Utfordringer:
\nDet norske matsystemet p\u00e5virkes i stor grad av klimaendringer og er en betydelig bidragsyter til Norges klimagassutslipp. B\u00e5de den gr\u00f8nne og bl\u00e5 n\u00e6ringen har flere fellestrekk n\u00e5r det kommer til klima- og milj\u00f8utfordringer, deriblant press p\u00e5 arealer, p\u00e5virkning p\u00e5 naturmangfold, utslipp og avrenning av n\u00e6ringsstoffer og milj\u00f8gifter.
\nNorge har utfordringer knyttet til sine geografiske forskjeller og store avstander. Dette p\u00e5virker b\u00e5de hva og hvordan vi produserer mat. Store avstander og et h\u00f8yt kostnadsniv\u00e5 bidrar til at bl.a. mye av norsk sj\u00f8mat eksporteres ut av landet for foredling. Dette gir \u00f8kte klimagassutslipp i forbindelse med transport, gj\u00f8r oss mer s\u00e5rbare og avhengige av andres ressurser og n\u00e6ringskjeder.<\/p>\n
Dilemmaer:
\nAreal er en begrenset ressurs og det er et stadig \u00f8kende press p\u00e5 bruk av disse til ulike form\u00e5l. Til tross for nedbyggingen av matjord er vi helt avhengige av \u00e5 kunne utnytte den matjorda vi har tilgjengelig til \u00e5 produsere mat til befolkningen. Hvordan og hva arealene p\u00e5 land og til havs skal brukes til vil h\u00f8yst sannsynlig skape konflikter i \u00e5rene fremover.
\nEn annen knapp ressurs er biomasse. Det diskuteres stadig hva den beste utnyttelsen av ressursene er. Biomasse kan i mange tilfeller brukes til b\u00e5de humant konsum, f\u00f4r og energi. Hva er da best prioritering for best mulig bruk av biologiske ressurser vi har tilgjengelige i Norge? Det er behov for felles f\u00f8ringer og prioriteringer for utnyttelse av biologiske ressurser. Eksempelvis gjennom bruk av et verdihierarki som prioriterer bruken av biomasse til mat f\u00f8r f\u00f4r, energi eller til annen vareproduksjon.
\nGenteknologi (bl.a. genmodifisering (GMO) og CRISPR) har over lengere tid v\u00e6rt omdiskutert. Dette er l\u00f8sninger som har potensial til \u00e5 bidra til utvikling av sorter og arter som har \u00f8nskede kvaliteter eller atferd, p\u00e5 en raskere og mer presis m\u00e5te enn tradisjonelle fordelingsmetoder. CRISPR kan blant annet bidra til at planter blir mer resistent mot sykdommer og tilpasses til \u00e5 m\u00f8te endringer i klimaet og f\u00f8lgene av disse. For \u00e5 oppn\u00e5 god ressursutnyttelse og tilpasning av viktige produksjonsplanter til endrede betingelser i klima m\u00e5 en se p\u00e5 utvikling av lovverket, dersom det er et m\u00e5l om \u00e5 bygge et robust fremtidig matsystem.<\/p>\n
Muligheter:
\n\u00d8kt geopolitisk spenning, krigen i Ukraina, ustabile forsyninger av mat og energi, og store klimautfordringer over store deler av verden har gitt et \u00f8kt fokus p\u00e5 \u00f8kt selvforsyning av jordbruksvarer, og regjeringen \u00f8nsker gjennom sin strategi \u00e5 \u00f8ke den opp mot 50 prosent. I tillegg til verdiskaping og arbeidsplasser er \u00f8kt selvforsyning ogs\u00e5 viktig i et totalberedskapsperspektiv. F\u00f4r, tilgang p\u00e5 fornybar energi og en robust plante- og dyrehelse er mulighetsomr\u00e5der som treffer begge n\u00e6ringene for \u00f8kt selvforsyning og reduksjon av utslipp.
\nDet finnes muligheter for \u00e5 utvikle l\u00f8sninger, systemer og forretningsmodeller innen matsystemet som kan bidra til at Norge tar et steg mot en mer sirkul\u00e6r verdiskapning. Dette er ogs\u00e5 et viktig tverrpolitisk m\u00e5l. \u00c5 utvikle norske verdikjeder for \u00f8kt sirkularitet i matsystemet for \u00e5 oppn\u00e5 bedre utnyttelse og gjenvinning av ressurser og n\u00e6ringsstoffer, som kan brukes tilbake i produksjon av f\u00f4r, energi og gj\u00f8dsel. Dette vil kunne trygge forsyningssikkerheten av viktige n\u00e6ringsstoffer (bl.a. fosfor og nitrogen) som vil bidra til \u00f8kt beredskap og redusert avhengighet til andre lands verdikjeder.
\nTiltakene Innovasjon Norge foresl\u00e5r under gjelder b\u00e5de for gr\u00f8nn og bl\u00e5 sektor og det vil v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 se tematikkene i sammenheng for \u00e5 realisere et mer b\u00e6rekraftig matsystem. Det vil v\u00e6re avgj\u00f8rende med samhandling p\u00e5 tvers av sektorer, bedrifter og gjennom hele verdikjeden for \u00e5 realisere n\u00e6ringsutvikling i matsystemet.<\/p>\n
For \u00e5 oppn\u00e5 en b\u00e6rekraftig bruk av ressurser er det behov for \u00e5 tilpasse lovverket slik at det blir mulig \u00e5 realisere bedre ressursutnyttelse og \u00f8kt bruk av sidestr\u00f8mmer i matsystemet, gjenvinning av n\u00e6ringsstoffer til mat, f\u00f4r og gj\u00f8dsel. Et viktig tiltak er \u00e5 sette av tilstrekkelig kapasitet til \u00e5 utvikle nye regulatoriske f\u00f8ringer innen feltet.<\/p>\n
Innovasjon Norge foresl\u00e5r f\u00f8lgende tiltak for utvikling av fremtidens norske matsystem:
\n1. Tilpasning av matproduksjon for \u00e5 bli mer robust mot eksternaliteter vil v\u00e6re viktig for \u00e5 n\u00e5 Norges klimam\u00e5l. Friske dyr, tilpassede vekster, produksjoner og driftssystemer vil bidra til \u00e5 takle endringer i klima, milj\u00f8 og redusere klimagassutslipp. Et eksempel er \u00e5 ta i bruk nye utviklingsmetoder for plante avl, som hensyntar endinger i klimaet med redusert utviklingstid, slik at det er mulig \u00e5 raskere ta i bruk sorter som t\u00e5ler de utfordringene som kan oppst\u00e5 i fremtiden. Det m\u00e5 produseres mat i hele landet som er tilpasset klima, milj\u00f8 og geografiske forskjeller, samt utnytte arealene og ressursene vi har tilgjengelig. Deriblant ta i bruk utmark og beiteressurser som kan frigj\u00f8re dyrket mark til andre produksjoner. Dette er et viktig bidrag til totalberedskap og forsyningssikkerhet.<\/p>\n
2. Det er avgj\u00f8rende \u00e5 utvikle og ta i bruk nye metoder og teknologier for \u00e5 \u00f8ke produktiviteten i matproduksjonen gjennom hele verdikjeden, for \u00e5 kunne produsere mat til en stadig \u00f8kende befolkning globalt. Dette vil v\u00e6re viktig b\u00e5de innen land- og havbruksn\u00e6ringen for \u00e5 redusere ressursbruk og \u00f8ke effektiviteten. Et viktig bidrag er bl.a. teknologi for reproduksjon, genteknologi og bioteknologi for \u00e5 n\u00e5 omstillingen som kreves for et mer b\u00e6rekraftig matsystem. Et annet bidrag er utvikling av foredlingsteknologi som kan tilgjengeliggj\u00f8re n\u00e6ringsstoffer fra bl.a. sidestr\u00f8mmer for humant konsum, samt agri- og aquatech for \u00e5 \u00f8ke produktivitet og presisjon i produksjon hos prim\u00e6rprodusentene.<\/p>\n
3. \u00d8kt sirkularitet gjennom \u00e5 utvikle norske verdikjeder for gjenvinning av n\u00e6ringsstoffer og \u00f8kt utnyttelse av sidestr\u00f8mmer til mat, f\u00f4r, gj\u00f8dsel og energi. Dette er viktig i et ressurs- og beredskapsperspektiv, men er i dag kostbart og vanskelig \u00e5 gjennomf\u00f8re. For \u00e5 oppn\u00e5 fullskalal\u00f8sninger vil det kreve samarbeid p\u00e5 tvers av bl\u00e5 og gr\u00f8nn sektor gjennom hele verdikjeden. Det er behov for \u00e5 legge til rette for at bedrifter kan samarbeide om \u00e5 utvikle l\u00f8sninger, systemer og verdikjeder som muliggj\u00f8r oppsamling, behandling og transport av store volum det er snakk om, fra b\u00e5de land- og havbruksn\u00e6ringen. Det vil v\u00e6re behov for en nasjonal oversikt over sidestr\u00f8mmene som finnes, b\u00e5de i volum, n\u00e6ringsinnhold og hvor disse kan finnes. Det er viktig \u00e5 stimulere til utvikling av produkter som ettersp\u00f8rres i markedet. V\u00e5ren 2025 leverte ekspertgruppen for utredning av virkemidler for \u00e5 fremme sirkul\u00e6re aktiviteter rapporten \u00abIkke rett fram\u00bb. Ekspertgruppen foresl\u00e5r flere tiltak for \u00f8kt sirkularitet for bioressurser, hvor flere av disse ogs\u00e5 kan stimulere til \u00f8kt sirkularitet i matsystemet gjennom bruk av ulike virkemidler.<\/p>\n
4. Samfunnsoppdraget p\u00e5 b\u00e6rekraftig f\u00f4r har ambisi\u00f8se m\u00e5l om at alt f\u00f4r til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra b\u00e6rekraftige kilder innen 2034. Dette kan gi et viktig bidrag til \u00e5 redusere klimagassutslipp i matsystemet og styrke selvforsyningsgraden gjennom \u00e5 \u00f8ke norskandelen p\u00e5 f\u00f4ringrendienser. \u00c5 bygge norsk f\u00f4rindustri og verdikjeder er et tiltak som ogs\u00e5 vil v\u00e6re viktig i et beredskapsperspektiv og for \u00e5 gj\u00f8re Norge mindre uavhengige av utenlandske n\u00e6ringskjeder og ressurser.<\/p>\n
5. Forbrukeren er en viktig del av l\u00f8sningen for \u00e5 skape endringer i matsystemet. Det vil v\u00e6re viktig \u00e5 stimulere markedet til \u00e5 ettersp\u00f8rre sunne og b\u00e6rekraftige matvarer. Det kreves en systemendring hvor et tiltak er \u00e5 styrke lokale verdikjeder og verdiskaping gjennom \u00e5 skape n\u00e6rhet mellom matprodusent og forbruker. Offentlig sektor kj\u00f8per varer og tjenester for store summer, og har derfor stor p\u00e5virkningskraft til \u00e5 stimulere \u00f8kt ettersp\u00f8rsel etter norsk lokalmat og drikke. Offentlige innkj\u00f8p av norsk mat og drikke vil bidra til positive ringvirkninger i lokalsamfunnet, bl.a. skape arbeidsplasser, \u00f8kt verdiskapning lokalt og en levende bygd\/lokalsamfunn. En offentlig sektor som prioriterer lokale leverand\u00f8rer av mat og drikke er en viktig del av systemendringen matsystemet har behov for.<\/p>\n
Innovasjonsvirkemidler for \u00e5 realisere et b\u00e6rekraftig matsystem:
\nInnovasjon Norge forvalter virkemidler rettet mot n\u00e6ringsutvikling som er relevante i det videre arbeidet med et mer b\u00e6rekraftig matsystem. Dette er virkemidler som dreier seg om:
\n– Finansiering av innovativ utvikling og b\u00e6rekraftig vekst gjennom \u00f8konomisk risikoavlastning ved bruk av tilskudd, l\u00e5n og garantier (https:\/\/www.innovasjonnorge.no\/seksjon\/finansiering).
\n– Kompetanse- og r\u00e5dgivningstjenester innen strategi, marked og forretningsutvikling (https:\/\/www.innovasjonnorge.no\/tjeneste\/innovasjonsradgivning).
\n– Klynge- og nettverkstjenester for realisering av vekstambisjoner i samarbeid med andre bedrifter (https:\/\/www.innovasjonnorge.no\/seksjon\/nettverk-samarbeid-og-klynger).<\/p>\n
Videre er det ogs\u00e5 n\u00f8dvendig med et samarbeid p\u00e5 tvers av virkemiddelapparatet for \u00e5 oppn\u00e5 best mulig virkemiddelbruk som stimulerer til utvikling og investeringer, for god ressursutnyttelse og \u00f8kt produktivitet mot fremtidens matsystem. Gr\u00f8nn plattform er et eksempel p\u00e5 hvordan virkemiddelapparatet kan samarbeide for \u00e5 skape et samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomt norsk n\u00e6ringsliv, som bidrar til \u00e5 akselerere den gr\u00f8nne omstillingen. Det legges ogs\u00e5 til rette for \u00e5 dekke hele l\u00f8pet fra forskning til kommersialisering.
\nInnovasjon Norge opplever gjennom kundedialog at regulatoriske hindringer ofte setter begrensninger for innovasjon og utviklingsl\u00f8p. Dette vil antakelig og gjelde ulike deler av matsystemet. Det er derfor viktig \u00e5 prioritere utvikling og modernisering av regulatoriske f\u00f8ringer som ivaretar trygg og god mat, men samtidig gir rom for god ressursutnyttelse og utvikling innen matsystemet.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Utfordringer: Det norske matsystemet p\u00e5virkes i stor grad av klimaendringer og er en betydelig bidragsyter til Norges klimagassutslipp. B\u00e5de den gr\u00f8nne og bl\u00e5 n\u00e6ringen har flere fellestrekk n\u00e5r det kommer til klima- og milj\u00f8utfordringer, deriblant press p\u00e5 arealer, p\u00e5virkning p\u00e5 naturmangfold, utslipp og avrenning av n\u00e6ringsstoffer og milj\u00f8gifter. Norge har utfordringer knyttet til sine geografiske\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3,1],"tags":[],"class_list":["post-235","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill","category-ukategorisert"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/235","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=235"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/235\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":240,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/235\/revisions\/240"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=235"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=235"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=235"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}