investeringer blir enda mindre attraktive. For \u00e5 \u00f8ke b\u00e6rekraften i det norske matsystemet, er det behov for risikovillig kapital. Denne kapitalen m\u00e5 brukes til \u00e5 oppskalere teknologi som kan tilrettelegge for \u00f8kt produksjon og samtidig \u00f8ke b\u00e6rekraften i norsk landbruk.<\/p>\n
\nProduksjonen av en f\u00f4rr\u00e5vare kan v\u00e6re knyttet til lavt karbonutslipp, lite energiforbruk, gode arbeidsforhold og positiv p\u00e5virkning p\u00e5 biodiversitet. Likevel vil en f\u00f4rr\u00e5vare som f\u00f8rer til lav f\u00f4reffektivitet (omdanning av f\u00f4r til animalske produkter), har negativ p\u00e5virkning p\u00e5 dyrehelse eller har andre egenskaper som begrenser effektiviteten, ikke v\u00e6re b\u00e6rekraftig n\u00e5r den tas i bruk. R\u00e5varer som ikke m\u00f8ter kvalitetsstandarder vil f\u00f8re til ineffektiv ressursbruk, det kan f\u00f8re til at flere n\u00e6ringsstoffer forsvinner ut av verdikjeden og gj\u00f8re f\u00f4rproduksjonen mindre sirkul\u00e6r. Derfor er det en forutsetning for b\u00e6rekraftig f\u00f4rproduksjon at ogs\u00e5 produsenter av nye alternative f\u00f4rr\u00e5varer f\u00e5r midler til forskning og utvikling slik at de sikkert m\u00f8ter kvalitetsstandarder.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"