{"id":309,"date":"2025-09-30T13:21:23","date_gmt":"2025-09-30T11:21:23","guid":{"rendered":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/?p=309"},"modified":"2025-09-30T13:21:23","modified_gmt":"2025-09-30T11:21:23","slug":"nce-heidner-biocluster","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/2025\/09\/30\/nce-heidner-biocluster\/","title":{"rendered":"NCE Heidner Biocluster"},"content":{"rendered":"<p>v\/Gurill Narum Mediaa<\/p>\n<p><strong>Dilemma:<\/strong> \u00f8ke nasjonal produksjon eller redusere nasjonale klimagassutslipp?<br \/>\nDette dilemmaet dykker tydelig opp i Samfunnsoppdraget for b\u00e6rekraftig f\u00f4r, hvor det en m\u00e5lsetning er \u00e5 \u00f8ke produksjonen og samtidig redusere nasjonale klimagassutslipp. Dette synes som sv\u00e6rt motstridende m\u00e5lsetninger, og et mer oppn\u00e5elig m\u00e5l er \u00e5 redusere utslipp knyttet til verdikjeden for mat som spises i Norge, heller enn \u00e5 redusere nasjonale utslipp. Ved \u00e5 flytte en del av verdikjeden for mat til Norge, vil klimagassene nasjonalt g\u00e5 opp, men totalt sett kan de g\u00e5 ned. Likevel anser NCE Heidner Biocluster \u00f8kte investeringer i presisjonslandbruk som en mulighet for \u00e5 oppn\u00e5 b\u00e5de \u00f8kt produksjon og reduserte utslipp.<\/p>\n<p><strong>Mulighet:<\/strong> presisjonslandbruk gjennom teknologiutvikling<br \/>\nGjennom en helhetlig digitalisering av landbruket kan landbruket b\u00e5de bli mer effektivt, samtidig som det kan bli mer b\u00e6rekraftig. Mer optimalisert landbruk gjennom \u00f8kt kunnskap om hvilke plantesorter og \u201chvor, n\u00e5r, hvordan\u201d (dyrking, h\u00f8sting, gj\u00f8dsling) ved bruk av maskinl\u00e6ring og basert p\u00e5 kartdata, v\u00e6rdata, h\u00f8ydedata, data om jordhelse mm. NCE Heidner anser dette som et stort potensial i landbruket, men det krever systeminnovasjon, hvor myndigheter, n\u00e6ringsliv, teknologiselskap, forskere og interesseorganisasjoner m\u00e5 samarbeide.<\/p>\n<p><strong>Utfordringer:<\/strong><br \/>\nTiltak for \u00f8kt sirkularitet i landbruket.<br \/>\nDet m\u00e5 tilrettelegges for at restr\u00e5stoff fra matproduksjonen kan g\u00e5 inn i verdikjeden for mat igjen \u2013 uansett om det er gjennom gj\u00f8dsel, f\u00f4r eller direkte som menneskemat. Dette kommer til \u00e5 kreve \u00f8konomisk, kunnskapsmessig og regulatorisk tilrettelegging. \u00d8konomiske incentiver kan komme gjennom et politisk forankret verdihierarki slik at restr\u00e5stoff g\u00e5r til mer samfunns\u00f8konomisk verdifulle m\u00e5l (fek.s.: menneskemat\/medisin-dyref\u00f4r-gj\u00f8dsel-kj\u00e6ledyrf\u00f4r-energi-avfall). Mange av disse restressursene trenger \u00e5 behandles med tilpasset teknologi eller andre metoder for \u00e5 v\u00e6re trygge \u00e5 konsumere, og her vil forskningssektoren spille en viktig rolle. Denne forskningen er sterkt knyttet til \u00e5 f\u00e5 til regulatoriske endringer. Blant annet er risikovurderinger som viser at en restressurs er trygg \u00e5 konsumere enten f\u00f8r eller etter n\u00f8dvendig behandling ofte n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt regulatoriske endringer p\u00e5 EU-niv\u00e5.<\/p>\n<p><strong>Synergier mellom bl\u00e5 og gr\u00f8nn sektor<\/strong><br \/>\nDet er behov for st\u00f8rre fokus p\u00e5 synergier mellom bl\u00e5 og gr\u00f8nn sektor. NCE Heidner Biocluster er klynge med flest medlemmer fra landbasert matproduksjon. Vi samarbeider med klynger som har en medlemsmasse som er mer havbasert. Gjennom prosjektet Fremtidsf\u00f4r, hvor en av m\u00e5lsetningene er \u00f8kt samarbeid mellom bl\u00e5 og gr\u00f8nn sektor, opplever vi at det er lav kunnskap hos de ulike n\u00e6ringene om den andre sektoren. Det er store muligheter for gjensidig ressursutnyttelse og dermed \u00f8kt sirkularitet ved \u00f8kt samarbeid mellom disse to sektorene. Samtidig som de kan dra nytte av hverandres restressurser, st\u00e5r de sammen ogs\u00e5 mye sterkere i teknologiutforming og arbeid med regelverksutvikling.<\/p>\n<p><strong>Vi vil l\u00f8fte frem fire konkrete innspill:<\/strong><\/p>\n<p><strong>1.Invester i teknologi og innovasjon som sikrer matproduksjon med lavere klimaavtrykk.<\/strong><br \/>\nNorge ligger langt fremme p\u00e5 presisjonsjordbrukmer \u2013 med mindre ressursbruk. Men innovasjon skjer ikke av seg selv. Vi trenger et virkemiddelapparat og innovasjon \u00f8kosystem som satser tyngre og mer m\u00e5lrettet p\u00e5 matberedskap og gr\u00f8nn anvendbar teknologi.<\/p>\n<p><strong>2.Bygg nasjonal kapasitet \u2013 p\u00e5 matberedskap og selvforsyning<\/strong><br \/>\nVi m\u00e5 redusere v\u00e5r importavhengighet og \u00f8ke produksjonen av f\u00f4r og matkorn. Vi m\u00e5 sikre lager av kritiske innsatsfaktorer.<br \/>\nDette handler om \u00e5 gj\u00f8re oss mindre s\u00e5rbare \u2013 og mer selvforsynte.<\/p>\n<p><strong>3.Sirkularitet og bedre ressursutnyttelse i hele verdikjeden<\/strong><br \/>\nDet er et stort potensial for \u00e5 utnytte restr\u00e5stoff og sidestr\u00f8mmer fra matproduksjonen bedre \u2013 b\u00e5de til f\u00f4r, gj\u00f8dsel og menneskemat. For \u00e5 utl\u00f8se dette kreves m\u00e5lrettede \u00f8konomiske insentiver, regulatoriske tilpasninger og tverrsektorielt samarbeid. Vi anbefaler at det etableres et verdihierarki for restr\u00e5stoff, og at det gis st\u00f8tte til teknologiutvikling og risikovurderinger som gj\u00f8r det mulig \u00e5 bringe flere restressurser tilbake i kretsl\u00f8pet.<\/p>\n<p><strong>4.Lag en helhetlig og nasjonal matsystempolitikk \u2013 der klima, helse og natur sees i sammenheng.<\/strong><br \/>\nFragmenterte virkemidler og sektorgrenser st\u00e5r i veien for det gr\u00f8nne skiftet i matproduksjonen. Vi etterlyser en nasjonal strategi med tydelige m\u00e5l og samordning p\u00e5 tvers av regioner, departementer og sektorer samt myndighetene sin st\u00f8tte til tverrsektorielle samarbeidsprosjekter.<\/p>\n<p>Et eksempel er at hav og land lenge har v\u00e6rt behandlet som separate systemer og industrier. Et \u00f8kt samarbeid mellom landbruk og havbruk gir store synergier som bedre ressursutnyttelse, felles teknologi og nye sirkul\u00e6re verdikjeder.<\/p>\n<p>Vi st\u00e5r i et avgj\u00f8rende veikryss for norsk matsystem. \u00d8kende geopolitisk uro, klimaendringer og svekket selvforsyning krever raskere endringstakt og at vi handler helhetlig, strategisk og framtidsrettet.<br \/>\nMatproduksjon er ikke bare en n\u00e6ring \u2013det er kritisk infrastruktur.<br \/>\nDet er en del av totalforsvaret, og helt sentralt i nasjonal beredskap.<\/p>\n<p>Matproduksjon er ikke bare en n\u00e6ringspolitikk.<br \/>\nDet er klimapolitikk,<br \/>\nberedskapspolitikk<br \/>\nog sikkerhetspolitikk.<br \/>\nDerfor trenger Norge en helhetlig matsystempolitikk<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>v\/Gurill Narum Mediaa Dilemma: \u00f8ke nasjonal produksjon eller redusere nasjonale klimagassutslipp? Dette dilemmaet dykker tydelig opp i Samfunnsoppdraget for b\u00e6rekraftig f\u00f4r, hvor det en m\u00e5lsetning er \u00e5 \u00f8ke produksjonen og samtidig redusere nasjonale klimagassutslipp. Dette synes som sv\u00e6rt motstridende m\u00e5lsetninger, og et mer oppn\u00e5elig m\u00e5l er \u00e5 redusere utslipp knyttet til verdikjeden for mat som\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-309","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/309","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=309"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/309\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":343,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/309\/revisions\/343"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=309"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=309"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=309"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}