Standard Norges innspill rettes mot metodikk og hvordan standarder kan utnyttes som virkemiddel for \u00e5 im\u00f8tekomme utfordringer og utnytte muligheter i utviklingen av et mer b\u00e6rekraftig matsystem.<\/p>\n
For \u00e5 utvikle mer b\u00e6rekraftige, sirkul\u00e6re og effektive systemer \u2013 inkludert matsystemet er f\u00f8lgende fire punkter s\u00e6rlig viktige \u00e5 ha fokus p\u00e5 sett fra et standardiseringsperspektiv:
\n1. Ha en helhetlig tiln\u00e6rming som omfatter akt\u00f8rbildet, deres interesser og behov, enighet om termer og definisjoner, felles forst\u00e5else av innsatsvarer\/r\u00e5varer\/ressursflyt, samt informasjons- og dataflyt.
\n2. Legg til rette for \u00f8kt samarbeid og samskaping mellom akt\u00f8rene i systemet \u2013 og reduser risikoen for at \u00abden som vil minst bestemmer\u00bb.
\n3. Muliggj\u00f8r parallell utvikling av systemet og rammeverket rundt systemet, – som kan b\u00e5de begrense og \u00e5pne opp for innovative l\u00f8sninger og bruk av prim\u00e6re og sekund\u00e6re r\u00e5varer.
\n4. Lag et system og infrastruktur som muliggj\u00f8r raskere oppskalering av ny kunnskap og l\u00f8sninger.<\/p>\n
Standard Norge anbefaler overordnet \u00e5 bruke standarder og standardisering strategisk som et virkemiddel i utviklingen av et mer b\u00e6rekraftig matsystem.<\/p>\n
Tiltak 1. Standarder finnes – og fungerer<\/p>\n
L\u00e6r av andre: Standarder har vist seg nyttige i utvikling av systemer som g\u00e5r p\u00e5 tvers av n\u00e6ringer og landegrenser. Erfaringer fra andre n\u00e6ringer som finans, bygg og anlegg og olje og gass kan v\u00e6re relevante. Disse n\u00e6ringene bruker overordnede ledelsesstandarder, standarder p\u00e5 terminologi og definisjoner og mer spesifikke standarder som krav til produkter, dataflyt, milj\u00f8krav og kontrakter.<\/p>\n
Bruk det som fins: Det fins allerede flere standarder som er direkte relevant for utviklingen av et matsystem, b\u00e5de for marin og landbasert matproduksjon samt optimal utnyttelse av bioressurser. I tillegg fins det standarder knyttet til teknologi og utstyr samt digitalisering som er relevant for teknologi- og tjenesteleverand\u00f8rer.<\/p>\n
Havbruksn\u00e6ringen har over tid brukt standardisering strategisk i utviklingen av teknologil\u00f8sninger som fremmer b\u00e6rekraft. Standarder for utforming og drift av flytende og landbaserte oppdrettsanlegg har sammen med regelverk skapt viktig rammeverk for utviklingen av n\u00e6ringen og verdensledende oppdrettsl\u00f8sninger. Standard p\u00e5 terminologi for laks og \u00f8rret danner viktig grunnlag for automatiseringen og digitaliseringen av n\u00e6ringen, inkludert bruk av sensorer, droner og kunstig intelligens. I tillegg fins det flere standarder som bidrar til redusert milj\u00f8avtrykk fra n\u00e6ringen. At Norge leder den internasjonale standardiseringskomiteen for fiskeri og akvakultur st\u00f8tter Norges posisjon som ledende havbruksnasjon ogs\u00e5 fremover.<\/p>\n
Landbruket har tradisjonelt ikke brukt det nasjonale og internasjonale standardiseringssystemet like aktivt som fiskeri og havbruk. Landbruket er i gang, og Norge leder et internasjonalt standardiseringsarbeid om data-drevet matsystem innen husdyrproduksjon. Her kan norsk landbruk sammen med teknologileverand\u00f8rer bli ledende.<\/p>\n
Andre eksempler p\u00e5 standarder er ISO 22000 serien om ledelsessystemer for n\u00e6ringsmiddeltrygghet. En ledelsesstandard rettet mot matsvinn er rett rundt hj\u00f8rnet. Det fins ogs\u00e5 flere standarder p\u00e5 m\u00e5lemetoder og pr\u00f8vetaking som er relevant for matsystem
\nog ISO 59000 serien p\u00e5 sirkul\u00e6r \u00f8konomi som snart kommer p\u00e5 norsk.<\/p>\n
Gj\u00f8r en behovsanalyse: Et optimalt bruk av standarder krever en helhetlig tiln\u00e6rming til systemet. En systemoversikt som viser interessenter, behov og sammenkoblinger mellom disse gir et godt grunnlag for \u00e5 identifisere standarder som eksisterer og behov for nye standarder som st\u00f8tter utviklingen av matsystemet.<\/p>\n
Et eksempel p\u00e5 behov for standardisering er knyttet til resirkulering av fosfor. Det oppst\u00e5r store mengder organiske sidestr\u00f8mmer i form av slam og f\u00f4rspill med h\u00f8yt innhold av fosfor i det norske matsystemet, inkludert oppdrettsn\u00e6ringen. Norge kan og b\u00f8r g\u00e5 i bresjen for at organiske ressurser inkluderes i den sirkul\u00e6re \u00f8konomien og fremme mekanismer som bidrar til at fosfor og andre organiske ressurser gjenvinnes og tilbakef\u00f8res til kretsl\u00f8pet. Standardisering og standarder kan bist\u00e5 i implementeringen av ny kunnskap og l\u00f8sninger og sammen med regelverk skape ramme for utvikling som ivaretar og gjenbruker disse ressursene. Norge kan styrke sin posisjon som ledende matnasjon ved \u00e5 lede europeisk og internasjonal standardisering p\u00e5 dette omr\u00e5det.<\/p>\n
Tiltak 2. Samarbeid, samhandling og samskaping
\nEn standard utvikles i samarbeid og dialog mellom ulike interessenter som kommer til konsensus om f.eks. definisjon av termer, samt kriterier for kvaliteter og egenskaper av leveranser. Dette er viktige elementer for \u00e5 skape et velfungerende system.
\nEt standard-dokument kan derfor v\u00e6re en dokumentasjon av resultatet av en samskapingsprosess mellom akt\u00f8rer i et matsystem. Standardiseringsprosessen er en n\u00f8ytral arena med trygge rammer for ulike interessenter \u00e5 m\u00f8tes og diskutere utfordringer og mulige l\u00f8sninger.<\/p>\n
Tiltak 3. Standarder i samspill med regelverk
\nI forbindelse med innf\u00f8ring av EUs regelverk \u00f8nsker kommisjonen standardisering i st\u00f8rre grad enn f\u00f8r. For eksempel har kommisjonen bedt den Europeiske standardiseringsorganisasjonen, CEN, om standarder ifb. med EUs strategi p\u00e5 plast, forordning p\u00e5 emballasje og emballasjeavfall, \u00f8kodesignforordningen og Digital Product Passport. Dette er temaer som vil ber\u00f8re akt\u00f8rene i det norske matsystemet. Gj\u00f8dsel, jordforbedringsmidler og dyrkingsmedier kan ogs\u00e5 l\u00f8ftes frem, og EU kommisjonen benytter standardisering for \u00e5 underst\u00f8tte den nye gj\u00f8dselforordningen. EUs reviderte bio\u00f8konomistrategi forventes i slutten av 2025 og vil ha \u00f8kt fokus p\u00e5 sirkul\u00e6ritet. Strategien vil h\u00f8yst sannsynlig avstedkomme standardisering. Norske myndigheter kan ogs\u00e5 vurdere \u00e5 bruke og henvise til standarder i sin regelverksutforming.<\/p>\n
Det er noe rom for regionale\/nasjonale tilpasninger i implementering av EUs regelverk. Bruk av standarder b\u00f8r vurderes i slike tilfeller. Da er det viktig at standardiseringen kommer tidlig inn i utformingen av et regionalt\/nasjonalt regelverk. Menon, p\u00e5 oppdrag for Standard Norge, NEK og Regelr\u00e5det, lagde en rapport i 2022 om hvordan standarder kan underst\u00f8tte regelverk. \u2013 rapport-henvisning-til-standarder-i-norsk-regelverk.pdf. Rapporten peker p\u00e5 standarder som et alternativ som regelverksutviklere b\u00f8r vurdere for en mer smidig og koordinert regulatorisk tiln\u00e6rming p\u00e5 omr\u00e5der med rask teknologisk utvikling og mange nettverkseffekter. Dette er aspekter som kjennetegner utviklingen av sirkul\u00e6r \u00f8konomi og fremtidens matsystem.<\/p>\n
Behovet for \u00e5 utvikle en standard for mottakskontroll av r\u00e5varer (avfall) ved biogassanlegg vurderes n\u00e5. \u00c5 f\u00e5 en omforent praksis for mottakskontroll kan effektivisere bransjen og samspillet mellom bransjen og myndigheter (Mattilsynet og Statsforvalter). Standardiseringen vil kunne bidra til materialgjenvinning av matavfall og andre biologiske ressurser.<\/p>\n
Tiltak 4. Implementering og oppskalering av ny kunnskap og l\u00f8sninger
\nStandardisering bidrar til implementering av ny kunnskap og oppskalering av nye teknologier og l\u00f8sninger. EU har i sin standardiseringsstrategi styrket samarbeid mellom forskning, innovasjon og standardisering i form av Code of Practice on standardisation in the European Research Area. I Norge er det igangsatt dialog i virkemiddelapparatet om hvordan involvere standardisering i FoUoI programmer og prosjekter, f.eks. Gr\u00f8nn plattform prosjekter. \u00c5 lage en standard parallelt med en forskningsrapport gir en unik mulighet for \u00e5 formidle og ta i bruk ny kunnskap og l\u00f8sninger.
\nUtvalgets mandat er ganske bredt. Utover standarder som direkte ang\u00e5r produksjon, prosessering og fullutnyttelse av bior\u00e5varer i et matsystemt samt innsatsfaktorer, kan det v\u00e6re aktuelt \u00e5 se p\u00e5 standarder knyttet til klima, risiko- og beredskapsvurderinger. Det fins flere metoder for \u00e5 vurdere p\u00e5virkning p\u00e5 milj\u00f8 og naturmangfold. Standarder knyttet til kriterier og beregninger som grunnlag for p\u00e5stander knyttet til milj\u00f8 og naturmangfold, kan skape grunnlag for sammenligning, tillitt og redusere risiko for gr\u00f8nnvasking. Den Europeiske standardiseringsorganisasjonen, CEN, har opprettet en arbeidsgruppe som skal gi strategiske r\u00e5d om hvordan standardisering kan fremme utvikling av et motstandsdyktig (resilence) landbruk og matsystem i Europa. Arbeidsgruppen har begynt \u00e5 diskutere termer og definisjoner som vil legge grunnlaget for videre arbeid. Det er viktig at Norge deltar i dette arbeidet for \u00e5 formidle norske synspunkter bl.a. knyttet til hva b\u00e6rekraftig og motstandsdyktig landbruk og matproduksjon er. Akvatisk matproduksjon er ekskludert i dette arbeidet. Om \u00f8nskelig kan Norge ta lead og foresl\u00e5 lignende arbeid for Akvatisk matproduksjon og styrke sin posisjon om ledende p\u00e5 dette omr\u00e5det i Europa.
\nStandard Norge er Norges representant i det internasjonale (ISO) og europeiske (CEN) standardiseringsarbeidet. Standard Norge legger til rette for at norske eksperter fra n\u00e6ringsliv, forskning og andre ber\u00f8rte parter kan delta aktivt i utviklingen av standarder for sirkul\u00e6r \u00f8konomi nasjonalt, p\u00e5 europeisk og internasjonalt niv\u00e5. Med aktiv deltakelse i standardiseringsarbeidet kan norske akt\u00f8rer v\u00e6re med \u00e5 p\u00e5virke utviklingen og styrke sin posisjon som leverand\u00f8r av sirkul\u00e6re l\u00f8sninger og produkter. P\u00e5 omr\u00e5der hvor Norge er ledende, kan norske akt\u00f8rer sette standarden.<\/p>\n
Standard Norge kan v\u00e6re d\u00f8ren inn for internasjonal eller europeisk standardisering og vil gjerne bidra i utviklingen av et mer b\u00e6rekraftig matsystem i Norge. Standard Norge kan gjerne gi utfyllende innspill i et eget m\u00f8te med Matsystemutvalget.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Standard Norges innspill rettes mot metodikk og hvordan standarder kan utnyttes som virkemiddel for \u00e5 im\u00f8tekomme utfordringer og utnytte muligheter i utviklingen av et mer b\u00e6rekraftig matsystem. For \u00e5 utvikle mer b\u00e6rekraftige, sirkul\u00e6re og effektive systemer \u2013 inkludert matsystemet er f\u00f8lgende fire punkter s\u00e6rlig viktige \u00e5 ha fokus p\u00e5 sett fra et standardiseringsperspektiv: 1. Ha\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-246","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/246","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=246"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/246\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":251,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/246\/revisions\/251"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=246"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=246"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=246"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}