{"id":8,"date":"2026-05-07T08:46:10","date_gmt":"2026-05-07T06:46:10","guid":{"rendered":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/lagmannsrettutvalget\/?page_id=8"},"modified":"2026-05-15T14:23:42","modified_gmt":"2026-05-15T12:23:42","slug":"mandat","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/lagmannsrettutvalget\/mandat\/","title":{"rendered":"Mandat"},"content":{"rendered":"\n<h3 class=\"wp-block-heading\">1. Innledning<\/h3>\n\n\n\n<p>Regjeringen har besluttet \u00e5 sette ned et utvalg som skal utrede lagmannsrettens funksjon og saksbehandling i sivile saker og i straffesaker. Form\u00e5let er \u00e5 sikre et godt grunnlag for en oppdatert regulering av ankebehandlingen i lagmannsretten, som gir en mer effektiv saksavvikling for b\u00e5de samfunnet og partene, samtidig som den fortsatt sikrer en forsvarlig og rettssikker prosess.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">2. Bakgrunn<\/h3>\n\n\n\n<p>Et form\u00e5l med tvisteloven var at lagmannsretten i st\u00f8rre grad skulle foreta en begrenset og konsentrert overpr\u00f8ving av f\u00f8rsteinstansens avgj\u00f8relser, se NOU 2001: 32 A&nbsp;<em>Rett p\u00e5 sak<\/em>&nbsp;side 146. Unders\u00f8kelser viser at lagmannsretten ikke har hatt den tiltenkte overpr\u00f8vingsrollen. Som regel foretar lagmannsretten i stedet langt p\u00e5 vei en fullstendig ny pr\u00f8ving. Den totale tidsbruken i rettsm\u00f8tene er tiln\u00e6rmet lik som i tingretten, og i omtrent halvparten av sakene tar rettsm\u00f8tene lenger tid. I perioden 2009\u20132018 f\u00f8rte anken ikke frem i nesten to tredjedeler av de alminnelige tvistesakene. Det vises til Domstolkommisjonens utredning NOU 2020: 11&nbsp;<em>Den tredje statsmakt<\/em>&nbsp;\u2013&nbsp;<em>Domstolene i endring<\/em>&nbsp;punkt 25.2.3. Domstolkommisjonen foresl\u00e5r flere endringer for at ankebehandlingen skal innrettes som en konsentrert overpr\u00f8ving av avgj\u00f8relsen fra f\u00f8rste instans, blant annet \u00f8kt bruk av skriftlig saksbehandling, preklusjonsregler og en lavere terskel for ankenektelse. Kommisjonen er samtidig tydelig p\u00e5 at flere temaer m\u00e5 utredes n\u00e6rmere. I etterkant av kommisjonens utredning er terskelen for ankenektelse etter tvisteloven \u00a7 29-13 andre ledd senket, med virkning fra 1. juli 2023.<\/p>\n\n\n\n<p>Det har over tid v\u00e6rt en stor \u00f8kning i sakskostnadene i sivile saker. Det er flere og sammensatte grunner til dette. Ankeforhandlinger som inneb\u00e6rer en tiln\u00e6rmet fullstendig ny behandling av saken, er \u00e9n \u00e5rsak til at prosessene blir langvarige og dyre. Omfattende ankeforhandlinger med stor grad av ompr\u00f8ving kan ogs\u00e5 ha andre uheldige konsekvenser for samfunnet og partene. Blant annet kan det f\u00f8re til at sakene ikke forberedes og opplyses s\u00e5 godt som de b\u00f8r i tingretten, og til at det bare i liten grad foretas en kvalitetskontroll med behandlingen i f\u00f8rste instans. Dessuten kan det v\u00e6re en risiko for at forklaringer i ankeomgangen tilpasses i lys av tingrettsbehandlingen, se NOU 2020: 11 punkt 25.4. Samlet sett mener departementet at det er behov for en utredning av lagmannsrettens funksjon og saksbehandling i sivile saker.<\/p>\n\n\n\n<p>Det gj\u00f8r seg gjeldende enkelte andre hensyn i straffesaker enn i sivile saker, som har betydning for hvordan ankebehandlingen b\u00f8r v\u00e6re lagt opp. Likevel kan hensynet til effektiv bruk av samfunnets ressurser og hensynet til forn\u00e6rmede, vitner og andre ber\u00f8rte tilsi en endring i retning av mer konsentrert overpr\u00f8ving fremfor ompr\u00f8ving ogs\u00e5 i straffesaker. I NOU 2016: 24&nbsp;<em>Ny Straffeprosesslov&nbsp;<\/em>foreslo Straffeprosessutvalget blant annet<em>&nbsp;<\/em>endringer i reglene om ubetinget rett til ankebehandling. Utvalget mente ogs\u00e5 at det b\u00f8r legges til rette for at bevis i st\u00f8rre grad sikres i tingretten og gjenbrukes i lagmannsretten, og at det b\u00f8r v\u00e6re mulig for lagmannsretten \u00e5 bygge p\u00e5 sider av tingrettens dom som ikke er omtvistet, se utredningen punkt 20.4.3. Forslagene er delvis fulgt opp med lov 21. juni 2019 nr. 51 om endringer i straffeprosessloven mv. (ankesiling m.m.) og lov 18. juni 2021 nr. 122 om endringer i straffeprosessloven mv. (aktiv saksstyring mv.). Som Domstolkommisjonen p\u00e5peker i NOU 2020: 11 punkt 25.6, er det grunn til \u00e5 vurdere tiltak ogs\u00e5 utover de forslagene som Straffeprosessutvalget fremmet. N\u00e5r lagmannsrettens funksjon og saksbehandling n\u00e5 skal utredes, er det ogs\u00e5 grunn til \u00e5 vurdere sp\u00f8rsm\u00e5lene om ankesiling og saksstyring mv. mer prinsipielt, herunder om det finnes bedre l\u00f8sninger utenfor dagens system.<\/p>\n\n\n\n<p>I Prop. 163 L (2024\u20132025)&nbsp;<em>Endringer i domstolloven mv. (saksfordeling m.m.)&nbsp;<\/em>er det foresl\u00e5tt endringer i tvisteloven og straffeprosessloven slik at alle lagmannsrettene skal f\u00e5 adgang til \u00e5 spille av opptak fra tingrettsbehandlingen n\u00e5r vilk\u00e5rene for dette er oppfylt. Det er bevilget midler til at alle tingrettenes rettssteder i n\u00e6r fremtid skal ha utstyr for lyd- og bildeopptak. Mulighetene for gjenbruk av lyd- og bildeopptak og utviklingen innen kunstig intelligens er forhold som kan ha betydning for lagmannsrettens fremtidige funksjon og saksbehandling b\u00e5de i sivile saker og i straffesaker.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">3. N\u00e6rmere om oppdraget<\/h3>\n\n\n\n<h4 class=\"wp-block-heading\"><em>3.1 Innledning<\/em><\/h4>\n\n\n\n<p>Det er et overordnet m\u00e5l at lagmannsretten i st\u00f8rre grad skal foreta en konsentrert overpr\u00f8ving av f\u00f8rsteinstansens avgj\u00f8relser, fremfor en fullstendig ny pr\u00f8ving. Det er ogs\u00e5 et m\u00e5l at lagmannsrettens ressurser og s\u00e6rlige kompetanse prioriteres brukt i de sakene der det er et reelt behov for det. Utvalget skal utrede og foresl\u00e5 ulike virkemidler og regelverksendringer for \u00e5 oppn\u00e5 dette. Utvalget skal se hen til forslagene til endringer i ankebehandlingen i NOU 2016: 24&nbsp;<em>Ny straffeprosesslov<\/em>&nbsp;og NOU 2020: 11&nbsp;<em>Den tredje statsmakt<\/em>&nbsp;\u2013&nbsp;<em>Domstolene i endring<\/em>, men st\u00e5r fritt til \u00e5 foresl\u00e5 andre og mer omfattende endringer. Utredningen skal omfatte, men er ikke begrenset til, de temaene som omtales nedenfor i punkt 3.2 og 3.3. Utvalget skal se hen til mulighetene innenfor kunstig intelligens der det anses relevant.<\/p>\n\n\n\n<p>H\u00f8yesteretts funksjon og saksbehandling skal ikke vurderes, ut over eventuelle n\u00f8dvendige endringer som f\u00f8lge av utvalgets \u00f8vrige forslag.<\/p>\n\n\n\n<p><em>3.2 Fellessp\u00f8rsm\u00e5l om lagmannsrettens funksjon og saksbehandling i sivile saker og straffesaker<\/em><\/p>\n\n\n\n<p>Utvalget skal blant annet vurdere f\u00f8lgende problemstillinger:<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list is-layout-flow wp-block-list-is-layout-flow\">\n<li>hvordan lyd- og bildeopptak av forhandlingene i tingretten b\u00f8r gjenbrukes ved behandling av anker til lagmannsretten<\/li>\n\n\n\n<li>om det b\u00f8r innf\u00f8res \u00f8kt bruk av skriftlighet ved behandlingen av anker over dom i lagmannsretten<\/li>\n\n\n\n<li>om dagens ordning med ankesiling b\u00f8r erstattes av andre ordninger, eventuelt om det b\u00f8r gj\u00f8res endringer i dagens ordning, for eksempel knyttet til hva som utgj\u00f8r avgrensningskriteriene ved siling<\/li>\n\n\n\n<li>om det b\u00f8r innf\u00f8res ordninger med forenklet ankeforhandling i visse saker, herunder om noen saker b\u00f8r kunne avgj\u00f8res av forberedende dommer alene<\/li>\n\n\n\n<li>om ulike kombinasjoner av de foreg\u00e5ende punktene kan gi hensiktsmessige og fleksible l\u00f8sninger for ankebehandlingen<\/li>\n\n\n\n<li>om det b\u00f8r stilles flere krav til dommerne, advokatene og p\u00e5talemyndigheten under saksforberedelsen, for eksempel til gjennomf\u00f8ringen av saksforberedende m\u00f8ter og utformingen av ankeerkl\u00e6ring, st\u00f8tteskriv og anketilsvar<\/li>\n\n\n\n<li>om det b\u00f8r gj\u00f8res andre endringer i lagmannsrettens saksbehandling, for eksempel knyttet til beramming, saksfordeling, r\u00e5dslagning og votering<\/li>\n\n\n\n<li>om det b\u00f8r innf\u00f8res en ordning der utvalgte sakstyper behandles av den lagmannsretten som har ledig kapasitet (\u00abnasjonal k\u00f8ordning\u00bb)<\/li>\n\n\n\n<li>om det b\u00f8r foretas en \u00f8kt spesialisering internt i den enkelte lagmannsrett<\/li>\n\n\n\n<li>om det b\u00f8r foretas en \u00f8kt spesialisering mellom lagmannsrettene, slik at visse sakstyper allokeres til utvalgte lagmannsretter<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p><em>3.3 S\u00e6rlige sp\u00f8rsm\u00e5l om lagmannsrettens funksjon og saksbehandling i sivile saker<\/em><\/p>\n\n\n\n<p>Utvalget skal vurdere og foresl\u00e5 mer vidtg\u00e5ende regler om preklusjon mellom tingretten og lagmannsretten.<\/p>\n\n\n\n<p>I tillegg skal utvalget blant annet vurdere f\u00f8lgende problemstillinger:<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list is-layout-flow wp-block-list-is-layout-flow\">\n<li>om lagmannsretten under saksforberedelsen i st\u00f8rre grad b\u00f8r kunne fatte realitetsavgj\u00f8relse etter en skriftlig behandling, slik at feil kan rettes uten ny behandling i tingretten eller muntlig ankeforhandling i lagmannsretten<\/li>\n\n\n\n<li>om det b\u00f8r gj\u00f8res endringer i reglene om selvstendig anke over saksbehandlingsavgj\u00f8relser<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">4. Utvalgets arbeid<\/h3>\n\n\n\n<p>Utvalget skal foreta de unders\u00f8kelsene og innhente de opplysningene som er n\u00f8dvendige for \u00e5 besvare mandatet. Utvalget skal involvere relevante akt\u00f8rer, for eksempel gjennom innspillsm\u00f8ter eller invitasjon til skriftlige innspill.<\/p>\n\n\n\n<p>Utvalget m\u00e5 vurdere forslagene til endringer i lagmannsrettens funksjon og saksbehandling opp mot Grunnloven og Norges folkerettslige forpliktelser, herunder retten til overpr\u00f8ving for domfelte i straffesaker. Utvalget skal ogs\u00e5 redegj\u00f8re for ankedomstolens funksjon og saksbehandling i andre nordiske land, eventuelt ogs\u00e5 i andre land som det kan v\u00e6re naturlig \u00e5 se hen til.<\/p>\n\n\n\n<p>\u00d8konomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av utvalgets forslag skal fremg\u00e5 av utredningen. Utvalget skal herunder se hen til hvilke konsekvenser forslagene vil kunne f\u00e5 for tingrettene. Utredningsinstruksen skal ligge til grunn for utvalgets arbeid, herunder problemforst\u00e5else og vurderinger av ulike tiltak.<\/p>\n\n\n\n<p>Utvalget skal utforme lov- og forskriftsforslag i tr\u00e5d med anbefalingene i Justis- og beredskapsdepartementets veiledning&nbsp;<em>Lovteknikk og lovforberedelse<\/em>&nbsp;(2000).<\/p>\n\n\n\n<p>Utvalgets budsjett vil bli fastsatt s\u00e6rskilt. Om godtgj\u00f8ringen gjelder de til enhver tid gjeldende bestemmelsene i&nbsp;<em>Statens personalh\u00e5ndbok<\/em>&nbsp;om godtgj\u00f8ring mv. til leder, medlemmer og sekret\u00e6rer i utvalg, samt supplerende retningslinjer fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet. Om arkivordningen gjelder forskrift om offentlege arkiv \u00a7 2 og eventuelle utfyllende bestemmelser. Det vises for \u00f8vrig til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets veileder&nbsp;<em>Utvalgsarbeid i staten<\/em>&nbsp;(oppdatert desember 2024).<\/p>\n\n\n\n<p>Utvalget skal levere sin utredning 30. september 2027.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>1. Innledning Regjeringen har besluttet \u00e5 sette ned et utvalg som skal utrede lagmannsrettens funksjon og saksbehandling i sivile saker og i straffesaker. Form\u00e5let er \u00e5 sikre et godt grunnlag for en oppdatert regulering av ankebehandlingen i lagmannsretten, som gir en mer effektiv saksavvikling for b\u00e5de samfunnet og partene, samtidig som den fortsatt sikrer en\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":2877,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"class_list":["post-8","page","type-page","status-publish","hentry"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/lagmannsrettutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/8","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/lagmannsrettutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/lagmannsrettutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/lagmannsrettutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2877"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/lagmannsrettutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=8"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/lagmannsrettutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/8\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":36,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/lagmannsrettutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/8\/revisions\/36"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/lagmannsrettutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=8"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}