v\/Arve Gladheim<\/p>\n
Vi m\u00e5 produsere mer mat, med st\u00f8rre hensyn til klima, natur og kostholdsr\u00e5d \u2013 til en voksende befolkning. Det \u00f8kte forbruket kan ikke basere seg p\u00e5 import. Import av mat gj\u00f8r oss stadig mer s\u00e5rbare, grunnet \u00f8kt proteksjonisme, geopolitisk spenninger og ikke minst truer klimaendringer avlinger og matproduksjon i land vi importerer mat fra.<\/p>\n
Det \u00f8kte forbruket m\u00e5 derfor i st\u00f8rst mulig grad dekkes av norskproduksjon, selv om klimaendringene ogs\u00e5 treffer Norge. P\u00e5 den ene siden kan det bety lengre vekstsesong og nye sorter, men ogs\u00e5 st\u00f8rre risiko med b\u00e5de t\u00f8rke og mer nedb\u00f8r.<\/p>\n
Det er et paradoks at vekst i landbruket ikke alltid g\u00e5r h\u00e5nd-i-h\u00e5nd med \u00e5 kutte utslipp. Landbruket m\u00e5 kutte klimautslipp, og vi st\u00e5r i fare for \u00e5 miste verdifull dyrkbar jord. Skal vi lykkes med mer b\u00e6rekraftig matproduksjon er vi derfor avhengig av \u00e5 bruke den beste matjorda, som vi har lite av og som det er kamp om, til mest mulig klimavennlig matproduksjon.<\/p>\n
I dag spiser nordmenn for lite norsk frukt og gr\u00f8nt, samtidig som vi har store offentlige helseutgifter og sykehusk\u00f8er. Gode vaner starter tidlig, men kostholdstrender i sosial medier ser ut til \u00e5 trumfe Norges offisielle kostholdsr\u00e5d.
\nDisse utfordringene betyr muligheter. Fellesnevneren er at de peker p\u00e5 og finner l\u00f8sninger i frukt- og gr\u00f8ntn\u00e6ringen, og \u00f8kt forbruk av norsk frukt og gr\u00f8nt et viktig svar p\u00e5 dette.<\/p>\n
Ikke bare er gr\u00f8ntn\u00e6ringen den sunneste og mest markedsorienterte delen av landbruket. Det er ogs\u00e5 en del i vekst, samtidig den kun mottar snaue tre prosent av statens subsidier. Frukt og gr\u00f8nt gir ikke bare mye og sunne kalorier per dekar dyrket areal. Det er ogs\u00e5 blant r\u00e5varene med minst klimautslipp, samtidig som produksjonen er sk\u00e5nsom med v\u00e5r verdifulle matjord.
\nGr\u00f8ntn\u00e6ringen jobber for et mer b\u00e6rekraftig matsystem. Eksempler p\u00e5 det er bedre lagring og holdbarhet, som gir mer mat og mindre svinn. Det styrker selvforsyning og reduserer utslipp. Videre forsker vi, sammen med NIBIO, p\u00e5 bekjempelse av t\u00f8rr\u00e5te samtidig som vi reduserer plantemiddelforbruket. Og, vi dyrker frem nye sorter som t\u00e5ler endrede klimaforhold, og som m\u00f8ter forbrukernes \u00f8nsker og kostholdsr\u00e5dene.<\/p>\n
Samtidig m\u00e5, om vi skal klare utl\u00f8se vekstpotensialet som ligger i gr\u00f8ntn\u00e6ringen, ettersp\u00f8rselen opp og risikoen ned. Vi skisserer her fem tiltak for \u00e5 bidra til dette.<\/p>\n
\u2022 Styrke ettersp\u00f8rselen, ved \u00e5 gj\u00f8re \u00ab8 om dagen\u00bb fristende og enklere for forbrukerne, gjennom informasjonskampanjer som inspirere til gr\u00f8nn matglede og synliggj\u00f8r hvorfor det er verdt \u00e5 velge norsk frukt og gr\u00f8nt.
\n\u2022 Stryke ettersp\u00f8rselen ved \u00e5 \u00f8ke andelen norsk frukt og gr\u00f8nt i offentlige innkj\u00f8p til 50 %, gjennom \u00f8kt politisk satsning, og m\u00e5lbare politiske styringssignaler i fellesf\u00f8ringer og tildelingsbrev.
\n\u2022 Satse p\u00e5 nye sorter og bedre dyrking gjennom forskning og utvikling, og testing av nye sorter og dyrkningsmetoder tilpasset endrede norske forhold. Utvikling av robuste sorter \u00f8ker motstandsdyktigheten mot sykdommer og klimautfordringer.
\n\u2022 Redusere \u00f8konomisk risiko for gr\u00f8ntprodusentene og skape god balanse i markedet, gjennom \u00e5 opprettholde og videreutvikle samarbeid i verdikjeden, og produsentstyrt produksjonsplanlegging for effektiv og god produksjons og spredning av frukt og gr\u00f8nt.
\n\u2022 Reduserer klimarisiko og teknologisk overgangsrisiko, gjennom ordninger for risikoavlastning som risikofond og -deling samt \u00f8remerkede midler til ny teknologi og produksjons- og lagringsmetoder tilpasset r\u00f8ffere klima.
\nGartnerhallen er eid av over 1000 norske gr\u00f8ntprodusenter i hele landet, og er Norges st\u00f8rste leverand\u00f8r av frukt, b\u00e6r, gr\u00f8nnsaker og poteter.<\/p>\n
Gr\u00f8ntn\u00e6ringens viktigste oppgaver er \u00e5 bidra til bedre folkehelse gjennom et sunt kosthold, styrke selvforsyningsgraden og ikke minst bidra verdiskapning gjennom et attraktivt og l\u00f8nnsomt landbruk i hele landet, med gode rammebetingelser og lav risiko for produsentene.<\/p>\n
Landbrukets b\u00e6rebjelke er at vi overlater g\u00e5rden og matjorda til neste generasjon i en enda bedre forfatning. Dette er b\u00e6rekraft i praksis. I dag utfordrer klimaendringer, sikkerhetspolitisk uro, \u00e5pne markeder og endringer i kosthold denne b\u00e6rebjelken.<\/p>\n
Hele Norge har interesse av at vi spiser mer norsk frukt, gr\u00f8nnsaker og b\u00e6r. Det styrker folkehelsa og forbygger sykdommer, det bidrar til landbruk og verdiskapning i hele landet og det styrker Norges matberedskap. Satsing p\u00e5 norsk frukt og gr\u00f8ntproduksjon er en oppskrift som fungerer, og derfor m\u00e5 den trappes opp.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
v\/Arve Gladheim Vi m\u00e5 produsere mer mat, med st\u00f8rre hensyn til klima, natur og kostholdsr\u00e5d \u2013 til en voksende befolkning. Det \u00f8kte forbruket kan ikke basere seg p\u00e5 import. Import av mat gj\u00f8r oss stadig mer s\u00e5rbare, grunnet \u00f8kt proteksjonisme, geopolitisk spenninger og ikke minst truer klimaendringer avlinger og matproduksjon i land vi importerer mat\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-290","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/290","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=290"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/290\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":299,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/290\/revisions\/299"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=290"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=290"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=290"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}