https:\/\/files.nettsteder.regjeringen.no\/wpuploads01\/sites\/588\/2025\/10\/Matsystemutvalget.-Innspill-fra-Animalia-.pdf<\/a><\/p>\nVi takker for muligheten til \u00e5 komme med innspill til ekspertutvalgets utredning knyttet til fremtidens matsystem.<\/p>\n
Helt sentralt i et b\u00e6rekraftig matsystem er hvor mye og hvordan vi kan produsere mat som er ern\u00e6ringsmessig god og tilgjengelig for alle, samtidig som vi klarer \u00e5 utnytte og ta vare p\u00e5 de ressursene vi har til matproduksjon, slik at de som skal leve i framtida, ogs\u00e5 kan produsere sin egen mat.<\/p>\n
I Norge har vi kun 3,5 prosent landareal som kan dyrkes [1]. Omtrent en tredjedel av dette arealet egner seg til \u00e5 dyrke korn, og en mindre andel av dette igjen til frukt, gr\u00f8nnsaker og poteter. Resten, omtrent 65 prosent av arealet, egner seg best til \u00e5 dyrke gras som f\u00f4r til dr\u00f8vtyggere [1]. Samtidig er det et politisk m\u00e5l om \u00e5 \u00f8ke selvforsyningen opp til 50 prosent. Dette forutsetter et matsystem der animalske produkter som kj\u00f8tt og melk fra husdyra har en sentral plass.<\/p>\n
Vi m\u00e5 opprettholde, men aller helst \u00f8ke matproduksjon i hele landet. Dette m\u00e5 skje ved at det er attraktivt \u00e5 v\u00e6re bonde, at den gode dyrehelsa i Norge vedvarer og at vi ogs\u00e5 i fremtiden har matprodusenter og gode systemer som bidrar til god matberedskap. Vi m\u00e5 produsere mer av maten vi trenger selv og som forbrukerne prefererer. Forbrukeren skal v\u00e6re sikker p\u00e5 at norsk mat er trygg og at den bidrar til god helse og samtidig dekker behovene v\u00e5re, b\u00e5de n\u00e5r det kommer til n\u00e6ringsbehov, mattradisjoner og \u2013 kultur og preferanser. Vi m\u00e5 sikre forsyningslinjer, b\u00e5de for mat, drivstoff, kraftf\u00f4rr\u00e5varer, s\u00e5korn, fr\u00f8 og kunstgj\u00f8dsel.<\/p>\n
Matsystemet m\u00e5 v\u00e6re rustet til de permanente endringene klimaendringene medf\u00f8rer. Klimaendringene rammer de som produserer mat hardt, b\u00e5de i Norge og globalt. Vi er n\u00f8dt til \u00e5 \u00f8ke beredskapen fordi vi lever i en usikker tid.<\/p>\n
I fremtidens matsystem m\u00e5 n\u00e6ring, samfunn og myndigheter v\u00e6re omforent om hva et norsk b\u00e6rekraftig matsystem inneb\u00e6rer. Da m\u00e5 vi ha en helhetlig tiln\u00e6rming til b\u00e6rekraft og det m\u00e5 v\u00e6re en sammenheng mellom ulike offentlige prosesser. Det mangler vi i dag. Norsk landbrukspolitikk m\u00e5 ivareta norsk matproduksjon. Vi m\u00e5 ha langsiktighet i politikkutformingen rundt det norske matsystemet, p\u00e5 linje med hvordan man tenker i norsk forsvarspolitikk der man har langtidsplaner.<\/p>\n
Vi m\u00e5 ha en helhetlig, forutsigbar og langsiktig politikk n\u00e5r det kommer til landbruk, beredskap, matsikkerhet og folkehelse.<\/p>\n
Hva er de mest sentrale mulighetene, dilemmaene og utfordringene i det norske matsystemet?<\/p>\n
Muligheter<\/strong>
\n– \u00d8kt selvforsyning, matsikkerhet og beredskap<\/strong><\/p>\nVi har h\u00f8y selvforsyningsgrad av norske husdyrprodukter \u2013 det m\u00e5 vi opprettholde
\nDet er et politisk m\u00e5l om \u00e5 \u00f8ke norsk selvforsyning til 50 prosent korrigert for import av f\u00f4rr\u00e5varer [2]. Norsk selvforsyningsgrad har g\u00e5tt ned over tid, blant annet som f\u00f8lge av at produksjonsveksten ikke har holdt f\u00f8lge med befolkningsveksten, og var 42 prosent i 2023, korrigert for import av f\u00f4rr\u00e5varer [3] . I f\u00f8lge NIBIOs forel\u00f8pige beregninger var den falt til 35 prosent i 2024. 2024-tallene illustrerer effekten av vanskelige vekstsesonger, som 2023 var et eksempel p\u00e5, og som sannsynligvis vil opptre hyppigere i framtida.<\/p>\n
Selvforsyningsgrad beregnes som regel i energi. Norsk selvforsyningsgrad for animalske matvarer er h\u00f8y, og l\u00e5 p\u00e5 91, 99 og 96 prosent for henholdsvis kj\u00f8tt, egg og melk\/meieriprodukter mellom 2019 og 2021 (f\u00f4rkorrigert til hhv 75, 81 og 79 prosent) [4]. For fisk var den p\u00e5 80 prosent (f\u00f4rkorrigert 66 prosent).<\/p>\n
Til sammenlikning var norsk selvforsyning av korn 30 prosent, poteter 76 prosent, gr\u00f8nnsaker 48 prosent og frukt og b\u00e6r 6 prosent mellom 2019 og 2021 [4]. For erter, b\u00f8nner og belgvekster var selvforsyningsgraden beregnet til 0 prosent.<\/p>\n
If\u00f8lge beregninger NIBIO har gjort, utgjorde kj\u00f8tt, meieriprodukter og egg 31 prosent av norsk selvforsyning m\u00e5lt i energi i 2023, mens fisk utgjorde knapt 1,5 prosent (tallene er ikke korrigert for import av f\u00f4rr\u00e5varer og er basert p\u00e5 en selvforsyningsgrad p\u00e5 46 prosent i 2023) [5]. Til sammenlikning utgjorde norsk planteproduksjon 14 prosent [5]. Som et resultat av variasjon i kornavlinger mellom \u00e5r, har selvforsyningsgraden av norsk planteproduksjon variert mellom 8 og 19 prosent siden \u00e5r 2000.<\/p>\n
NIBIO har ogs\u00e5 beregnet selvforsyningsgraden i protein. Tallene er ikke korrigert for import av f\u00f4rr\u00e5varer. I 2023 var den beregnet til 65 prosent [5], der kj\u00f8tt, meieri og egg utgjorde 49 prosent, og fisk omtrent 6 prosent. Til sammenlikning utgjorde norsk planteproduksjon 10 prosent [5]. Siden \u00e5r 2000 har den variert mellom 5 og 15 prosent.<\/p>\n
I 2023 bidro frukt og gr\u00f8nt med omtrent 1 prosent til norsk selvforsyning m\u00e5lt i energi [6], mens korn utgjorde omtrent 11 prosent. Ser man p\u00e5 poteter, som vi har gode forutsetninger for \u00e5 produsere i Norge, var bidraget p\u00e5 rundt 3 prosent, og forel\u00f8pige tall for 2024 viser at denne har falt [6]. Dette henger sammen med at norskandelen har g\u00e5tt ned fra 88 prosent i 2023 til 74 i 2024 (forel\u00f8pige tall). Til sammenlikning utgjorde kj\u00f8tt omtrent 12 prosent av selvforsyningsgraden.<\/p>\n
I 1989 var selvforsyningsgraden av gr\u00f8nnsaker 73 prosent, mens den var 27 prosent for frukt og b\u00e6r [6]. Innen 1999 hadde den sunket betraktelig. I 1989 var forbruket betydelig lavere enn i dag, p\u00e5 henholdsvis 53 og 79 kg, mot 72 og 78 kg i 2023. Nettoimporten av gr\u00f8nnsaker, frukt og b\u00e6r har \u00f8kt betydelig siden den gang, med nesten 300 prosent for gr\u00f8nnsaker og 65 prosent for frukt og b\u00e6r.<\/p>\n
I sum illustrer disse tallene at \u00f8kt norsk selvforsyning og bedre matberedskap forutsetter en betydelig husdyrproduksjon.<\/p>\n
– Selvforsyningsgraden kan \u00f8kes<\/strong><\/p>\nAnimalia mener at produksjonen av kj\u00f8tt, melk og egg m\u00e5 opprettholdes for \u00e5 sikre matsikkerhet og \u00f8ke selvforsyningsgraden i Norge. Planteproduksjonen m\u00e5 styrkes \u2013 s\u00e6rlig matkorn<\/p>\n
For \u00e5 \u00f8ke selvforsyningsgraden er det avgj\u00f8rende \u00e5 opprettholde produksjonen av de produksjonene som allerede har h\u00f8y norskandel. Dette gjelder blant annet kj\u00f8tt, egg og melk\/meieriprodukter. Samtidig m\u00e5 selvforsyningsgraden for norsk planteproduksjon \u00f8kes. Men en kraftig reduksjon i kj\u00f8tt, melk og egg vil ikke kunne kompenseres av \u00f8kt selvforsyningsgrad av norsk frukt og gr\u00f8nt selv om forbruket av norsk frukt \u2013 og gr\u00f8ntproduksjon skulle dobles. Dette er fordi bidraget av energi og protein fra disse matvaregruppene er sv\u00e6rt lave. Uansett m\u00e5 det settes konkrete m\u00e5l om \u00e5 \u00f8ke den norske andelen av norsk frukt og gr\u00f8nt.<\/p>\n
Selvforsyningsgraden for korn har et st\u00f8rre potensiale for \u00e5 \u00f8kes og har st\u00f8rre betydning for matsikkerheten. Store jordbruksarealer i Norge er s\u00e6rlig egnet til noen kornslag, som havre og bygg. Det er b\u00e6rekraftig at det produseres korn der fremfor at det produseres gras eller at arealet blir liggende brakk. Selvsagt b\u00f8r dette f\u00f8rst og fremst spises av mennesker, men ettersp\u00f8rselen er i dag liten; omtrent 10 prosent av norsk havre g\u00e5r direkte til menneskemat i et normal\u00e5r, og for norsk bygg er det under en prosent som g\u00e5r til menneskemat [7,8] . Resten ender som f\u00f4r til husdyra.<\/p>\n
– Det er betydelig beredskap i husdyra v\u00e5re og i den norske bonden.<\/strong><\/p>\nHusdyra bidrar til matsikkerhet og ressursutnyttelse ved \u00e5 omdanne korn og biprodukter som ikke egner seg til menneskemat, til verdifull mat, og gir dermed robusthet i det norske matsystemet.<\/p>\n
I krisetider kan vi spise b\u00e5de husdyra og deler av kraftf\u00f4ret (havre og bygg). Matsvinnet vil sannsynligvis ogs\u00e5 g\u00e5 betydelig ned i en slik situasjon. Det \u00e5 dyrke korn, s\u00e6rlig i marginale omr\u00e5der, gir variasjon i kvaliteten. Korn kan ha en kvalitet som gj\u00f8r det uegnet til menneskemat. Det \u00e5 ha husdyr som kan spise korn som ikke har h\u00f8y nok kvalitet eller ikke g\u00e5r til menneskemat, gir en robusthet i systemet. Korn kan ogs\u00e5 inneholde sopp og toksiner. Dette kornet kan brukes til dr\u00f8vtyggerf\u00f4r ettersom de t\u00e5ler sopp og toksiner bedre enn mennesker, svin og fj\u00f8rfe.<\/p>\n
Matsvinn og biprodukter fra matproduksjon brukes som f\u00f4r til husdyra. Eksempler p\u00e5 dette er halm og skallfraksjoner fra korn, samt mask og drank fra \u00f8l og spritproduksjon som blir dr\u00f8vtyggerf\u00f4r. Myse fra meieriproduksjon egner seg som b\u00e5de svinef\u00f4r og f\u00f4r til dr\u00f8vtyggere. Rester fra bakeindustrien brukes som f\u00f4r til svin og dr\u00f8vtyggere. I tillegg blir en andel av oljen fra rapsfr\u00f8 til rapskake som brukes som f\u00f4r til husdyra. Husdyra sikrer med andre ord avsetning av den delen av norsk kornproduksjon og restprodukter som ikke blir brukt til menneskemat. Dette bidrar dermed til \u00e5 utnytte og ta vare p\u00e5 produksjonsgrunnlaget.<\/p>\n
– Husdyrproduksjon over hele landet er en del av beredskapen<\/strong><\/p>\nAnimalia mener at det kollektive ansvaret og gjensidige tilliten mellom akt\u00f8rene i norsk matproduksjon er sv\u00e6rt viktig \u00e5 ivareta. Forutsigbarhet og kontinuitet i premisser og politiske f\u00f8ringer for landbruket er vesentlig for at matproduksjonen skal fortsette i framtida.<\/p>\n
Animalia mener at god dyrehelse og mattrygghet er en avgj\u00f8rende styrke som m\u00e5 bevares i framtidens matsystem. \u00c9n helse-prinsippet b\u00f8r integreres i nasjonal politikk, da forebygging av smittsomme dyresykdommer ikke bare sikrer trygg matproduksjon, men ogs\u00e5 beskytter folkehelsen og styrker beredskapen mot globale helseutfordringer.<\/p>\n
Norsk dyrehelse og mattrygghet er sv\u00e6rt god sammenlignet med tiln\u00e6rmet alle andre land. En viktig premiss for framtidas matsystem m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 bevare denne gunstige situasjonen.<\/p>\n
Husdyrproduksjonen er spredt over hele landet, noe som er god beredskap i seg selv. Et utbrudd av alvorlig smittsom dyresykdom rammer omkringliggende dyrehold i en radius p\u00e5 flere kilometer, ved at disse ilegges restriksjoner som for eksempel forbud mot omsetning av dyr eller produkter (kj\u00f8tt, egg, melk) [9]. God spredning av produksjonen er derfor en fordel for b\u00e5de biosikkerhet og forsyningssikkerhet.<\/p>\n
Digital overv\u00e5kning og sporing gjennom nasjonale databaser gj\u00f8r det mulig \u00e5 spore smitte og forflytninger av dyr. Beredskapslagre av genetisk materiale (s\u00e6d og embryo) er viktig for \u00e5 kunne gjenoppbygge populasjoner ved behov.<\/p>\n
Mattryggheten i Norge er sv\u00e6rt god og baserer seg p\u00e5 et tverrfaglig samarbeid mellom n\u00e6ring, forvaltning, forvaltningsst\u00f8tte og akademia. God helse i husdyrproduksjonen er en grunnleggende forutsetning for folkehelsen og m\u00e5 ses i lys av \u00c9n helse-prinsippet, som anerkjenner den n\u00e6re sammenhengen mellom helse hos mennesker, dyr og milj\u00f8. Forebygging av smittsomme sykdommer hos dyr bidrar til trygg matproduksjon, reduserer behovet for antibiotikabruk og styrker beredskapen mot zoonoser \u2013 sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker. I Norge har vi lav forekomst av slike sykdommer, men dette krever kontinuerlig overv\u00e5king og rask respons [10].<\/p>\n
Zoonotiske sykdommer som kan overf\u00f8res via animalske produkter til mennesker er underlagt streng kontroll. Eksempler er Handlingsplan mot Campylobacter i fj\u00f8rfe [11] og videre alle overv\u00e5kingsprogram og initiativ som iverksettes for andre u\u00f8nska sykdommer hos husdyra v\u00e5re.<\/p>\n
Norge har gode beredskapsplaner for utbrudd av smittsom dyresykdom, men en situasjon som omfatter flere hendelser samtidig kan bli krevende \u00e5 h\u00e5ndtere p\u00e5 grunn av stort ressursbehov.<\/p>\n
\u00c9n helse-tiln\u00e6rmingen gir et helhetlig rammeverk for \u00e5 m\u00f8te globale helseutfordringer som antibiotikaresistens og pandemier, og b\u00f8r v\u00e6re en integrert del av nasjonal helse- og landbrukspolitikk. En styrket innsats for dyrehelse er derfor ikke bare et veterin\u00e6rmedisinsk anliggende, men et folkehelsetiltak med bred samfunnsnytte.<\/p>\n
– Bonden som del av den generelle beredskapen<\/strong><\/p>\nAnimalia mener at det fremtidige matsystemet m\u00e5 ivareta bonden og sikre rekruttering slik at husdyrproduksjonen opprettholdes med den nytte det har for samfunnsberedskapen.<\/p>\n
Den norske bonden er en viktig del av beredskapen v\u00e5r. Man ser sv\u00e6rt ofte b\u00f8nder stiller utstyr, som traktorer, lastebiler, gj\u00f8dselsvogner, anleggsmaskiner, og arbeidskraft til disposisjon i katastrofer, store ulykker, skogbranner eller flom. Dette vil ogs\u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt viktig i andre kriser eller i krig. I tillegg besitter norske b\u00f8nder en kompetanse og erfaring som er opparbeidet gjennom generasjoner. Det handler selvsagt om matproduksjonen i seg selv, men ogs\u00e5 den lokale kjennskapen til jorda. Norske b\u00f8nder er ogs\u00e5 sv\u00e6rt teknologisk modne, ved at de i stor grad benytter ny teknologi i sin produksjon. Her kan nevnes digital overv\u00e5kning av dyr i utmark (virtuell beiteteknologi), individuell overv\u00e5kning av helse og f\u00f4ropptak hos dyrene, automatiske f\u00f4ringssystemer og elektroniske noteringssystemer som fremmer effektiv produksjon og god dyrehelse.<\/p>\n
Animalia mener det er flere m\u00e5ter \u00e5 legge til rette for \u00f8kt norsk matproduksjon og med det bidra til \u00f8kt selvforsyning, matsikkerhet og beredskap:<\/strong>
\n– Husdyrn\u00e6ringen er avgj\u00f8rende i bidraget til norsk selvforsyning b\u00e5de m\u00e5lt i energi og protein. Videre er denne n\u00e6ringen sentral for norsk matsikkerhet og matberedskap. \u00c5 opprettholde husdyrproduksjonen i Norge er helt avgj\u00f8rende ogs\u00e5 i fremtiden. Samtidig m\u00e5 forskning og utvikling p\u00e5 norske f\u00f4rr\u00e5varer styrkes for \u00e5 gj\u00f8re disse verdikjedene mindre s\u00e5rbare.
\n– Ta vare p\u00e5 den bruksstrukturen man har i Norge i dag ved \u00e5 beholde de sm\u00e5 og mellomstore brukene. Det vil bidra til \u00e5 opprettholde landbruk i hele landet, noe som er viktig for norsk beredskap.
\n– Bonden har en viktig rolle i norsk beredskap. \u00c5 opprettholde kompetanse, matproduksjon og landbruksmilj\u00f8er i hele landet, er avgj\u00f8rende for fremtidig beredskap.
\n– Vi m\u00e5 sikre rekruttering og beholde dagens b\u00f8nder
\n– Gj\u00f8re bondeyrket attraktivt for n\u00e5v\u00e6rende og nye b\u00f8nder
\n– Bonden m\u00e5 sikres b\u00e5de inntekt og sosiale ordninger som gj\u00f8r det attraktivt \u00e5 v\u00e6re bonde ogs\u00e5 i fremtiden.
\n– Stimulere til \u00f8kt produksjon og forbruk av norsk frukt og gr\u00f8nnsaker, potet og norsk korn, inkl. bygg og havre.<\/p>\nDilemmaer<\/strong>
\n– M\u00e5l om \u00f8kt norsk selvforsyningsgrad, samtidig som klimagassutslippene fra landbruket skal reduseres og opptaket av karbon \u00f8kes. I tillegg skal produksjonen tilpasses et endret og mer utfordrende klima.<\/strong><\/p>\nNorge har gjennom Parisavtalen forpliktet seg til \u00e5 redusere klimagassutslippene med 55 prosent innen \u00e5r 2030, og med 90-95 prosent innen \u00e5r 2050. For \u00e5 n\u00e5 disse m\u00e5lene fremforhandlet jordbruket en klimaavtale med staten i 2019 hvor det ble enighet om at jordbruket skal redusere sine utslipp av klimagasser med mellom 4 og 6 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen \u00e5r 2030.<\/p>\n
Jordbruket st\u00e5r i dag for 9,7 prosent av Norges samlede klimagassutslipp. Utslippene fra landbruket har falt med 10 prosent siden 1990 samtidig som den samlede produksjonen har \u00f8kt betydelig [12,13]. I regjeringas egen stortingsmelding om \u00f8kt selvforsyning sl\u00e5s det fast at m\u00e5let er \u00e5 \u00f8ke selvforsyningen, noe som vil kunne \u00f8ke klimagassutslippene fra produksjon av mat i Norge. Riksrevisjonens rapport fra 2025 kritiserer styringen av jordbrukets utslippsreduksjoner fra Landbruks og Matdepartementet og sl\u00e5r fast at jordbruket ikke ser ut til \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene om utslippskutt innen 2030 [14]. Dersom ikke arbeidet intensiveres eller m\u00e5lene reduseres betyr dette at jordbruket ikke n\u00e5r m\u00e5lene om utslippskutt i det omfanget klimaavtalen fastsl\u00e5r.<\/p>\n
Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa og truslene som ogs\u00e5 Norge st\u00e5r ovenfor, har endret seg mye siden landbruket fremforhandlet en klimaavtale med staten f\u00f8rste gang i 2019. For \u00e5 \u00f8ke selvforsyning og matvareberedskap m\u00e5 mer av maten vi spiser produseres i Norge, og vi m\u00e5 bli mindre avhengig av import.
\nDersom m\u00e5let er \u00f8kt selvforsyning, kan man ikke redusere produksjonen der vi allerede har en h\u00f8y selvforsyning (kj\u00f8tt, egg og melk). Matproduksjonen m\u00e5 baseres p\u00e5 det ressursgrunnlag vi har, som i stor grad best\u00e5r av grasarealer. Dette kan isolert sett inneb\u00e6re \u00f8kte utslipp fra dr\u00f8vtyggerproduksjonene i tiden
\nframover, noe som b\u00f8r hensyntas i fremtidige klimaforpliktelser for jordbruket.<\/p>\n
Animalia foresl\u00e5r at Matsystemutvalget gj\u00f8r en vurdering av mulighetene jordbruket har for \u00e5 redusere klimagassutslippene gitt den nye situasjonen Norge st\u00e5r i, med behov for \u00e5 \u00f8ke norsk matproduksjon betydelig.<\/p>\n
Det er innf\u00f8rt skjerpede milj\u00f8krav som den enkelte matprodusent m\u00e5 forholde seg til. Eksempler p\u00e5 milj\u00f8krav er krav om redusert jordarbeiding, ny gj\u00f8dselforskrift og mer restriktiv bruk av spr\u00f8ytemidler. Dette inneb\u00e6rer \u00f8kte krav til kantsoner mot annen vegetasjon eller vannkilder som med dagens spr\u00f8yteutstyr f\u00f8rer til at arealer kan g\u00e5 ut av drift [15,16].<\/p>\n
Gjennom regjeringens arbeid med ny stortingsmelding om dyrevelferd [17], ble behovet for \u00f8kt areal hos flere produksjonsdyr l\u00f8ftet. En samlet husdyrn\u00e6ring stiller seg bak \u00f8kte arealkrav hos b\u00e5de storfe, sm\u00e5fe og svin, men p\u00e5peker at tilstrekkelige overgangsperioder og investeringsvirkemidler m\u00e5 f\u00f8lge nye krav for \u00e5 unng\u00e5 en reduksjon i produksjonene.<\/p>\n
Bruk av mer ekstensive raser eller krav om tilgang til utend\u00f8rs arealer er andre eksempler som kan gi en reduksjon i den nasjonale husdyrproduksjonen og \u00f8kt milj\u00f8belastning per produsert enhet.<\/p>\n
Alle disse faktorene vil kunne p\u00e5virke bondens evne til \u00e5 levere effektiv matproduksjon i fremtida, og det er viktig at beslutningstakere har med seg dette i fremtidig politikkutforming.<\/p>\n
– Produksjon av korn og proteinvekster handler i stor grad om produksjon p\u00e5 de samme arealene.<\/strong><\/p>\nAnimalia anbefaler at det innf\u00f8res sterkere \u00f8konomiske insentiver for \u00e5 f\u00e5 til en \u00f8kning i produksjonen av proteinrike plantevekster. Det vil ogs\u00e5 kreves m\u00e5lrettet avl av sorter som er tilpasset v\u00e5rt nordlige klima, og et tilskuddssystem som ytterligere styrker form\u00e5lene med kanaliseringspolitikken. Det er samtidig viktig \u00e5 v\u00e6re klar over den begrensede nettoeffekten \u00f8kt dyrkingsomfang av proteinrike vekster vil ha p\u00e5 grunn av konkurranse om de samme arealene som er egnet for matkorn.<\/p>\n
Mange foresl\u00e5r \u00e5 \u00f8ke produksjonen av proteinrike vekster, som erter og b\u00f8nner, b\u00e5de for \u00e5 redusere import av proteinrikt f\u00f4r og for \u00e5 fremme mer b\u00e6rekraftige og mer plantebaserte matsystemer. Av den totale dyrkbare jorda p\u00e5 12,6 millioner daa er det kun 1,8 prosent som er godt egnet for matkornproduksjon, og 10 prosent som egner seg marginalt til matkornproduksjon [1]. Det er gjerne i de beste arealene at man ogs\u00e5 har mulighet til \u00e5 dyrke proteinvekster til mat eller f\u00f4r. En \u00f8kning i produksjonen av proteinvekster vil derfor i stor grad g\u00e5 p\u00e5 bekostning av matkornarealet eller fortrenge annen kornproduksjon. Dessuten kan man ikke dyrke \u00e5kerb\u00f8nner, erter eller oljevekster oftere enn hvert 8. \u00e5r p\u00e5 samme skifte p\u00e5 grunn av spredning av blant annet rotr\u00e5tesopp [18].<\/p>\n
\u00c5 bytte ut korn med proteinvekster kan derfor f\u00f8re til redusert selvforsyning av korn, som er en viktig del av norsk matberedskap. Proteinvekster har ofte h\u00f8yere krav til temperatur og lengre vekstsesong enn korn, og i mange omr\u00e5der er det en risiko for mindre avlinger eller mislykket produksjon av proteinvekster. En overgang til proteinvekster kan derfor inneb\u00e6re \u00f8konomisk usikkerhet. Hovedutfordringene i et slikt skifte vil v\u00e6re konkurranse om gode arealer, klimatiske og agronomiske begrensninger, \u00f8konomisk risiko for bonden og behov for endringer i verdikjeden.<\/p>\n
Dette viser noe av kompleksiteten i v\u00e5rt matsystem der jordressursene v\u00e5re har tydelige klimatiske begrensninger som styrer b\u00e5de hva man kan dyrke og hvilke avlinger man klarer \u00e5 ta ut p\u00e5 arealet.<\/p>\n
– Bearbeiding av kj\u00f8tt er helt n\u00f8dvendig i et b\u00e6rerkraftsperspektiv.<\/strong><\/p>\nAnimalia anbefaler at forskning knyttet til bearbeidet kj\u00f8tt og tarmhelse p\u00e5 norske forhold styrkes, inkludert betydningen av bearbeidingsmetoder og ingredienser.<\/p>\n
De norske kostr\u00e5dene anbefaler at inntaket av bearbeidet kj\u00f8tt er s\u00e5 lavt som mulig [19]. Her oppst\u00e5r det et dilemma, for i gjennomsnitt blir 55-60 prosent av alt slakt bearbeidet [16]. Bearbeidet kj\u00f8tt er en samlebetegnelse for kj\u00f8ttprodukter som er saltet, r\u00f8kt, fermentert, t\u00f8rket eller konservert med tilsetningsstoffer som nitritt og nitrat [17].<\/p>\n
I et b\u00e6rekraftsperspektiv m\u00e5 vi utnytte hele dyret. Det vi ikke spiser som rent kj\u00f8tt, m\u00e5 bearbeides og brukes inn i andre produkter. Foredling og bearbeiding av kj\u00f8tt er derfor viktig for \u00e5 utnytte r\u00e5varene, unng\u00e5 matsvinn og forlenge holdbarheten.<\/p>\n
Verdens Kreftforskningsfond (World Cancer Research Fund, WCRF) har kategorisert sammenhengen mellom bearbeidet kj\u00f8tt og tarmkreft (tykk \u2013 og endetarmskreft) som overbevisende, men forskningen har ikke sl\u00e5tt fast om bearbeidet kj\u00f8tt i seg selv \u00f8ker risikoen eller om det er andre faktorer som ligger bak [22]. If\u00f8lge WCRF er det trolig en kombinasjon av flere faktorer. Matvarer som frukt, gr\u00f8nnsaker, fiber og meieriprodukter kan bidra til \u00e5 redusere risikoen.<\/p>\n
I likhet med myndigheter i flere andre land anbefaler norske helsemyndigheter at vi spiser minst mulig bearbeidet kj\u00f8tt. Samtidig gir Helsedirektoratet konkrete tips om at enkelte bearbeidede produkter, slik som leverpostei og kj\u00f8ttp\u00e5legg, kan v\u00e6re en del av et sunt og variert kosthold [23,24].<\/p>\n
Bearbeidet kj\u00f8tt er en stor og heterogen gruppe med matvarer. Studier som unders\u00f8ker inntak av bearbeidet kj\u00f8tt og risiko for sykdom, samler i stor grad alle typer bearbeidet kj\u00f8tt i \u00e9n gruppe. Bearbeiding av kj\u00f8tt er ulik i ulike land, og vi har lite kunnskap om norske bearbeidede kj\u00f8ttprodukter og kreftutvikling i en norsk kontekst. I Norge har bransjen redusert b\u00e5de salt og fett i kj\u00f8ttr\u00e5varer og kj\u00f8ttprodukter. I tillegg inneholder norske kj\u00f8ttprodukter generelt et lavere innhold av nitritt og nitrat enn kj\u00f8ttprodukter i andre deler av verden. Det er et betydelig fokus og flere initiativ til forskning og \u00f8kt kunnskap om bearbeidingsmetoder, ingredienser og tilsetninger i norske kj\u00f8ttprodukter som kan bidra til \u00e5 at vi kan ha sunnere og fortsatt trygge produkter i fremtiden.<\/p>\n
– Behov for mer matkunnskap<\/strong><\/p>\nAnimalia anbefaler at Matystemet ser p\u00e5 virkemidler som styrker matkunnskapen hos forbrukeren. Det m\u00e5 starte tidlig, blant annet i barnehagen og gjennom Mat og Helse-faget i grunnskolen, men det trengs flere parallelle tiltak.<\/p>\n
Forbrukerens rolle i matsystemet er ogs\u00e5 viktig. I dag bruker vi langt mindre tid p\u00e5 kj\u00f8kkenet, og kunnskapen om r\u00e5varer er betydelig svekket sammenliknet med tidligere. Det ligger derfor et stort potensiale i det \u00e5 \u00f8ke kunnskapen og interessen for r\u00e5varene og bruksomr\u00e5dene til ulike kj\u00f8ttstykker som i dag er \u00abglemt\u00bb. Dette m\u00e5 skje tidlig, slik at fremtidens unge og voksne kan mer om r\u00e5varer, tilberedning og ser verdien av dette. Dette gjelder ikke bare kj\u00f8tt, men matkunnskap generelt.<\/p>\n
Utfordringer<\/strong>
\n– Norsk beredskap m\u00e5 v\u00e6re helhetlig<\/strong><\/p>\nAnimalia anbefaler at Matsystemutvalget iverksetter arbeidet med felles norske kostholdsanbefalinger som har en helhetlig tiln\u00e6rming til det norske matsystemet. Anbefalingene m\u00e5 sikre at m\u00e5l om \u00f8kt selvforsyning og styrket matberedskap og matsikkerhet ivaretas.<\/p>\n
Flere offentlige utredninger viser at det er behov for \u00e5 prioritere matsikkerhet og beredskap. Totalberedskapskommisjonens to sentrale funn var 1) \u00f8kt behov for norsk kornproduksjon og 2) at produksjonsgrunnlaget er svekket [25]. Videre konkluderer de med at det er mangelfull beredskapsplanlegging p\u00e5 matomr\u00e5det. Funnene er kritikkverdig if\u00f8lge Riksrevisjonen [26].<\/p>\n
Til tross for dette er b\u00e5de det vi faktisk spiser og det vi anbefales \u00e5 spise i stor grad ikke basert p\u00e5 matvarer vi kan produsere. NIBIO har beregnet at 30 prosent av jordbruksarealet vil g\u00e5 ut av drift [27] og at opp mot 60 prosent av arbeidsplassene i landbruket vil forsvinne hvis vi f\u00f8lger kostr\u00e5dene [28]. Beregningene viser en \u00f8kning i antall arbeidsplasser i frukt- og gr\u00f8ntsektoren, men det vil bli en betydelig reduksjon i arbeidsplasser innen norsk kornproduksjon, husdyrn\u00e6ring og industri knyttet til dette. Videre viser NIBIOs beregninger at selvforsyningen i liten grad vil endres som f\u00f8lge av at befolkningen f\u00f8lger kostr\u00e5dene (\u00f8kning p\u00e5 0,4 prosentpoeng) [28]. \u00c5rsaken til det er en betydelig reduksjon i inntaket av r\u00f8dt kj\u00f8tt og melk\/meieriprodukter sammenliknet med i dag. Dette er ikke i tr\u00e5d med \u00f8kt beredskap.<\/p>\n
Det er ogs\u00e5 flere eksempler p\u00e5 at b\u00e5de kommuner og fylkeskommuner har utviklet egne innkj\u00f8psordninger som har hatt et betydelig fokus p\u00e5 klimabelastning, noe som til dels har bidratt til strengere begrensninger p\u00e5 animalske matvarer, s\u00e6rlig kj\u00f8tt, enn kostr\u00e5dene [29,30].<\/p>\n
Nye kostr\u00e5d, offentlige innkj\u00f8psordninger og ikke minst ulike innkj\u00f8psordninger i ulike kommuner som i stor grad er basert p\u00e5 klimabelastning, vil redusere ettersp\u00f8rsel og forbruk av animalske matvarer som vi i dag har h\u00f8y selvforsyning av og gode forutsetninger for \u00e5 kunne produsere.<\/p>\n
– Animalske matvarer har v\u00e6rt en viktig del av norsk kosthold i generasjoner<\/strong><\/p>\nKj\u00f8tt, melk og meieriprodukter, fisk og egg har v\u00e6rt en viktig del av norsk kosthold og matkultur i generasjoner. Data tilbake til 1930-tallet viser at disse matvarene har bidratt med en betydelig andel energi og protein i norsk kosthold [31]. P\u00e5 1930-tallet tilsvarte melkeproduksjonen et forbruk p\u00e5 over 500 liter melk per person i \u00e5ret, Forbruket av kj\u00f8tt og fisk l\u00e5 p\u00e5 omtrent 30 kg hver, og forbruket av egg var nesten 7 kg per person i \u00e5ret. Siden den gang har forbruket av kj\u00f8tt og egg \u00f8kt, mens melkeproduksjon i liter per person, har g\u00e5tt ned. Forbruket av fisk er mer enn halvert.<\/p>\n
– Husdyra er viktig for matsikkerheten i Norge<\/strong><\/p>\nDr\u00f8vtyggerne har evnen til \u00e5 omdanne gras til n\u00e6ringsrike matvarer som kj\u00f8tt og melk, matvarer som har stor n\u00e6ringsverdi for oss mennesker. Det er derfor helt avgj\u00f8rende \u00e5 utnytte grasressursene fullt ut, b\u00e5de beiter og fulldyrka arealer til grasproduksjon. S\u00e6rlig beitene i utmarka er omr\u00e5der som ikke kan utnyttes til matproduksjon p\u00e5 noen annen m\u00e5te enn gjennom beiting av dr\u00f8vtyggere. Disse omr\u00e5dene vil v\u00e6re spesielt viktige i en periode med krig og krise fordi vi da m\u00e5 bruke mer av den \u00f8vrige dyrka jorda til produksjon av menneskemat direkte. Skal man ha dr\u00f8vtyggerproduksjonene i en tid med krig eller krise m\u00e5 man opprettholde dem i fredstid.<\/p>\n
Totalt sett har energi fra animalske matvarer (kj\u00f8tt, melk\/meieri, egg og fisk) g\u00e5tt ned med 22 prosent, mens bidraget fra protein har g\u00e5tt ned 12 prosent siden 1930-tallet [31]. Disse matvarene bidrar allikevel i dag med nesten 70 prosent av proteinene i norsk kosthold. Dette kommer hovedsakelig fra kj\u00f8tt og melk\/meieriprodukter, som er matvarer vi i stor grad er selvforsynt med i Norge. Proteiner fra animalske matvarer er av h\u00f8y kvalitet og bidrar med en betydelig andel av essensielle aminosyrer i norsk kosthold [5,32,33]. En nylig publisert studie fant at gruppen der 60-80 prosent av proteinene kom fra animalske kilder, hadde st\u00f8rst sjanse for \u00e5 dekke behovene for vitaminer og mineraler, og hadde ogs\u00e5 et lavere energiinntak enn de som betydelig lavere eller h\u00f8yere andel animalsk protein enn denne gruppen [34] .<\/p>\n
Den prosentvise sammensetningen av matvareforbruket m\u00e5lt i energi har ligget mellom 59-66 prosent fra vegetabilske kilder og 34 og 41 prosent fra animalske kilder mellom 1950-tallet til i dag [6]. NIBIO har beregnet at ved \u00e5 f\u00f8lge kostr\u00e5dene, vil andelene endre seg til 70 prosent fra vegetabilske og 30 prosent fra animalske kilder [28]. Dette er dramatiske endringer som vil ha stor betydning for n\u00e6ringsinntaket i befolkningen.<\/p>\n
Norkost 4, en landsomfattende kostholdsunders\u00f8kelse publisert i 2024, viste at voksne 18 \u00e5r og eldre spiser i gjennomsnitt 36 g rent r\u00f8dt kj\u00f8tt og 25 g rent hvitt kj\u00f8tt i tilberedt vare om dagen [35]. I tillegg er inntaket av tilberedt bearbeidet kj\u00f8tt i gjennomsnitt 53 g per person per dag.<\/p>\n
Kj\u00f8tt og kj\u00f8ttprodukter er blant de viktigste kildene til protein, vitamin A, B-vitaminene B1, B2, B6 og B12, samt mineralene jern, sink og selen i norsk kosthold. De er ogs\u00e5 blant de st\u00f8rste kildene til totalt fett, mettet fett, men ogs\u00e5 enumettet \u2013 og flerumettet fett. 21 prosent av saltinntaket i kostholdet kommer fra kj\u00f8tt \u2013 og kj\u00f8ttprodukter.<\/p>\n
I f\u00f8lge Norkost 4, bidrar r\u00f8dt kj\u00f8tt (rent og bearbeidet) med 9 prosent av energiinntaket i det norske kostholdet, men hele 19 prosent av protein og vitamin A, samt 20 prosent av vitamin B1 og B12. 28 prosent av en \u2013 og flerumettet fett kommer fra r\u00f8dt kj\u00f8tt. Dette er ogs\u00e5 den nest st\u00f8rste kilden til jern i kostholdet v\u00e5rt. Til tross for at mange tar kosttilskudd, viser Norkost 4 at inntaket av jern blant kvinner ligger under anbefalingen.<\/p>\n
Norkost 4 fant at b\u00e5de menn og kvinner har et inntak av selen som ligger under det gjennomsnittlige behovet, og derfor ogs\u00e5 under anbefalingene. Hele 25 prosent av selen i norsk kosthold kommer fra kj\u00f8tt og kj\u00f8ttprodukter, hvorav 15 prosent kommer fra r\u00f8dt kj\u00f8tt.<\/p>\n
For enkelte n\u00e6ringsstoffer er biotilgjengeligheten i animalske matvarer h\u00f8yere enn i vegetabilske matvarer. Eksempler p\u00e5 dette er jern og sink [36\u201338].
\nJern er helt sentral i flere faser av livet [37]. De nye norske anbefalingene for jern til unge jenter og gravide har \u00f8kt sammenliknet med tidligere [39]. De norske anbefalingene for jern er basert p\u00e5 et kosthold som best\u00e5r av en blanding av animalske og vegetabilske kilder for \u00e5 ta h\u00f8yde for biotilgjengeligheten av jern. Et kosthold utelukkende basert p\u00e5 vegetabilske jernkilder inneb\u00e6rer at inntaket av jern m\u00e5 v\u00e6re h\u00f8yere for \u00e5 dekke behovet. Faktisk er det anbefalt at vegetarianere og veganere b\u00f8r ha et inntak av jern som er 1,8 ganger h\u00f8yere sammenliknet med andre [38,40].<\/p>\n
Jernmangel forekommer ogs\u00e5 hos de som spiser kj\u00f8tt, men det er betydelig f\u00e6rre sammenliknet med andre grupper [41]. Norske kostholdsunders\u00f8kelser viser at inntaket av jern fra vegetabilske kilder som fullkorn, gr\u00f8nnsaker og belgfrukter med fordel kan \u00f8kes [35,42]. Men dette b\u00f8r ikke g\u00e5 p\u00e5 bekostning av jern fra r\u00f8dt kj\u00f8tt. M\u00e5let er \u00e5 \u00f8ke inntaket av jern, ikke redusere det.<\/p>\n
Opptaket av sink blir hemmet av fytat og kalsium [43]. I et vegetarisk kosthold, og s\u00e6rlig i et strengt vegetarisk kosthold med matvarer som inneholder et h\u00f8yt innhold av fytat, kan behovet for sink v\u00e6re opptil 50 prosent h\u00f8yere [38].
\nInntaket av egg ligger p\u00e5 omtrent et halvt egg om dagen [35]. Allikevel bidrar egg med 12 prosent av vitamin D-inntaket, 9 prosent av vitamin E og 11 prosent av seleninntaket i norsk kosthold. Henholdsvis 6 og 5 prosent av jod og jern i norsk kosthold kommer fra egg.<\/p>\n
Melk og meieriprodukter bidrar med 17 prosent av energien i norsk kosthold if\u00f8lge Norkost 4. Samtidig bidrar disse matvarene ogs\u00e5 med 21 prosent av proteininntaket, 23 prosent av en \u2013 og flerumettet fett, og er blant de st\u00f8rste kildene til kalsium, jod, sink, selen vitamin A og flere B-vitaminer. Hele 37 prosent av jodinntaket i norsk kosthold kommer fra melk og meieriprodukter. Jodinntaket i enkelte grupper er ikke tilstrekkelig [44]. Dette gjelder s\u00e6rlig unge kvinner, gravide, eldre og vegetarianere. Det reduserte forbruket av melk er en viktig \u00e5rsak til dette if\u00f8lge Folkehelseinstituttet.<\/p>\n
Forbruket av fisk er omtrent halvert siden 1930-tallet [31] til i underkant av 14 kg per person i \u00e5ret (filetvekt) [45]. If\u00f8lge Norkost 4 kommer 4 prosent av energien i norsk kosthold fra fisk og fiskeprodukter. Fisk og fiskeprodukter er blant de st\u00f8rste kildene til vitamin D (37 prosent), B12 (23 prosent), omega-3 fettsyrer (26 prosent),selen (28 prosent) og jod (28 prosent).<\/p>\n
Kj\u00f8tt, egg, melk og meieriprodukter har en helt sentral plass i norsk kosthold og bidrar med en betydelig andel av essensielle n\u00e6ringsstoffer. En betydelig reduksjon i disse matvaregruppene vil ogs\u00e5 bety en vesentlig reduksjon av en rekke n\u00e6ringsstoffer. Ikke minst vil tilf\u00f8rsel av norske proteinkilder bli en utfordring selv om det skulle bli en dobling i inntaket av norsk planteprotein og fisk i norsk kosthold.<\/p>\n
-S\u00e5rbare verdikjeder for f\u00f4r og gj\u00f8dsel<\/strong><\/p>\nAnimalia anbefaler at man starter arbeidet med \u00e5 utrede behovet for lagring av kritiske innsatsfaktorer for mat og f\u00f4rproduksjon i Norge. Forsyningssikkerheten p\u00e5 kunstgj\u00f8dsel m\u00e5 kartlegges.<\/p>\n
Norge har en relativt lav selvforsyningsgrad sammenlignet med mange andre land i Europa, og i dag er den p\u00e5 46 prosent. Dersom man korrigerer for import av r\u00e5varer til kraftf\u00f4rproduksjon reduseres selvforsyningen til 42 prosent. I regjeringens strategi for \u00f8kt selvforsyning av jordbruksvarer i Norge er m\u00e5let \u00e5 \u00f8ke denne til 50 prosent korrigert for f\u00f4rimport innen \u00e5r 2030 [2].<\/p>\n
Selv med et ambisi\u00f8st m\u00e5l om \u00f8kt selvforsyning, er f\u00f4rproduksjonen i Norge s\u00e5rbar ettersom vi forblir avhengige av import av en rekke f\u00f4rr\u00e5varer som er kritiske for b\u00e5de helse og produksjon hos v\u00e5re husdyr. Et godt eksempel p\u00e5 dette er vitaminer. Med redusert tilgang til eller helt bortfall av disse vil vi f\u00e5 redusert tilvekst og helseutfordringer i flere husdyrproduksjoner som raskt vil gi seg negative utslag i form av redusert produksjon av kj\u00f8tt, egg og melk, i tillegg til at det vil utfordre dyrehelse og velferd.<\/p>\n
Produksjonen av vitaminer er i dag sentralisert til noen sv\u00e6rt f\u00e5 akt\u00f8rer i utlandet, og det er helt urealistisk med en egen produksjon i Norge blant annet p\u00e5 grunn av kostnadsniv\u00e5et for \u00e5 starte opp denne typen produksjon og den konkurransesituasjonen som finnes i dette markedet i dag. Noen av disse akt\u00f8rene er lokalisert i Kina, eller er avhengige av innsatsfaktorer som produseres i Kina, og kun et f\u00e5tall produserer i Europa. Kina har en dominerende rolle i verdens produksjon av vitaminer, og st\u00e5r for 73 prosent av A vitamin produksjonen, 62 prosent av E vitamin produksjonen og hele 94 prosent av produksjonen av vitamin B2 [46]. Dermed er forsyningslinjene av vitaminer s\u00e5rbare i en situasjon med handelsforstyrrelser, krig og konflikt eller pandemier.<\/p>\n
Kunstgj\u00f8dsel er et annet eksempel p\u00e5 kritisk innsatsfaktor for matproduksjonen. I dag foreg\u00e5r kunstgj\u00f8dselproduksjonen i Norge hos Yara p\u00e5 Her\u00f8ya og i Glomfjord. I tillegg importeres det kunstgj\u00f8dsel fra akt\u00f8rer i utlandet. Krigen i Ukraina og redusert tilgang p\u00e5 r\u00e5varer fra Russland har b\u00e5de \u00f8kt prisene og periodevis skapt forsyningsproblemer ogs\u00e5 til det norske markedet.<\/p>\n
Forsyningssikkerheten kan styrkes gjennom \u00e5 \u00f8ke lager og produksjonskapasitet i tilfelle svikt i forsyningslinjene samt \u00e5 diversifisere produksjonsnettverket ved \u00e5 ha flere produksjonssteder og leverand\u00f8rer tilgjengelig.<\/p>\n
Referanser<\/strong>
\n[1] Norsk institutt for bio\u00f8konomi. Arealbarometeret for Norge 2025. https:\/\/arealbarometer.nibio.no\/norge\/ (accessed August 8, 2025).
\n[2] Det Kongelege landbruks- og matdepartement. Meld. St. 11 (2023\u20132024). Melding til Stortinget. 2023.
\n[3] Norsk institutt for bio\u00f8konomi. Selvforsyningsgrad og engrosforbruk 2025. https:\/\/www.nibio.no\/tema\/landbruksokonomi\/selvforsyningsgrad-og-engrosforbruk (accessed August 4, 2025).
\n[4] Finci A, Svennerud M, Smedshaug CA, Rustad LJ. Norsk selvforsyning av matvarer – status og potensial. Norsk institutt for bio\u00f8konomi, Agri Analyse; 2023.
\n[5] Animalia AS. Kj\u00f8ttets Tilstand 2024. Oslo: 2024.
\n[6] Helsedirektoratet. Utviklingen i norsk kosthold 2024, fullversjon. Oslo: 2025.
\n[7] Opplysningskontoret for br\u00f8d og korn. Bygg – kornslaget vi dyrker mest av 2024. https:\/\/brodogkorn.no\/fakta\/byggfakta\/ (accessed September 11, 2025).
\n[8] Opplysningskontoret for br\u00f8d og korn. Kornfakta 2024. https:\/\/brodogkorn.no\/ (accessed September 24, 2025).
\n[9] Lovdata. Forskrift om dyrehelse (dyrehelseforskriften) 2022.
\n[10] Mohr A, Haug A, Marie T, Hofshagen M. The Norwegian Zoonoses Report 2024. Surveillance programme report. Veterin\u00e6rinstituttet 2025. 2025.
\n[11] Veterin\u00e6rinstituttet. Campylobacter hos fj\u00f8rfe-overv\u00e5kning 2025. https:\/\/www.vetinst.no\/overvaking\/campylobacter-fjorfe (accessed September 10, 2025).
\n[12] Budsjettnemda for jordbruket, Norsk Institutt for Bio\u00f8konomi. Totalkalkylen for jordbruket. Regnskap for 2023 og 2024. Budsjett for 2025. 2025. https:\/\/www.nibio.no\/tjenester\/volum-og-prisindeksar.
\n[13] Statistisk sentralbyr\u00e5. L\u00e5gare utslepp fr\u00e5 jordbruket i 2023 2024. https:\/\/www.ssb.no\/jord-skog-jakt-og-fiskeri\/jordbruk\/artikler\/lagare-utslepp-fra-jordbruket-i-2023 (accessed September 24, 2025).
\n[14] Riksrevisjonen. Riksrevisjonens unders\u00f8king om reduksjon av klimagassutslepp fr\u00e5 jordbruket. 2025.
\n[15] Regjeringen.no. Nye regler sikrer matproduksjonen i Norge og bidrar til bedre forhold i vassdrag 2025. https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/aktuelt\/nye-regler-sikrer-matproduksjonen-i-norge-og-bidrar-til-bedre-forhold-i-vassdrag\/id3085945\/ (accessed September 10, 2025).
\n[16] Mattilsynet. Kantsoner 2023. https:\/\/www.mattilsynet.no\/planter-og-dyrking\/plantevernmidler\/veileder-til-forskrift-om-plantevernmidler\/bruk-av-plantevernmidler\/kantsoner (accessed September 10, 2025).
\n[17] Det kongelige landsbruks- og matdepartement. Meld. St. 8 (2024-2025). Melding til Stortinget. Dyrevelferd. 2024.
\n[18] Norsk Landbruksr\u00e5dgivning. Dyrkningsveiledning for \u00e5kerb\u00f8nner 2023.
\n[19] Helsedirektoratet. Kostr\u00e5dene 2024. https:\/\/www.helsedirektoratet.no\/faglige-rad\/kostradene-og-naeringsstoffer\/kostrad-for-befolkningen (accessed September 11, 2025).
\n[20] Animalia AS. Foredling og bearbeiding gj\u00f8r det mulig \u00e5 bruke hele dyret 2025. https:\/\/www.animalia.no\/no\/gomorning\/ernaring\/foredling-og-bearbeiding-gjor-det-mulig-a-bruke-hele-dyret\/ (accessed September 24, 2025).
\n[21] Verdens helseorganisasjon. Cancer: Carcinogenicity of the consumption of red and processed meat 2015. https:\/\/www.who.int\/news-room\/questions-and-answers\/item\/cancer-carcinogenicity-of-the-consumption-of-red-meat-and-processed-meat (accessed June 26, 2025).
\n[22] WCRF\/AICR. Diet, Nutrition, Physical Activity and Cancer: a Global Perspective. 2018. https:\/\/doi.org\/10.1016\/j.scienta.2014.02.005.
\n[23] Helsedirektoratet, Mattilsynet. Kostholdsplanleggeren 2022. www.kostholdsplanleggeren.no (accessed September 24, 2025).
\n[24] Helsedirektoratet. Mmmatpakke 2025. https:\/\/www.helsedirektoratet.no\/brosjyrer\/matpakke#referere (accessed September 22, 2025).
\n[25] Totalberedskapskommisjonen. Norges offentlige utredninger. N\u00e5 er det alvor. Rustet for en usikker fremtid. Oslo: 2023.
\n[26] Riksrevisjonen. Matsikkerhet og beredskap p\u00e5 landbruksomr\u00e5det Dokument 3:4 (2023\u22122024). 2023.
\n[27] Norsk institutt for bio\u00f8konomi. Hva vil konsekvensen av nye kostr\u00e5d v\u00e6re for norsk jordbruk og matsikkerhet? 2024. https:\/\/www.nibio.no\/nyheter\/hva-vil-konsekvensen-av-nye-kostrad-vaere-for-norsk-jordbruk-og-matsikkerhet (accessed August 18, 2025).
\n[28] K\u00e5rstad S, Wilsher-Lohrer S, Svennerud M, Hjelkrem A-GR. Aktivitetsdata for kostholdstiltaket -Dokumentasjon av tiltaksscenario, kraftf\u00f4rkorrigert selvforsyningsgrad og beregning av antall \u00e5rsverk i 2035. Norsk institutt for bio\u00f8konomi. 2024:1\u201335.
\n[29] Byr\u00e5dserkl\u00e6ring. Plattform for byr\u00e5dssamarbeid mellom Arbeiderpartiet, Milj\u00f8partiet De Gr\u00f8nne og Sosialistisk Venstreparti i Oslo 2019:1\u201364.
\n[30] van Oort B, Bergan Holmelin N, Milford AB. Offentlige innkj\u00f8p som klimapolitisk virkemiddel: potensialet for \u00e5 kutte utslipp i matsystemet REPORT 2021:08. Oslo: 2021.
\n[31] Henriksen KS, Nafstad O. Utviklingen i norsk kosthold \u2013 animalske matvarer bidrar med mindre energi og protein enn tidligere. Norsk Tidsskrift for Ern\u00e6ring 2023;21:3\u201312. https:\/\/doi.org\/10.18261\/ntfe.21.4.2.
\n[32] Blomhoff R, Andersen R, Arnesen EK, Christiensen JJ, Eneroth H, Erkkola M, et al. Nordic Nutrition Recommendations 2023. Integrating environmental aspects. K\u00f8benhavn: 2023. https:\/\/doi.org\/http:\/\/dx.doi.org\/10.6027\/nord2023-003.
\n[33] Geirsd\u00f3ttir \u00d3G, Pajari AM. Protein \u2013 a scoping review for Nordic Nutrition Recommendations 2023. Food Nutr Res 2023;67. https:\/\/doi.org\/10.29219\/fnr.v67.10261.
\n[34] Ridoutt B, Baird D, Hendrie GA. Protein Source and Micronutrient Adequacy in Australian Adult Diets with Higher Diet Quality Score and Lower Environmental Impacts. Dietetics 2025;4:35. https:\/\/doi.org\/10.3390\/dietetics4030035.
\n[35] Helsedirektoratet. Norkost 4. Oslo: 2024.
\n[36] Strand TA, Mathisen M. Zinc – a scoping review for Nordic Nutrition Recommendations 2023. Food Nutr Res 2023;67. https:\/\/doi.org\/10.29219\/fnr.v67.10368.
\n[37] Domell\u00f6f M, Sj\u00f6berg A. Iron – a background article for the Nordic Nutrition Recommendations 2023. Food Nutr Res 2024;68. https:\/\/doi.org\/10.29219\/fnr.v68.10451.
\n[38] Institute of Medicine. Food and Nutrition Board. Dietary Reference Intakes for Vitamin A, Vitamin K, Arsenic, Boron, Chromium, Copper, Iodine, Iron, Manganese, Moygdenum, Nickel, Silicon, Vanadium, ad Zinc: a Report of the Panel on Micronutrients. Washington DC: 2001.
\n[39] The Norwegian Health Directorate. Referanseverdier for energi og n\u00e6ringsstoffer. 2023.
\n[40] National Institute of Health. Office of Dietary Supplements. Iron. Fact Sheet for Health Professionals. 2024.
\n[41] Stubbendorff A, Borgstr\u00f6m Bolmsj\u00f6 B, Bejersten T, Warensj\u00f6 Lemming E, Calling S, Wolff M. Iron insight: exploring dietary patterns and iron deficiency among teenage girls in Sweden. Eur J Nutr 2025;64:107. https:\/\/doi.org\/10.1007\/s00394-025-03630-z.
\n[42] Brooke Hansen L, Borch Myhre J, Wetting Johansen AM, Mohn Paulsen M, Frost Andersen L. UNGKOST 3. Landsomfattende kostholdsunders\u00f8kelse blant elever i 4. -og 8. klasse i Norge. 2015.
\n[43] Strand TA, Mathisen M. Zinc – a scoping review for Nordic Nutrition Recommendations 2023. Food Nutr Res 2023;67. https:\/\/doi.org\/10.29219\/fnr.v67.10368.
\n[44] Folkehelseinstituttet. Jod 2025. https:\/\/www.fhi.no\/le\/kosthold\/fakta-om-jod\/ (accessed September 11, 2025).
\n[45] Helsedirektoratet. Utviklingen i norsk kosthold 2024. Oslo: 2024.
\n[46] IHS Markit. Chemical Economics Handbook (CEH)-2021 Publication Schedule. 2021.<\/p>\n1) Norsk husdyrproduksjon er avgj\u00f8rende for matsikkerheten, matberedskapen og selvforsyningsgraden. Selvforsyning og matsikkerhet styrkes best ved \u00e5 opprettholde produksjon av kj\u00f8tt, melk og egg, \u00f8ke plante- og kornproduksjon, utnytte husdyr til biprodukter, redusere matsvinn \u2013 og samtidig sikre god beredskap og biosikkerhet mot smittsomme sykdommer.
\n2) Det m\u00e5 planlegges for beredskapslagring av innsatsfaktorer.
\n3) Det m\u00e5 sikres kontinuerlig rekruttering til bondeyrket.
\n4) Dyrkaarealet m\u00e5 opprettholdes og videre nedbygging m\u00e5 stanses.<\/p>\n
Ingen videre kommentarer
\nVedlegg: .<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"v\/ Karianne Spetaas Henriksen https:\/\/files.nettsteder.regjeringen.no\/wpuploads01\/sites\/588\/2025\/10\/Matsystemutvalget.-Innspill-fra-Animalia-.pdf Vi takker for muligheten til \u00e5 komme med innspill til ekspertutvalgets utredning knyttet til fremtidens matsystem. Helt sentralt i et b\u00e6rekraftig matsystem er hvor mye og hvordan vi kan produsere mat som er ern\u00e6ringsmessig god og tilgjengelig for alle, samtidig som vi klarer \u00e5 utnytte og ta vare p\u00e5 de\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-313","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/313","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=313"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/313\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":492,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/313\/revisions\/492"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=313"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=313"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=313"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}