v\/prosjektleder Ingeborg Briseid Kraft, Varelogistikk i Vestkorridoren<\/p>\n
Utfordringer og muligheter:<\/p>\n
Verdikjeden for mat er i dag sentralisert og kontrollert av store grossister. R\u00e5varene fraktes fra bonden til sentrallagre p\u00e5 \u00f8st- og vestlandet, og s\u00e5 tilbake igjen til butikkene rundt om i landet. Dette f\u00f8rer til mye transport, mye matsvinn, redusert mangfold og lite verdiskaping lokalt. Alternativet er \u00e5 kj\u00f8pe direkte fra bonden via en lokal\/regional og kort verdikjede. I en slik verdikjede vil det v\u00e6re mulig \u00e5 legge til rette for mindre volumer og st\u00f8rre variasjon. \u00d8kologiske produsenter er ofte sm\u00e5, s\u00e5 andelen \u00f8kologisk mat vil bli mer tilgjengelig. I tillegg vil transporten reduseres betydelig.<\/p>\n
Ser man det i et st\u00f8rre perspektiv, vil direktehandel f\u00f8re til at bonden sitter igjen med mer av fortjenesten fra salget og f\u00e5r en st\u00f8rre del av inntekten sin fra markedet fremfor statlige overf\u00f8ringer. Det vil igjen gi et mer \u00f8konomisk b\u00e6rekraftig landbruk, som er bedre tilpasset Norges geografi, der storskala-produksjon ofte ikke er mulig. Kommuner er viktig for \u00e5 gi \u00f8konomisk b\u00e6rekraft og forutsigbarhet til en kort verdikjede for mat, noe som forutsetter at det tilrettelegges for direktehandel med lokale produsenter i kommunale anbud.<\/p>\n
Selv om Varelogistikk i Vestkorridoren er et innovasjonsprosjekt for varedistribusjon, krever etablering av en kort verdikjede for mat en helhetlig tiln\u00e6rming, der det ogs\u00e5 gj\u00f8res tiltak i andre ledd av verdikjeden \u2013 samtidig. I samarbeid med systemleverand\u00f8rene Dagens, Millum og Leverant (Tine) utvikler prosjektet et effektivt og \u00f8konomisk b\u00e6rekraftig handels- og distribusjonssystem for direktehandel. Lokale b\u00f8nder og kommunale barnehager, sykehjem, kantiner og storkj\u00f8kken deltar i uttesting og evaluering av nettbutikken, og Matvalget bidrar med oppl\u00e6ring av kj\u00f8kkenansatte i hvordan de kan planlegge menyer basert p\u00e5 r\u00e5varer i norsk sesong.<\/p>\n
Erfaringen til n\u00e5 er at prisene er konkurransedyktige med grossistenes, og at kvaliteten p\u00e5 r\u00e5varene er bedre. Forretningsmodellen for distribusjon er god, men ledetiden er fortsatt for lang og Tine er en stor organisasjon med en viss treghet n\u00e5r det oppst\u00e5r behov for tilpasninger. De kommunale kj\u00f8perne har v\u00e6rt usikre p\u00e5 lovligheten av \u00e5 kj\u00f8pe utenfor rammeavtaler, noe som har blitt l\u00f8st gjennom \u00e5 benytte FoU-unntaket i pilotperioden. Et viktig m\u00e5l med piloten er \u00e5 finne niv\u00e5et for kritisk masse, det vil si hvor stort volum som m\u00e5 kj\u00f8pes via det nye handels- og distribusjonssystemet for at verdikjeden skal v\u00e6re \u00f8konomisk b\u00e6rekraftig. Tallene til n\u00e5 tyder p\u00e5 at vi b\u00f8r tenke regionalt for \u00e5 f\u00e5 med nok kj\u00f8pere og produsenter.<\/p>\n
N\u00e5r vi har en effektiv salgskanal p\u00e5 plass, blir neste skritt i prosjektet \u00e5 tilpasse rammeavtaler i kommunen slik at ogs\u00e5 lokale produsenter kan levere tilbud, samt etablere dialog mellom kommunen og lokale b\u00f8nder for bedre \u00e5 koordinere produksjon og ettersp\u00f8rsel og skape forst\u00e5else for hverandres behov. En del produsenter trenger ogs\u00e5 kompetanse\u00f8kning for \u00e5 bli profesjonelle nok til \u00e5 selge til det offentlige. En utfordring er at en del produsenter som \u00f8nsker \u00e5 benytte seg av den lokale salgskanalen er bundet av avtaler med store grossister.<\/p>\n
1. Offentlige anskaffelser
\nV\u00e5r erfaring er at det finnes tilstrekkelig handlingsrom i anskaffelsesregelverket til \u00e5 handle mer lokalt, men at veien ikke er g\u00e5tt tilstrekkelig opp. Veilederne fra DF\u00d8 \u00e5pner ikke entydig for innkj\u00f8p av lokalmat, og kommuner har lite innovasjonskompetanse og en kultur preget av tilfredshet med status quo. Frykten for at et anbud klages inn til KOFA f\u00f8rer til at regelverket i liten grad testes og utfordres. Kommuner g\u00e5r ofte sammen i store, felles anbud for \u00e5 spare ressurser og \u00f8ke forhandlingsposisjonen, der det bare er de st\u00f8rste akt\u00f8rene som evner \u00e5 levere tilbud.<\/p>\n
\u00c9n eller flere kommuner m\u00e5 g\u00e5 foran \u00e5 utarbeide og teste et anbud tilpasset enkeltprodukter, mindre volum og med \u00e5penhet for sesongvariasjoner, der ikke bare pris, men ogs\u00e5 egenskaper ved maten vektlegges i evalueringen. Det trengs konkrete eksempler p\u00e5 konkurransegrunnlag tilrettelagt for mindre produsenter, som beviselig ikke er i strid med lovverket, og som kan kopieres av andre kommuner. Forslaget om \u00e5 inkludere b\u00e6rekraft i anskaffelseslovens form\u00e5lsbestemmelse vil gi positiv drahjelp, og legger til rette for \u00e5 nyansere fokuset p\u00e5 pris som (ofte eneste) evalueringskriterium. Det samme vil forslaget om \u00e5 innf\u00f8re en ny bestemmelse om sikkerhets- og beredskapshensyn.<\/p>\n
Vi vil i den forbindelse vise til Gunn Bratberg, prosjektleder for Gr\u00f8nt kompetansesenter, som mener at mat er kritisk infrastruktur. Hun stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved om offentlige matinnkj\u00f8p egentlig b\u00f8r gj\u00f8res etter det generelle anskaffelsesregelverket, eller om det heller b\u00f8r falle inn under regelverk for innkj\u00f8p innen samfunnskritiske funksjoner – forsyningsforskriften. Vi tar ikke stilling til om forslaget i seg selv er godt, men mener det er interessant at noen tenker utenfor boksen n\u00e5r de fleste leter etter muligheter innenfor anskaffelsesloven. Totalberedskapsmeldingen anbefaler at Norge skal ha en selvforsyningsgrad for mat p\u00e5 50 prosent innen 2030.<\/p>\n
Advokatselskapet CMS Kluge mener at handlingsrommet innenfor det europeiske anskaffelsesregelverket er st\u00f8rre enn det den norske anskaffelsesloven \u00e5pner for. If\u00f8lge Kluge er det mulig \u00e5 unnta enkeltkontrakter fra anskaffelsesdirektivet opp til 20 % av de samlede kontrakters verdi, s\u00e5 lenge den ikke overstiger 80 000 euro. P\u00e5l Talmo i Forsvaret p\u00e5peker at EU-landet Finland klarer \u00e5 ivareta lokale hensyn i langt st\u00f8rre grad enn vi gj\u00f8r, og mener det skyldes en for streng norsk tolking av det europeiske anskaffelsesregelverket.<\/p>\n
Dersom grensen for direkteanskaffelser \u00f8ker fra dagens niv\u00e5, vil det v\u00e6re mulig \u00e5 kj\u00f8pe litt mer fra lokale produsenter. Vi mener imidlertid det er behov for mer dyptgripende tiltak dersom vi skal l\u00f8se utfordringene i dagens matsystem. Vi vil anbefale utvalget \u00e5 kontakte Indre \u00d8stfold kommune, som har kommet langt i \u00e5 utvikle en modell for samordnet varedistribusjon som legger til rette for at ogs\u00e5 mindre leverand\u00f8rer kan inng\u00e5 rammeavtaler med kommunen.<\/p>\n
2. Sektorovergripende koordinering
\nV\u00e5r erfaring er at det \u00e5 etablere korte verdikjeder for mat, krever at man setter opp hele verdikjeden p\u00e5 en gang, og gj\u00f8r n\u00f8dvendige tiltak i alle leddene samtidig: Produsenter m\u00e5 profesjonaliseres, handel og distribusjon m\u00e5 skje effektivt og s\u00f8ml\u00f8st, kj\u00f8kkenansatte m\u00e5 f\u00e5 kompetanse\u00f8kning i menyplanlegging, og anskaffelsesenheten m\u00e5 tilpasse rammeavtaler for direktehandel og mindre produsenter. I mangel av en sektorovergripende enhet i offentlig sektor, har prosjektet Varelogistikk i Vestkorridoren tatt p\u00e5 seg rollen som koordinator for \u00e5 f\u00e5 en slik verdikjede p\u00e5 bena. Vi mener imidlertid at noen b\u00f8r f\u00e5 mandat til- eller instruks om \u00e5 ta et slikt ansvar, og vi tror at det b\u00f8r v\u00e6re en regional eller statlig akt\u00f8r. Det kan nevnes at Varelogistikk i Vestkorridoren videref\u00f8res i en Nasjonal innovasjonsarena for varetransport med \u00e5tte kommuner, der lokalmat vil v\u00e6re en av satsningene. Erfaringene fra varelogistikkprosjektet, samt det nye handels- og distribusjonssystemet, legger grunnlaget for etablering av flere regionale verdikjeder for mat rundt om i landet. Innovasjonsarenaen har mulighet til \u00e5 ta p\u00e5 seg ansvaret med \u00e5 koordinere arbeidet, og har s\u00f8kt om midler til det.<\/p>\n
3. Korte verdikjeder for mat
\nV\u00e5r tiln\u00e6rming er at korte verdikjeder for mat kommer i tillegg til de store grossistenes verdikjeder, og gj\u00f8r det mulig for flere produsenter \u00e5 n\u00e5 ut til markedet. Det finnes imidlertid enkelte som mener at korte verdikjeder er fremtidens verdikjeder, fordi dagens matsystem ikke er b\u00e6rekraftig. I den forbindelse viser vi til forslag om endringer i lov om god handelsskikk, som nylig var p\u00e5 h\u00f8ring. I notatet ble det dr\u00f8ftet \u00e5 regulere tilgangen til grossist- og distribusjonstjenester, for eksempel ved \u00e5 p\u00e5legge st\u00f8rre akt\u00f8rer med en viss markedsandel \u00e5 gi tilgang til uavhengige leverand\u00f8rer og detaljister. Forslaget vil kunne gi flere produsenter tilgang til markedet, men matsystemet vil fortsatt v\u00e6re sentralisert, med de konsekvensene det har for blant annet transport, matsvinn og bondens fortjeneste. Det samme er tilfellet dersom kommuner stiller krav om at store leverand\u00f8rer m\u00e5 \u00f8ke andelen lokale produsenter i sitt sortiment. Det vil \u00f8ke andelen lokalprodusert mat i kommunale innkj\u00f8p, men ikke skape et mer b\u00e6rekraftig matsystem. Lokalprodusert mat er ofte ikke det samme som kortreist mat.<\/p>\n
Kort om prosjektet:<\/p>\n
Varelogistikk i Vestkorridoren er et interkommunalt, tverrsektorielt innovasjonssamarbeid om fremtidens l\u00f8sninger for varetransport. Det geografiske nedslagsfeltet er E18 Vestkorridoren, med kommunene Oslo, B\u00e6rum, Asker, Lier, og Drammen, fylkeskommunene Buskerud og Akershus, og Statens vegvesen.<\/p>\n
Varelogistikk i Vestkorridoren er det f\u00f8rste prosjektet som tar et helhetlig grep om utfordringer knyttet til varetransport, med utgangspunkt i tiltaksrammeverket unng\u00e5, flytte og forbedre (UFF). Med transportreduksjon som hovedm\u00e5l, har prosjektet identifisert tre fremgangsm\u00e5ter for \u00e5 redusere trafikkarbeid i varetransporten, herunder \u00e5 etablere korte verdikjeder. Dette \u00e5ret tester og utvikler prosjektet en helt ny verdikjede som er designet for kortreist mat.<\/p>\n\n\n
<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
v\/prosjektleder Ingeborg Briseid Kraft, Varelogistikk i Vestkorridoren Utfordringer og muligheter: Verdikjeden for mat er i dag sentralisert og kontrollert av store grossister. R\u00e5varene fraktes fra bonden til sentrallagre p\u00e5 \u00f8st- og vestlandet, og s\u00e5 tilbake igjen til butikkene rundt om i landet. Dette f\u00f8rer til mye transport, mye matsvinn, redusert mangfold og lite verdiskaping lokalt.\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-300","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/300","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=300"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/300\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":339,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/300\/revisions\/339"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=300"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=300"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=300"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}