v\/Markus Lohne Hustad
\nVi er sv\u00e6rt positive til at det n\u00e5 kommer en utredning som ser de viktige forholdene klima, natur, folkehelse, matberedskap og matproduksjon i sammenheng. Som vi vet fra klima-, helse- og landbruksforskningen, peker disse hensynene i stor grad i samme retning: \u00c5 produsere mer mat fra planteriket, som frukt, gr\u00f8nnsaker og matkorn, gir store klimakutt, styrker folkehelsa og gir \u00f8kt selvforsyning.<\/p>\n
Samtlige klimatiltaksutredninger fra Milj\u00f8direktoratet konkluderer med at overgang fra r\u00f8dt kj\u00f8tt til mer gr\u00f8nt og fisk i tr\u00e5d med kostr\u00e5dene er et stort og effektivt klimatiltak. Det er fordi husdyrene st\u00e5r for brorparten av utslippene fra landbrukssektoren \u2013 opp mot ti ganger s\u00e5 mye som tilsvarende mengde plantemat. I tillegg viser tidligere beregninger fra Helsedirektoratet at vi ved \u00e5 f\u00f8lge kostr\u00e5dene, vil ha en betydelig samfunns\u00f8konomisk gevinst. \u00c5 jobbe forebyggende ved \u00e5 endre folks matvaner er langt billigere for samfunnet enn \u00e5 behandle helseproblemene som er en konsekvens av d\u00e5rlig kosthold. Mat, matlaging, skolehager og jordbruk b\u00f8r derfor ha en st\u00f8rre plass i skolen. Stortingsmelding nr. 11 (2023-2024), pekte tydelig p\u00e5 planteproduksjonen som l\u00f8sningen p\u00e5 dagens lave selvforsyningsgrad. Det er dermed tydelig at \u00f8kt planteproduksjon, koblet med en satsning p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 nordmenn til \u00e5 f\u00f8lge kostr\u00e5dene, er en viktig l\u00f8sning p\u00e5 flere store samfunnsproblemer.<\/p>\n
Dersom vi skal f\u00e5 en jordbrukssektor som er i tr\u00e5d med nullutslippssamfunnet i 2050, m\u00e5 politikken gi tydelig retningsvalg mot mer planteproduksjon og forbruk. Som Klimautvalget 2050 p\u00e5peker, er kostholdsendring n\u00f8dvendig for \u00e5 n\u00e5 nasjonale klimam\u00e5l. I tillegg er jordbruket en sektor det tar tid \u00e5 omstille, og denne omstillingen m\u00e5 derfor begynne n\u00e5. Utvalget sier ogs\u00e5 tydelig at kj\u00f8ttproduksjon b\u00f8r forbeholdes omr\u00e5det som ikke kan brukes til \u00e5 dyrke korn og gr\u00f8nnsaker.<\/p>\n
If\u00f8lge NIBIO er det stort potensiale for \u00e5 \u00f8ke planteproduksjonen i Norge, blant annet kan man \u00f8ke kornproduksjonen betraktelig og mer enn doble norsk gr\u00f8ntproduksjon p\u00e5 eksisterende areal, dersom dette g\u00e5r p\u00e5 bekostning av areal som i dag benyttet til eng eller f\u00f4rproduksjon. Dersom vi f\u00e5r husdyrene mer ut p\u00e5 beite p\u00e5 kystlynghei, setre og ellers i kulturlandskap med artsmangfold som avhenger av beitedyr, vil det frigj\u00f8re arealer som kan benyttes til \u00e5 dyrke matvekster. Med de riktige politiske insentivene, kan \u00f8kt produksjon av matvekster bli en vinnersak for norske b\u00f8nder.<\/p>\n
1. Inntektsl\u00f8ft for bonden: For \u00e5 \u00f8ke optimisme og fremtidstro, m\u00e5 vi sikre at b\u00f8ndene oppn\u00e5r en inntekt som er p\u00e5 linje med andre yrker i samfunnet. Samtidig b\u00f8r tilskuddene bidra til \u00f8kt gr\u00f8ntproduksjon, stoppe den store sentraliseringa og volumpresset i husdyrpolitikken, og st\u00f8tte opp under de mindre bruka som gj\u00f8r god nytte av beiteressursene v\u00e5re.<\/p>\n
2. \u00d8kt Planteproduksjon: Norge b\u00f8r sette ambisi\u00f8se, konkrete m\u00e5l for \u00f8kt produksjon av frukt, gr\u00f8nnsaker og matkorn. Med de riktige politiske insentivene kan dette blitt en vinnerstrategi for norske b\u00f8nder, og \u00f8kt gr\u00f8ntproduksjon vil ogs\u00e5 hjelpe oss til \u00e5 oppn\u00e5 m\u00e5let om 50 prosent selvforsyning innen 2030. Vi b\u00f8r la oss inspirere av den danske planteplanen og deres plantefond.<\/p>\n
3. Gj\u00f8re det enklere for folk \u00e5 spise i tr\u00e5d med kostr\u00e5dene: Det er behov for at klima-, helse- og landbrukspolitikken trekker i samme retning og gj\u00f8r det enklere \u00e5 f\u00f8lge kostr\u00e5dene. 55 % svarer i dag at det er vanskelig \u00e5 f\u00f8lge Helsedirektoratets kostr\u00e5d p\u00e5 grunn av h\u00f8ye kostnader, mens den maten som er d\u00e5rlig for oss ofte er kunstig billig og mye reklamert for. Sunn skatteveksling, forbud mot salg av kj\u00f8tt med tap m\u00e5 vurderes.<\/p>\n
4. Mer naturvennlig og \u00f8kologisk produksjon: Mer \u00f8kologisk planteproduksjon og \u00f8kt bruk av naturvennlige jordbruksmetoder som styrker artsmangfoldet, bidrar til robuste \u00f8kosystemer og \u00f8kt karbonlagring i jorda.<\/p>\n
5. Offentlige Anskaffelser: Innkj\u00f8pene som gj\u00f8res av sykehjem, barnehager, skoler og offentlige kantiner m\u00e5 v\u00e6re i tr\u00e5d med kostr\u00e5dene, som fremmer et mer gr\u00f8nt og lokalt basert kosthold. Dette vil ikke bare skape et marked for norske matvekster, men ogs\u00e5 bidra til \u00e5 endre matvaner som er et fundament for framtidige generasjoner.<\/p>\n
Vi vet fra Klimakur og Gr\u00f8ntutvalget at den st\u00f8rste barrierer for at b\u00f8nder skal legge om fra husdyr til gr\u00f8ntproduksjon, er at markedstilgangen er for uforutsigbar. NOUen m\u00e5 konkludere med konkrete anbefaler som bidrar til at norske b\u00f8nder har mulighet til \u00e5 legge om til planteproduksjon.<\/p>\n
For \u00e5 belyse alle disse viktige samfunnsgevinstene og treffe m\u00e5lrettede tiltak, m\u00e5 utvalget komme med konkrete politisk anbefalinger. NOUen b\u00f8r ha en gjennomgang av skatte- og avgiftssystemet innen matproduksjon og kosthold, samt avdekke eventuelle skadelige subsidier som ikke bidrar til m\u00e5loppn\u00e5elsen om et mer b\u00e6rekraftig matsystem.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
v\/Markus Lohne Hustad Vi er sv\u00e6rt positive til at det n\u00e5 kommer en utredning som ser de viktige forholdene klima, natur, folkehelse, matberedskap og matproduksjon i sammenheng. Som vi vet fra klima-, helse- og landbruksforskningen, peker disse hensynene i stor grad i samme retning: \u00c5 produsere mer mat fra planteriket, som frukt, gr\u00f8nnsaker og matkorn,\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-275","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/275","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=275"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/275\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":293,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/275\/revisions\/293"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=275"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=275"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=275"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}