{"id":264,"date":"2025-08-20T11:19:40","date_gmt":"2025-08-20T09:19:40","guid":{"rendered":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/?p=264"},"modified":"2025-08-20T11:19:40","modified_gmt":"2025-08-20T09:19:40","slug":"forum-for-utvikling-og-miljo-forum","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/2025\/08\/20\/forum-for-utvikling-og-miljo-forum\/","title":{"rendered":"Forum for utvikling og milj\u00f8 (ForUM)"},"content":{"rendered":"\n

Veikart for et rettferdig, inkluderende og b\u00e6rekraftig matsystem \u2013 Innspill fra Forum for utvikling og milj\u00f8 til Matsystemutvalget<\/strong>
Oslo, 15.08.2025<\/p>\n\n\n\n

    \n
  1. Innledning<\/strong>
    Forum for utvikling og milj\u00f8 (ForUM) er et partipolitisk og religi\u00f8st uavhengig nettverk av 64 norske organisasjoner som arbeider for en demokratisk og fredelig verden, basert p\u00e5 menneskerettigheter, rettferdig fordeling, \u00f8kologisk b\u00e6rekraft og global solidaritet. I lys av dette \u00f8nsker ForUM \u00e5 bidra til Matsystemutvalgets arbeid med sivilsamfunnets kunnskap, perspektiver og l\u00f8sninger for et rettferdig, inkluderende og naturforankret matsystem b\u00e5de i Norge og i Norges rolle i det globale matsystemet.
    Dette innspillet bygger p\u00e5 ForUMs vedtatte grunnposisjon for b\u00e6rekraftige matsystemer fra 2025, rapporten, B\u00e6rekraftige matsystemer i klimaendringenes tid, samt tidligere innspill til regjeringens arbeid med matsystemer i 2023, og forskningsbaserte kunnskapsgrunnlag. Det tar ogs\u00e5 utgangspunkt i erfaringer fra v\u00e5r deltakelse i Matsystemutvalgets innspillsm\u00f8te 20. mai 2025. Vi anerkjenner mandatet utvalget har f\u00e5tt som b\u00e5de bredt og ambisi\u00f8st, og vi st\u00f8tter tydelig at hele matsystemet, fra produksjon til forbruk og b\u00e5de nasjonalt og globalt, vurderes i sammenheng med helse, klima, natur, matsikkerhet og samfunns\u00f8konomiske forhold.<\/li>\n\n\n\n
  2. Mat som menneskerett og felles ansvar<\/strong>
    2.1. Grunnlag for fremtidig matsikkerhet<\/strong>
    Tilgang til tilstrekkelig, trygg og ern\u00e6ringsmessig adekvat mat er en grunnleggende menneskerett som gjelder alle mennesker hver dag i b\u00e5de kriser og hverdagsliv. Denne rettigheten forutsetter at mat sees som mer enn en markedsvare: Mat er et grunnleggende samfunnsgode og et kollektivt ansvar. Dette ansvaret gjelder alle mennesker, spesielt barn og unge, som if\u00f8lge FNs barnekonvensjon (art. 24) har rett til den h\u00f8yeste oppn\u00e5elige helsestandard, inkludert tilstrekkelig og ern\u00e6ringsmessig god mat. \u00c5 sikre barn og unges tilgang til sunn, trygg og b\u00e6rekraftig mat er ikke bare en investering i deres helse, men ogs\u00e5 en forpliktelse som legger grunnlaget for fremtidig matsikkerhet. Dette krever et skifte i b\u00e5de spr\u00e5k og styring, fra en individualisert og forbrukerdrevet tiln\u00e6rming, til en medborgerbasert forvaltning av matsystemet.
    2.2. Politikk for rettferdig ern\u00e6ring<\/strong>
    Mat- og ern\u00e6ringsusikkerhet rammer skjevt, b\u00e5de i Norge og globalt. Lavinntektsgrupper har systematisk d\u00e5rligere kosthold, med lavere inntak av gr\u00f8nnsaker, fullkorn og ferskvarer, og h\u00f8yere andel ultraprosessert mat. Disse gruppene har ogs\u00e5 h\u00f8yere risiko for ikke-smittsomme sykdommer som overvekt, diabetes og hjerte- og karsykdommer. Dette reflekterer en dyp strukturell ern\u00e6ringsurettferdighet som ikke kan l\u00f8ses gjennom individuell veiledning alene.
    ForUM mener det trengs et politisk l\u00f8ft for rettferdig ern\u00e6ring, forankret i menneskerettslige prinsipper. Stater er forpliktet til \u00e5 sikre tilgjengelighet, fysisk og \u00f8konomisk tilgang, anvendelse og stabilitet i matforsyningen. Offentlige virkemidler som p\u00e5virker matomgivelsene v\u00e5re, som st\u00f8tteordninger, skatteinsentiver, matmerking og universelle tiltak i skoler og barnehager har dokumentert effekt. Forskning viser at integrerte politikkpakker med gratis skolem\u00e5ltider, avgifter p\u00e5 usunne produkter og tilgjengelighet av sunn mat bidrar til bedre kosthold, reduserte helseforskjeller og \u00f8kt b\u00e6rekraft.
    Norske myndigheter m\u00e5 ogs\u00e5 st\u00f8tte internasjonale rammeverk og finansieringsordninger som fremmer retten til mat, b\u00e5de i multilaterale prosesser og gjennom norsk utviklingspolitikk og bistand. For \u00e5 virkeliggj\u00f8re retten til ern\u00e6ringsmessig god mat m\u00e5 politikkutformingen kombinere sosial utjevning med strukturelle grep i hele matsystemet. Alle innbyggere m\u00e5 ha reell tilgang til sunn og b\u00e6rekraftig mat, uavhengig av sosial og \u00f8konomisk bakgrunn.
    OECD anbefaler \u00f8kt innsats for \u00e5 stimulere til sunne matvalg gjennom prisinsentiver og bedre merking. ForUM st\u00f8tter dette, men understreker at slike tiltak m\u00e5 suppleres med strukturelle endringer som reduserer sosio\u00f8konomiske barrierer og styrker det offentliges ansvar for kostholdsoppl\u00e6ring og tilgang p\u00e5 helsefremmende mat.<\/li>\n\n\n\n
  3. Strukturelle utfordringer i dagens matsystem<\/strong>
    3.1. Et rettferdig matsystem uten matsvinn og maktkonsentrasjon<\/strong>
    Et b\u00e6rekraftig matsystem kan ikke akseptere at store mengder spiselig mat g\u00e5r til spille, samtidig som mange mennesker i Norge lever med usikker tilgang til ern\u00e6ringsmessig adekvat mat. At stadig flere s\u00f8ker hjelp fra matsentraler, mens fullverdige matvarer destrueres i verdikjeden, er uttrykk for alvorlige strukturelle ubalanser. Globalt lever en altfor stor og \u00f8kende andel mennesker i verden i sult og matusikkerhet, og mange er selv matprodusenter. Samtidig kastes omtrent en tredjedel av maten som produseres i verden. Dette er ikke et individuelt ansvar eller moralsk sp\u00f8rsm\u00e5l, men et systemproblem som krever politisk og regulatorisk inngripen.
    ForUM mener det m\u00e5 investeres vesentlig mer i infrastruktur og teknologi som muliggj\u00f8r effektiv redistribusjon av overskuddsmat. Matsentraler og donasjonsordninger m\u00e5 f\u00e5 bedre rammevilk\u00e5r, og insentiver b\u00f8r utvikles for akt\u00f8rer som bidrar aktivt til \u00e5 redusere matsvinn. NIBIO peker p\u00e5 at god utnyttelse av nasjonale ressurser krever bedre kobling mellom produksjon og forbruk, blant annet gjennom mer fleksible og transparente markedsstrukturer. ForUM mener dette forsterker behovet for \u00e5 utvikle digitale og logistiske l\u00f8sninger som gj\u00f8r overskuddsmat lettere tilgjengelig for redistribusjon og lokal omsetning.
    I tillegg b\u00f8r det etableres sirkul\u00e6re l\u00f8sninger der matavfall behandles som ressurs, blant annet gjennom biokull, kompostering og bruk av matavfall til f\u00f4r (innenfor gjeldende biosikkerhets- og dyrehelsekrav). Slike tiltak reduserer milj\u00f8belastningen og styrker matsystemets resiliens. For \u00e5 realisere dette, m\u00e5 strukturelle tiltak p\u00e5 plass som ansvarliggj\u00f8r n\u00e6ringsakt\u00f8rene. En rapport fra LMD i 2020 understreket ogs\u00e5 behovet for \u00f8konomiske og regulatoriske virkemidler for \u00e5 styrke ressursutnyttelsen i hele verdikjeden. Rapporten fremhever spesielt betydningen av tettere samarbeid mellom prim\u00e6rprodusenter, n\u00e6ringsmiddelindustri og dagligvarehandel for \u00e5 sikre bedre bruk av norske r\u00e5varer og redusere tap og svinn. Dette underbygger ForUMs krav om et mer forpliktende rammeverk for redistribusjon og \u00f8kt \u00e5penhet i verdikjeden.
    Kampen mot matsvinn m\u00e5 samtidig sees i sammenheng med \u00f8kende maktkonsentrasjon i matverdikjeden. OECD peker p\u00e5 at vertikal og horisontal konsolidering svekker konkurranse, reduserer mangfold og gj\u00f8r det vanskelig for sm\u00e5 og mellomstore akt\u00f8rer \u00e5 overleve i Norge. De st\u00f8rste kjedene kontrollerer b\u00e5de distribusjon og salg, og har dermed uforholdsmessig stor definisjonsmakt over pris og vareutvalg, med negative konsekvenser for b\u00e5de produsenter og forbrukere. ForUM mener det trengs tiltak som styrker markedsadgangen for sm\u00e5 og mellomstore produsenter, fremmer \u00e5pne og rettferdige handelsplattformer og gj\u00f8r det enklere \u00e5 omsette overskuddsmat lokalt.
    I tillegg viser nyere forskning at reduksjon av matsvinn m\u00e5 kobles til et bredere sett av strukturelle intervensjoner. Det handler ikke bare om holdningsendring, men om innf\u00f8ring av tydelige plikter og sanksjoner ogs\u00e5 for dagligvaresektoren ved manglende etterlevelse. ForUM st\u00f8tter en styrking og videreutvikling av matsvinnloven, s\u00e6rlig med tanke p\u00e5 forpliktelser i hele verdikjeden og en praktisk plikt til donasjon der det er mulig.
    En rettferdig og b\u00e6rekraftig matpolitikk krever derfor \u00f8konomiske, teknologiske og regulatoriske tiltak som bryter opp maktkonsentrasjonen og fremmer b\u00e5de ressursutnyttelse og sosial rettferdighet. Matsystemet m\u00e5 utformes for \u00e5 ivareta samfunnets langsiktige behov fremfor kortsiktig profitt og volumvekst. Det inneb\u00e6rer \u00e5 styrke rammebetingelsene for mangfoldige produsenter og sikre \u00e5penhet og medbestemmelse i hele verdikjeden. Bare slik kan vi sikre at mat forblir et felles gode, tilgjengelig for alle og ikke en luksus for de f\u00e5.
    3.2 Et globalt ansvar og matsuverenitet<\/strong>
    Som et ressurssterkt land med h\u00f8y importandel har Norge betydelig p\u00e5virkningskraft p\u00e5 globale matsystemer. EU bruker \u00f8kologisk landbruk aktivt som et virkemiddel i sin strategi \u00abFarm to Fork\u00bb, for \u00e5 oppn\u00e5 redusert plantevernmiddelbruk, bedre biologisk mangfold og \u00f8kt jordkvalitet, med klare ambisjoner om vekst i \u00f8kologisk produksjon. Norge kan hente inspirasjon fra dette i utformingen av sin matpolitikk, da \u00f8kologisk landbruk har dokumenterte positive effekter p\u00e5 milj\u00f8, helse og \u00f8kologisk b\u00e6rekraft.
    Med denne p\u00e5virkningskraften Norge har f\u00f8lger et etisk og politisk ansvar for \u00e5 st\u00f8tte opp om rettferdige og b\u00e6rekraftige matsystemer som ivaretar matsikkerhet, lokal kontroll og \u00f8konomisk selvbestemmelse for mennesker i det globale S\u00f8r. Dagens globale matsystem er preget av industrialisering, liberalisering, sentralisering og markedskonsentrasjon til store transnasjonale selskaper. Dette er et hinder for b\u00e5de matsuverenitet og for et landbruk basert p\u00e5 agro\u00f8kologiske prinsipper.
    Matsuverenitet inneb\u00e6rer retten til folk, lokalsamfunn og stater til \u00e5 bestemme sin egen politikk og strategier for \u00e5 sikre matsikkerhet, b\u00e6rekraftig matproduksjon, distribusjon og konsum av mat. For \u00e5 oppn\u00e5 dette m\u00e5 norsk utviklingspolitikk prioritere styrking av sm\u00e5skala b\u00f8nder, urfolk og agro\u00f8kologiske systemer. Ekspertorganet til FNs Komit\u00e9 for Verdens Matsikkerhet viser at rettighetsbaserte tiln\u00e6rminger som matsuverenitet og retten til mat f\u00f8rer til bedre matsikkerhet og ern\u00e6ring, spesielt i lavinntektsland.
    Disse perspektivene vektlegger demokratisk kontroll over matproduksjon, rettferdig tilgang til naturressurser og styrking av lokal kunnskap og agro\u00f8kologisk praksis i kontrast til kommersielt dominerte matsystemer som ofte bidrar til \u00f8kt ulikhet og tap av matsuverenitet. Norsk handels-, landbruks- og utviklingspolitikk m\u00e5 i langt st\u00f8rre grad samordnes med globale m\u00e5l om rettferdige og b\u00e6rekraftige matsystemer.
    Det inneb\u00e6rer \u00e5 vurdere subsidieordninger, investeringspolitikk og importvilk\u00e5r i lys av deres reelle konsekvenser for matsikkerhet og matsuverenitet i andre land. Land m\u00e5 sikres rett til \u00e5 fatte eksportregulerende tiltak for \u00e5 kunne bevare matvarer nasjonalt og f\u00f8 egen befolkning i stedet for \u00e5 eksportere varene ut av landet. Det er ogs\u00e5 behov for sterkere internasjonale regler mot matvaredumping for \u00e5 motvirke at rike lands direkte og indirekte eksportsubsidier f\u00f8rer til kunstig lave priser og dermed utkonkurrerer land i S\u00f8r p\u00e5 internasjonale, nasjonale og lokale markeder.
    For eksempel har st\u00f8tte til norsk fiskeeksport i noen tilfeller undergravd lokale matmarkeder i Afrika, mens import av billig kraftf\u00f4r kan bidra til avskoging i Brasil og redusere matsuvereniteten til produsenter i S\u00f8r. I tillegg f\u00f8rer eksportrettet landbruk til redusert matproduksjon per innbygger i lavinntektsland.
    Et sentralt globalt forum for inkluderende styring av matsystemer er FNs komit\u00e9 for matsikkerhet (CFS). Etter reformen i 2009 har CFS blitt en n\u00f8kkelplattform for rettighetsbasert og kunnskapsbasert matpolitikk, med bred deltakelse fra sivilsamfunnet og s\u00e6rlig utsatte grupper. En nylig studie understreker CFS\u2019 unike rolle i \u00e5 utvikle normer for matsystemer basert p\u00e5 retten til mat og agro\u00f8kologisk transformasjon.
    ForUM mener at Norge aktivt b\u00f8r st\u00f8tte CFS som det mest legitime globale organet for matpolitikk, og motarbeide fors\u00f8k p\u00e5 kommersiell dominans i internasjonale styringsprosesser. Dette inneb\u00e6rer \u00e5 sikre sivilsamfunnets plass ved bordet i globale fora, samt \u00e5 styrke den politiske og \u00f8konomiske st\u00f8tten til institusjoner og initiativer som fremmer matsuverenitet og agro\u00f8kologisk omstilling.<\/li>\n\n\n\n
  4. Et diversifisert og lokalt forankret matsystem for beredskap og b\u00e6rekraf<\/strong>t
    4.1. Importavhengighet og strukturell s\u00e5rbarhet<\/strong>
    Norge er i dag sterkt avhengig av importerte innsatsfaktorer og matvarer, s\u00e6rlig plantebaserte proteiner, gr\u00f8nnsaker og f\u00f4rr\u00e5varer. Denne strukturelle s\u00e5rbarheten ble tydeliggjort under pandemien og forsterkes ytterligere av klimakrisen, geopolitiske konflikter og \u00f8kende internasjonal prisvolatilitet. Et fremtidsrettet matsystem m\u00e5 derfor v\u00e6re vesentlig mer diversifisert b\u00e5de i hva vi produserer, hvordan produksjonen skjer, og hvor verdiskapningen finner sted. Det b\u00f8r settes konkrete m\u00e5l for offentlig innkj\u00f8p av \u00f8kologiske produkter, for eksempel minst 60 % innen 2030, i likhet med v\u00e5rt naboland Sverige, for \u00e5 styrke markedet og redusere s\u00e5rbarheten. Dette kan bidra til at m\u00e5let om 10 % \u00f8kologisk produksjon innen 2032 kan n\u00e5s.
    Et mangfoldig produksjonssystem styrker b\u00e5de matsikkerhet og folkehelse, og \u00f8ker samfunnets evne til \u00e5 m\u00f8te sjokk som pandemier, klimahendelser og forsyningsforstyrrelser. Forskning viser at bred diversifisering i b\u00e5de produksjonsformer, markedsstrukturer og forsyningskilder er n\u00f8kkelen til robusthet, s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder \u00e5 redusere avhengigheten av f\u00e5 globale akt\u00f8rer og importerte innsatsfaktorer. Dette er ogs\u00e5 viktig i et solidarisk perspektiv, da vi i mindre grad beslaglegger andre lands matressurser og arealer for \u00e5 br\u00f8df\u00f8 egen befolkning. Et annet element av strukturell s\u00e5rbarhet globalt er hvordan sm\u00e5skalab\u00f8nder, som st\u00e5r for en betydelig andel av verdens matproduksjon, ofte lever i ekstrem fattigdom og mangler \u00f8konomisk trygghet. De rammes s\u00e6rlig av gjeld, prisfall, og uforutsigbare r\u00e5varemarkeder.
    4.2. Sm\u00e5- og mellomstore produsenter som n\u00f8kkel til matsikkerhet<\/strong>
    ForUM mener derfor at det er behov for betydelige investeringer i infrastruktur og st\u00f8tteordninger som fremmer sm\u00e5skala og mellomstor matproduksjon. For \u00e5 sikre at slike l\u00f8sninger blir realistiske og gjennomf\u00f8rbare for produsentene, er det viktig at st\u00f8tteordninger og virkemidler i st\u00f8rre grad tilpasses ulike regioners klimatiske og agronomiske forhold. En fleksibel og stedstilpasset tiln\u00e6rming er avgj\u00f8rende for at b\u00e5de sm\u00e5 og mellomstore akt\u00f8rer kan delta i omstillingen. Samtidig peker OECD p\u00e5 at dagens st\u00f8tteordninger i Norge i stor grad favoriserer melk- og kj\u00f8ttproduksjon i visse regioner, noe som kan hemme utviklingen av mer mangfoldige produksjonsformer. ForUM anbefaler derfor at tilskuddene i st\u00f8rre grad vris mot plantebasert produksjon, varierte driftsformer og nyetableringer ogs\u00e5 utenfor etablerte produksjonsklynger.
    Tiltak som \u00f8kt lagringskapasitet, lokal foredling, kortreiste distribusjonsl\u00f8sninger og regionale matknutepunkter (food hubs) er n\u00f8dvendige komponenter i b\u00e6rekraftig og resilient matberedskap. Studier viser at slike strukturer bidrar til \u00f8kt matsikkerhet, redusert matsvinn og kortere verdikjeder, noe som styrker \u00f8konomien i lokalsamfunn og gir bedre tilgang til ern\u00e6ringsriktig mat. If\u00f8lge en rapport fra LMD er desentralisert bearbeiding og regional foredling ogs\u00e5 et viktig tiltak for \u00f8kt verdiskaping i distriktene, \u00f8kt selvforsyning og bedre kriseberedskap. I tillegg peker NIBIO p\u00e5 viktigheten av \u00e5 videreutvikle indikatorer for b\u00e6rekraftig matproduksjon, inkludert biologisk mangfold i produksjonsmilj\u00f8et og robusthet mot klimarisiko. ForUM st\u00f8tter at det utvikles styringsverkt\u00f8y og insentivordninger som knytter slike indikatorer til fordeling av tilskudd og virkemidler.
    4.3. Fellesskapsbaserte modeller og lokal verdiskaping<\/strong>
    Etablering og vekst av fellesskapsbaserte modeller som andelslandbruk, markedshager og kooperativer er sentrale byggesteiner i overgangen til et mer resilient og rettferdig matsystem. Disse modellene fremmer sosial inkludering, \u00f8ker plantegenetisk og funksjonelt mangfold, og styrker lokal verdiskaping. Samtidig utfordrer de stordriftslogikken som i dag preger mye av norsk landbrukspolitikk, hvor store akt\u00f8rer dominerer b\u00e5de produksjon og distribusjon.
    Skal slike l\u00f8sninger f\u00e5 bredere gjennomslag, m\u00e5 myndighetene justere st\u00f8tte- og investeringsrammene slik at de i st\u00f8rre grad fremmer flerfunksjonelle, sosialt forankrede og milj\u00f8messig b\u00e6rekraftige matsystemer. Dette inkluderer st\u00f8tte til lokal matforedling, samdrift, delingsplattformer, og \u00f8konomiske insentiver som reduserer risiko for nyetablerere og mindre produsenter.
    ForUM mener at Norge har et klart ansvar for \u00e5 utvikle matsystemer som er i tr\u00e5d med naturens t\u00e5legrenser, og som samtidig ivaretar samfunnets behov for sikker tilgang til sunn, b\u00e6rekraftig og kulturelt tilpasset mat ogs\u00e5 i krisetider. Dette inneb\u00e6rer ikke bare \u00e5 utvide dagens strukturer, men \u00e5 gjennomf\u00f8re en reell omstilling hvor biologisk og \u00f8konomisk mangfold, lokal forankring og klimaresiliens settes i sentrum for matpolitikken.<\/li>\n\n\n\n
  5. Matproduksjon basert p\u00e5 jordhelse og genetisk mangfold i en fossilfri framtid<\/strong>
    5.1. Matproduksjon basert p\u00e5 jordhelse og genetisk mangfold<\/strong>
    Et b\u00e6rekraftig matsystem m\u00e5 forvalte naturgrunnlaget med langsiktig ansvar og helhetlig forst\u00e5else. Det inneb\u00e6rer \u00e5 sikre fruktbar jord over tid gjennom vekstskifte, redusert jordpakking og \u00f8kt tilf\u00f8rsel av organisk materiale, beskytte vannkvaliteten, samt ivareta naturmangfold og genetiske ressurser som grunnlag for fremtidig matsikkerhet. Her spiller \u00f8kologisk landbruk en viktig spydspissrolle, med m\u00e5l om \u00e5 produsere mat p\u00e5 naturens premisser med mest mulig bruk av lokale ressurser. Erfaringer viser at gode praksiser fra \u00f8kologisk drift overf\u00f8res til konvensjonell drift, og bidrar til redusert bruk av plantevernmidler og forbedret jordhelse. Det handler ikke bare om \u00e5 redusere klimagassutslipp, men om \u00e5 regenerere det \u00f8kologiske samspillet mellom jord, vann, planter og mikroorganismer som gj\u00f8r matproduksjon mulig.
    5.2. Fra klimadrivende jordbruk til dypt rotfestede l\u00f8sninger<\/strong>
    I dag ser vi at industrialiserte driftsformer, avhengige av fossil energi, kunstgj\u00f8dsel og ensidig arealbruk, har svekket jordsmonnets struktur, forringet \u00f8kosystemenes funksjoner og f\u00f8rt til tap av biologisk mangfold, noe som samlet har \u00f8kt matsystemets totale klimap\u00e5virkning. Jordbruket er ikke bare s\u00e5rbart for klimaendringer, det er ogs\u00e5 en aktiv drivkraft bak dem. Et helhetlig b\u00e6rekraftig matsystem krever ikke bare lavere utslipp, men ogs\u00e5 aktivt vedlikehold av \u00f8kosystemtjenester og landskapskvaliteter. If\u00f8lge NIBIO er langsiktig jordbruksproduktivitet n\u00e6rt knyttet til god jordstruktur, redusert jordpakking og h\u00f8yere innslag av fler\u00e5rige vekster. Dette styrker behovet for politikk som bel\u00f8nner praksiser som fremmer jordkvalitet og \u00f8kologisk balanse.
    Et s\u00e6rlig lovende tiltak er fler\u00e5rige vekster og kornsorter, som med sine dype rotsystemer bidrar til forbedret jordstruktur, redusert erosjon, karbonbinding og \u00f8kt klimatilpasning, tiln\u00e6rminger som allerede n\u00e5 testes med gode resultater i norsk arktisk jordbruk. NORCE-fors\u00f8k i Troms\u00f8 viser at arter som fler\u00e5rig bygg og \u00abintermediate wheatgrass\u00bb (Kernza\u00ae) kan overleve flere vintre og produsere fr\u00f8, noe som ikke bare kan styrke jordhelse og selvforsyning, men ogs\u00e5 norsk matsikkerhet og beredskap i nord. Slike vekster reduserer ogs\u00e5 behovet for pl\u00f8ying og fossile innsatsmidler, og b\u00f8r integreres som et av elementene i overgangen til regenerative landbruk.
    5.3. Fossilfri og naturforankret matproduksjon<\/strong>
    ForUM mener at framtidens matsystem m\u00e5 v\u00e6re fossilfritt, naturforankret og basert p\u00e5 agro\u00f8kologiske prinsipper. \u00d8kologisk produksjon har lavere klimagassutslipp per arealenhet, og i enkelte tilfeller ogs\u00e5 per kg produkt, sammenlignet med konvensjonell drift. Dette skyldes lavere nitrogenoverskudd, frav\u00e6r av syntetiske spr\u00f8ytemidler og bedre utnyttelse av lokale ressurser. Det inneb\u00e6rer \u00e5 fremme et mangfold av tilpassede plantesorter, fler\u00e5rige vekster og driftsformer som bygger opp jorda og reduserer behovet for eksterne innsatsfaktorer. Jordhelse og genetisk mangfold i landbruket er ikke isolerte m\u00e5l, men grunnleggende forutsetninger for matsikkerhet og klimatilpasning. Studier fra blant annet FAO og IPCC har vist at jordbruksmodeller som ivaretar jordbiologi og genetisk variasjon gir h\u00f8yere robusthet mot klimavariasjoner og \u00f8kt evne til karbonlagring i jord, samtidig som de st\u00f8tter stabile og b\u00e6rekraftige avlinger over tid. Et mangfoldig og \u00f8kologisk balansert landbruk \u00f8ker jordens evne til \u00e5 lagre karbon, samtidig som det forbedrer klimaresiliens og sikrer avlingsstabilitet. Samtidig reduserer det avhengigheten av fossildrevne innsatsfaktorer og s\u00e5rbare globale forsyningskjeder.
    Matsektoren st\u00e5r for om lag en tredel av verdens klimagassutslipp, og mye av dette er knyttet til fossilbasert produksjon, transport, prosessering og emballasje. \u00c5 fase ut fossil energi eller i matsektoren innen et konkret \u00e5rstall (f.eks. 2035) b\u00f8r v\u00e6re et nasjonalt m\u00e5l, kombinert med krav til presisjonslandbruk og lokal fornybar energibruk. Dette er ikke bare et klimatiltak, men en n\u00f8dvendig forutsetning for b\u00e6rekraftig matsikkerhet. Dette krever et politisk rammeverk som legger til rette for lokal, fornybar energibruk, samt produksjonsformer som prioriterer jordas egen evne til fornyelse. ForUM understreker behovet for et tydelig politisk retningsskifte. Vi m\u00e5 bort fra en line\u00e6r og fossilintensiv logikk, og over til regenerative produksjonssystemer som aktivt gjenoppbygger jordhelse, \u00f8ker karbonbinding i jord, fremmer biologisk mangfold og benytter naturlige kretsl\u00f8p og \u00f8kologiske interaksjoner til \u00e5 opprettholde fruktbarhet og produktivitet uten bruk av fossile innsatsfaktorer. Dette betyr at norsk bistand, st\u00f8tteordninger, forskningsmidler og markedsreguleringer m\u00e5 vris i retning av jordhelsefremmende og lavutslippsorienterte driftsformer. Et matsystem i tr\u00e5d med naturens t\u00e5legrenser og uavhengig av fossil energi er ikke bare teknisk mulig, det er helt n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre rettferdighet, beredskap og livsgrunnlag i en tid preget av klimakrise og \u00f8kologisk destabilisering.<\/li>\n\n\n\n
  6. B\u00f8ndenes dobbelbelastning og behovet for klimatilpasning<\/strong>
    Denne omstillingen m\u00e5 imidlertid gjennomf\u00f8res av b\u00f8nder som allerede st\u00e5r i en stadig mer krevende produksjonshverdag. B\u00f8nder i Norge og andre steder forventes \u00e5 omstille seg til mer klimavennlig matproduksjon, samtidig som klimaendringer som t\u00f8rke, flom, ekstremv\u00e6r og nye plantesykdommer i \u00f8kende grad utfordrer produksjonsbetingelsene. Dette skaper en betydelig dobbelbelastning for prim\u00e6rprodusenter. ForUM understreker behovet for \u00e5 m\u00f8te denne situasjonen med m\u00e5lrettede tiltak for klimatilpasning og risikoh\u00e5ndtering i landbruket, herunder st\u00f8tteordninger, agronomisk r\u00e5dgivning og forskningsbasert kunnskapsformidling tilpasset ulike produksjonsmilj\u00f8er. For \u00e5 muliggj\u00f8re reell b\u00e6rekraftig omstilling m\u00e5 politiske virkemidler v\u00e6re koordinerte og gi stabile, langsiktige rammebetingelser. Det er avgj\u00f8rende \u00e5 anerkjenne produsentenes faktiske handlingsrom og \u00f8konomiske realiteter for \u00e5 lykkes.<\/li>\n\n\n\n
  7. En helhetlig tiln\u00e6rming: jordbruk, akvakultur og dyrehold<\/strong>
    I dette innspillet vil ForUM understreke ogs\u00e5 betydningen av en helhetlig tiln\u00e6rming der ogs\u00e5 akvakultur, fiskeri og dyrehold inng\u00e5r. Havbruksn\u00e6ringen spiller en stor rolle i norsk matsikkerhet og eksport, men st\u00e5r ogs\u00e5 overfor betydelige b\u00e6rekraftsutfordringer knyttet til f\u00f4rimport, sykdom, utslipp og genetisk p\u00e5virkning av villfisk. Tilsvarende utfordringer gjelder for husdyrproduksjonen, hvor forvaltningen av genetiske ressurser, dyrevelferd og ressursbruk er avgj\u00f8rende for matsystemets robusthet. Forskning peker ogs\u00e5 p\u00e5 behovet for \u00f8kt diversifisering innen akvatiske arter, bedre arealforvaltning i kystn\u00e6re \u00f8kosystemer og insentiver for mer milj\u00f8vennlige f\u00f4rregimer. En framtidsrettet matpolitikk m\u00e5 derfor inkludere virkemidler for \u00f8kologisk b\u00e6rekraft ogs\u00e5 i disse sektorene, med s\u00e6rlig vekt p\u00e5 lokal ressursbruk, avfallsreduksjon, genetisk mangfold og agro\u00f8kologiske prinsipper. ForUM anbefaler at nasjonale m\u00e5l for redusert import av soyabaserte f\u00f4rressurser settes, kombinert med \u00f8kt bruk av lokale proteinkilder og sirkul\u00e6re l\u00f8sninger i f\u00f4rproduksjon.<\/li>\n\n\n\n
  8. Dyrevelferd som grunnpilar for b\u00e6rekraft<\/strong>
    Dyrevelferd er en sentral forutsetning for et b\u00e6rekraftig og rettferdig matsystem. \u00d8kologisk landbruk er en viktig p\u00e5driver for bedre dyrevelferd, med krav til innend\u00f8rsareal, tilgang til beite og uteomr\u00e5der, samt minstekrav til beitetid minst 12 uker i \u00e5ret for dr\u00f8vtyggere, i tr\u00e5d med Debios \u00f8kologiregelverk. Reglene omfatter ogs\u00e5 bestemmelser om dyretetthet, liggeplasser, tilstrekkelig grovf\u00f4r og naturlig lysforhold. Enkelte \u00f8kobruk velger \u00e5 praktisere lenger samv\u00e6r mellom ku og kalv enn minstekravene tilsier, for \u00e5 styrke kalvens naturlige atferd og helse. Etisk forsvarlig husdyrhold handler ikke bare om moralske hensyn, men har ogs\u00e5 dokumenterte effekter p\u00e5 folkehelse, dyrehelse og milj\u00f8. For eksempel kan god dyrevelferd redusere forekomst av produksjonssykdommer, behovet for antibiotikabruk og risikoen for antibiotikaresistens, og bidrar dermed til en mer robust og trygg matforsyning. Samtidig viser forskningen at forbrukernes tillit til matsystemet styrkes n\u00e5r dyrevelferd gis prioritet i produksjonspraksis og politikkutforming. Et b\u00e6rekraftig matsystem b\u00f8r derfor omfatte tydelige velferdsstandarder og insentivordninger som fremmer atferdsmessige behov, redusert dyretetthet, bevegelsesfrihet, og ansvarlig avl med fokus p\u00e5 genetisk variasjon og robusthet. Disse elementene m\u00e5 integreres i matpolitikken som en del av et helhetlig samfunnsoppdrag som favner helse, milj\u00f8, etikk og beredskap.<\/li>\n\n\n\n
  9. Helhetlig styring og demokratisk forankring av matsystemer<\/strong>
    Et framtidsrettet og b\u00e6rekraftig matsystem forutsetter koordinerte styringsmekanismer og bred demokratisk deltakelse. I dag er matpolitikken i Norge fragmentert mellom sektorer og forvaltningsniv\u00e5er, med begrenset samordning og f\u00e5 tverrg\u00e5ende arenaer. Dette svekker b\u00e5de legitimitet, effektivitet og evnen til \u00e5 m\u00f8te de komplekse utfordringene matsystemet st\u00e5r overfor.
    ForUM mener at det er n\u00f8dvendig \u00e5 etablere et permanent, sektorovergripende nasjonalt r\u00e5d for matsystempolitikk. Et slikt r\u00e5d b\u00f8r ha formell forankring og inkluderende representasjon fra sivilsamfunn, fagmilj\u00f8er, produsenter og forbrukere. Det kan fungere som en institusjonell brobygger mellom ulike departementer og forvaltningsniv\u00e5er, og sikre b\u00e5de politisk kontinuitet og et kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag.
    NIBIO har pekt p\u00e5 behovet for et styrket kunnskapsgrunnlag og indikatorrammeverk som kan sikre bedre samordning mellom jordbruks-, ern\u00e6rings- og klimapolitikken. ForUM st\u00f8tter dette, og etterlyser tverrsektorielle styringsverkt\u00f8y med tydelige b\u00e6rekraftskriterier som grunnlag for politikk og virkemiddelutforming.
    Forskning underbygger behovet for samordnet styring. For eksempel viser en nylig studie at b\u00e6rekraftige matsystemer forutsetter styringsmodeller som tilrettelegger for koordinering p\u00e5 tvers av sektorer og forvaltningsniv\u00e5er, samtidig som ulike akt\u00f8rer inkluderes i beslutningsprosessene. De fremhever betydningen av s\u00e5kalte orkestrerte styringsmodeller der ansvar fordeles klart, og hvor helhet og legitimitet vektlegges fremfor sektorinteresser. En slik modell kan styrke demokratisk deltakelse, koble lokale erfaringer med nasjonal politikk og \u00f8ke kapasiteten for langsiktig og systematisk politikkutvikling.
    Et b\u00e6rekraftig matsystem handler ikke utelukkende om teknologi og produksjonsvolum, men ogs\u00e5 om verdier, rettigheter og rettferdig ressursforvaltning. Derfor b\u00f8r matsystempolitikken forankres i et helhetlig juridisk rammeverk som kobler retten til mat med krav til b\u00e6rekraftige produksjonssystemer og Norges internasjonale forpliktelser. Et slikt rammeverk vil synliggj\u00f8re statens ansvar for \u00e5 sikre tilgang til trygg, ern\u00e6ringsmessig adekvat og b\u00e6rekraftig mat for alle \u2013 n\u00e5 og i fremtiden.<\/li>\n\n\n\n
  10. Matsystemet er et ansvar vi m\u00e5 ta<\/strong>
    Norge st\u00e5r ved et veiskille. Som en ressurssterk nasjon med h\u00f8y importavhengighet og global gjennomslagskraft, har vi b\u00e5de et ansvar og en mulighet til \u00e5 bidra til et matsystem som er i tr\u00e5d med naturens t\u00e5legrenser og grunnleggende menneskerettigheter. Et rettferdig og b\u00e6rekraftig matsystem er ikke lenger et idealistisk framtidsbilde, men en politisk n\u00f8dvendighet og en moralsk forpliktelse i m\u00f8te med \u00f8kende ulikhet, klimaendringer og global ustabilitet.
    Matsystemutvalget har f\u00e5tt et historisk viktig mandat. Vi h\u00e5per at dette innspillet fra ForUM kan bidra med kunnskap, perspektiver og konkrete forslag som styrker utvalgets vurderinger og legger grunnlaget for ambisi\u00f8se og helhetlige politiske beslutninger.
    ForUM stiller seg tilgjengelig for videre dialog, samarbeid og erfaringsutveksling i det videre arbeidet. Vi foresl\u00e5r at Matsystemutvalgets endelige anbefalinger inkluderer tidsfestede m\u00e5l, tydelige indikatorer og forpliktende mekanismer for oppf\u00f8lging, slik at politiske ambisjoner faktisk omsettes i handling. V\u00e5r ambisjon er \u00e5 bidra til et matsystem som sikrer god helse, matsikkerhet og naturgrunnlag for alle i dag og for kommende generasjoner.<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n

    Med vennlig hilsen<\/p>\n\n\n\n

    Aron Halfen<\/p>\n\n\n\n

    Leder politikk og fungerende generalsekret\u00e6r
    Forum for utvikling og milj\u00f8
    E-post: aron@forumfor.no<\/p>\n\n\n\n

    Teshome Hunduma Mulesa<\/p>\n\n\n\n

    Seniorr\u00e5dgiver, naturmangfold og b\u00e6rekraftige matsystemer
    Forum for utvikling og milj\u00f8
    E-post: teshome@forumfor.no<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Veikart for et rettferdig, inkluderende og b\u00e6rekraftig matsystem \u2013 Innspill fra Forum for utvikling og milj\u00f8 til MatsystemutvalgetOslo, 15.08.2025 Med vennlig hilsen Aron Halfen Leder politikk og fungerende generalsekret\u00e6rForum for utvikling og milj\u00f8E-post: aron@forumfor.no Teshome Hunduma Mulesa Seniorr\u00e5dgiver, naturmangfold og b\u00e6rekraftige matsystemerForum for utvikling og milj\u00f8E-post: teshome@forumfor.no<\/p>\n","protected":false},"author":3440,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-264","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/264","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3440"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=264"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/264\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":266,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/264\/revisions\/266"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=264"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=264"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=264"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}