v\/ adm. direkt\u00f8r Gaute Lenvik<\/p>\n
B\u00e6rekraftig samfunnsutvikling forutsetter mat- og forsyningssikkerhet. Norsk Landbrukssamvirke sin forst\u00e5else av b\u00e6rekraft bygger p\u00e5 FNs b\u00e6rekraftsm\u00e5l og FAOs definisjon av b\u00e6rekraftige matsystemer: \u00abB\u00e6rekraftige matsystemer gir matsikkerhet og ern\u00e6ring for alle p\u00e5 en slik m\u00e5te at det \u00f8konomiske, sosiale og milj\u00f8messige grunnlaget for matsikkerhet og ern\u00e6ring for fremtidige generasjoner ikke svekkes\u00bb<\/p>\n
Jordbrukets verdikjeder og matsystemene i Norge m\u00e5 derfor:
\n\u2022 v\u00e6re resiliente, dvs. ha evne til vedvarende \u00e5 levere nok og trygge matvarer til befolkningen, uavhengig av st\u00f8rre forstyrrelser i produksjon, videreforedling og handel
\n\u2022 v\u00e6re l\u00f8nnsomme, dvs. \u00f8konomisk b\u00e6rekraft
\n\u2022 Ikke skade sitt eget produksjonsgrunnlag eller omgivelsene, dvs. milj\u00f8messig b\u00e6rekraft
\n\u2022 ha brede fordeler for samfunnet, dvs. sosial og kulturell b\u00e6rekraft<\/p>\n
Matsystemer som ikke sikrer nok mat til befolkningen, er ikke b\u00e6rekraftige. Den prim\u00e6re oppgaven til norsk jordbruk er \u00e5 produsere mat til den norske befolkningen. Samtidig skaper jordbruket mange sekund\u00e6reffekter av stor samfunnsverdi.<\/p>\n
Vurdering av b\u00e6rekraft i det norske matsystemet m\u00e5 v\u00e6re helhetlig, og inkludere b\u00e5de milj\u00f8messige konsekvenser, klimautfordringer, \u00f8konomiske forhold, sosiale forhold i n\u00e6ringen og jordbrukets kulturelle bidrag. Politikk, struktur, organisering og markedssituasjonen i verdikjeden, inkludert forbrukeradferd, gir viktige rammer for utviklingen av b\u00e6rekraft i jordbruket.<\/p>\n
1. Matsikkerheten i Norge er overordnet<\/strong> En uforutsigbar geopolitisk situasjon, global forsyningslogistikk, klimaendringer og usikkerhet knyttet til internasjonale handelsavtaler gj\u00f8r det norske matsystemet mer s\u00e5rbart. Jordbruket er samtidig i rask endring, p\u00e5virket av teknologisk utvikling og digitalisering. En dypere risikoforst\u00e5else av matsystemet og jordbrukets verdikjeder, der ogs\u00e5 strukturelle og organisatoriske forhold inng\u00e5r, er avgj\u00f8rende for \u00e5 styrke resiliens, nasjonal beredskap og matsikkerhet.<\/p>\n Et resilient og b\u00e6rekraftig matsystem i Norge forutsetter verdikjeder med en h\u00f8y tillit i samfunnet som gjennom kontinuerlige forbedringer har evne til \u00e5 vedvare, omstille og produsere i all framtid. Dette omfatter alle ledd i jordbrukets verdikjeder, inkludert avl og sortsutvikling, prim\u00e6rproduksjon, produktutvikling, industriell foredling og distribusjon til forbruker.<\/p>\n Mangfoldig og geografisk spredt jordbruk basert p\u00e5 norske ressurser med desentral foredling, lager og distribusjon, betyr redusert risiko, \u00f8kt sj\u00f8lforsyning, forbedret forsyningssikkerhet og mer robuste lokalsamsamfunn.<\/p>\n Norge har lite jordbruksareal egnet for matkorn, men store areal for grovf\u00f4rproduksjon og utmarksbeite. Forsyningssikkerheten styrkes om alle arealer egnet for jordbruksproduksjon bevares, drives og optimaliseres i henhold til produksjonsmulighetene, blant annet arealer egnet for gr\u00f8ntproduksjon og andre krevende vekster. Kanaliseringspolitikken er et viktig virkemiddel i denne sammenheng.<\/p>\n En forutsetning er at jordbrukets verdikjeder er motstandsdyktige mot u\u00f8nskede hendelser, har evne til omstilling og kan foredle r\u00e5varer i alle regioner, basert p\u00e5 eierskap og organisering som sikrer forutsigbarhet, reduserer risiko og som fremmer langsiktig b\u00e6rekraft.<\/p>\n 2. B\u00e6rekraft og milj\u00f8 – helhet og langsiktighet avgj\u00f8r<\/strong> Matsystemet reduserer klimagassutslipp og andre milj\u00f8belastninger gjennom gradvise forbedringer og \u00f8kt presisjon i hele verdikjeden. I jordbruket er kontinuerlige forbedringer i plante- og husdyr-produksjonene avgj\u00f8rende. Slik bidrar et b\u00e6rekraftig jordbruk til b\u00e5de \u00e5 motvirke og tilpasse seg til klimaendringer, og bevare naturmangfold, genetisk diversitet, \u00f8kosystemer og landskapsverdier.<\/p>\n God plantehelse og integrert plantevern bidrar til god ressursutnyttelse og redusert bruk av plantevernmidler. God jordhelse bidrar til mer stabile avlinger, optimal effekt av innsatsfaktorer og dermed redusert milj\u00f8belastning.<\/p>\n God dyrevelferd og god dyrehelse ivaretas gjennom kunnskapsbasert, langsiktig forebyggende arbeid og gjennom ansvarlig og etisk husdyrhold. Friske dyr og god velferd gir \u00f8kt f\u00f4reffektivitet, \u00f8kt produksjon, lavt medisinbruk, bedre fruktbarhet, lavere klimagassutslipp og lavere d\u00f8delighet.<\/p>\n 3. \u00d8konomisk b\u00e6rekraft \u2013 grunnlag for produksjon, beredskap og matsikkerhet<\/strong> \u00d8konomisk b\u00e6rekraft omfatter all \u00f8konomisk aktivitet, bruk av arbeidskraft, teknologi, naturressurser og kapital for \u00e5 produsere varer og tjenester i matsystemet. Et \u00f8konomisk b\u00e6rekraftig matsystem gir trygghet for at ressurser investeres og brukes slik at de sikrer vedlikehold og fornyelse av produksjonsapparatet i hele verdikjeden, for \u00e5 oppn\u00e5 m\u00e5lene for norsk matproduksjon.<\/p>\n Matsystemet bygger p\u00e5 biologiske produksjoner med til dels sv\u00e6rt lange tidsperspektiver og dermed en kombinasjon av h\u00f8y naturgitt, biologisk og markedsmessig risiko. For \u00e5 sikre l\u00f8nnsomhet og \u00f8konomisk b\u00e6rekraft kreves det langsiktig planlegging som inkluderer b\u00e5de risikoh\u00e5ndtering, produksjonsoptimalisering og organisering. Det er en utfordring at avkastning i matsystemet i \u00f8kende grad akkumuleres hos de siste leddene i verdikjeden, uavhengig av deres bidrag til produktivitetsutvikling og innovasjon, samt kapitalbinding og risiko. Skal matsystemet v\u00e6re \u00f8konomiske b\u00e6rekraftig m\u00e5 akt\u00f8rene i verdikjedene sikres en posisjon og avkasting som st\u00e5r i forhold til akt\u00f8renes risiko og innsats.<\/p>\n 4<\/strong>. Kulturelle og sosiale forhold skaper identitet og framtidstro<\/strong> Kulturell b\u00e6rekraft i n\u00e6ringa og p\u00e5 hvert g\u00e5rdsbruk dreier seg om hvordan g\u00e5rdene og jordbruksmilj\u00f8et er tradisjonsb\u00e6rere og identitetsskapere i norske bygdesamfunn. En mangfoldig og distribuert matproduksjon, inkludert foredling, bidrar til \u00f8konomiske ringvirkninger og levende bygdesamfunn over hele landet, og p\u00e5virker alle dimensjoner av b\u00e6rekraft. Jordbrukets kulturarv og bondens innsats er grunnlag for verdiskaping p\u00e5 lokale ressurser, mattradisjoner og driftsm\u00e5ter som fremmer milj\u00f8, kulturlandskap, lokale levek\u00e5r og effektiv ressursutnyttelse.<\/p>\n Sosial b\u00e6rekraft betyr god dyrevelferd, gode arbeidsforhold for b\u00f8nder og ansatte, god livskvalitet p\u00e5 g\u00e5rden og godt faglig jordbruksmilj\u00f8 i bygda. Det norske matsystemet preges av velregulerte arbeidsforhold gjennom trepartssamarbeidet. Til sammen styrker dette matsystemets omd\u00f8mme og respekten for jordbruket og bondens viktige samfunnsbidrag, noe som kan v\u00e6re avgj\u00f8rende for rekruttering til sektoren og n\u00e6ringens framtid.<\/p>\n 5. Myndigheter og n\u00e6ring i samarbeid – et system for styrket b\u00e6rekraft<\/strong> Forbedret b\u00e6rekraft fremmes av aktiv og m\u00e5lrettet landbruks- og matpolitikk, der \u00f8konomiske og organisatoriske virkemidler er b\u00e5de insentivorientert og risikoavlastende i forhold til produksjons- og markedsgrunnlaget. Innretningen og omfanget av jordbruksavtalen er avgj\u00f8rende for l\u00f8nnsomhet og investeringer i jordbrukets infrastruktur og kapasitet. Dette gir grunnlag for n\u00f8dvendige omstillinger og rekruttering for \u00e5 oppn\u00e5 \u00f8kt selvforsyning og bedret matsikkerhet.<\/p>\n Utviklingen av b\u00e6rekraft drives fram i samspill mellom jordbruket, markeder, forbrukere, politiske prioriteringer og interesseorganisasjoner. Det st\u00f8rste fotavtrykket settes i prim\u00e6rleddet. Markedsakt\u00f8rene i jordbrukets verdikjeder m\u00f8ter krav og forventninger om b\u00e6rekraft fra myndigheter, kunder og forbrukere, som forplanter seg oppstr\u00f8ms og ender hos bonden. P\u00e5 samme m\u00e5te som i matindustrien, har bonden f\u00e5 muligheter til \u00e5 realisere \u00f8konomisk gevinst av dokumenterte b\u00e6rekraftstiltak p\u00e5 egen g\u00e5rd. Med \u00f8kt prispress og markeder som ikke kompenserer merkostnadene med b\u00e6rekraftstiltak, m\u00e5 den langsiktige b\u00e6rekraften og kritiske samfunnsverdier sikres med s\u00e6rskilte politiske virkemidler og solidarisk samarbeid i verdikjeden fram til og med forbruker. Systematisk kommunikasjon for \u00e5 synliggj\u00f8re forbrukernytten av kvalitet, stabile forsyninger og forutsigbare priser, kan gi aksept for b\u00e5de budsjettst\u00f8tte og \u00f8kt betalingsvilje.<\/p>\n 6. Markeder i balanse bidrar til b\u00e6rekraft<\/strong> En politikk som legger til rette for best mulig bruk av ressursene over hele landet og virkemidler som st\u00f8tter opp under den regionale produksjonsfordelingen (kanaliseringspolitikken), bidrar sammen med bondeeide samvirkebedrifter til \u00f8kt sikkerhet for tilgang til varer, industriell bearbeiding og avsetning av produkter. Differensierte tilskuddssatser, prisnedskriving p\u00e5 korn og balanserte markeder er grunnleggende forutsetninger for landbruk i hele landet, norsk sj\u00f8lforsyning og matsikkerhet.<\/p>\n Biologiske produksjoner er s\u00e5rbare, har h\u00f8y risiko med lange ledetider og planleggingshorisonter. Det er derfor krevende \u00e5 balansere produksjonskapasitet og l\u00f8pende produksjon med raske endringer i ettersp\u00f8rsel. Forutsigbare markeder og \u00f8konomiske rammevilk\u00e5r er avgj\u00f8rende for investeringer som sikrer volumene i biologiske produksjoner. Importvernet og balansering av markedene, blant annet gjennom omsetningsloven, er derfor viktige virkemidler for \u00e5 opprettholde og \u00f8ke forsynings-sikkerheten for mat. Dette bidrar ogs\u00e5 til forutsigbarhet for foredlingsindustriens langsiktige investeringer basert p\u00e5 norske r\u00e5varer.<\/p>\n Samvirkebedriftenes ansvar for markedsregulering skaper n\u00e6rhet mellom bonden som produsent og virkemidlene for \u00e5 korrigere ubalanse i markedet. Et balansert marked bidrar til \u00e5 tilpasse produksjonen til forbrukernes ettersp\u00f8rsel, optimalisere ressursinnsatsen og dermed forbedre b\u00e6rekraften. I sum gir dette stabilitet og forutsigbarhet til fordel for b\u00e5de bonde og forbruker.<\/p>\n 7. Eierskap og organisering p\u00e5virker b\u00e6rekraft og verdiskaping<\/strong> I et internasjonalt perspektiv er de fleste akt\u00f8rene i det norske matsystemet sm\u00e5, s\u00e6rlig gjelder dette innen jordbruket. Intern konkurranse i de norske verdikjedene m\u00e5 vurderes i lys av hvordan dette p\u00e5virker den nasjonale konkurransekraften og beredskapen i et matvaremarked der store internasjonale akt\u00f8rer f\u00e5r en gradvis mer dominerende rolle.<\/p>\n Samvirkene representerer sammenhengende verdikjeder fra prim\u00e6rproduksjon til marked \u2013 forankret i g\u00e5rdens ressursgrunnlag, egne foredlingsbedrifter og distribusjonssystemer med m\u00e5l om best mulig \u00f8konomi for den enkelte bonde. Dette er et viktig grunnlag for forutsigbarhet og h\u00f8y langsiktig avkastning i prim\u00e6rproduksjonen. Med samvirkeorganisering styrker bonden sin markedsposisjon, og merverdier som skapes med utgangspunkt i jordbruket og bygdenes ressursgrunnlag blir i st\u00f8rre grad tilbakef\u00f8rt til lokalsamfunn over hele landet. Dette sikrer jordbruket og distriktene en st\u00f8rre del av verdiskapingen enn eierstrukturer som potensielt tar avkastningen ut av n\u00e6ringa. Bondens rolle i verdikjeden er derfor et strukturelt og nasjonalt fortrinn for b\u00e6rekraft og samfunnskritiske hensyn.<\/p>\n 8. Teknologi og informasjon er en n\u00f8kkel til b\u00e6rekraft<\/strong> Teknologi, husdyravl, planteforedling og nye produksjonsmetoder vil fortsatt bidra til \u00f8kt produksjon, bedre ressursutnyttelse og redusert milj\u00f8belastning. Teknologidrivkreftene er n\u00e5 i sterkere grad digitale og bioteknologiske, og \u00e5pner for mer presis og effektiv kobling av biologiske prosesser og mekaniske operasjoner. Dette skaper muligheter for \u00e5 optimalisere produksjoner, mer kostnadseffektive klimatiltak, \u00f8kt produktivitet, bedre risikoh\u00e5ndtering, og bedre milj\u00f8 og dyrehelse.<\/p>\n Jordbruket har omfattende data knyttet til dyr, planter, varestr\u00f8mmer, innsatsfaktorer og \u00f8konomi. Med ny teknologi har generering og innsamlingen av data, blant annet i regi av maskin- og systemleverand\u00f8rer, akselerert. Ny teknologi og standardiseringer gj\u00f8r det mulig med enklere og mer effektiv deling, analyse og sammenstilling av data. Dette vil \u00f8ke informasjonsgrunnlaget for \u00e5 styre prosesser og produksjoner i en mer b\u00e6rekraftig retning, orientert mot produksjonsoptimalisering og bedre ressursutnyttelse, og dermed ogs\u00e5 bedre dokumentasjon av tiltak og effekter.<\/p>\n Utviklingen skaper en rekke muligheter for innovasjon, verdiskaping og \u00f8kt produktivitet. Gode samarbeidsl\u00f8sninger og \u00f8kt kunnskap om informasjonsdeling er avgj\u00f8rende for at produksjons- og hendelsesdata gir grunnlag for bedre drift, ressursbruk og \u00f8konomi, og dermed forbedret b\u00e6rekraft. Norsk Landbrukssamvirke kan ta rollen som koordinator for \u00e5 bidra til at jordbrukets verdikjeder drar st\u00f8rst mulig nytte av utviklingen innen bio- og informasjonsteknologien, for \u00f8kt verdiskaping og forbedret b\u00e6rekraft.<\/p>\n 9. Kunnskap og kunnskapsdeling for b\u00e6rekraftige l\u00f8sninger<\/strong> Kunnskapssystemene innen matproduksjon og jordbruk har korte avstander mellom forskning, r\u00e5dgivning, utdanning, politikkutforming og forvaltning. Dette har v\u00e6rt et viktig grunnlag for kontinuerlig forbedring i verdikjedene knyttet til plante- og husdyrproduksjonene.<\/p>\n Jordbruk, matsystemer og b\u00e6rekraft omfatter sv\u00e6rt komplekse problemstillinger. Samfunnsdebatten preges av sterke meningsakt\u00f8rer, som legger premisser for politikkutvikling, forvaltning og forbrukerholdninger. I lys av dette er det avgj\u00f8rende at kvalitetssikret og helhetlig kunnskap er grunnlaget for tiltak og virkemidler, b\u00e5de p\u00e5 myndighetsniv\u00e5 og i matsystemenes verdikjeder.<\/p>\n Innovasjoner innen bio- og informasjonsteknologi gir grunnlag for et mer b\u00e6rekraftig jordbruk. Forskning, utvikling og eierskap til genetisk materiale tilpasset norske produksjonsforhold bidrar sammen med god dyre- plante- og jordhelse til b\u00e6rekraft i norsk jordbruk. Det framtidige jordbruket vil preges av et bredere og mer komplekst kompetansebehov i alle deler av verdikjedene, noe som understreker verdien av \u00e5 styrke samhandlingen i og med kunnskapssystemet. Teknologi og digitalisering kan bidra til at kunnskap enklere og raskere kommer bonden og hele matsystemet til nytte.<\/p>\n Jordbrukets verdikjeder og matsystemene i Norge m\u00e5: v\/ adm. direkt\u00f8r Gaute Lenvik B\u00e6rekraftig samfunnsutvikling forutsetter mat- og forsyningssikkerhet. Norsk Landbrukssamvirke sin forst\u00e5else av b\u00e6rekraft bygger p\u00e5 FNs b\u00e6rekraftsm\u00e5l og FAOs definisjon av b\u00e6rekraftige matsystemer: \u00abB\u00e6rekraftige matsystemer gir matsikkerhet og ern\u00e6ring for alle p\u00e5 en slik m\u00e5te at det \u00f8konomiske, sosiale og milj\u00f8messige grunnlaget for matsikkerhet og ern\u00e6ring for fremtidige generasjoner ikke svekkes\u00bb\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-302","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/302","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=302"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/302\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":341,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/302\/revisions\/341"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=302"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=302"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=302"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\nMatproduksjon i hele landet og p\u00e5 norske ressurser bedrer matsikkerheten, og gj\u00f8r Norge tryggere.
\nEt b\u00e6rekraftig norsk matsystem som sikrer befolkningen nok og trygg mat, forutsetter bevaring, bruk og god forvaltning av arealer og genetiske ressurser for mat og landbruk.<\/p>\n
\nMilj\u00f8messig b\u00e6rekraft betyr \u00e5 bevare ressursenes potensial og verdi for framtida. Matproduksjon med bruk av areal og biologiske ressurser har konsekvenser for natur og milj\u00f8, men skal likevel ikke svekke framtidige muligheter for produksjon eller grunnlaget for andre \u00f8kosystemtjenester.<\/p>\n
\nM\u00e5lrettede \u00f8konomiske virkemidler, avkastning i forhold til innsats og risiko og l\u00f8nnsomhet, er n\u00f8dvendig for at jordbruket kan ivareta sitt samfunnsoppdrag, gjennom \u00e5 sikre kompetanse i alle ledd, investeringer i produksjonskapasitet og rettferdig omstilling til mer b\u00e6rekraftig praksis.<\/p>\n
\nSosial og kulturell b\u00e6rekraft bygges gjennom identitet og stolthet i n\u00e6ringa, – det styrker jordbrukets omd\u00f8mme og dermed rekrutteringen til bondeyrket.<\/p>\n
\nJordbruksavtalen er et unikt fundament for \u00e5 fremme et b\u00e6rekraftig jordbrukssystem tilpasset norske forutsetninger. Forutsetningen for et b\u00e6rekraftig norsk jordbruk, med vilje og evne til n\u00f8dvendige investeringer, er forutsigbare rammebetingelser og virkemidler, med b\u00e5de kort- og langsiktige perspektiv<\/p>\n
\nSamvirkebedriftenes ansvar for \u00e5 balansere produksjon med ettersp\u00f8rsel er avgj\u00f8rende for et ressurseffektivt og b\u00e6rekraftig jordbruk. Kanaliseringspolitikken er en forutsetning for produksjon i hele landet og forsyningssikkerhet.<\/p>\n
\nNorsk eierskap og kontroll i alle ledd av matsystemet er en viktig forutsetning for m\u00e5lrettet og samordnet arbeid med \u00f8konomiske, milj\u00f8messige, sosiale og kulturelle b\u00e6rekraftsm\u00e5l.<\/p>\n
\nInnovativ bruk av bio- og informasjonsteknologi kan gi \u00f8kt m\u00e5lretting og presisjon i virkemiddelbruk og tiltak, og dermed forbedret b\u00e6rekraft. B\u00e6rekraft fremmes ved avklarte rettigheter som gir grunnlag for deling, kobling og felles bruk av data i verdikjedene.<\/p>\n
\nN\u00e6rt samarbeid mellom jordbruket, matindustrien og teknologileverand\u00f8rer, samt forvaltning og kunnskapsmilj\u00f8er sikrer at beslutninger og l\u00f8sninger tuftes p\u00e5 kunnskap og innsikt i norske forhold.<\/p>\n
\n\u2022 v\u00e6re resiliente, dvs. ha evne til vedvarende \u00e5 levere nok og trygge matvarer til befolkningen, uavhengig av st\u00f8rre forstyrrelser i produksjon, videreforedling og handel
\n\u2022 v\u00e6re l\u00f8nnsomme, dvs. \u00f8konomisk b\u00e6rekraft
\n\u2022 Ikke skade sitt eget produksjonsgrunnlag eller omgivelsene, dvs. milj\u00f8messig b\u00e6rekraft
\n\u2022 ha brede fordeler for samfunnet, dvs. sosial og kulturell b\u00e6rekraft<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"