Andreas Handeland
\nBAMA
\nInnspill til utvalgets arbeid med fremtidens matsystem i Norge<\/p>\n
BAMA er Norges ledende selskap innen frukt og gr\u00f8nt, og en sentral akt\u00f8r i norsk matforsyning. Hvert \u00e5r h\u00e5ndterer vi rundt 500.000 tonn ferske produkter gjennom v\u00e5re terminaler, som hver dag kj\u00f8res ut til mange tusen kunder \u2013 over hele Norge.<\/p>\n
V\u00e5r visjon er \u00e5 skape en sunnere og ferskere fremtid, og vi jobber spesielt m\u00e5lrettet for \u00e5 \u00f8ke produksjonen av norsk frukt og gr\u00f8nt. Gartnerhallen er med sine rundt 1.000 norske produsenter v\u00e5r viktigste samarbeidspartner.<\/p>\n
BAMA \u00f8nsker med dette innspillet \u00e5 bidra til Matsystemutvalgets arbeid med \u00e5 sikre et mer b\u00e6rekraftig, selvforsynt og framtidsrettet matsystem i Norge.<\/p>\n
Et robust matsystem m\u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 m\u00f8te endrede forbrukerpreferanser, klimaendringer, geopolitisk uro og nye helseutfordringer. BAMA mener det er n\u00f8dvendig med en sterkere satsing p\u00e5 norsk frukt- og gr\u00f8ntproduksjon, \u00f8kte bevilgninger til forskning, utvikling og investeringer i ny teknologi, samt et st\u00f8rre offentlig engasjement for \u00e5 stimulere ettersp\u00f8rselen.<\/p>\n
BAMAs hovedanbefalinger (vilk\u00e5rlig rekkef\u00f8lge):<\/p>\n
1. Stimulere til \u00f8kt produksjon av norsk frukt og gr\u00f8nt
\n2. \u00d8kt forsknings- og innovasjonsinnsats i takt med klimaendringene
\n3. M\u00f8te fremtidens forbrukerpreferanser
\n4. Bruke offentlige anskaffelser for \u00e5 styrke norsk produksjon
\n5. \u00d8kt selvforsyning og fokus p\u00e5 matsikkerhet\/beredskap<\/p>\n
1. Stimulere til \u00f8kt produksjon av norsk frukt og gr\u00f8nt<\/p>\n
Norge har et ubenyttet potensial for \u00e5 \u00f8ke produksjonen av poteter, gr\u00f8nnsaker, frukt og b\u00e6r p\u00e5 dyrkbar jord.<\/p>\n
Hel\u00e5rsproduksjon i drivhus kan gi muligheter for st\u00f8rre produksjon av sorter som det tidligere ikke har v\u00e6rt rom for \u00e5 drive \u00f8konomisk b\u00e6rekraftig med i Norge.<\/p>\n
I tillegg kan drivhusproduksjon erstatte import, samt flytte produksjon innend\u00f8rs for \u00e5 v\u00e6re mindre p\u00e5virket av klimaendringer.<\/p>\n
St\u00f8tte- og r\u00e5dgivningsordningene, gjennom blant annet Innovasjon Norge og Norsk Landbruksr\u00e5dgiving, b\u00f8r videreutvikles. P\u00e5 den m\u00e5ten blir det lettere for produsenter \u00e5 optimalisere norsk produksjon, og \u00e5 starte nye produksjoner.<\/p>\n
2. \u00d8kt forsknings- og innovasjonsinnsats<\/p>\n
Klimaendringene vi st\u00e5r overfor stiller store krav til oss dersom Norge skal bli enda mer selvforsynt i tiden som kommer. Sortsutvikling og tilpasning til norske vekstforhold er avgj\u00f8rende for at vi skal kunne erstatte import med norsk produksjon.<\/p>\n
Det trengs \u00f8kte forskningsmidler og sterkere kobling mellom forskning, produksjon og forbrukerpreferanser for \u00e5 utvikle robuste sorter som forbrukerne \u00f8nsker \u00e5 spise, samt effektiv teknologi. Et eksempel p\u00e5 sistnevnte er \u00e5 utvikle og investere i systemer for \u00e5 kunne flytte frilandsproduksjon innend\u00f8rs.<\/p>\n
NIBIO, Graminor, NOFIMA, Norsk Landbruksr\u00e5dgivning og FoU-milj\u00f8er b\u00f8r f\u00e5 bevilget \u00f8kte midler gjennom blant annet FFL\/JA. Det er helt n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre kunnskapen og oppstarthjelpen som kreves for \u00e5 styrke det norske matsystemet.<\/p>\n
3. M\u00f8te fremtidens forbrukerpreferanser<\/p>\n
Forbrukerne ettersp\u00f8r stadig mer plantebasert, sunn og b\u00e6rekraftig mat. Dette gir en unik mulighet for vekst i norsk frukt- og gr\u00f8ntproduksjon, og det er gode muligheter for at myndighetene kan st\u00f8tte utviklingen gjennom m\u00e5lrettede virkemidler.<\/p>\n
Et \u00f8kt forbruk av frukt og gr\u00f8nt er i tr\u00e5d med de nye kostholdsr\u00e5dene som ble innf\u00f8rt i 2024. En \u00f8kning i den norske produksjonen forutsetter et marked med ettersp\u00f8rsel. For \u00e5 skape en forbrukerdrevet vekst trenger vi investeringer i innovasjon og kunnskapsformidling.<\/p>\n
Vi trenger enda bredere folkeopplysningskampanjer og skolebaserte tiltak som fremmer \u00f8kt inntak av frukt og gr\u00f8nt, og som opplyser om helseeffektene dette har for enkeltindividet og befolkningen som helhet. Her er det muligheter for enda tettere samarbeid mellom myndighetene og n\u00e6ringslivet.<\/p>\n
Skolefrukt er et konkret eksempel p\u00e5 et tiltak som b\u00e5de vil ha helsebringende effekt, samt bidra til \u00f8kt kunnskap og en potensiell forbrukerdrevet vekst p\u00e5 sikt.<\/p>\n
4. Bruke offentlige anskaffelser for \u00e5 styrke norsk produksjon
\nE\u00d8S-avtalen, anskaffelsesregelverket og de tilh\u00f8rende prinsippene om likebehandling og ikke-diskriminering gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 stille direkte og konkrete krav om andelen norske varer i offentlige anskaffelser.<\/p>\n
I Prop. 147 L (2024\u20132025) foresl\u00e5r regjeringen en ny bestemmelse i anskaffelsesloven som skal tydeliggj\u00f8re viktige samfunnshensyn innenfor arbeidsvilk\u00e5r og milj\u00f8\/klima. I tillegg foresl\u00e5r regjeringen en ny bestemmelse rundt sikkerhets- og beredskapshensyn. BAMA er positive til hvordan lovforslaget fremmer viktige hensyn, men mener samtidig at det er hensiktsmessig med tydeligere og mer konkrete virkemidler.<\/p>\n
Vi ber utvalget om \u00e5 utrede det E\u00d8S-rettslige og anskaffelsesrettslige mulighetsrommet for \u00e5 styrke norsk produksjon gjennom offentlige innkj\u00f8p, og hvordan det kan prioriteres tydeligere i nasjonal politikk.<\/p>\n
Det finnes ulike spor som kan f\u00f8lges:<\/p>\n
\u2022 Beredskap\/selvforsyning som selvstendig behov og hensyn i offentlige innkj\u00f8p (Utover en evt. ny bestemmelse rundt sikkerhet og beredskap)
\n\u2022 Kvalitet\/sertifiseringer\/b\u00e6rekraft
\n\u2022 Geografisk oppdeling av anskaffelser
\n\u2022 Se p\u00e5 tiltak for \u00e5 stimulere til at offentlige innkj\u00f8pere velger \u00e5 kj\u00f8pe norske produkter under rammeavtaler de har inng\u00e5tt (ihht. E\u00d8S-avtalen og anskaffelsesregelverket)<\/p>\n
5. \u00d8kt selvforsyning og matsikkerhet<\/p>\n
Det kan produseres mer frukt og gr\u00f8nt i Norge. En m\u00e5lrettet strategi for \u00e5 \u00f8ke selvforsyningen med frukt og gr\u00f8nt vil styrke nasjonal beredskap og matsikkerhet. Produksjonen m\u00e5 imidlertid henge sammen med ettersp\u00f8rselen.<\/p>\n
BAMA samarbeider med Gartnerhallen, og deres rundt 1.000 norske produsenter over hele Norge. En desentralisert produksjon er viktig for landets selvforsyning og matberedskap, og denne kan styrkes gjennom \u00e5 st\u00f8tte investeringer til hel\u00e5rsproduksjon i drivhus (se punkt A), bevilge mer midler til FoU-arbeid rundt klimatilpasning og sortsutvikling (se punkt B), samt investeringer i lagringskapasitet med riktig teknologi, slik at maten kan lagres lenger med god kvalitet.<\/p>\n
Oppsummering<\/p>\n
BAMA \u00f8nsker \u00e5 bidra aktivt i arbeidet med \u00e5 styrke det norske matsystemet for tiden som kommer. Vi stiller gjerne til n\u00e6rmere samtaler for \u00e5 utdype innspillene og dr\u00f8fte videre samarbeid.<\/p>\n
Et fremtidsrettet matsystem med h\u00f8y grad av selvforsyning m\u00e5 bygge p\u00e5 norsk produksjon, forskning, folkehelse og forbrukertrender \u2013 med frukt og gr\u00f8nt som en sentral del av l\u00f8sningen.<\/p>\n
Kontaktperson hos BAMA:<\/p>\n
Andreas Bibow Handeland
\nKommunikasjonssjef \/ myndighetskontakt
\nTlf. 416 16 274
\nEpost: andreas.handeland@bama.no<\/p>\n
BAMAs hovedanbefalinger (vilk\u00e5rlig rekkef\u00f8lge):<\/p>\n
1. Stimulere til \u00f8kt produksjon av norsk frukt og gr\u00f8nt
\n2. \u00d8kt forsknings- og innovasjonsinnsats i takt med klimaendringene
\n3. M\u00f8te fremtidens forbrukerpreferanser
\n4. Bruke offentlige anskaffelser for \u00e5 styrke norsk produksjon
\n5. \u00d8kt selvforsyning og fokus p\u00e5 matsikkerhet\/beredskap<\/p>\n
1. Stimulere til \u00f8kt produksjon av norsk frukt og gr\u00f8nt<\/p>\n
Norge har et ubenyttet potensial for \u00e5 \u00f8ke produksjonen av poteter, gr\u00f8nnsaker, frukt og b\u00e6r p\u00e5 dyrkbar jord.<\/p>\n
Hel\u00e5rsproduksjon i drivhus kan gi muligheter for st\u00f8rre produksjon av sorter som det tidligere ikke har v\u00e6rt rom for \u00e5 drive \u00f8konomisk b\u00e6rekraftig med i Norge.<\/p>\n
I tillegg kan drivhusproduksjon erstatte import, samt flytte produksjon innend\u00f8rs for \u00e5 v\u00e6re mindre p\u00e5virket av klimaendringer.<\/p>\n
St\u00f8tte- og r\u00e5dgivningsordningene, gjennom blant annet Innovasjon Norge og Norsk Landbruksr\u00e5dgiving, b\u00f8r videreutvikles. P\u00e5 den m\u00e5ten blir det lettere for produsenter \u00e5 optimalisere norsk produksjon, og \u00e5 starte nye produksjoner.<\/p>\n
2. \u00d8kt forsknings- og innovasjonsinnsats<\/p>\n
Klimaendringene vi st\u00e5r overfor stiller store krav til oss dersom Norge skal bli enda mer selvforsynt i tiden som kommer. Sortsutvikling og tilpasning til norske vekstforhold er avgj\u00f8rende for at vi skal kunne erstatte import med norsk produksjon.<\/p>\n
Det trengs \u00f8kte forskningsmidler og sterkere kobling mellom forskning, produksjon og forbrukerpreferanser for \u00e5 utvikle robuste sorter som forbrukerne \u00f8nsker \u00e5 spise, samt effektiv teknologi. Et eksempel p\u00e5 sistnevnte er \u00e5 utvikle og investere i systemer for \u00e5 kunne flytte frilandsproduksjon innend\u00f8rs.<\/p>\n
NIBIO, Graminor, NOFIMA, Norsk Landbruksr\u00e5dgivning og FoU-milj\u00f8er b\u00f8r f\u00e5 bevilget \u00f8kte midler gjennom blant annet FFL\/JA. Det er helt n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre kunnskapen og oppstarthjelpen som kreves for \u00e5 styrke det norske matsystemet.<\/p>\n
3. M\u00f8te fremtidens forbrukerpreferanser<\/p>\n
Forbrukerne ettersp\u00f8r stadig mer plantebasert, sunn og b\u00e6rekraftig mat. Dette gir en unik mulighet for vekst i norsk frukt- og gr\u00f8ntproduksjon, og det er gode muligheter for at myndighetene kan st\u00f8tte utviklingen gjennom m\u00e5lrettede virkemidler.<\/p>\n
Et \u00f8kt forbruk av frukt og gr\u00f8nt er i tr\u00e5d med de nye kostholdsr\u00e5dene som ble innf\u00f8rt i 2024. En \u00f8kning i den norske produksjonen forutsetter et marked med ettersp\u00f8rsel. For \u00e5 skape en forbrukerdrevet vekst trenger vi investeringer i innovasjon og kunnskapsformidling.<\/p>\n
Vi trenger enda bredere folkeopplysningskampanjer og skolebaserte tiltak som fremmer \u00f8kt inntak av frukt og gr\u00f8nt, og som opplyser om helseeffektene dette har for enkeltindividet og befolkningen som helhet. Her er det muligheter for enda tettere samarbeid mellom myndighetene og n\u00e6ringslivet.<\/p>\n
Skolefrukt er et konkret eksempel p\u00e5 et tiltak som b\u00e5de vil ha helsebringende effekt, samt bidra til \u00f8kt kunnskap og en potensiell forbrukerdrevet vekst p\u00e5 sikt.
\n4. Bruke offentlige anskaffelser for \u00e5 styrke norsk produksjon
\nE\u00d8S-avtalen, anskaffelsesregelverket og de tilh\u00f8rende prinsippene om likebehandling og ikke-diskriminering gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 stille direkte og konkrete krav om andelen norske varer i offentlige anskaffelser.
\nI Prop. 147 L (2024\u20132025) foresl\u00e5r regjeringen en ny bestemmelse i anskaffelsesloven som skal tydeliggj\u00f8re viktige samfunnshensyn innenfor arbeidsvilk\u00e5r og milj\u00f8\/klima. I tillegg foresl\u00e5r regjeringen en ny bestemmelse rundt sikkerhets- og beredskapshensyn. BAMA er positive til hvordan lovforslaget fremmer viktige hensyn, men mener samtidig at det er hensiktsmessig med tydeligere og mer konkrete virkemidler.
\nVi ber utvalget om \u00e5 utrede det E\u00d8S-rettslige og anskaffelsesrettslige mulighetsrommet for \u00e5 styrke norsk produksjon gjennom offentlige innkj\u00f8p, og hvordan det kan prioriteres tydeligere i nasjonal politikk.
\nDet finnes ulike spor som kan f\u00f8lges:
\n\u2022 Beredskap\/selvforsyning som selvstendig behov og hensyn i offentlige innkj\u00f8p
\no Utover en evt. ny bestemmelse rundt sikkerhet og beredskap
\n\u2022 Kvalitet\/sertifiseringer\/b\u00e6rekraft
\n\u2022 Geografisk oppdeling av anskaffelser
\n\u2022 Se p\u00e5 tiltak for \u00e5 stimulere til at offentlige innkj\u00f8pere velger \u00e5 kj\u00f8pe norske produkter under rammeavtaler de har inng\u00e5tt (ihht. E\u00d8S-avtalen og anskaffelsesregelverket)<\/p>\n
5. \u00d8kt selvforsyning og matsikkerhet<\/p>\n
Det kan produseres mer frukt og gr\u00f8nt i Norge. En m\u00e5lrettet strategi for \u00e5 \u00f8ke selvforsyningen med frukt og gr\u00f8nt vil styrke nasjonal beredskap og matsikkerhet. Produksjonen m\u00e5 imidlertid henge sammen med ettersp\u00f8rselen.<\/p>\n
BAMA samarbeider med Gartnerhallen, og deres rundt 1.000 norske produsenter over hele Norge. En desentralisert produksjon er viktig for landets selvforsyning og matberedskap, og denne kan styrkes gjennom \u00e5 st\u00f8tte investeringer til hel\u00e5rsproduksjon i drivhus (se punkt A), bevilge mer midler til FoU-arbeid rundt klimatilpasning og sortsutvikling (se punkt B), samt investeringer i lagringskapasitet med riktig teknologi, slik at maten kan lagres lenger med god kvalitet.<\/p>\n
Oppsummering<\/p>\n
BAMA \u00f8nsker \u00e5 bidra aktivt i arbeidet med \u00e5 styrke det norske matsystemet for tiden som kommer. Vi stiller gjerne til n\u00e6rmere samtaler for \u00e5 utdype innspillene og dr\u00f8fte videre samarbeid.<\/p>\n
Et fremtidsrettet matsystem med h\u00f8y grad av selvforsyning m\u00e5 bygge p\u00e5 norsk produksjon, forskning, folkehelse og forbrukertrender \u2013 med frukt og gr\u00f8nt som en sentral del av l\u00f8sningen.
\nVi i BAMA takker for at vi f\u00e5r gi v\u00e5re innspill til komiteens viktige arbeid med det norske matsystemet. Vi har listet opp hele v\u00e5rt innspill (som ogs\u00e5 er innsendt per epost), og gjentatt v\u00e5re hovedanbefalinger i tekstfeltet under.<\/p>\n
Vi har ikke meldt oss p\u00e5 morgendagens innspillm\u00f8te, men stiller til dette, eller bilateralt m\u00f8te, dersom komiteen anser det som hensiktsmessig.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Andreas Handeland BAMA Innspill til utvalgets arbeid med fremtidens matsystem i Norge BAMA er Norges ledende selskap innen frukt og gr\u00f8nt, og en sentral akt\u00f8r i norsk matforsyning. Hvert \u00e5r h\u00e5ndterer vi rundt 500.000 tonn ferske produkter gjennom v\u00e5re terminaler, som hver dag kj\u00f8res ut til mange tusen kunder \u2013 over hele Norge. V\u00e5r visjon\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3,1],"tags":[],"class_list":["post-200","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill","category-ukategorisert"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/200","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=200"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/200\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":227,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/200\/revisions\/227"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=200"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=200"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=200"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}