v\/Kjersti Gr\u00f8ndahl<\/p>\n
Utfordringer:<\/strong><\/p>\n Markedsmakt Matsvinn I juni p\u00e5pekte Riksrevisjonen at styringen fra Landbruks- og matdepartementet p\u00e5 klimaomr\u00e5det ikke er tilfredsstillende, og anbefaler blant annet at Landbruks- og matdepartementet utarbeider en framdriftsplan for arbeidet med \u00e5 redusere matsvinn som sikrer h\u00f8yt tempo b\u00e5de i revideringen av bransjeavtalen og i arbeidet med forskrifter knyttet til matsvinnloven.<\/p>\n Det offentlige som innkj\u00f8per Tilgang p\u00e5 plantevernmidler Dilemmaer:<\/strong> Muligheter:<\/strong><\/p>\n Styrke beredskapen ved \u00e5 \u00f8ke selvforsyningsgraden Offentlige anskaffelser \u00d8kt rekruttering og flere fagfolk 1. Styrke offentlige kj\u00f8kken. Bevilge midler til satsinger i kommuner og fylker som tester ut hvordan handle mer lokal mat i offentlig sektor, og sette politiske m\u00e5l for andel lokalt, norsk \u00f8kologisk og norsk produsert mat i offentlige innkj\u00f8p.<\/p>\n 2. Videref\u00f8re satsinger innen urbant landbruk som allerede har gitt resultater, for eksempel skolehager som gir kommende generasjoner kunnskap og \u00f8kt bevissthet, og markedshager som bidrar til et robust matsystem p\u00e5 flere m\u00e5ter.<\/p>\n 3. Satse p\u00e5 teknologi og innovasjon som kan bidra til mer effektiv og b\u00e6rekraftig matproduksjon, lagring, videreforedling og salg.<\/p>\n 4. \u00d8kt satsing p\u00e5 milj\u00f8vennlige jordbruksmetoder som reduserer avrenning av jord og n\u00e6ringsstoffer, redusert klimagassutslipp og bevarer biologisk mangfold. Dette kan inkludere bruk av biogass, kompostering og presisjonsjordbruk, \u00f8kologisk landbruk og bedre h\u00e5ndtering av husdyrgj\u00f8dsel. Prioritere midler til tiltak for \u00e5 f\u00f8lge opp nasjonal strategi for \u00f8kologisk landbruk og 10 % -m\u00e5let.<\/p>\n 5. Bidra til vekst i lokal mat og drikke. Prioritere midler som stimulerer til lokal verdiskapning og mangfold i produkter og salgskanaler, for eksempel til investering, nyskapning og vekst, Kompetansenettverkene for lokalmat, samt direktesalg. v\/Kjersti Gr\u00f8ndahl Utfordringer: Markedsmakt Vi trenger robusthet i matvaresystement for god beredskap og valgfrihet for forbrukeren. Markedsmakt kan skape ubalanse p\u00e5 flere m\u00e5ter. Et sentralt punkt er n\u00e5r det norske dagligvaremarkedet er dominert av tre store kjeder som samlet kontrollerer neste hele markedet. De har dermed stor makt over produsenter og leverand\u00f8rer, eller s\u00e5gar total\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-282","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/282","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=282"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/282\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":295,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/282\/revisions\/295"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=282"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=282"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=282"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\nVi trenger robusthet i matvaresystement for god beredskap og valgfrihet for forbrukeren. Markedsmakt kan skape ubalanse p\u00e5 flere m\u00e5ter. Et sentralt punkt er n\u00e5r det norske dagligvaremarkedet er dominert av tre store kjeder som samlet kontrollerer neste hele markedet. De har dermed stor makt over produsenter og leverand\u00f8rer, eller s\u00e5gar total kontroll i tilfeller av vertikal integrasjon. Vi f\u00e5r et system som er mer s\u00e5rbart med tanke p\u00e5 hva som produseres og hvor det produseres, mindre mangfold i matvaretilbudet, og p\u00e5 sikt kan matsikkerheten og selvforsyningsgraden reduseres.<\/p>\n
\nReduksjon av matsvinn er en stor utfordring som krever innsats fra b\u00e5de produsenter og forbrukere. Mest matsvinn oppst\u00e5r i husholdningsleddet, jordbruket og matvareindustrien. Vi m\u00e5 fortsatt ha stort fokus p\u00e5 holdningsendring og hva den enkelte forbruker kan gj\u00f8re, samtidig med god planlegging og kommunikasjon i verdikjeden. Ved svikt i verdikjeden, blir gr\u00f8nnsaker frest ned i stedet for \u00e5 h\u00f8stes, videre destrueres dyr, hel- og halvfabrikata f\u00f8r det en gang kommer i butikk eller til kj\u00f8kkenet.<\/p>\n
\nRammeavtaler er omfattende, rigide og gjerne uforenlige med sesong- og volumvariasjon hos lokale produsenter. Det er behov for kompetanse hos offentlige innkj\u00f8pere, samt tydelige juridiske retningslinjer som viser hvordan de kan vekte\/prioritere lokal mat, \u00f8kologisk mat og norsk mat ved offentlige anskaffelser da det er en nasjonal m\u00e5lsetting \u00e5 \u00f8ke produksjon og salg av disse varegruppene.<\/p>\n
\nRedusert bruk av kjemiske plantevernmidler er positivt for milj\u00f8et, men krever samtidig at alternative metoder er tilgjengelige og effektive. Ensidig reduksjon av tilgang p\u00e5 spesifikke plantevernmidler i norsk landbruk, b\u00e5de kjemiske og biologiske, er en utfordring og p\u00e5virker b\u00e5de produksjonssikkerhet, \u00f8konomi og b\u00e6rekraft. Overgangen til integrert plantevern og presisjonsjordbruk krever investeringer og kompetanse.<\/p>\n
\nEffektivitet og \u00f8kt matproduksjon samtidig som vi ivaretar mangfold og milj\u00f8.
\nDet norske matsystemet er effektivt for volumsalg. Utfordringen er \u00e5 oppn\u00e5 denne effektiviteten samtidig med lokal verdiskapning, redusert matsvinn, beredskap, mangfold, b\u00e6rekraft og et lavere klimaavtrykk.<\/p>\n
\nNorge har muligheten til \u00e5 \u00f8ke selvforsyningsgraden ved \u00e5 utnytte lokale ressurser bedre og st\u00f8tte lokale produsenter. Vi har kartlagt matproduksjonen i v\u00e5re fylker og kommuner, noe som viser at det produseres lite mat av mange varegrupper per innbygger gitt at importen av ulike varegrupper faller bort. Vi m\u00e5;
\no Verne om matjorda
\no Utnytte ressursene ved \u00e5 produsere mer matkorn, protein- og belgvekster til humankonsum
\no Utnytte ressursene ved beiting og bruk av utmarksressurser
\no \u00d8ke produksjonen av norsk protein som r\u00e5vare til kraftfor
\no Styrke finansiering av sortsutvikling for norske forhold, konvensjonelt og \u00f8kologisk, for \u00e5 opprettholde god plantehelse og god dyrehelse i et skiftende klima
\no S\u00f8rge for kunnskap om matproduksjon, matkultur og m\u00e5ltidsglede til befolkningen og til fagfolk
\no Stimulere til bygging og optimalisering av lager og ny lagerteknologi
\no Sikre stabil tilgang p\u00e5 arbeidskraft til landbruket generelt, og til gr\u00f8ntn\u00e6ringen spesielt<\/p>\n
\nInnkj\u00f8p til offentlige kj\u00f8kken utgj\u00f8r et enormt volum. Gir vi disse i st\u00f8rre grad rom for \u00e5 handle lokalt, i sesong, samt lage mat av lokale r\u00e5varer, kan det gi store positive gevinster for produsenter, \u00f8kt lokal verdiskapning og beredskap, \u00f8kt yrkesstolthet og bevissthet rundt hva man spiser, i tillegg til redusert transport og bedre klima, – og ikke minst \u00f8kt b\u00e6rekraft.<\/p>\n
\nVi trenger \u00f8kt rekruttering til fagoppl\u00e6ring i videreg\u00e5ende skole, b\u00e5de landbruksfag og samtlige av matfagene. Ved \u00e5 \u00f8ke status og interesse kan vi sikre framtidig matproduksjon, styrke norsk matkultur, \u00f8ke innovasjon og lokal verdiskapning, samtidig som vi oppn\u00e5r utnyttelse av hele r\u00e5varen, mat laget fra bunnen (av r\u00e5varer), yrkesstolthet og \u00f8kt arbeidsglede. \u00d8kt rekruttering vil ogs\u00e5 styrke tilgangen til h\u00f8yere utdanning innen landbruk, som er viktig for \u00e5 sikre relevant og oppdatert r\u00e5dgivning og forskning for norske dyrkingsforhold.<\/p>\n
\nM\u00e5ltidsglede. Vi m\u00e5 begynne \u00e5 se mat som mer enn en kostnad, b\u00e5de i private husholdninger og offentlige storkj\u00f8kken. Et kvalitetsm\u00e5ltid kan romme matglede, stolthet, identitet, kunnskap og matkultur \u2013 det er god folkehelse, \u00f8kt lokal verdiskapning og b\u00e6rekraft.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"