Det norske matsystemet er sammensatt, og verdikjeden fra jord til bord gir grunnlag for den st\u00f8rste fastlandsn\u00e6ringen i Norge. Bonden skaper verdier i hele landet fra Agder i s\u00f8r til Finnmark i nord og gjennom det pleier den
\nkulturlandskap som gir grunnlag for biologisk mangfold, bidrar til matsikkerhet og beredskap, levende bygder, og skaper betydelige verdier og grunnlag for n\u00e6ringsliv i hele landet.<\/p>\n
Det er positivt at utvalgsarbeidet tar utgangspunkt i det norske matsystemet som har et annet utgangspunkt enn det globale matsystemet. Norske b\u00f8nder m\u00f8ter andre utfordringer, og har andre forutsetninger enn kollegaer i andre land. Da m\u00e5 ogs\u00e5 matsystemet vurderes ut fra disse forutsetningene. Det norske matsystemet og den norske landbruksmodellen svarer samtidig ut noe av kritikken som har kommet mot det globale systemet som \u201c\u00f8delagt\u201d. Derfor har vi lagt vekt p\u00e5 \u00e5 beskrive den norske landbruksmodellen og mulighetene som ligger i den for et b\u00e6rekraftig matsystem.<\/p>\n
Innledningsvis vil vi peke p\u00e5 at det norske matsystemet er b\u00e6rekraftig, og har forutsetninger for \u00e5 utvikle seg videre p\u00e5 en b\u00e6rekraftig m\u00e5te. Norske b\u00f8nder produserer trygg og god mat samtidig som de bidrar til verdiskaping i hele landet og v\u00e5r felles beredskap. B\u00e6rekraftsarbeidet til Norges Bondelag bygger p\u00e5 v\u00e5r egen b\u00e6rekraftsstrategi med m\u00e5l og tiltak knyttet til alle de 17 b\u00e6rekraftsm\u00e5lene: https:\/\/www.digiblad.no\/norges_bondelag\/baerekraftstrategi_2021-2030\/<\/p>\n
Trygg mat er grunnleggende og en av statens viktigste oppgaver. I Norge har vi et godt organisert landbruk, og et matsystem som involverer n\u00e6ringen p\u00e5 en god m\u00e5te. Norske b\u00f8nder ser fram til \u00e5 bidra til den videre utviklingen av fremtidens matsystem.<\/p>\n
Norge har et matsystem som bidrar til beredskap, levende lokalsamfunn og aktivt n\u00e6ringsliv i hele landet. Landbrukspolitikken skal ivareta flere m\u00e5l, og det finnes allerede gode virkemidler og verkt\u00f8y som former dagens matsystem. Disse gir oss ogs\u00e5 muligheter for fremtiden. Samtidig finnes det flere eksterne faktorer som kan p\u00e5virke fremtidens matsystem. Vi tar utgangspunkt i bondens perspektiv, med tilh\u00f8rende muligheter, trusler og dilemmaer.<\/p>\n
Norges Bondelag vil peke p\u00e5 f\u00f8lgende som viktige MULIGHETER for det norske<\/strong> 1. Den norske landbrukspolitiske modellen<\/strong> 1.1 Jordbruksforhandlingene I store deler av Europa har vi de siste \u00e5rene sett store bondedemonstrasjoner som konsekvens av manglende involvering i politikkutvikling, og for omfattende krav fra myndigheter. Den norske modellen der partene m\u00f8tes rundt samme bord gir i kontrast til dette n\u00e6ringa mulighet til \u00e5 p\u00e5virke innretning og oppn\u00e5 de samme resultatene uten de negative konsekvensene. Slike forhandlinger forplikter ogs\u00e5 n\u00e6ringa til \u00e5 ta tak i utfordringer.<\/p>\n I de \u00e5rlige jordbruksforhandlingene forhandler staten og jordbruket ved Bonden driver aktivt forvaltningsarbeid med m\u00e5l om at g\u00e5rden skal overleveres i bedre stand til neste generasjon. Det er i kjernen av b\u00e6rekraftsbegrepet. Jordbruksforhandlingene gir mulighet til \u00e5 videreutvikle en b\u00e6rekraftig jordbruksn\u00e6ring. Jordbruksforhandlingene er et unikt verkt\u00f8y for \u00e5 forme og forankre fremtidens landbaserte matsystem. Gjennom aktiv deltaking i den praktiske politikkutformingen f\u00e5r n\u00e6ringsut\u00f8vere som kjenner utfordringer med et klima i endring og usikre markedssituasjoner p\u00e5 kroppen gi tydelige innspill p\u00e5 hva som trengs, samtidig som de holdes ansvarlig for \u00e5 gjennomf\u00f8re 1.2 Tollvernet Tollvernet sikrer en framtidig norsk produksjon, med h\u00f8y kvalitet, strengere Det ligger muligheter i de inng\u00e5tte handelsavtalene som vil v\u00e6re viktig for en utvikling av et b\u00e6rekraftig matsystem. S\u00e6rlig i de mest markedsutsatte produksjonene som frukt og gr\u00f8nt har man behov for en strengere beskyttelse av norsk vare for \u00e5 utvide den norske sesongen og \u00f8ke sj\u00f8lforsyninga. Den politiske m\u00e5lsettinga om \u00f8kt produksjon av frukt og gr\u00f8nt m\u00e5 f\u00f8lges opp I WTO-avtalen som regulerer handel mellom alle 164 medlemsland har man mulighet til \u00e5 velge mellom tollsatser p\u00e5 importerte varer i kroner, eller i prosent. Viktige produkter for norsk landbruk i framtidens matsystem som epler, l\u00f8k, og storfe har n\u00e5 beskyttelse i kronesatser som har svekket seg vesentlig i verdi siden avtalens inng\u00e5else i 1995. Vi har nylige eksempler p\u00e5 hvordan omleggingen fra krone til prosenttoll p\u00e5 potet og fire andre gr\u00f8nnsaker f\u00f8rte til \u00f8kt norsk produksjon og dermed ogs\u00e5 en h\u00f8yere sj\u00f8lforsyningsgrad p\u00e5 varer vi har gode forutsetninger for \u00e5 produsere. Et tollvern som legger til rette for \u00e5 utnytte 1.3.Det juridiske rammeverket I det juridiske rammeverket ligger ogs\u00e5 overordnede m\u00e5l om bruksst\u00f8rrelse, som er med p\u00e5 \u00e5 sikre familiebruket som b\u00e6rebjelken i landbruket i hele landet. Melkekvoter sikrer melkeprodusenter i hele landet, samt avgrensede bruksst\u00f8rrelser, og det er en tilsvarende m\u00e5lsetting med konsesjonsgrensene for svin og fj\u00f8rfeproduksjonen. Gjennom en opprettholdelse av det juridiske rammeverket kombinert med aktiv landbrukspolitikk kan vi sikre landbruk i hele landet, og beredskapen som kommer med. Spredt bosetting og produksjon gir goder i et matsystem, som n\u00e6rhet til verdikjeden. Samtidig 1.4 Markedsordningene Markedsordningene bidrar til alle de tre dimensjonene av b\u00e6rekraft. De sikrer bonden tilgang til markedet, og avsetting for varene, samtidig som de bidrar til god ressursbruk. De sikrer det sosiale aspektet ved at de gir bonden sikkerhet for avsetting, og de bidrar til milj\u00f8messig b\u00e6rekraft ved at de hindrer sl\u00f8sing med matvarer<\/p>\n 2. Mattrygghet<\/strong> Naturgitte forhold sammen med regelverk, samarbeidskultur og fordeling av risiko mellom bonden og myndigheter har bidratt til en god situasjon i Norge. Vi har friske dyr og planter. Norske veterin\u00e6rmyndigheter har sammen med n\u00e6ringa hatt h\u00f8ye ambisjoner for dyrehelsa og mattryggheten i over hundre \u00e5r. Kompetente b\u00f8nder, n\u00e6ringsakt\u00f8rer, kunnskapsst\u00f8tte og Resistensutvikling mot antibiotika er en stor trussel mot b\u00e5de dyr og mennesker p\u00e5 verdensbasis. Situasjonen i Norge er god, og det m\u00e5 opprettholdes et strengt regelverk mot forebyggende medisinbruk.<\/p>\n I m\u00f8te med dyresykdommer og zoonoser bidrar et spredt landbruk til redusert smittepress og fare for spredning. Dyr som st\u00e5r i mindre intensive systemer er mindre utsatt for stress og mindre smittepress. At vi har g\u00e5rder spredt over store omr\u00e5der gj\u00f8r ogs\u00e5 at smittepresset blir mindre mellom g\u00e5rdene fordi luftavstanden er stor, og fordi mennesker sjeldnere beveger seg mellom mange enheter med smitte.<\/p>\n Et godt system for smittevern vil v\u00e6re stadig viktigere i et b\u00e6rkraftig matsystem. Med et endret klima vil vi bli mer utsatt for dyresykdommer som er skadelig for dyr, men og sykdommer med zoonotisk potensiale. Vi har gode eksempler p\u00e5 hvordan godt samarbeid mellom n\u00e6ring og ansvarlige etater gir mattrygghet, som narasin-fri kyllingproduksjon, MRSA-fri svineproduksjon, samt fristatus for en rekke sykdommer man sliter med i Europa. God dyrehelse henger tett sammen med dyrevelferd og friske dyr har det ofte godt. Gjennom \u00e5 opprettholde god dyrehelse og -velferd vil vi kunne videreutvikle et sterkt konkurransefortrinn for norsk mat samtidig som b\u00e6rekraften i matsystemet ivaretas.<\/p>\n Norge har gjennom sitt historiske fokus p\u00e5 dyre- og plantehelse en mulighet til \u00e5 m\u00f8te framtidens matsystem p\u00e5 en god m\u00e5te. Vi m\u00e5 opprettholde og videreutvikle arbeidet for \u00e5 m\u00f8te utfordringer vi st\u00e5r ovenfor. Her er b\u00e5de avls- og r\u00e5dgivningsorganisasjoner viktige partnere. Veterin\u00e6rtjenesten og veterin\u00e6rutdanningen i Norge vil ogs\u00e5 v\u00e6re viktig for \u00e5 utvikle Norges fortrinn p\u00e5 dette feltet.<\/p>\n 3. Sj\u00f8lforsyning og beredskap<\/strong> Produksjon av mat er produksjon av essensielle varer for alle folk. Statens viktigste oppgave er trygghet og tilgang til vann og mat. En nasjonal matproduksjon er derfor en n\u00f8dvendighet b\u00e5de i kriser og fred. Produksjon av matvarer er og unikt p\u00e5 grunn av de biologiske begrensingene som ligger i de ressursene vi har, og produksjonens avhengighet av klimatiske Gjennom stortingsmelding 11 har Stortinget gitt en klar bestilling til landbruket og matsystemet. Vi skal bli mer sj\u00f8lforsynte p\u00e5 jordbruksvarer m\u00e5lt etter energiforbruk. Korrigert for f\u00f4rimport er vi i dag omtrent 40% sj\u00f8lforsynte p\u00e5 jordbruksvarer. For \u00e5 n\u00e5 stortingets m\u00e5l om 50% sj\u00f8lforsyning p\u00e5 jordbruksvarer m\u00e5 produksjonen \u00f8ke med 25%. En styrkning av I en mer urolig verden m\u00e5 ogs\u00e5 matsystemet bygge opp om en sterkere nasjonal matproduksjon, slik ogs\u00e5 utvalgets mandat viser. Et \u00f8kt politisk fokus p\u00e5 sj\u00f8lforsyning og beredskap gir muligheter for matsystemet. Vi skal \u00f8ke produksjonen av jordbruksvarer i Norge med 25%. Dette m\u00e5 skje p\u00e5 en m\u00e5te som ivaretar b\u00e6rekraften i matsystemet.<\/p>\n Gjennom bedre ressursutnyttelse og \u00f8kt planteproduksjon til menneskemat og dyref\u00f4r kan vi ta i bruk ressurser som i dag ikke utnyttes, \u00f8ke dagens produksjon gjennom forskning og teknologiutvikling, og skape st\u00f8rre verdier p\u00e5 ressursene som er spredt rundt i landet.<\/p>\n En \u00f8kning i planteproduksjon m\u00e5 bygge p\u00e5 de forutsetningene vi har. Vi m\u00e5 utnytte utmarksressursene bedre til \u00e5 produsere kj\u00f8tt og melk, og produsere mer korn og proteinvekster til mat og f\u00f4r p\u00e5 de arealene som muliggj\u00f8r det. Prisnedskrivingstilskuddet er et viktig virkemiddel for \u00e5 holde kornprisen p\u00e5 et h\u00f8yt nok niv\u00e5 for \u00e5 gi l\u00f8nnsomhet i kornproduksjonen. En stor andel av norsk kornproduksjon g\u00e5r til f\u00f4r fordi det ikke holder matkornkvalitet. Prisnedskrivningstilskuddet for korn bidrar gjennom dette til spredt Den aktive bonden m\u00f8ter hvert \u00e5r utfordringer som den ikke m\u00f8tte i fjor. Det kan v\u00e6re nye skadegj\u00f8rere eller nye krav fra kunder eller myndigheter. Gjennom et godt r\u00e5dgivningsapparat kan vi gj\u00f8r bonden bedre i stand til \u00e5 m\u00f8te nye krav samtidig som den produserer h\u00f8yere avlinger og bidrar til h\u00f8yere sj\u00f8lforsyning.<\/p>\n I Norge har vi god infrastruktur for formidling av kunnskap i landbruket. Det bondeeide r\u00e5dgivingsapparatet jobber tett p\u00e5 b\u00e5de bonden og forskningen og gir oss en viktig mulighet n\u00e5r vi skal \u00f8ke sj\u00f8lforsyningen og matberedskapen samtidig som vi skal kutte klimagassutslipp. Formidlere av forskning som har tillit i n\u00e6ringa er en viktig suksessfaktor om vi skal bygge et mer b\u00e6rekraftig matsystem.<\/p>\n 4. Biologisk mangfold<\/strong> Jordbrukslandskapet er sv\u00e6rt artsrikt. Det er ikke ute p\u00e5 jordstykkene vi finner det biologiske mangfoldet. Her er det monokulturer som skal gi gode avlinger. Det biologiske mangfoldet finner vi i mellomrommet mellom jordstykkene, p\u00e5 ugj\u00f8dslede beiter og i seterlandskapet. Mellomrommet best\u00e5r av; \u00e5kerholmer, kantsoner, \u00e5pne gr\u00f8fter, dammer, kantskog, alleer, If\u00f8lge Artsdatabankens r\u00f8dliste for 2021 er totalt 397 truede arter antatt \u00e5 v\u00e6re negativt p\u00e5virket av jordbruksaktivitet, da s\u00e6rlig oppdyrking og drenering. P\u00e5 den andre siden utgj\u00f8r opph\u00f8rt drift i landbruket en negativ p\u00e5virkning for hele 936 truede arter.<\/p>\n Milj\u00f8p\u00e5virkning i vassdrag Jordbruk er et \u00e5pent system. Husdyrproduksjon og planteproduksjon inneb\u00e6rer alltid en risiko for u\u00f8nsket tap av n\u00e6ringsstoff til omgivelsene. Det er fra myndighetenes side iverksatt flere tiltak for \u00e5 begrense milj\u00f8problemer knyttet til avrenning av n\u00e6ringsstoffer til vassdrag. De viktigste er vannforvaltningsplaner i regi av vannforskriften, Oslofjordplanen, 5. Matproduksjon i tr\u00e5d med samfunnets \u00f8nsker og myndigheters krav<\/strong> At landbruket til n\u00e5 har levert p\u00e5 disse viktige parameterne i et b\u00e6rekraftig matsystem viser at man er villige til \u00e5 f\u00f8lge, og st\u00e5 i front for utviklingen. N\u00e6ringa er sj\u00f8l p\u00e5driver for dyrevelferdsprogrammer i visshet om at god dyrevelferd er viktig for dyra, for bondens arbeidsmilj\u00f8, og for at dyra skal produsere godt.<\/p>\n Tilliten til den norske bonden og til norsk mat er h\u00f8y. Det viser blant annet unders\u00f8kelser foretatt av Matprat. Det er og viktig, fordi norsk landbruk skal kunne forsvare ressursbruken for samfunnet. Gjennom Kvalitetssystemet i Landbruket forvaltes merkeordningen Nyt Norge, som f\u00f8rst og fremst er et opprinnelsesmerke, men som ogs\u00e5 stiller krav til produsentene om at produksjonen skjer med god dyrevelferd, og etter gjeldende regler. Slike I Norge har vi fra 2025 et m\u00e5l om at 10% av landbruksarealet skal drives \u00f8kologisk innen 2032. \u00d8kologisk landbruk har en viktig spydspissfunksjon for \u00e5 utvikle b\u00e6rekraftige driftsm\u00e5ter som ogs\u00e5 kan tas inn i konvensjonell drift. Samtidig dekker den norske \u00f8kologiske produksjonen et viktig marked som ellers hadde blitt dekket av import. I dag er norsk \u00f8kologisk produksjon ca. 5% av norsk landbruksproduksjon. Dette er en viktig utviklingsmulighet.<\/p>\n Forbrukeren stiller krav til landbruket og at produksjonen skal v\u00e6re trygg, og et viktig fortrinn for norsk landbruk er den lave plantevernmiddelbruken. Jordbruket har allerede tatt i bruk integrert plantevern slik naturavtalen peker p\u00e5. Gjennom plantevernregelverket plikter b\u00f8ndene \u00e5 gj\u00f8re andre aktuelle tiltak f\u00f8rst, og begrunne hvorfor de eventuelt velger \u00e5 bruke kjemiske plantevernmidler. Norge er blant de landene i verden som bruker minst Bruk av plantevernmiddel er ofte n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre god plantehelse og h\u00f8ye avlinger. Samtidig kan plantevernmiddel f\u00f8re til skader i milj\u00f8et og gi helseplager. Klimatiske forhold, h\u00f8yt kompetanseniv\u00e5 og et strengt regelverk gj\u00f8r at Norge er blant de landene i verden som bruker minst plantevernmiddel per areal. For \u00e5 f\u00e5 tillatelse til \u00e5 bruke plantevernmidler m\u00e5 Et landbruk som er beredt til \u00e5 svare p\u00e5 forbrukerens og samfunnets krav st\u00e5r godt rustet for den videre utviklingen.<\/p>\n Oppsummert vil Norges bondelag peke p\u00e5 at det finnes mange muligheter for norsk jordbruk i \u00e5rene som kommer. Vi ser s\u00e6rlig muligheter gjennom:<\/strong><\/p>\n 1. Et organisert jordbruk som i samarbeid med staten innenfor den landbrukspolitiske modellen kan implementere og forsterke b\u00e6rekraftsarbeidet i jordbruket<\/p>\n 1.1 Jordbruksforhandlinger som gir mulighet for utvikling i samr\u00e5d med n\u00e6ringa. 2. Mattrygghet gjennom lite medisinbruk, lav plantevernmiddelbruk og god dyrehelse. Norges Bondelag vil peke p\u00e5 f\u00f8lgende som viktige UTFORDRINGER for det norske matsystemet:<\/strong><\/p>\n 1. Bonden m\u00f8ter stadig st\u00f8rre risiko<\/strong> Bonden har en utsatt posisjon i verdikjeden, med flere eksterne faktorer som vanskelig lar seg kontrollere tett p\u00e5 seg. Fremover ser vi s\u00e6rlig en \u00f8kt klimarisiko og markedsrisiko som store utfordringer for bonden.<\/p>\n 1.1 Klimarisiko Fremover m\u00e5 vi tilpasse oss et varmere, v\u00e5tere og villere klima. Et varmere klima og lengre vekstsesong gir noen muligheter som vi ikke har i dag, men det vil utfordre matsystemet og gi bonden store utfordringer i m\u00f8te med mer uforutsigbare dyrkningsforhold.<\/p>\n Mer ustabilt v\u00e6r og klima gj\u00f8r jobben bonden skal gj\u00f8re for \u00e5 produsere mat vanskeligere. Ekstremv\u00e6rhendelser som t\u00f8rkesommeren i 2018 og Hans i 2023 viser b\u00e5de dimensjoner og kontraster i utfordringene bonden vil m\u00f8te. N\u00e5r slike v\u00e6rhendelser vil forekomme oftere i \u00e5rene som kommer m\u00e5 og matsystemet forberedes p\u00e5 det.<\/p>\n Store ekstremv\u00e6rhendelser f\u00e5r akutte konskevenser for matsystemet i form av reduserte avlinger og \u00f8konomiske tap. Denne risikoen begrenses best ved \u00e5 ha et spredt landbruk over hele landet. Endret klima og ekstremv\u00e6rhendelser f\u00e5r ogs\u00e5 store konsekvenser for bonden Utvikling av plantemateriale vil v\u00e6re viktig i m\u00f8te med klimaendringer. Vi har et sterkt fagmilj\u00f8 for plantegenetikk i Norge. I m\u00f8te med mer ekstremv\u00e6r vil det v\u00e6re viktig \u00e5 utvikle nye sorter som t\u00e5ler mer ekstreme forhold, samtidig som vi tar i bruk dyrkningsteknikker tilpasset et endret klima.<\/p>\n Gjennom klimaavtalen mellom jordbruket og staten har jordbruket forpliktet seg til \u00e5 kutte 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter frem mot 2030. Det vitner om en n\u00e6ring som tar utfordringene p\u00e5 alvor, og som \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re noe med utfordringen. Gjennom klimatiltak p\u00e5 g\u00e5rdsniv\u00e5 bidrar bonden til \u00e5 kutte utslipp samtidig som den forbereder seg p\u00e5 et mer uforutsigbart klima. Tiltak som bidrar til reduserte klimagassutslipp og \u00f8kt klimatilpassing m\u00e5 v\u00e6re \u00f8konomisk b\u00e6rekraftige for den enkelte bonden.<\/p>\n 1.2 Markedsrisiko Det er ikke alle produksjoner som har denne samvirkeorganiserte markedsreguleringen. For produksjoner som har mistet denne funksjonen ser vi en tydelig sentralisering av produksjonen til sentrale str\u00f8k, som i tilfelle med slaktekyllingproduksjonen der den samvirkebaserte markedsreguleringen ble avviklet i 2007. Det har f\u00f8rt til avvikling av Gr\u00f8ntprodusenter opererer tett p\u00e5 markedet gjennom kontrakter med grossister som Bama og Coop. Etter at Gartnerhallen mistet grossistfunksjonen i 1997 ble ansvaret for markedsregulering gradvis overf\u00f8rt til Gr\u00f8ntprodusentenes samarbeidsr\u00e5d. N\u00e5r markedsregulator ikke er en stor og tung akt\u00f8r, mister man ogs\u00e5 muligheter for \u00e5 drive markedsbalansering utover produksjonsplanlegging og prisjusteringer. N\u00e5r det ikke finnes en Det er utfordrende for matsystemet at den politiske m\u00e5lsetningen om \u00f8kt frukt og gr\u00f8ntproduksjon kommer i en del av markedet der prim\u00e6rprodusentene b\u00e6rer en s\u00e6rlig stor risiko. Styrket tollvern og stabile politiske rammevilk\u00e5r er viktige tiltak for \u00e5 m\u00f8te denne utfordringen.<\/p>\n Samvirkemodellen styrker bondens posisjon i verdikjeden gjennom eierskap i selskapet. Men det er likevel utfordringer knyttet til verdikjeden for mat. De tre dagligvarekjedene sitter i dag med uforholdsmessig mye makt i verdikjeden for mat. Gjennom \u00e5 etablere s\u00f8yler i verdikjeden Samvirker som henter bondens produkter garanterer avsetting i markedet. Dette er en grunnpilar i distriktsjordbruket. Investeringshorisonten i husdyrproduksjoner er lang, og produsenten er avhengig av langsiktighet i sine leveranser. Et samvirkesystem som settes under politisk press vil derfor utgj\u00f8re en vesentlig risiko for bonden.<\/p>\n 1.3 Politisk risiko Matproduksjon skal skje etter krav fra politikere og markedet, men i implementering av nye krav er det viktig for den \u00f8konomiske b\u00e6rekraften hos enkeltprodusenter og for sektoren at dette skjer med tilstrekkelig overgangstid. Det m\u00e5 v\u00e6re en politisk forst\u00e5else for at en langsiktig produksjon krever forutsigbarhet for produsenter.<\/p>\n Selv om landbruket ikke er omfattet av E\u00d8S-avtalen blir landbruket p\u00e5f\u00f8rt et stort antall reguleringer gjennom regelverk for blant annet plantevern og dyrevelferd. Norge har i utgangspunktet strengere regelverk enn EU p\u00e5 dette omr\u00e5det, men vedtak d\u00e5rlig tilpasset norske forhold sl\u00e5r uforholdsmessig ut for norske b\u00f8nder. Et regelverk som er tilpasset store og \u00e5pne jordbrukslandskap f\u00e5r helt andre utslag i norske fjorder og daler. Nye reguleringer kan slik utgj\u00f8re \u00f8kte kostnader og en stor politisk risiko for norske b\u00f8nder.<\/p>\n 2. Invasive arter og dyresykdommer<\/strong> H\u00f8nsehirse er eksempel p\u00e5 en fremmed art som jordbruket bruker store ressurser p\u00e5 \u00e5 bli kvitt. H\u00f8nsehirsen har flere likheter med floghavre, som landbruksn\u00e6ringa har utkjempet en \u00e5relang kamp mot. Planten finnes ikke opprinnelig i norsk natur og det er klimaendringer og fuglemat som f\u00e5r skylda for at h\u00f8nsehirse n\u00e5 etablerer seg som ugras p\u00e5 jordbruksarealene. FN bruker utrykket \u00aben helse\u00bb om sammenhengen mellom frisk jord, friske planter, friske dyr og friske mennesker. Vi opplever st\u00f8rre press fra bakterier, virus, prioner og parasitter som smitter mellom ville dyrebestander og husdyrbestander. Dette ser vi for eksempel p\u00e5 fugleinfluensa og afrikansk svinepest. Vi registrerer ogs\u00e5 at klimaendringene f\u00f8rer til \u00f8kte 3. Jordvern<\/strong> I 2023 vedtok Stortinget en ny jordvernstrategi som strammet inn jordvernm\u00e5let betydelig til maks 2000 daa per \u00e5r. Det er positivt at Stortinget strammer inn m\u00e5let, men matjordas begrensa natur tilsier at man burde innf\u00f8re en nullvisjon mot omdisponering av matjord, og at dette bare skjer n\u00e5r kritiske nasjonale interesser taler for det. Samtidig burde dyrkbar jord f\u00e5 et sterkere vern. I en tid der vi skal \u00f8ke matproduksjonen vil dyrkbare arealer v\u00e6re en viktig ressurs. Politisk fokus om sj\u00f8lforsyning og totalberedskap bygger opp under dette. Norges Bondelag ser utfordringer for jordvernet i \u00e5rene som kommer. Med \u00f8kende befolkningsvekst rundt byene ligger noen av de mest produktive jordbruksarealene utfordrende til. Kommuner 4. Rekruttering og arbeidskraft<\/strong> I mange bygder har landbruket n\u00e5dd kritisk masse for det som trengs for \u00e5 opprettholde et godt produsentmilj\u00f8. Regjeringas egen rapport om arbeid med det b\u00e6rekraftige matsystemet omtaler hvordan en \u00abkritisk masse av produsenter og produsentmilj\u00f8 bidrar til ivaretakelse av m\u00e5let om landbruk i hele landet\u00bb. Den omtaler og hvordan noen deler av landet, som Nord- Unge b\u00f8nder og ungdom som vil inn i landbruket peker s\u00e6rlig p\u00e5 utfordringer knyttet til d\u00e5rlige velferdsordninger. De \u00f8nsker gjerne \u00e5 drive g\u00e5rd, men vil og ha mulighet til \u00e5 ta ferier med familien, f\u00f8lge ungene p\u00e5 fotballkamper, og de ser s\u00e6rlig behov for et sterkere sikkerhetsnett n\u00e5r en blir syk eller skal ha barn. Kombinert med varierende inntektsmuligheter Oppsummert vil Norges Bondelag peke s\u00e6rlig p\u00e5 de f\u00f8lgende trusler for det norske matsystemet:<\/strong><\/p>\n 1. Bonden blir stadig utsatt for mer risiko, og har en utsatt plass i verdikjeden. 2. Invasive arter og dyresykdommer vil utfordre oss mer i \u00e5rene som kommer. Vi m\u00e5 v\u00e6re forberedt p\u00e5 \u00e5 h\u00e5ndtere st\u00f8rre utfordringer her. Norges Bondelag vil peke p\u00e5 de f\u00f8lgende som viktige DILEMMAER for det norske matsystemet: Det norske ressursgrunnlaget og forbrukerpreferanser i utvikling<\/strong><\/p>\n Norsk landbruksproduksjon er variert og begrenset av de ressursene vi har. Produksjonen foreg\u00e5r p\u00e5 3% av landarealet v\u00e5rt. Dyrkningsmuligheter er videre begrenset av et kaldt og v\u00e5tt klima, og store deler av matjorda egner seg best til \u00e5 produsere f\u00f4r til dr\u00f8vtyggere. Samtidig leverer den norske bonden nesten utelukkende til et nasjonalt marked. Det f\u00f8rste dilemmaet vi Et b\u00e6rekraftig matsystem m\u00e5 utnytte ressurser lokalt og foredle ressursene p\u00e5 en m\u00e5te som skaper verdier og gir en b\u00e6rekraftig ressursutnyttelse. Framtidige generasjoner skal kunne utnytte den samme jorda og oppleve at den kaster av seg de samme verdiene. Samtidig som det med et endret klima vil skapes noen nye muligheter for matproduksjon vil store deler av norsk matproduksjon v\u00e6re avgrenset til beitedyr som utnytter gress og produserer proteiner i form av melk og kj\u00f8tt.<\/p>\n Matproduksjon m\u00e5 v\u00e6re \u00f8konomisk b\u00e6rekraftig for bonden Den norske bonden produserer ogs\u00e5 for et begrenset nasjonalt marked. Og selv i et b\u00e6rekraftig matsystem vil man v\u00e6re avhengig av \u00e5 f\u00e5 avsetting for varen for at det skal l\u00f8nne seg \u00e5 investere. Markedet er stadig i utvikling og forbrukerpreferanser blir stadig mer dynamiske med varierende kostholdstrender som markedsf\u00f8res i sosiale medier. Dette kan ogs\u00e5 gi mindre forutsigbarhet for bonden som produserer i et langsiktig perspektiv. Et sunt og b\u00e6rekraftig kosthold b\u00f8r ta utgangspunkt i de matvarene som kan produseres i v\u00e5r del av verden og samtidig v\u00e6re basert p\u00e5 helsefaglige r\u00e5d Forbrukeren har ogs\u00e5 strenge krav til prisniv\u00e5et p\u00e5 norsk mat. Selv om befolkningen i snitt bruker en liten del av inntekten sin p\u00e5 mat har \u00f8konomisk usikre tider ellers gjort at forbruker i st\u00f8rre grad enn tidligere prioriterer pris n\u00e5r de handler i butikken. N\u00e5r vi stiller krav til norsk produksjon er det viktig at politikerne og begrenser kostnaden for forbruker gjennom Etter utvalgets og FNs definisjon av et b\u00e6rekraftig matsystem inneb\u00e6rer matsikkerhet b\u00e5de at mennesker skal ha tilgang til nok, trygg, sunn mat som m\u00f8ter ern\u00e6ringsmessige behov og preferanser. Med det norske ressursgrunnlaget produserer norsk landbruk i dag ikke nok for \u00e5 produsere alle jordbruksprodukt vi trenger, men den norske jordbruksmodellen legger til rette for \u00e5 opprettholde jordbruksproduksjonen i alle deler av landet. Den m\u00e5 styrkes for \u00e5 f\u00e5 til en \u00f8kning av selvforsyningsgraden fra rundt 40 til 50%. Bonden produserer sunn og god mat, og tilpasser seg forbrukers preferanser s\u00e5 langt det lar seg gj\u00f8re. Likevel er det forbrukernes preferanser som til syvende og sist avgj\u00f8r hvor h\u00f8y sj\u00f8lforsyningsgraden blir gjennom sine De jordbrukspolitiske virkemidlene har og stor p\u00e5virkning p\u00e5 hva som produseres p\u00e5 den norske matjorda og m\u00e5 balansere behovet mellom \u00e5 utnytte ressursene til det de kan brukes til samtidig som man \u00f8nsker \u00e5 dekke en s\u00e5 stor del av markedet som mulig. Et sterkt tollvern for planteprodukter vil s\u00e6rlig v\u00e6re viktig om man skal utvide norsk planteproduksjon. Vi kan vise til at det i dag er enkeltprodusenter som har startet produksjon av b\u00e5de aprikos og vindruer. Samtidig er det norske tollvernet begrenset av de beskyttelsene vi forhandlet oss fram til i 1995, som i stor grad bygger p\u00e5 det vi kunne produsere den gang, hvor lang sesongen var, og hvor lenge vi kunne lagre produktene. Skal norsk produksjon ta en st\u00f8rre andel av frukt- og gr\u00f8ntsortementet i butikken trengs det en sterkere beskyttelse av norsk 1. \u00d8kt sj\u00f8lforsyning og utslippskutt I 2024 vedtok Stortinget gjennom Stortingsmelding 11(2023-2024) at norsk sj\u00f8lforsyning p\u00e5 jordbruksvarer skulle \u00f8kes til 50% fra dagens 40%. I biologiske produksjoner kommer det alltid til \u00e5 v\u00e6re biologiske utslipp. V\u00e5rt neste dilemma blir derfor: \u00abHvordan kan vi \u00f8ke sj\u00f8lforsyninga av norske jordbruksvarer samtidig som vi tilpasser oss et nytt klima og bidrar til utslippskutt?\u00bb.<\/p>\n Det knappe jordbruksarealet som er i drift er spredt utover hele landet. G\u00e5rdsbrukene er tilpasset topografien og ligger der jordressursene gir muligheter for \u00e5 dyrke mat. Det dyrkes korn p\u00e5 om lag en tredjedel av jordbruksarealet.<\/p>\n Gr\u00f8nnsaker, frukt, b\u00e6r og poteter dyrkes p\u00e5 de klimatisk mest gunstige omr\u00e5dene over hele landet og utgj\u00f8r 2,3 prosent av jordbruksarealet. Resten av jordbruksarealet er i all hovedsak kun egnet for produksjon av gras eller annet grovf\u00f4r. I tillegg utgj\u00f8r 45 prosent av det totale landarealet utmarksbeiter av sv\u00e6rt god eller god kvalitet.<\/p>\n Norge er blant de landene i Europa hvor beiteressursene i utmark betyr mest for landets matproduksjon og beredskap. Kun 3 % av Norges fastlandsareal er jordbruksareal. Dette er den laveste andelen for noe land i Europa. Samtidig har Norge gode utmarksbeiter av h\u00f8y kvalitet p\u00e5 45 % av fastlandsarealet. Det er helt grunnleggende for driften p\u00e5 g\u00e5rdsbrukene i Bonden kjenner konsekvensen av klimaendringer f\u00f8rst og hardest. Det vil p\u00e5virke arbeidsforhold og avlingsniv\u00e5, og flere ekstremv\u00e6rhendelser vil gj\u00f8re risikoen ved matproduksjon st\u00f8rre. Samtidig har vi et ansvar for egen matproduksjon, og et b\u00e6rekraftig matsystem krever at vi utnytter de ressursene vi har. For Norges del betyr det at beiteareal m\u00e5 utnyttes. Jo mer f\u00f4r dyra henter der, jo st\u00f8rre andel av de mest produktive grasarealene som En klimapolitikk for det b\u00e6rekraftige matsystemet anerkjenner forskjellen mellom biologiske utslipp som kan begrenses gjennom god agronomi og klimatiltak, og fossile utslipp som kan elimineres. Jordbruket er fullt i gang med \u00e5 redusere klimagassutslipp og \u00f8ke opptak av karbon i jord tilsvarende 5 millioner tonn CO2 innen 2030 gjennom ulike tiltak som klimakalkulatoren, bedre f\u00f4ring, bedre dyrehelse, avl, fossilfri maskinpark, fossilfri Norges Bondelag vil peke p\u00e5 at en fortsatt involvering av n\u00e6ringslivet i utforming av klimapolitikken i landbruket i tr\u00e5d med b\u00e6rekraftsm\u00e5l 17 vil v\u00e6re viktig for \u00e5 bevare legitimitet for politikken i n\u00e6ringa. Om man skal lykkes med \u00e5 \u00f8ke produksjonen samtidig som utslipp kuttes er en avhengig av \u00e5 ha jordbruket med p\u00e5 laget. Det m\u00e5 l\u00f8nne seg \u00e5 gj\u00f8re klimasmarte valg, og det m\u00e5 l\u00f8nne seg \u00e5 utnytte ressursene p\u00e5 g\u00e5rden. Som det st\u00e5r i avtalen med staten m\u00e5 klimam\u00e5let for landbruket n\u00e5s uten at produksjonen reduseres. Vi m\u00e5 redusere utslippene per enhet produsert.<\/p>\n Et b\u00e6rekraftig globalt matsystem krever ogs\u00e5 at Norge tar ansvar for eget forbruk. Klimaendringene er en global utfordring og m\u00e5 ogs\u00e5 sees i global sammenheng. N\u00e5r vi \u00f8ker den norske produksjonen blir ogs\u00e5 belastningen p\u00e5 verdensmarkedet tilsvarende mindre. I tr\u00e5d med b\u00e6rkraftsm\u00e5l 2 om \u00e5 utrydde sult er det viktig at vi utnytter de nasjonale ressursene vi har til \u00e5 produsere mat til egen befolkning.<\/p>\n 2. Marked og produksjon Matproduksjon er langsiktig biologisk produksjon med lange ledetider og 3. Hvordan unng\u00e5r vi lekkasjer som f\u00f8lger av forsinkelser i systemer eller d\u00e5rlig oppslutning om politikken? Matsystemet kan endres b\u00e5de gjennom politikk og endringer i markedsettersp\u00f8rsel. N\u00e5r politikere endrer kostholdsr\u00e5d, innkj\u00f8pskriterier eller landbrukspolitikken p\u00e5virker det balansen i markedet for jordbruksvarer. For bonden som st\u00e5r i skj\u00e6ringspunktet mellom politikk og marked er det viktig at politikken henger sammen med ettersp\u00f8rselen. Det er lite Regjeringen har i sin strategi for \u00f8kologisk landbruk satt et m\u00e5l om at 10% av arealene skal drives \u00f8kologisk innen 2032. Det er en \u00f8kning fra i underkant av 5% i dag. Dette er et vedtak som vil kunne bidra positivt til det nasjonale matsystemet som beskrevet tidligere. Samtidig opplever produsenter av \u00f8kologiske produkter at det ikke finnes betalingsvilje i markedet tilsvarende de \u00f8kte produksjonskostnadene. En situasjon der en \u00f8kt \u00f8kologisk produksjon ikke kan hente en b\u00e6rekraftig pris i markedet vil svekke den \u00f8konomiske b\u00e6rekraften i den produksjonen og p\u00e5 sikt f\u00f8re til at f\u00e6rre satser p\u00e5 \u00f8kologisk produksjon. Tilsvarende, om ettersp\u00f8rselen \u00f8ker raskt, vil produksjonen henge etter, og vi vil f\u00e5 importlekkasjer.<\/p>\n Et b\u00e6rekraftig matsystem har en landbrukspolitikk som bygger p\u00e5 ettersp\u00f8rselen i markedet, og s\u00f8ker \u00e5 dekke en s\u00e5 stor andel av det nasjonale markedet som mulig. Samtidig m\u00e5 ogs\u00e5 kostholdspolitikken bygges p\u00e5 det man har evne til \u00e5 produsere nasjonalt. For Norges del betyr det at utmarksressursene m\u00e5 benyttes til produksjon av kj\u00f8tt og melk, og at vi m\u00e5 utnytte de jordressursene som kan produsere korn, frukt og gr\u00f8nt til \u00e5 produsere det.<\/p>\n Hvilke tre-fem tiltak vil v\u00e6re viktigst for \u00e5 styrke b\u00e6rekraften i fremtidens norske matsystem?<\/strong><\/p>\n 1. Styrke eksisterende ordninger Bondens inntekt er et selvstendig m\u00e5l i jordbrukspolitikken som styres av det til enhver tid gjeldende inntektsm\u00e5let, senest gitt i behandlingen av stortingsmelding 10 (2024-2025). Utover dette er ogs\u00e5 bondens inntekt det viktigste virkemiddelet for \u00e5 utvikle norsk jordbruksproduksjon. Bonden er selvstendig n\u00e6ringsdrivende og vil maksimere sitt overskudd innenfor rammene av g\u00e5rdens ressurser, landbrukspolitikken og markedets muligheter. Jordbruksforhandlingene er derfor en utmerket arena \u00e5 utvikle den videre landbrukspolitikken og tilpasse den til framtidens matsystem.<\/p>\n Vi ser s\u00e6rlig at de sosiale ordningene i jordbruksavtalen kan utvikles videre, slik at flere ungdommer tiltrekkes bondeyrket. Vi er avhengig av \u00e5 \u00f8ke rekrutteringen for \u00e5 opprettholde levende produksjonsmilj\u00f8er der disse n\u00e6rmer seg kritisk masse. Jordbruksavtalen er ogs\u00e5 underfinansiert basert p\u00e5 m\u00e5let om 50% sj\u00f8lforsyning. B\u00f8nder har i flere \u00e5r med sterk B\u00e6rekraftsm\u00e5l 17 viser viktigheten av samarbeid mellom stat og n\u00e6ring for \u00e5 n\u00e5 FNs b\u00e6rekraftsm\u00e5l. Gjennom avtaleordningen i Norge har vi allerede en god arena der n\u00e6ring og stat sammen kan forplikte seg om reformer av matsystemet i en b\u00e6rekraftig retning. At landbrukets klimaplan er bygget p\u00e5 samme tanke om samarbeid mellom stat og n\u00e6ring forsterker budskapet om at sektoren er villig til \u00e5 forplikte seg om den selv f\u00e5r v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 2. Utnytte nye muligheter Jordbruket har gode forutsetninger for \u00e5 tidlig ta i bruk kunnskap som gir et mer b\u00e6rekraftig matsystem. Vi har sterke fagmilj\u00f8er i n\u00e6ringen og i akademia som er tett koblet p\u00e5 r\u00e5dgivningsapparatet som bonden eier selv. N\u00e5r veien er kort fra ny kunnskap til \u00e5keren kan bonden utnytte sine ressurser bedre, produsere mat p\u00e5 en mer klimavennlig m\u00e5te, og bedre sikre sine inntektsmuligheter. Framover vil ogs\u00e5 bonden m\u00f8te helt nye krav til kunnskap i m\u00f8te med klimaendringer og i krav fra myndigheter og kunder. Vi m\u00e5 s\u00f8rge for at kunnskapen i r\u00e5dgivingsapparatet kommer flere b\u00f8nder til gode.<\/p>\n Framtidens matsystem vil v\u00e6re utfordrende og stille nye krav til bonden. Flere ekstremv\u00e6rhendelser og et mer ustabilt klima fordrer at vi utnytter de mulighetene som finnes. Investeringer i sortsutvikling og avlsarbeid vil v\u00e6re viktig for \u00e5 m\u00f8te disse utfordringene. Vi m\u00e5 ha potet- og kornsorter som t\u00e5ler b\u00e5de flom og t\u00f8rke bedre og husdyra v\u00e5re skal bli mer klimavennlige.<\/p>\n Det utvikles spennende ny teknologi som kommer til \u00e5 forme framtidens matsystem. Autonome kj\u00f8ret\u00f8y og droner vil kunne gjennomf\u00f8re arbeidsoppgaver som i dag krever tunge traktorer om f\u00e5 \u00e5r. Vi har i dag fagmilj\u00f8er som er langt fremme i utviklingen av ny landbruksteknologi, og fremover m\u00e5 vi s\u00f8rge for at de kan gj\u00f8re en jobb p\u00e5 norske jorder.<\/p>\n 3. Styrke bondens posisjon i verdikjeden for mat For \u00e5 styrke bondens posisjon m\u00e5 vi bedre konkurransen i verdikjeden for mat gjennom \u00e5 styrke lov om god handelsskikk og sikre et selvstendig dagligvaretilsyn, sikre like vilk\u00e5r for leverand\u00f8renes merkevarer og butikkjedenes egne merkevarer, s\u00f8rge for at rabatter produsentene gir dagligvarekjedene f\u00f8lger varen helt ut til forbruket og p\u00e5legge grossister \u00e5 Bonden b\u00e6rer den \u00f8konomiske risikoen for ubalanse i markedet. Den samvirkebaserte markedsreguleringen er derfor et viktig prinsipp. Bonden som b\u00e6rer den \u00f8konomiske risikoen m\u00e5 ogs\u00e5 ha ansvaret gjennom sine samvirker. Det er akt\u00f8rene som sitter n\u00e6rmest markedet som lettest og mest effektivt kan iverksette tiltak som f\u00e5r markedet i balanse igjen.<\/p>\n 4. Styrket importkontroll 5. \u00d8ke offentlige anskaffelser av norske produkter og bedre undervisning Et b\u00e6rekraftig matsystem krever at det offentlige tar ansvar og bruker sin innkj\u00f8psmakt til \u00e5 forbruke mer norske produkter. Det m\u00e5 \u00e5pnes mer for \u00e5 dele opp anbudet slik at det er mulig for mindre leverand\u00f8rer \u00e5 delta i konkurransen, og beredskap m\u00e5 v\u00e6re et legitimt hensyn \u00e5 legge inn i anbudskriteriene sammen med lokale leveranser. Bedre merking av Undervisningen om mat og helse m\u00e5 styrkes og inkludere informasjon om hvordan hele matsystemet fungerer. Det norske matsystemet er sammensatt, og verdikjeden fra jord til bord gir grunnlag for den st\u00f8rste fastlandsn\u00e6ringen i Norge. Bonden skaper verdier i hele landet fra Agder i s\u00f8r til Finnmark i nord og gjennom det pleier den kulturlandskap som gir grunnlag for biologisk mangfold, bidrar til matsikkerhet og beredskap, levende bygder, og skaper betydelige\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3,1],"tags":[],"class_list":["post-228","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill","category-ukategorisert"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/228","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=228"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/228\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":527,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/228\/revisions\/527"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=228"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=228"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=228"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\nmatsystemet:<\/strong><\/p>\n
\nDen norske landbrukspolitiske modellen er v\u00e5rt st\u00f8rste fortrinn og mulighet i m\u00f8te med fremtidens b\u00e6rekraftige matsystem. Den bygger p\u00e5 de \u00e5rlige jordbruksforhandlingene som gir bonden mulighet til \u00e5 p\u00e5virke egne rammevilk\u00e5r innenfor stortingets m\u00e5lsettinger, et tollvern som beskytter norsk jordbruksproduksjon, et juridisk rammeverk som legger rammene for
\npolitikken og samvirkebaserte markedsordninger som balanserer produksjon og ettersp\u00f8rsel. Disse bygger opp under hovedtanken i landbrukspolitikken, \u00e5 utnytte ressursene der de er gjennom \u00e5 kanalisere st\u00f8tte til kornproduksjonen p\u00e5 omr\u00e5dene som egner seg for korn, og tilsvarende for husdyrproduksjonen.
\nJordbruksforhandlinger mellom n\u00e6ring og stat er det viktigste politiske verkt\u00f8yet i den landbruksbaserte delen av matsystemet. Gjennom \u00e5rlige forhandlinger styres jordbrukspolitikken for \u00e5 tilpasse de politiske virkemidlene til landskapet. Det er det viktigste verkt\u00f8yet for \u00e5 forme framtidens b\u00e6rekraftige matsystem. Forhandlingene er demokratisk forankret gjennom Stortingets behandling av stortingsmeldinger som setter de overordnede politiske m\u00e5lene, og gjennom Stortingets behandling resultatet fra jordbruksforhandlingene. Det er Landbruks- og matdepartementet som leder forhandlingene p\u00e5 vegne av staten, men ogs\u00e5 andre relevante departementer, som Finans- og Klima- og milj\u00f8departementet deltar.<\/p>\n
\nJordbruksforhandlingene reguleres av hovedavtalen for jordbruket inng\u00e5tt mellom staten og Norges Bondelag og Norsk bonde- og sm\u00e5brukarlag i 1950.
\nFNs b\u00e6rekraftsm\u00e5l 17, som handler om samarbeid for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene er tydelig p\u00e5 at b\u00e6rekraftsm\u00e5lene bare kan n\u00e5s gjennom samarbeid p\u00e5 tvers av sektorer og landegrenser. Gjennom samarbeid mellom stat og n\u00e6ringsliv, som jordbruksforhandlingene er et godt eksempel p\u00e5 kan b\u00e6rekraftige initiativ implementeres, styrkes og videref\u00f8res med h\u00f8y grad av tillit i n\u00e6ringa og befolkningen. N\u00e5r bonden f\u00e5r satt sitt preg p\u00e5 politikken vil det ogs\u00e5 v\u00e6re
\nlettere \u00e5 implementere b\u00e6rekraftige endringer p\u00e5 g\u00e5rdsniv\u00e5. I tillegg til selve
\nforhandlingsperioden er det ogs\u00e5 n\u00e6r kontakt mellom n\u00e6ringa og myndighetene gjennom oppf\u00f8lging av avtalen gjennom hele \u00e5ret.<\/p>\n
\nn\u00e6ringsorganisasjonene om m\u00e5lpriser p\u00e5 utvalgte produkter, tilskudd og politisk innretning av landbrukspolitikkens virkemidler. De gir mulighet til \u00e5 styre utviklingen p\u00e5 landbruket gjennom \u00f8konomiske virkemidler og velferdsordninger. Slik styrker og utvikler jordbruksavtalen den \u00f8konomiske og sosiale b\u00e6rekraften i landbruket. Forhandlingene er ogs\u00e5 en arena der staten kan stille krav til jordbruket. Dette skjer gjennom vilk\u00e5r for \u00e5 f\u00e5 tilskudd
\nog innretning p\u00e5 politikken i en mer klima- og milj\u00f8vennlig retning. Det meste av arbeidet med \u00e5 f\u00e5 en mer b\u00e6rekraftig landbruksproduksjon foreg\u00e5r nettopp i jordbruksforhandlingene, der myndigheter og n\u00e6ring samarbeider om ordninger som er effektive og tilpasset produksjonsvilk\u00e5rene i Norge.<\/p>\n
\navtalene jf. Hovedavtalen for jordbruket \u00a74-2. Siden forhandlingen skjer hvert \u00e5r gir de ogs\u00e5 mulighet til \u00e5 justere kursen og legge inn nye problemstillinger som m\u00e5tte dukke opp.<\/p>\n
\nTollvernet for norske landbruksprodukter er forankret i handelsavtaler og verdens handelsorganisasjon, og gir grunnlag for en nasjonal matproduksjon. Med de naturgitte, klimatiske, topografiske og kostnadsmessige forutsetningene vi har er det essensielt \u00e5 beskytte v\u00e5rt eget nasjonale marked om vi skal opprettholde matproduksjon i hele landet. I m\u00f8te med konkurranse fra eksportrettede markeder som Danmark, eller andre land p\u00e5 kontinentet ville
\noppfyllelse av de landbrukspolitiske m\u00e5lene, et landbruk som gir beredskap og kan sikre trygg mat til forbrukeren v\u00e6rt sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 oppn\u00e5.<\/p>\n
\nproduksjonsregler og mer b\u00e6rekraftig produksjon enn de fleste av v\u00e5re handelspartnere. Samtidig er tollvernet fleksibelt, og kan \u00e5pne opp for import n\u00e5r det ikke er norske varer tilgjengelig. Over 50% av tollinjene p\u00e5 landbruksomr\u00e5det er allerede tollfrie, og rundt 80% av
\nimporten av landbruksvarer skjer i dag til nulltoll.<\/p>\n
\nav politiske virkemidler som muliggj\u00f8r avsetting i markedet.<\/p>\n
\nressursene v\u00e5re reduserer risiko for produsenter av frukt og gr\u00f8nt, og gj\u00f8r det mulig \u00e5 \u00f8ke produksjonen for varer som allerede er eksponert for stor risiko gjennom varierende avlinger og uforutsigbare kontrakter.<\/p>\n
\nDet juridiske rammeverket rundt matproduksjonen sikrer blant annet at bonden selv eier og driver jorda. Matjord er en begrenset ressurs og m\u00e5 tas vare p\u00e5 i et b\u00e6rekraftig matsystem. Eiendomsregelverket i konsesjonsloven og odelsloven er en forutsetning for den bruksstrukturen vi har i Norge, og viktig om vi skal utnytte ressursene i hele landet. Videre bestemmer jordlova at arealressursene skal disponeres ut ifra fremtidige generasjoners behov.<\/p>\n
\ner en spredt produksjon viktig for \u00e5 begrense potensiell spredning av dyresykdommer, og potensielt zoonotiske sykdommer. I v\u00e5re dager er spredt produksjon ogs\u00e5 hensiktsmessig for \u00e5 opprettholde st\u00f8rst mulig sj\u00f8lforsyningsevne med et mer uforutsigbart klima og \u00f8kt risiko for
\nekstremv\u00e6r.<\/p>\n
\nMarkedsordningene i jordbruket har til form\u00e5l \u00e5 balansere tilf\u00f8rselen av jordbruksvarer til markedet mot ettersp\u00f8rselen. Sammen med importvernet legger markedsordninger grunnlaget for at bonden skal kunne ta ut priser og ha forutsigbarhet i kontakt med markedet. Det er bonden som b\u00e6rer kostnaden ved overproduksjon i markedet, og den har derfor ogs\u00e5 ansvaret
\nfor markedsreguleringen. Denne administreres gjennom de bondeeide samvirkene. Det er prisfastsetting som skal v\u00e6re hovedvirkemidlet for \u00e5 unng\u00e5 overskuddsutfordringer, men midlertidige ubalanser i markedet kan h\u00e5ndteres gjennom markedsbalanserende tiltak. Balanseringen skjer gjennom markeds- og produksjonsregulerende tiltak, og sikrer at forbrukeren alltid skal ha tilgang p\u00e5 de varene landbruket kan levere uten at bonden blir
\nfanget i en ressursmessig kostbar overproduksjon som g\u00e5r ut over bondens inntektsgrunnlag og bidrar til matsvinn og d\u00e5rlig ressursbruk. Et marked i balanse over tid er viktig for utviklingen til matsystemet. Bonden som skal
\nprodusere mat er avhengig av \u00e5 ha tilgang til et marked, og m\u00e5 ha forutsigbarhet for avsetting av sine produkter. Et marked med overproduksjon bidrar til lavere inntekt for bonden, samtidig som det er samfunns\u00f8konomisk d\u00e5rlig bruk av begrensede ressurser. Norsk
\nmatproduksjon er et nasjonalt system uten reelle muligheter for \u00e5 eksportere overskudd. Det gj\u00f8r at markedsbalansen blir ekstra viktig for b\u00e6rekraften i det norske matsystemet. I et b\u00e6rekraftig matsystem m\u00e5 ressursbruk st\u00e5 i sentrum, da m\u00e5 maten g\u00e5 til mennesker, og bonden m\u00e5 kunne ha tillit til at ressursene kan avsettes i et marked.<\/p>\n
\nNorske b\u00f8nder driver landbruk langt nord, p\u00e5 relativt sm\u00e5 arealer og med et kaldere klima enn de fleste b\u00f8nder i Europa. Det gir helt s\u00e6regne utfordringer og muligheter. Styrken p\u00e5 energien fra sola, temperatur og jordsmonn gir oss kort vekstsesong og lavere avlinger. Dyrkbar jord begrenses av naturgitte forhold. G\u00e5rdsbruk ligger der jorda ligger, over hele
\nlandet for \u00e5 dyrke sm\u00e5 og bratte teiger som ligger spredt mellom fjord og fjell for \u00e5 utnytte ressursgrunnlaget. Det gir konkurransemessige ulemper \u00f8konomisk sammenliknet med import av en del varer, men det gir fordeler for mattryggheten, dyrehelsa og det er viktig for sj\u00f8lforsyning og matsikkerhet. F\u00e6rre insekter, smittestoffer og planteskadegj\u00f8rere trives i v\u00e5rt
\nkalde klima. Det gj\u00f8r at vi kan spr\u00f8yte mindre, og dyra blir utsatt for mindre smitte. Relativt sm\u00e5 besetninger og store avstander bidrar ogs\u00e5 til redusert spredning av smittestoffer. Salmonellagarantien er et godt eksempel p\u00e5 hvordan godt arbeid med dyrehelse gj\u00f8r at vi kan beskytte norsk produksjon og mattrygghet gjennom krav om salmonellafrie egg ved import, og er s\u00e5ledes et bevis p\u00e5 hvilke muligheter dette arbeidet gir.<\/p>\n
\nmyndigheter utgj\u00f8r den norske samarbeidsmodellen. Sammen med v\u00e5re naturgitte forhold har systematisk arbeid for god dyrehelse gitt lavt smittepress og ugunstige forhold for sykdommer og skadegj\u00f8rere. Friske dyr trenger ikke antibiotika. Derfor bruker norsk landbruk sv\u00e6rt lite antibiotika.<\/p>\n
\nNorskproduserte varer utgj\u00f8r sjelden smittekilde for sykdom hos mennesker. Arbeidet med redusert antibiotikabruk er og et godt eksempel p\u00e5 samarbeid mellom n\u00e6ring og myndigheter.<\/p>\n
\nVerden er mer usikker n\u00e5 enn for f\u00e5 \u00e5r siden. Pandemi og krig i Europas kornkammer har gjort synliggjort s\u00e5rbarheter i verdikjeder og verdenshandelen. Stadig flere ser n\u00e5 verdien av en sterk nasjonal matproduksjon.<\/p>\n
\nog v\u00e6rmessige forhold. Den l\u00f8pende matproduksjonen er derfor den beste beredskapen og gir grunnlag for forsyning i kriser.<\/p>\n
\nnorsk produksjon p\u00e5 det niv\u00e5et krever en sterk prioritering av norsk matproduksjon, og det krever budsjettmidler som kan legge til rette for investeringer i produksjonsapparat, areal og utvikling.<\/p>\n
\nproduksjon og verdiskaping videre i verdikjeden over hele landet. Det bidrar til h\u00f8yere sj\u00f8lforsyning gjennom \u00f8kt norskandel i husdyrf\u00f4r. Norske husdyr som kan bearbeide gress fra ut- og innmark og andre planter som ikke har matkvalitet vil p\u00e5 grunn av v\u00e5rt naturgitte utgangspunkt alltid v\u00e6re viktig for v\u00e5r sj\u00f8lforsyning.<\/p>\n
\nDet biologiske mangfoldet i jordbrukslandskapet er diametralt motsatt av det vi finner andre steder. Mens det i andre \u00f8kosystemer nettopp er menneskeskapte aktivitet som truer naturmangfoldet, er artene i jordbrukslandskapet helt avhengig av bondens skj\u00f8tsel og driftsmetoder. \u00c5rsaken er at disse artene er tilpasset et slettelandskap som ble skapt av ville
\ngrasetere som ikke lenger finnes i vill natur. If\u00f8lge Artsdatabanken er 936 truede arter negativt p\u00e5virket av opph\u00f8rt drift i landbruket. Det verste som kan skje for disse artene er at bonden slutter og at landskapet gror igjen.<\/p>\n
\nstore l\u00f8vtr\u00e6r, veikanter, steinr\u00f8yser, jordhauger og driftsbygninger.<\/p>\n
\nHusdyrgj\u00f8dsel og mineralgj\u00f8dsel er avgj\u00f8rende innsatsfaktorer for \u00e5 oppn\u00e5 gode avlinger og matsikkerhet. Nitrogen og fosfor er de n\u00e6ringsstoffene plantene trenger mest av for \u00e5 vokse og for \u00e5 oppn\u00e5 \u00f8nsket kvalitet. Samtidig kan nitrogen og fosfor lekke ut i vassdrag og for\u00e5rsake eutrofiering. I ferskvann er det fosfor som i st\u00f8rst grad bidrar til algeoppblomstring,
\nmens i brakkvann er det nitrogen som gj\u00f8r mest skade. Dette ser vi for eksempel i Oslofjorden. For jordbruket er m\u00e5let \u00e5 husholdere med planten\u00e6ringen slik at den i st\u00f8rst mulig grad g\u00e5r til avlingene og i minst mulig grad lekker ut i milj\u00f8et.<\/p>\n
\ngj\u00f8dselbrukforskriften og milj\u00f8forskrifter med hjemmel i jordlova. For jordbruket er RMP og SMIL de viktigste verkt\u00f8yene sammen med ny teknologi og \u00f8kt kunnskap om jordarbeiding og gj\u00f8dsling. God gj\u00f8dselplanlegging, god praksis for h\u00e5ndtering av husdyrgj\u00f8dsel, god praksis for jordarbeiding og presisjonsjordbruk er de viktigste tiltakene for \u00e5 oppn\u00e5 godt
\nvannmilj\u00f8.<\/p>\n
\nLandbruket i Norge har unike forutsetninger for \u00e5 levere mat som tilfredsstiller forbrukerens preferanser og samfunnets krav. Bonden produserer i dag trygg mat med god dyrevelferd, dyrehelse og lite medisinbruk, samt lite bruk av plantevernmidler. Dette er forutsetninger som
\nogs\u00e5 legger til rette for en klima- og milj\u00f8vennlig produksjon. Dyr som er lite syke, og som bruker utmarksressurser er bra for klima og milj\u00f8et.<\/p>\n
\nsystemer er viktige for \u00e5 opprettholde tilliten til n\u00e6ringa, og for \u00e5 bygge preferanse for norske varer produsert p\u00e5 skikkelig vis.<\/p>\n
\nplantevernmidler per areal.<\/p>\n
\nden enkelte bonde ha autorisasjonskurs, f\u00f8re spr\u00f8ytejournal og gjennomf\u00f8re funksjonstesting av spredeutstyr. Gjennom plantevernregelverket plikter b\u00f8ndene \u00e5 fors\u00f8ke andre aktuelle tiltak f\u00f8r de tar i bruk plantevernmidler, og begrunne hvorfor de eventuelt velger \u00e5 bruke kjemiske plantevernmidler. Statistisk sentralbyr\u00e5 har beregnet at under halvparten av omsatt
\nmengde plantevernmiddel i Norge brukes i jordbruket. Det brukes betydelige mengder plantevernmidler i andre sektorer som private hager, gr\u00f8ntanlegg, vei, jernbane, m. fl.<\/p>\n
\n1.2 Et tollvern som muliggj\u00f8r et st\u00f8rre norsk marked.
\n1.3 Juridiske rammevilk\u00e5r som muliggj\u00f8r spredt landbruk og ressursutnyttelse i hele landet.
\n1.4 Markedsordninger som reduserer risiko for bonden og sikrer avsetting er godressursutnyttelse.<\/p>\n
\n3. Politikere som setter sj\u00f8lforsyning og beredskap p\u00e5 dagsordenen og ser behov for \u00f8kt norsk matproduksjon. Utnytting av beiteressursene i utmark og grasproduksjon p\u00e5 arealer som ikke egner seg for kornproduksjon bidrar ogs\u00e5 til sj\u00f8lforsyning og beredskap
\n4. Et landbruk og en beiten\u00e6ring som bidrar til biologisk mangfold.
\n5. Mat produsert i Norge med h\u00f8y tillit hos forbruker, og produsert etter forbrukere og myndigheters krav.<\/p>\n
\nBonden har i all tid v\u00e6rt utsatt for risiko fra ulike kanter, og med \u00e5rene der g\u00e5rden har blitt st\u00f8rre og st\u00f8rre, \u00f8ker ogs\u00e5 risikoen for bonden.<\/p>\n
\nB\u00f8nder har til alle tider forholdt seg til naturfare som; kulde, t\u00f8rke, flom, erosjon og jordskred. Naturfare utgj\u00f8r en trussel mot matproduksjon, bygninger og personell. N\u00e5 ser vi at slike hendelser inntrer oftere enn tidligere og klimaforskningen varsler mer ekstremv\u00e6r i tiden framover. B\u00f8nder og landbruksn\u00e6ringa jobber for \u00e5 bli mer robuste mot ekstremv\u00e6r. Dette gjelder for eksempel tiltak som bedrer kapasiteten p\u00e5 magasinering og dreneringen av vann i landskapet og muligheter for vanningsanlegg. Bevaring av myrer og v\u00e5tmarker som kan holde igjen vann er viktig. Flere b\u00f8nder erfarer at driftsbygninger og hus m\u00e5 flyttes for \u00e5 v\u00e6re sikre mot flom og ras i framtida.<\/p>\n
\nsom f\u00e5r reduserte avlinger. For \u00e5 sikre produksjon p\u00e5 de enkelte brukene m\u00e5 det finnes sikkerhetsnett som ivaretar den enkelte bonden gjennom naturskadeerstatningsordningen og avlingssviktordningen.<\/p>\n
\nBonden lever i skj\u00e6ringspunktet mellom politikk og marked. I en produksjon med lange ledetider og et marked med store svingninger er enkeltbonden sv\u00e6rt utsatt. Norsk landbruk har gjennom samvirkeorganisering etablert viktige akt\u00f8rer i verdikjeden for mat som reduserer bondens risiko. Samvirker som har henteplikt i hele landet gj\u00f8r det mulig \u00e5 satse p\u00e5 melkeproduksjon b\u00e5de p\u00e5 J\u00e6ren og i Pasvikdalen i Finnmark. Slik gj\u00f8r landbruket ressursutnytting i hele landet mulig. En slik risikoreduserende organisering av markedet for landbruksprodukter er imidlertid betinget store akt\u00f8rer som har dominerende posisjoner i verdikjeden.<\/p>\n
\nslaktekyllingproduksjon og bruksnedleggelser i distriktsjordbruket.<\/p>\n
\nmarkedsregulator med henteplikt, m\u00e5 produsenten selv s\u00f8rge for \u00e5 f\u00e5 kontrakt med en grossist.<\/p>\n
\nhar de begrenset kundegrunnlaget til industrien og derigjennom bonden, og de sitter i dag som portvoktere med kontroll over hvem som f\u00e5r tilgang til butikkhyllene. Flere regjeringer og offentlige utredninger har pekt p\u00e5 utfordringer med konkurranse i dagligvaremarkedet, men veksten bakover i verdikjeden har fortsatt uavhengig av politisk oppmerksomhet.<\/p>\n
\nUtover den rene markedsrisikoen og politikkens p\u00e5virkning p\u00e5 bondens stilling i markedet opplever enkeltprodusenter l\u00f8pende risiko for politiske endringer som p\u00e5virker rammevilk\u00e5r og egen drift. Dette kan v\u00e6re endringer i regelverk, krav og innretning av landbrukspolitikken.<\/p>\n
\nFremmedartslista for Norge, som ble publisert av Artsdatabanken i 2023, viser at vi ogs\u00e5 i Norge har mange fremmede skadelige arter. Av 2342 risikovurderte fremmede arter er n\u00e6rmere 20 prosent vurdert til \u00e5 v\u00e6re s\u00e5kalte h\u00f8yrisikoarter. Blindpassasjerer f\u00f8lger med i varetransport, p\u00e5 og i biler, fly, tog eller b\u00e5ter, i skipenes ballastvann eller ballastsand. De kan
\nogs\u00e5 f\u00f8lge med som forurensning i planter, plantejord, fr\u00f8blandinger eller som parasitter p\u00e5 andre arter vi importerer.<\/p>\n
\nJordbruket bruker store ressurser p\u00e5 \u00e5 bli kvitt eller minimere denne typen ugress og vi m\u00e5 regne med at det kan komme nye typer ugras i tiden framover. Et annet eksempel er villsvin, som har status som fremmed art i Norge og er b\u00e6rer av Afrikansk svinepest. Norge bruker store ressurser p\u00e5 \u00e5 forhindre spredning og etablering av villsvin langs riksgrensa mot Sverige.<\/p>\n
\nmengder fl\u00e5tt og fluemark i utmark som gir d\u00e5rligere dyrevelferd for beitedyr.
\nH\u00f8ypatogen fugleinfluensa er p\u00e5vist flere ganger i Norge de siste \u00e5rene uten at det har smittet til mennesker eller mellom mennesker. I USA ser vi i dag et omfattende utbrudd av h\u00f8ypatogen fugleinfluensa A(H5N1) som har spredd seg til melkekyr og videre til katter. I Folkehelseinstituttets vurdering fra juni 2024 vurderes risikoen for vedvarende smitte mellom pattedyr som stor, og risikoen for smitte fra dyr til menneske som liten, men \u00f8kende ved
\nvedvarende utbrudd. Fremover ser vi det \u00f8kte smittepresset mellom dyr og zoonotiske sykdommer som en utfordring for matsystemet globalt og nasjonalt.<\/p>\n
\nMatjord er en ikkefornybar og sv\u00e6rt begrenset ressurs. Ca. 3% av Norges landareal er matjord, med den mest produktive sentrert rundt de store byene v\u00e5re. Dette gir grunnlag for arealkonflikter og setter matjorda under press. Det er gjennom de siste ti\u00e5rene omdisponert store mengder dyrka og dyrkbar jord. Bare mellom 2005 og 2020 er det bygd ned i underkant av 100 000 daa dyrka jord og 100 000 daa dyrkbar jord (SSB).<\/p>\n
\ner i dag ansvarlige for omdisponeringsvedtak og kan gi dispensasjon fra jordlova. Norges Bondelag ser at en nasjonal planmyndighet i st\u00f8rre grad vil kunne etterleve de nasjonale interessene som matjorda har.<\/p>\n
\nMangel p\u00e5 arbeidskraft vil bli en utfordring for alle sektorer i \u00e5rene som kommer som f\u00f8lge av en aldrende befolkning. Jordbruket er ingen unntak for denne utviklingen. Gjennomsnittsalderen p\u00e5 bonden er jevnt over \u00f8kende samtidig som antallet b\u00f8nder er synkende. For \u00e5 kunne drive et b\u00e6rekraftig matsystem trengs det jevn rekruttering av kunnskapsrike nye b\u00f8nder.<\/p>\n
\nNorge har s\u00e6rskilte utfordringer med reduksjon i antall jordbruksbedrifter. Et b\u00e6rekraftig matsystem som bidrar til beredskap og levende lokalsamfunn er avhengig av b\u00f8nder som utnytter ressurser og skaper verdier i hele landet.<\/p>\n
\nog skj\u00f8re produsentmilj\u00f8 f\u00f8rer dette til utfordringer i rekruttering i n\u00e6ringa.<\/p>\n
\n1.1 Klimaendringer gj\u00f8r at bonden m\u00e5 tilpasse seg nye dyrkningsm\u00e5ter og
\nforberede seg p\u00e5 mer ekstremv\u00e6r.
\n1.2 Markedet for jordbruksvarer er komplekst og dagligvarekjedene har mye makt som de bruker til \u00e5 overta st\u00f8rre deler av verdikjeden.
\n1.3 Landbruket er en politisk n\u00e6ring, det gjeldende politiske flertallet m\u00e5 legge til rette for at bonden kan gj\u00f8re langsiktige investeringer.<\/p>\n
\n3. Matjorda er utsatt plassert og kommer stadig i konflikt med utbyggingsinteresser. Vi m\u00e5 verne bedre om matjorda.
\n4. Samfunnet generelt vil f\u00e5 utfordringer med rekruttering av arbeidskraft. Jordbruket m\u00e5 rigges slik at ungdom vil inn i n\u00e6ringa.<\/p>\n
\nvil trekke opp er \u00abdet norske ressursgrunnlaget og forbrukerpreferanser i utvikling \u2013 hvordan leverer landbruket p\u00e5 det folk vil ha?\u00bb<\/p>\n
\nom ern\u00e6ring.<\/p>\n
\nbudsjettfinansiering av kravene. Det er lite sammenheng mellom kravene forbrukeren setter til landbruksprodukt og betalingsviljen i butikk.<\/p>\n
\nvalg i butikken.<\/p>\n
\nproduksjon.<\/p>\n
\nLandbruket har som f\u00f8rste og eneste n\u00e6ring inng\u00e5tt en forpliktende klimaavtale med staten. Avtalen forplikter landbruket til \u00e5 kutte 5 millioner tonn CO2 frem til 2030 gjennom reduserte utslipp og \u00f8kt opptak av CO2. Avtalen ligger ogs\u00e5 til grunn at klimakutt ikke skal komme fra redusert produksjon, men ved \u00e5 kutte utslipp per produserte enhet.<\/p>\n
\nNorge at sau og storfe om sommeren beiter i utmarka. Utnytting av beiteressursene i utmark er derfor en nasjonal interesse for Norge, og en stor del av sj\u00f8lforsyninga v\u00e5r m\u00e5 komme herfra.<\/p>\n
\nkan brukes til korn-, frukt- eller gr\u00f8ntproduksjon. Parisavtalen skal heller ikke, etter sine intensjoner g\u00e5 ut over matproduksjonen. Norske b\u00f8nder ser behovet og verdien av klimaarbeid i landbruket. Over 10000 b\u00f8nder har registrert seg i landbrukets klimakalkulator og vil gj\u00f8re det de kan for \u00e5 begrense egne utslipp.<\/p>\n
\noppvarming, bedre bruk av gj\u00f8dsel, god agronomi, biogass, bruk av jorda som karbonlager og ny klimateknologi som gj\u00f8r landbruket mer b\u00e6rekraftig.<\/p>\n
\nN\u00e5r vi endrer matsystemet, enten gjennom endret produksjon eller endret ettersp\u00f8rsel, hvordan unng\u00e5r vi lekkasje (produksjon eller karbon) som f\u00f8lger av forsinkelser i systemer eller d\u00e5rlig oppslutning om politikken?<\/p>\n
\ninvesteringshorisonter. B\u00f8nder er selvstendige n\u00e6ringsdrivende som tar
\ninvesteringsbeslutninger p\u00e5 bakgrunn av informasjon som finnes i markedet, i politikken, eller i samfunnet ellers. N\u00e5r vi \u00f8nsker \u00e5 endre matsystemet gjennom \u00e5 \u00f8konomiske virkemidler for \u00e5 endre produksjonen, eller gjennom tiltak for \u00e5 endre ettersp\u00f8rselen m\u00e5 verdikjeden tilpasse seg.<\/p>\n
\nSom f\u00f8lger av endringer i markedet oppst\u00e5r det gjerne hull som m\u00e5 dekkes av import. Om man ikke klarer \u00e5 tette dette hullet med norsk produksjon som har h\u00f8yere standarder for dyrevelferd og lavere klimagassutslipp oppst\u00e5r det lekkasjer, karbonlekkasje, dyrevelferdslekkasje eller lignende. Dette skjer gjerne etter et velment vedtak med m\u00e5l om et mer b\u00e6rekraftig matsystem, men f\u00e5r negativ effekt. V\u00e5rt tredje dilemma blir derfor: N\u00e5r vi endrer matsystemet gjennom produksjonen eller ettersp\u00f8rselen, hvordan unng\u00e5r vi lekkasjer som f\u00f8lger av forsinkelser i systemer eller d\u00e5rlig oppslutning om politikken?<\/p>\n
\ngunstig for bonden om det dyttes p\u00e5 politisk for \u00e5 produsere en vare det ikke er sug i markedet etter, samtidig som det er lite gunstig \u00e5 skape et sug i markedet om det f\u00f8rer til mer import. Importvernet er viktig for \u00e5 hindre at krav for \u00e5 bedre b\u00e6rekraft i landbruket ikke kun f\u00f8rer til \u00f8kt import av mindre b\u00e6rekraftige og billigere varer. Med et godt tollvern har man rom for \u00e5
\n\u00f8ke norske priser om det stilles strengere krav til b\u00e6rekraft og dermed \u00f8kte
\nproduksjonskostnader.<\/p>\n
\nNorges Bondelag vil styrke jordbruksforhandlingene som verkt\u00f8y for \u00e5 utforme matsystemet i tr\u00e5d med produsentene, og gjennom det styrke inntektsmulighetene til bonden for \u00e5 bidra til \u00f8kt rekruttering.<\/p>\n
\nkostnadsvekst utsatt investeringer for \u00e5 begrense kostnadene i drifta. N\u00e5r vi n\u00e5 skal \u00f8ke produksjonen krever dette en storstilt investering i driftsapparatet.<\/p>\n
\nutforme politikken.<\/p>\n
\nNorges Bondelag vil ta i bruk r\u00e5dgivningsapparatet bedre for \u00e5 tidligere formidle forskning, ny kunnskap og ny teknologi til bonden, slik at matprodusenten er klar til \u00e5 m\u00f8te nye utfordringer som et endret klima, og at den bedre kan utnytte ressursene som finnes i jorda.<\/p>\n
\nMarkedet er bondens viktigste inntektskilde og et b\u00e6rekraftig matsystem m\u00e5 sikre bonden en \u00f8konomisk b\u00e6rekraftig framtid. Bondens markedsadgang m\u00e5 sikres gjennom en fortsatt samvirkebasert markedsregulering, et tollvern som beskytter norsk produksjon og en bedre regulert dagligvarekjede. Opprinnelsesmerking av mat er et viktig verkt\u00f8y som gj\u00f8r det mulig
\nfor forbrukeren \u00e5 ta bevisste valg. Det m\u00e5 stilles krav om opprinnelsesmerking i restaurant- og storhusholdningsmarkedet.<\/p>\n
\nbetjene tredjepart til rimelige og ikke-diskriminerende vilk\u00e5r.<\/p>\n
\nTollvernet beskytter norsk produksjon mot priskonkurranse fra land med andre geografiske og topografiske forhold. Videre vekst i norsk produksjon er ogs\u00e5 avhengig av et fortsatt sterkt tollvern. Skal vi muliggj\u00f8r st\u00f8rre produksjon av nye produkter, for \u00e5 tilpasse oss et nytt matsystem m\u00e5 ogs\u00e5 disse v\u00e6re under tollbeskyttelse. Regjeringen m\u00e5 bruke de virkemidlene
\nman har i dagens tollvern for \u00e5 beskytte norsk produksjon, samtidig m\u00e5 man ved inng\u00e5else av nye handelsavtaler ivareta behovene den norske produksjonen har.<\/p>\n
\nDet offentlige er en stor innkj\u00f8per som kan styrke norsk matproduksjon gjennom sin innkj\u00f8pspolitikk. P\u00e5 \u00d8rlandet flystasjon har forsvaret og andre offentlige akt\u00f8rer g\u00e5tt sammen om en avtale med jordbruket om innkj\u00f8p av lokal mat, med m\u00e5l om \u00e5 styrke det lokale matsystemet. Ogs\u00e5 oljebransjen har etter p\u00e5trykk g\u00e5tt inn for \u00e5 kj\u00f8pe inn mer norske produkter.<\/p>\n
\nopprinnelsesland i kantiner og andre deler av Horeca-bransjen kan ogs\u00e5 bidra til st\u00f8rre omsetning av norske varer og mer opplyste forbrukere.<\/p>\n
\nMatsystemutvalget er satt til \u00e5 gj\u00f8re et viktig arbeid p\u00e5 et viktig felt. Det norske matsystemet er unikt, er i dag sv\u00e6rt b\u00e6rekraftig, og har allerede verkt\u00f8y som kan brukes til \u00e5 forme den framtidige utviklingen. Samtidig m\u00e5 vi utnytte nye muligheter og m\u00f8te utfordringer p\u00e5 nye m\u00e5ter. Norges Bondelag er glade for \u00e5 kunne gi innspill til den videre prosessen, og stiller seg disponibel om utvalget har videre sp\u00f8rsm\u00e5l.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"