https:\/\/files.nettsteder.regjeringen.no\/wpuploads01\/sites\/588\/2025\/09\/10.09.Folkehelseforeningen_innspill_matsystemutvalget_2025.pdf<\/a><\/p>\nInnledning<\/strong>
\nFolkehelseforeningen arbeider for \u00e5 fremme god helse i befolkningen, redusere sosiale helseforskjeller og styrke folkehelseperspektivet i politikkutforming. Matsystemet og v\u00e5re matomgivelser, det vil si alle sammenhenger hvor vi m\u00f8ter matsystemet i hverdagen, er grunnleggende rammebetingelser for befolkningens helse. Hva som produseres, hvordan maten fordeles, markedsf\u00f8res og selges, hvem som f\u00e5r tilgang til n\u00e6ringsrik mat, og hvordan det offentlige regulerer tilgjengelighet og markedsf\u00f8ring, avgj\u00f8r i stor grad om folk har mulighet til \u00e5 ta sunne og b\u00e6rekraftige valg.
\nTilgang til sunn og b\u00e6rekraftig mat er en grunnleggende menneskerett og en forutsetning for \u00e5 oppfylle Norges forpliktelser etter blant annet FNs barnekonvensjon art. 24 (1, 2). Et b\u00e6rekraftig matsystem m\u00e5 derfor sees som et offentlig gode og et felles samfunnsansvar, ikke kun som et markedsanliggende.
\nMatsystemutvalget har f\u00e5tt et ambisi\u00f8st og omfattende mandat. V\u00e5re innspill tar utgangspunkt i et folkehelseperspektiv, men st\u00f8tter at hele matsystemet, fra produksjon til forbruk b\u00e5de nasjonalt og globalt, vurderes i sammenheng med helse, klima, natur, matsikkerhet og samfunns\u00f8konomiske forhold. Et kosthold i tr\u00e5d med kostr\u00e5dene vil v\u00e6re b\u00e6rekraftig og i stor grad bidra til matsikkerhet og nasjonale m\u00e5l for b\u00e5de helse, milj\u00f8 og klima.<\/p>\n1. Hva er de mest sentrale mulighetene, dilemmaene og utfordringene i det norske matsystemet?<\/strong>
\nMuligheter
\n\u25cf Sterk st\u00f8tte i befolkningen for b\u00e6rekraft og helse: Folk \u00f8nsker \u00e5 ta sunne valg, og det er bred aksept for at matsystemet m\u00e5 bidra til bedre folkehelse og lavere klima- og milj\u00f8avtrykk (3, 4).
\n\u25cf Nasjonale kostholdsr\u00e5d og klima-\/naturm\u00e5l peker i samme retning: Et variert og stort sett plantebasert kosthold med lite salt, sukker og mettet fett er b\u00e5de helsefremmende, b\u00e6rekraftig og klima- og milj\u00f8vennlig (5). Et slikt kosthold er ogs\u00e5 i tr\u00e5d med b\u00e6rekraftsm\u00e5lene (6).
\n\u25cf Samfunnsgevinst: Beregninger viser at det er mulig med en samfunnsgevinst i st\u00f8rrelsen 250\u2013300 milliarder hvis befolkningen f\u00f8lger kostr\u00e5dene. Det tilsvarer en gevinst p\u00e5 i gjennomsnitt to friske leve\u00e5r per person (6).
\n\u25cf Ordningen med offentlige innkj\u00f8p: Det offentlige har et s\u00e6rskilt samfunnsoppdrag i arbeidet med \u00e5 skape et b\u00e6rekraftig matsystem gjennom \u00e5 bruke sin innkj\u00f8psmakt til \u00e5 stimulere frem konkurransekraftig verdiskaping i verdikjeden for klima- og milj\u00f8vennlig matproduksjon, samt bruke sin p\u00e5virkningskraft gjennom egen m\u00e5ltidsservering til \u00e5 inspirere og legge til rette for sunnere og mer b\u00e6rekraftige matvalg.
\n\u25cf Utdanningsinstitusjoner som p\u00e5drivere: Barnehager og skoler kan brukes som arenaer for \u00e5 utvikle gode matvaner og utjevne sosiale forskjeller. Styrking av mat- og helsefaget, vil bidra til \u00f8kt matkompetanse for alle barn i Norge. Maten som serveres og spises i utdanningsinstitusjoner kan forsterke l\u00e6ringen gjennom praktiske og sanselige erfaringer dersom offentlige m\u00e5ltider f\u00e5r en tydelig rolle som del av utdanningsinstitusjonenes samfunnsoppdrag.
\n\u25cf Eksisterende kunnskapsgrunnlag, anbefalinger fra den norske ekspertgruppen og rapporter fra EU, WHO og FAO samt Lancets One Health Commission (6-10) st\u00f8tter opp om flere av tiltakene som viser til behovet for sektorovergripende politikk og systemtiltak som normaliserer b\u00e6rekraftige og sunne matvalg p\u00e5 befolkningsniv\u00e5.
\nDilemmaer
\n\u25cf Sterk kommersiell p\u00e5virkning og svak regulering: Det er f\u00e5 og store akt\u00f8rer som dominerer hele matvare-verdikjeder, gjennom p\u00e5virkning p\u00e5 hva som produseres, vareutvalg og priser. Matvarebransjen har stor innflytelse og utfordrer politiske prosesser, s\u00e6rlig gjennom motstand mot regulering og skattlegging. Usunn mat er lett tilgjengelig og aggressivt markedsf\u00f8rt.
\n\u25cf Regulering av matsystemene er for sektorisert og fragmentert: hvor utfordringer ikke sees i sammenheng (11).
\n\u25cf Hvordan midler og ressurser til kostholdskommunikasjon fordeles: Det tildeles mindre penger og ressurser til Helsedirektoratets opplysning om folkehelse totalt enn til markedsf\u00f8ring av matvarer som Milj\u00f8direktoratet og Helsedirektoratets kostr\u00e5d anbefaler \u00e5 spise mindre av (12).
\n\u25cf M\u00e5lkonflikter mellom landbrukspolitiske m\u00e5l og folkehelse- og klimam\u00e5l: S\u00e6rlig knyttet til produksjon og forbruk av kj\u00f8tt. Dette hindrer tverrsektorielt samarbeid og felles politikk, arbeid og samfunnsagenda for \u00e5 fremme \u00f8kt forbruk av (norsk) frukt, gr\u00f8nt, belgvekster og grove kornvarer. Selv om klimam\u00e5l og kostholdsr\u00e5d peker i samme retning, er landbrukspolitikken fortsatt rigget for animalsk produksjon.
\n\u25cf Kjente tiltak som vi vet virker benyttes ikke: Sosialt utjevnende tiltak som vi vet virker benyttes ikke, for eksempel en nasjonal gratis skolefruktordning som p\u00e5virker skolens matmilj\u00f8 positivt. Dette tiltaket kan ogs\u00e5 plasseres under muligheter; gratis frukt og gr\u00f8nt er rimeligere enn fullskala skolemat i f\u00f8rste fase. Riggen og logistikken for dette tiltaket er allerede p\u00e5 plass. Dette kan bidra til \u00f8kt offentlig innkj\u00f8p i tr\u00e5d med kostr\u00e5d og bruk av lokale produsenter.
\nUtfordringer
\n\u25cf \u00d8kende sosiale helseforskjeller og for f\u00e5 tiltak p\u00e5 systemniv\u00e5: Personer med lavere sosio\u00f8konomisk status har systematisk d\u00e5rligere kosthold med lavere inntak av gr\u00f8nnsaker, fullkorn og ferskvarer, fisk og h\u00f8yere andel usunne varer som sukkerholdig mat og drikke og prosessert kj\u00f8tt. Disse gruppene har ogs\u00e5 h\u00f8yere risiko for ikke-smittsomme sykdommer som fedme, diabetes type 2, kreft og hjerte- og karsykdommer. Det er ikke et individuelt ansvar som kan l\u00f8ses med \u00e5 gi r\u00e5d p\u00e5 individniv\u00e5, men et systemproblem som m\u00e5 m\u00f8tes med strukturelle tiltak som endrer matomgivelsene ved \u00e5 styrke tilgangen til sunne valg og redusere sosio\u00f8konomiske barrierer.
\n\u25cf Fragmentert politikk: Det mangler en helhetlig strategi for b\u00e6rekraftig matpolitikk med et tydelig folkehelseperspektiv.
\n\u25cf Subsidiepolitikken motvirker kostholdsr\u00e5d: St\u00f8rstedelen av landbrukssubsidiene g\u00e5r til animalske produkter, stikk i strid med helse- og klimam\u00e5l (13).<\/p>\n2.<\/strong> Hvilke tre\u2013fem tiltak vil v\u00e6re viktigst for \u00e5 styrke b\u00e6rekraften i fremtidens norske matsystem?<\/strong>
\n1. Innf\u00f8r sunn skatteveksling og prisvirkemidler
\nAvgift p\u00e5 sukker og usunne produkter som sukkerholdig drikke, godterier og sjokolade b\u00f8r kombineres med subsidier for frukt, gr\u00f8nt og fullkorn. Slik s\u00e5kalt sunn skatteveksling er definert av WHO som et kostnadseffektivt tiltak («best buys») for \u00e5 forebygge utvikling av ikke-smittsomme sykdommer (14) og anbefales ogs\u00e5 av Helsedirektoratet (15). En kombinasjon av avgift p\u00e5 usunn mat og subsidier p\u00e5 sunn mat vil ha st\u00f8rst effekt. Dette vil gi bedre kosthold i befolkningen og bidra til sosial utjevning.
\n2. Still krav til at offentlige innkj\u00f8p m\u00e5 v\u00e6re i tr\u00e5d med kostr\u00e5dene
\nOffentlige m\u00e5ltider m\u00e5 bygge p\u00e5 en tydelig mat- og m\u00e5ltidspolitikk og v\u00e6re i tr\u00e5d med kostr\u00e5dene. Det krever samarbeid p\u00e5 tvers av helse, klima, landbruk og anskaffelser. Vi m\u00e5 ha rammer, styring og innkj\u00f8psmilj\u00f8er med mulighet for avtaleforvaltning. I dag mangler oversikt over hva det offentlige faktisk kj\u00f8per inn, og dermed hvilke verdikjeder vi st\u00f8tter. De offentlige m\u00e5ltidene trenger at vi bygger opp og benytter matfaglig kompetanse og har innkj\u00f8psavtaler som prioriterer matvarer i tr\u00e5d med kostr\u00e5dene fra Helsedirektoratet, Milj\u00f8direktoratet og Nordisk ministerr\u00e5d.
\n3. Legg om subsidiene i jordbruket i tr\u00e5d med helse og klima
\nBare 15 % av landbrukssubsidiene g\u00e5r i dag til mat vi b\u00f8r spise mer av, som gr\u00f8nnsaker, belgvekster og korn. Dette m\u00e5 snus, slik at b\u00f8nder f\u00e5r \u00f8konomisk grunnlag for \u00e5 produsere mat i tr\u00e5d med kostr\u00e5dene og klimam\u00e5lene (13).
\n4. Integrer folkehelseperspektivet i all matpolitikk
\nDet m\u00e5 etableres en nasjonal praksis for konsekvensvurdering av matpolitiske tiltak p\u00e5 folkehelse, klima og sosial ulikhet. Vi st\u00f8tter ForUMs forslag om \u00e5 etablere et uavhengig r\u00e5d med myndighet til \u00e5 overv\u00e5ke utviklingen og foresl\u00e5 tiltak. Med representasjon fra sivilsamfunn, fagmilj\u00f8er, produsenter og forbrukere som kan fungere som en brobygger mellom ulike departementer og forvaltningsniv\u00e5er, og sikre b\u00e5de politisk kontinuitet og et kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag.
\n5. Styrk mat- og ern\u00e6ringskompetansen i befolkningen og offentlig sektor
\nLangsiktig finansiering av systematisk ern\u00e6ringsarbeid i kommunene og styrking av mat- og ern\u00e6ringskompetanse i skoler, skolefritidsordninger, barnehager og andre offentlige arenaer er avgj\u00f8rende for \u00e5 fremme sunne, b\u00e6rekraftige og rettferdige matvalg.
\nDet b\u00f8r opprettes et uavhengig nasjonalt opplysningsorgan for sunn og b\u00e6rekraftig mat, i tr\u00e5d med anbefalinger fra Nordisk ministerr\u00e5d og anerkjente norske og internasjonale fagmilj\u00f8er.<\/p>\n3. Andre innspill direkte knyttet til utvalgets mandat<\/strong>
\na. Folkehelse m\u00e5 inn som premissgiver for et b\u00e6rekraftig matsystem
\nMatsystemet m\u00e5 vurderes ut fra hvordan det bidrar til helhetlig b\u00e6rekraft: helse, klima og milj\u00f8, sosial rettferdighet og ressursfordeling. Det betyr at matsikkerhet og selvforsyning ikke bare m\u00e5les i kalorier eller landbruksvolum, men i evnen til \u00e5 sikre god ern\u00e6ring for hele befolkningen over tid.
\nb. Systemisk og globalt ansvar
\nNorge er et land med store ressurser og h\u00f8y importandel som gir kraft til \u00e5 p\u00e5virke. Vi har ansvar for \u00e5 st\u00f8tte opp om et b\u00e6rekraftig og rettferdig globalt matsystem som ivaretar matsikkerhet og styrker beredskapen lokalt. Det betyr, i tillegg til \u00e5 fremme et kosthold i tr\u00e5d med kostr\u00e5dene samt anbefalinger fra Helsedirektoratet, Milj\u00f8direktoratet og fra Nordisk ministerr\u00e5d-NNR2023, redusert import av mat med h\u00f8yt klima- og milj\u00f8avtrykk og negativ helseeffekt, utfasing av importert kraftf\u00f4r og \u00f8kt st\u00f8tte til b\u00e6rekraftig lokal produksjon \u2013 i Norge og internasjonalt.
\nc. Demokratisk balanse i r\u00e5dgivning og beslutningstaking
\nVi st\u00f8tter NCD alliansen og Kreftforeningens forslag om at sivilsamfunnet m\u00e5 ha en formalisert plass i beslutningssystemene for matpolitikk, p\u00e5 lik linje med n\u00e6ringslivsakt\u00f8rene. Helsedirektoratet st\u00f8tter ogs\u00e5 en slik bredere deltakelse av flere akt\u00f8rer (16).
\nAvslutning
\nEt sunt og b\u00e6rekraftig kosthold er et av de mest effektive virkemidlene for \u00e5 forebygge sykdom, fremme helse og redusere sosial ulikhet. Matsystemutvalget har en unik mulighet til \u00e5 foresl\u00e5 en helhetlig og fremtidsrettet matpolitikk som gj\u00f8r det lettere for alle \u00e5 spise sunt \u2013 og som styrker klima, natur og folkehelse. Folkehelseforeningen oppfordrer utvalget til \u00e5 prioritere reguleringer og strukturelle tiltak som tar inn systemperspektivet og arbeider med alle sektorer og niv\u00e5er for \u00e5 sikre et rettferdig og helsefremmende matsystem for alle i dag og for kommende generasjoner.<\/p>\nKilder:
\n1.Mat som en menneskerettighet About the right to food and human rights | OHCHR
\n2.Barnekonvensjonen art 24 Convention on the Rights of the Child | OHCHR
\n3.St\u00f8tte i befolkningen til b\u00e6rekraftig kosthold Norwegian consumers\u2019 acceptance of sustainable dietary alternatives | NMBU | NMBU
\n4.B\u00e6rekraftig kosthold – en sterk trend. Abel MH, Totland TH. \u00abKartlegging av kostholdsvaner og kroppsvekt hos voksne i Norge basert p\u00e5 selvrapportering \u2013 Resultater fra Den nasjonale folkehelseunders\u00f8kelsen 2020\u00bb [Self reported dietary habits and body weight in adults in Norway – Results from the National Public Health Survey 2020] Rapport 2021. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2021.
\n5.Kostr\u00e5dene – Klima- og milj\u00f8vennlige valg Gode valg for klima og milj\u00f8 innen kostr\u00e5dene – Helsedirektoratet
\n6.Norsk ekspertgruppe fra 2023 Effektive kosthaldstiltak
\n7.EU The EU Pathway Towards Sustainable Food Systems Transformation | Knowledge for policy
\n8.WHO Food systems delivering better health: executive summary
\n9.FAO Transforming food and agriculture through a systems approach
\n10.Lancet One Health Commission The Lancet One Health Commission: harnessing our interconnectedness for equitable, sustainable, and healthy socioecological systems
\n11. Bok: Multidimensional Thinking: A Prerequisite to Agroecology Multidimensional Thinking: A Prerequisite to Agroecology – Diane – 2004 – Agronomy Monographs – Wiley Online Library
\n12.Tildelingsbrev til Helsedirektoratet 2025, side 47, Kapittel 714 (Folkehelse), post 21 (Spesielle driftsutgifter) https:\/\/www.regjeringen.no\/contentassets\/d8f63d7d01d64def982cb7c8ce1eeb64\/2025-tildelingsbrev-helsedirektoratet.pdf
\nProtokoll for m\u00f8te i Omsetningsr\u00e5det onsdag 23. april 2025, side 43 og 55
\nDagsorden med innstillinger – Omsetningsr\u00e5det – 23.04.2025
\n13.Subsidier i norsk jordbruk rapport-1_25-subsidier-i-norsk-jordbruk-klaus-mittenzwei.pdf
\n14.WHO Best Buys Tackling NCDs: best buys and other recommended interventions for the prevention and control of noncommunicable diseases, 2nd ed
\n15.Prisvirkemidler Levevaner – Helsedirektoratet
\n16.Bred deltakelse i intensjonsavtalen Befolkningen generelt – Helsedirektoratet<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
v\/Carina Alm Innspill fra Folkehelseforeningen til Matsystemutvalget (2025) https:\/\/files.nettsteder.regjeringen.no\/wpuploads01\/sites\/588\/2025\/09\/10.09.Folkehelseforeningen_innspill_matsystemutvalget_2025.pdf Innledning Folkehelseforeningen arbeider for \u00e5 fremme god helse i befolkningen, redusere sosiale helseforskjeller og styrke folkehelseperspektivet i politikkutforming. Matsystemet og v\u00e5re matomgivelser, det vil si alle sammenhenger hvor vi m\u00f8ter matsystemet i hverdagen, er grunnleggende rammebetingelser for befolkningens helse. Hva som produseres, hvordan maten fordeles, markedsf\u00f8res\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-284","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/284","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=284"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/284\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":306,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/284\/revisions\/306"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=284"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=284"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=284"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}