v\/ Robert Murphree<\/p>\n
**Sentrale muligheter**<\/strong><\/p>\n AI fremst\u00e5r som en av de mest lovende mulighetene for \u00e5 styrke b\u00e6rekraften i det norske matsystemet de neste \u00e5rene. Med datadrevne beslutninger \u2013 fra omfordeling av husdyrgj\u00f8dsel til presis ugrasbekjempelse og enklere dokumentasjon \u2013 kan vi produsere mer med mindre dyre innsatsmidler, kutte utslipp og redusere un\u00f8dig kapitalbinding. Dette er en mulighet vi kan ta ut i praksis allerede n\u00e5.<\/p>\n AI \u2013 b\u00e5de det som er mulig n\u00e5 og det som snart blir mulig \u2013 b\u00f8r ligge \u00f8verst p\u00e5 enhver agenda i hele matsystemet. Kompetanse b\u00f8r inn i diskusjoner om tiltak med mer enn seks m\u00e5neders virkning. Enhver fem\u00e5rsplan uten en uttalelse fra en AI-sakkyndig frar\u00e5des. S\u00e5 langt har det vist seg klokt \u00e5 planlegge ut fra hva vi forventer at AI kan gj\u00f8re neste \u00e5r, ikke bare hva den kan i dag.<\/p>\n AI vil gi gevinster \u2013 og betydelige utfordringer \u2013 for samfunnet de neste ti\u00e5rene. Dette er etter mitt syn altfor lite tydelig politisk kommunisert \u2013 ogs\u00e5 at bonden vil bli en av samfunnsvinnerne med AI. Ingen AI-modul vil ta eiendomsskj\u00f8tet fra bonden, men AI kan gj\u00f8re at bonden slipper \u00e5 v\u00e6re en tiarmet blekksprut av kompetanse og gj\u00f8rem\u00e5l i m\u00f8te med morgendagens krav.<\/p>\n **Dilemmaene**<\/strong> **Utfordringer**<\/strong> Vi st\u00e5r ogs\u00e5 i et stort teknologisk paradigmeskifte: AI m\u00e5 ikke l\u00e6res av alle som tradisjonell teknologi. De nye AI-modulene er intuitive og formidler selv kunnskap, innsikt og korrigeringer underveis. Frykten for \u00abenda en komplisert dings\u00bb for bonden bygger p\u00e5 gamle erfaringer og er i stor grad ubegrunnet. Dette m\u00e5 vises og gjentas i praksis \u2013 demonstrasjoner, enkle piloter og tett oppf\u00f8lging av b\u00f8nder og andre akt\u00f8rer \u2013 til skepsisen er erstattet av erfaring.<\/p>\n Jeg skal v\u00e6re forsiktig med \u00e5 kalle dette \u00abde viktigste\u00bb tiltakene, men her er tre som definitivt styrker b\u00e6rekraften i matsystemet:<\/p>\n 1. **Den mest modne gevinsten er AI-omfordeling av husdyrgj\u00f8dsel.**<\/strong> 2. **AI\/laser-roboter mot ugras vil ogs\u00e5 komme inn i kornproduksjon**<\/strong> 3. **AI for direkte marked (\u00abfarm-to-fork\u00bb).**
\nVi vet med noks\u00e5 god sikkerhet at kostnaden til \u00abintelligens\u00bb vil minske \u2013 alts\u00e5 kostnaden ved bruk og tilgjengelighet av AI-drevet kunnskap\/moduler. Det vi ikke vet, er hvor raskt kostnaden for \u00abhardware\u00bb (AI\/laser-drevne roboter\/redskap) vil falle etter lansering. Og hvilke produsenter vil vinne i det lange l\u00f8p, og hvem vil forsvinne?<\/p>\n
\nDen st\u00f8rste utfordringen er antagelig at insentivene og virkemidlene kommer for sent for framtidens teknologi; veien fram blir for lang gjennom apparatene. Kunnskapen i landbruksn\u00e6ringa er generelt noks\u00e5 lav om hva som skjer i AI- og robotlandskapet. Og da naturligvis ogs\u00e5 adopsjons raten. Det er forst\u00e5elig \u2013 utviklingen er n\u00e5 ukentlig, ikke \u00e5rlig. Her har jeg ingen enkel l\u00f8sning.<\/p>\n
\nEn god del husdyrg\u00e5rder f\u00e5r overskudd av husdyrgj\u00f8dsel i 2027 med den nye gj\u00f8dselforskriften. Samtidig bruker kornb\u00f8nder store summer p\u00e5 kunstgj\u00f8dsel og mangler organisk n\u00e6ring. En AI-l\u00f8sning vil matche \u00aboverskudd\u00bb med \u00abbehov\u00bb, planlegge kj\u00f8reruter, sikre rett mengde\/sted\/tid, dokumentere regelverk og gj\u00f8re rask nedmolding mulig. Resultatet er at husdyrbonden slipper gjeld til nye gj\u00f8dselkummer (som bygges p\u00e5 matjord), kornbonden f\u00e5r rimelig n\u00e6ring, entrepren\u00f8ren f\u00e5r forutsigbart volum, og milj\u00f8et spares for avrenning, ammoniakk og jordpakking (med satellittlager utenfor matjord). Dette krever ikke gigantiske statlige eller private investeringer, kun en innsats rundt koordinering og et startl\u00f8ft.<\/p>\n
\n(De begynner \u00e5 brukes av gr\u00f8nnsaksprodusenter i dag). Her b\u00f8r det komme statlige insentiver noks\u00e5 raskt. Et elbil-lignende insentivl\u00f8ft i landbruket rundt dette hadde gjort sv\u00e6rt mye for milj\u00f8et, bondens \u00f8konomi og agronomien. Dette vil umiddelbart redusere behovet for pl\u00f8ying\/jordarbeid, kjemikaliebruk, diesel og antagelig jordpakking. Det vil helt naturlig bevege hele landbruket mot regenerativ drift. Dette er en kjempemulighet for \u00e5 bidra til \u00e5 n\u00e5 milj\u00f8m\u00e5lene i landbruket. Men b\u00e5de b\u00f8ndene og produsentene av AI\/robotene m\u00e5 se handlekraft og forutsigbarhet fra det offentlige.<\/p>\n
\nBruk AI til \u00e5 koble b\u00f8nder til REKO-kunder o.l., predikere behov og tilgang, planlegge logistikk og redusere svinn. Det kan gi enda bedre pris til bonden, kortere kjeder for forbruker og lavere klimaavtrykk per vare.<\/p>\n