v\/ Amalie Lundervold<\/p>\n
ZERO takker for muligheten til \u00e5 gi innspill til utvalgets mandat. V\u00e5rt hovedbudskap er at Norge trenger en helhetlig og langsiktig mat- og landbrukspolitikk som styrer etter fastsatte m\u00e5l om folkehelse, beredskap og klima. ZERO mener at det finnes et stort samfunnspotensial i \u00e5 lage en helhetlig, langsiktig matpolitikk som f\u00e5r flere til \u00e5 spise i tr\u00e5d med kostr\u00e5dene, og at vi trenger et styrket arbeid p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 fossile innsatsfaktorer ut av matsystemet.<\/p>\n
Sentrale dilemmaer<\/strong> Omstilling av matsystemet krever tverrsektorielt samarbeid og en systemisk tiln\u00e6rming over tid. Landbruket er i sin natur langsiktig, og det forvaltes jord som skal gi mat i generasjoner. Likevel baserer vi systemet p\u00e5 \u00e5rlige forhandlinger som i for liten grad tar hensyn til at klima, folkehelse, beredskap og jordhelse er faktorer som avhenger av et langsiktig styringsperspektiv.<\/p>\n En av grunnene til dette kan v\u00e6re at dagens landbrukspolitikk har flere m\u00e5lkonflikter. Det er s\u00e5 langt liten fremgang for \u00e5 oppn\u00e5 Landbrukets klimaavtale fra 2019. Blant annet er et m\u00e5l om \u00e5 \u00f8ke dagens produksjon, ikke forenlig med m\u00e5l om utslippskutt (Riksrevisjonen, 2025). For \u00e5 h\u00e5ndtere de motstridene m\u00e5lsetningene for jordbruket, ville en strategi med prioritering av hvilke m\u00e5l som skal n\u00e5s f\u00f8rst, og med hvilke tiltak, bidra til \u00e5 l\u00f8se denne utfordringen.<\/p>\n For det andre er matverdikjeden sv\u00e6rt avhengig av fossile innsatsfaktorer, gjennom forbruk av gj\u00f8dsel og emballasje (IPES-food, 2025). Mer enn 40% av den totale ettersp\u00f8rselen etter petrokjemiske produkter (produkter laget av olje og gass) kommer fra mineralgj\u00f8dsel og emballasje. Mineralgj\u00f8dsel alene st\u00e5r for en tredjedel av totalt forbruk av gass globalt.<\/p>\n Matsystemet risikerer \u00e5 st\u00e5 igjen som en av de siste storforbrukerne av olje og gass. Dette gj\u00f8r ogs\u00e5 matsystemet s\u00e5rbart for prisendringer i olje- og gassektoren og vil utgj\u00f8re en geopolitisk risiko (IPES-food, 2025). \u00c5 adressere denne blindsonen i matverdikjeden er helt n\u00f8dvendig dersom Norge skal n\u00e5 sine m\u00e5l knyttet til klima og beredskap.<\/p>\n 1. Utforming av en helhetlig og langsiktig gr\u00f8nn mat- og landbruksplan.<\/strong><\/p>\n ZERO anbefaler at det utformes en langsiktig norsk mat- og landbruksplan som styres etter fastsatte m\u00e5l om beredskap, folkehelse, selvforsyning og klima. ZERO foresl\u00e5r at en metode for \u00e5 h\u00e5ndtere m\u00e5lkonflikter er \u00e5 utarbeide en helhetlig langsiktig nasjonal matpolitikk i tett samarbeid mellom n\u00e6ringsliv og relevante departement, eksempelvis landbruk- og matdepartementet, klima- og milj\u00f8departementet, n\u00e6rings- og fiskeridepartementet og helse- og omsorgsdepartementet. En tydelig ansvarsfordeling mellom departementene er n\u00f8dvendig slik at m\u00e5l for kosthold, matproduksjon og klima forenes og oppfylles i samarbeid. Denne plan b\u00f8r inneholde en tydelig strategi for hvordan de fire landbrukspolitiske m\u00e5lene skal n\u00e5s og prioriteres.<\/p>\n Noen konkrete forslag for hva denne plan b\u00f8r inneholde:<\/p>\n Unng\u00e5 matsvinn og gjennom \u00e5 opprette mottaksplikt eller alternative mottakslinjer for frukt og gr\u00f8nnsaker. Alternativt kan det gis dispensasjon fra regelen om \u00e5 kun levere til \u00e9n distribut\u00f8r ved overskudd av frukt, gr\u00f8nnsaker og andre landbaserte jordbruksvarer. Dette vil tilgjengeliggj\u00f8re mer norsk frukt, gr\u00f8nnsaker og korn i st\u00f8rre deler av \u00e5ret, og sikrer bedre \u00f8konomi for bonden. Tap av mat er en trussel mot beredskap og matsikkerhet, d\u00e5rlig ressursutnyttelse og f\u00f8rer til store klimagassutslipp og store \u00f8konomiske tap hos norske prim\u00e6rprodusenter n\u00e5r bestillinger av norske r\u00e5varer til dagligvarene kanselleres p\u00e5 kort varsel til fordel for utenlandske varer.<\/p>\n En uavhengig vurdering av forvaltningen av norske landbruksarealer. Herunder en vurdering av hvordan norske landbruksarealer forvaltes i dag, og hvorvidt forvaltningen er i tr\u00e5d med de landbrukspolitiske m\u00e5lsetningene og av hensyn til arealbruk. Deretter b\u00f8r det vurderes hvordan landbruksarealene kan forvaltes bedre for \u00e5 v\u00e6re i tr\u00e5d med m\u00e5lsetninger. Det b\u00f8r ogs\u00e5 fremg\u00e5 hvilke virkemidler som skal til for \u00e5 \u00f8ke produksjon av norsk korn, frukt og gr\u00f8nt p\u00e5 egnede arealer.<\/p>\n \u00d8kt arealtilskudd. \u00d8kt arealtilskudd kan oppveies av redusert husdyrtilskudd. Dette er en endring som ogs\u00e5 foresl\u00e5s av OECD i sin nylige gjennomgang av norsk jordbrukspolitikk for \u00e5 gj\u00f8re landbrukspolitikken mer m\u00e5lrettet og effektiv (OECD, 2021).<\/p>\n Vurdere om kvalitetskrav p\u00e5 korn kan og b\u00f8r endres for \u00e5 unng\u00e5 overdreven nitrogengj\u00f8dsling og un\u00f8dvendig kraftf\u00f4ring for \u00e5 \u00f8ke proteinandel i melk.<\/p>\n Styrke tollvernet for \u00e5 sikre at bonden ikke f\u00e5r kansellert sine bestillinger i siste liten p\u00e5 grunn av billig konkurranse fra utlandet.<\/p>\n 2. Etterlevelse av kostholdsr\u00e5dene<\/strong> Sette forpliktende, konkrete m\u00e5l for kostholdet, alternativt delm\u00e5l som tar oss n\u00e6rmere et kosthold i tr\u00e5d med r\u00e5dene. Et m\u00e5l kan eksempelvis v\u00e6re \u00e5 \u00f8ke andelen som f\u00f8lger kostr\u00e5dene fra dagens 1\/3 til 2\/3 frem til 2035. En ansvarsfordeling mellom departementene blir viktig slik at det produseres mer av den maten vi m\u00e5 spise mer av, samt at det settes av ressurser til \u00e5 jobbe systematisk med forbrukerendring.<\/p>\n Krav om at alle offentlige anskaffelser av mattjenester skal v\u00e6re i tr\u00e5d med kostr\u00e5dene.<\/p>\n Sunn skatteveksling mellom matvarer vi skal spise mer av, mot matvarer vi skal spise mindre av mtp klima og folkehelse.<\/p>\n \u00d8ke bevillingen til Helsedirektoratet for formidling av kostr\u00e5d.<\/p>\n Krav til dagligvarehandelen om \u00e5 prioritere og merke norske r\u00e5varer i sesong, med tilh\u00f8rende god markedsf\u00f8ring og hylleplass.<\/p>\n Gratis frukt og gr\u00f8nnsaker til elever i grunnskolen og styrke faget Mat og Helse for \u00e5 etablere gode vaner, utjevne sosiale forskjeller, og \u00f8ke kunnskap om sunn og helsefremmende matvaner fra tidlig alder.<\/p>\n 3. Redusere fossil avhengighet i matsystemet<\/strong> Kartlegge fossil avhengighet i norsk matindustri, og prioritere innsatsomr\u00e5der for omstilling.<\/p>\n Bygge et marked for gj\u00f8dsel med lavere utslipp, for eksempel ved \u00e5 utrede innf\u00f8ring av en reduksjonsplikt for klimagassutslipp i verdikjeden for gj\u00f8dsel.<\/p>\n Krav om at relevante akt\u00f8rer bel\u00f8nner g\u00e5rdbrukere som produserer med lavere utslipp, for eksempel gjennom en form for premium, garanti om gode hylleplass og aktiv markedsf\u00f8ring av produktene.<\/p>\n Innf\u00f8re insentiver for \u00f8kt bruk og produksjon av organiske og semi-organiske gj\u00f8dselprodukter.<\/p>\n Styrke insentiver for bruk av biogass i industri, tung- og massetransport og i maritim sektor.<\/p>\n Gi b\u00f8nder, produsenter og fiskere tilgang p\u00e5 investeringskapital som muliggj\u00f8r at ny teknologi utvikles og tas i bruk.<\/p>\n Basere gj\u00f8dslingsplan p\u00e5 et gjennomsnitt av fem \u00e5rs historisk avling<\/p>\n Insentivere samlokalisering av bio-industriene for \u00e5 utl\u00f8se sirkul\u00e6re industrielle biosymbioser<\/p>\n Styrke lokale verdikjeder for mat for \u00e5 unng\u00e5 un\u00f8dvendig bruk av emballasje<\/p>\n Kilder:<\/strong> v\/ Amalie Lundervold ZERO takker for muligheten til \u00e5 gi innspill til utvalgets mandat. V\u00e5rt hovedbudskap er at Norge trenger en helhetlig og langsiktig mat- og landbrukspolitikk som styrer etter fastsatte m\u00e5l om folkehelse, beredskap og klima. ZERO mener at det finnes et stort samfunnspotensial i \u00e5 lage en helhetlig, langsiktig matpolitikk som f\u00e5r flere\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-315","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/315","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=315"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/315\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":350,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/315\/revisions\/350"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=315"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=315"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=315"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\nDagens landbrukspolitikk er utformet for en annen politisk og \u00f8konomisk virkelighet enn den vi har i dag. Den har verken f\u00f8rt til \u00f8kt selvforsyningsevne, \u00f8kt rekruttering til landbruket, bedre matberedskap eller en sunnere befolkning. Norsk jordbruk trenger en reform og modernisering som er mer tilpasset den tiden vi lever i og m\u00e5lsettingene som er satt.<\/p>\n
\nEt at de viktigste tiltakene for \u00e5 redusere klimagassutslipp i Norge er at befolkningen spiser i tr\u00e5d med kostr\u00e5dene for \u00e5 bidra til reduserte klimagassutslipp fra landbruket. For at en gr\u00f8nn omstilling av jordbruket skal v\u00e6re mulig, krever det forbruksendringer i befolkningen. Da trenger forbrukere hjelp til \u00e5 ta gode valg i butikken. I det f\u00f8lgende er v\u00e5re forslag til hvordan
\nvi i \u00f8kt grad kan f\u00f8lge kostr\u00e5dene. Dette b\u00f8r selvsagt ogs\u00e5 v\u00e6re en integrert del av forslaget som en helhetlig matpolitikk.<\/p>\n
\nFor \u00e5 h\u00e5ndtere utfordringen knyttet til at en stor andel av olje- og gassressursene er bundet opp i matsystemet, kreves det en systematisk tiln\u00e6rming. ZERO foresl\u00e5r f\u00f8lgende tiltak for \u00e5 redusere fossil avhengighet i matsystemet.<\/p>\n
\nIPES-Food. 2025. Fuel to Fork: What will it take to get fossil fuels out of our food systems?
\nRiksrevisjonen. 2025. Dokument 3:13 (2024\u22122025) Riksrevisjonens unders\u00f8king om reduksjon av klimagassutslepp fr\u00e5 jordbruket.
\nOECD. 2021. Policies for the Future of Farming and Food in Norway. Hentet fra: Policies for the Future of Farming and Food in Norway.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"