Innspill fra Fagforbundet Teater og Scene<\/p>\n\n
Fagforbundet Teater og Scene er en landsdekkende fagforening i Fagforbundet. Vi organiserer teknisk, administrativt og kunstnerisk ansatte ved scenekunstvirksomheter i hele landet, fra Kristiansand i s\u00f8r til Troms\u00f8 i nord, fra Bergen i vest til Kautokeino i \u00f8st. Fagforbundet Teater og Scene organiserer ogs\u00e5 frilansere, selvstendig n\u00e6ringsdrivende, l\u00e6rlinger og studenter med tilknytning til scenekunstomr\u00e5det.<\/p>\n
Vi \u00f8nsker med dette \u00e5 gi et innspill til kommunekommisjonens arbeid, som svar p\u00e5 KS sitt innspill om kulturfeltet. Vi mener flere av forslagene fra KS kan svekke kunst- og kulturtilbudet i Norge. Forslagene kan f\u00e5 negative konsekvenser for de ansatte, fagmilj\u00f8er og publikum.<\/p>\n
Dagens modell fungerer
I dag er kulturinstitusjonene finansiert gjennom et samarbeid mellom staten og kommuner og fylkeskommuner. Denne modellen har over tid gjort det mulig \u00e5 bygge sterke scenekunstinstitusjoner over hele landet. Resultatet er profesjonelle fagmilj\u00f8er, arbeidsplasser og et kulturtilbud av h\u00f8y kvalitet som er tilgjengelig for publikum i hele Norge, ikke bare i de st\u00f8rste byene.<\/p>\n
Fagforbundet Teater og Scene mener dagens modell i hovedsak fungerer godt. Institusjonene er bygget opp over mange \u00e5r, og de er avhengige av stabile rammer og langsiktig finansiering for \u00e5 kunne utvikle b\u00e5de kunstnerisk kvalitet og gode l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r.<\/p>\n
Staten m\u00e5 fortsatt ta ansvar
KS argumenterer for at mer av kulturmidlene b\u00f8r styres lokalt. Vi forst\u00e5r \u00f8nsket om lokalt handlingsrom, men mener det vil v\u00e6re sv\u00e6rt uheldig dersom staten trekker seg tilbake fra sitt ansvar.<\/p>\n
Kunst- og kulturinstitusjoner bygges opp over lang tid. De trenger stabile rammer og forutsigbar \u00f8konomi. Dersom finansieringen i st\u00f8rre grad blir avhengig av lokale budsjettprioriteringer fra \u00e5r til \u00e5r, vil institusjonene bli mer s\u00e5rbare.<\/p>\n
Det kan f\u00f8re til f\u00e6rre faste arbeidsplasser, svakere fagmilj\u00f8er og mindre rom for kunstnerisk risiko og nyskaping. Det kan ogs\u00e5 f\u00f8re til st\u00f8rre forskjeller mellom regionene og et d\u00e5rligere tilbud til publikum.<\/p>\n
De offentlig st\u00f8ttede teatrene, uansett geografisk beliggenhet, er nasjonale institusjoner, og rammevilk\u00e5rene kan best ivaretas med overf\u00f8ringer over statsbudsjettet. Scenekunstvirksomhetenes samfunnsoppdrag er for vesentlig for Norge til \u00e5 ikke ha en helhetlig, overordnet politikk.<\/p>\n
Flere finansieringskilder gir trygghet
Dagens ordning, der b\u00e5de staten og regionene bidrar \u00f8konomisk, fungerer ogs\u00e5 som et sikkerhetsnett. N\u00e5r flere offentlige niv\u00e5er finansierer institusjonene, blir de mindre utsatt for politiske skifter og \u00f8konomiske nedgangstider. Vi mener derfor at dagens fordelingsmodell er viktig for \u00e5 sikre et stabilt og mangfoldig kulturliv.<\/p>\n
Fagforbundet Teater og Scene mener at det lokale kulturlivet tjener p\u00e5 at institusjonene har en solid og forutsigbar overf\u00f8ring. Det er ingen motsetning mellom en nasjonal kulturell infrastruktur og lokalt kulturliv. V\u00e5r erfaring er at dette samspillet er sv\u00e6rt velfungerende i dag. V\u00e5r bekymring er at en overf\u00f8ring av nasjonale scenekunstvirksomheter til lokal forvaltning vil medf\u00f8re et st\u00f8rre press p\u00e5 \u00f8konomiske rammebetingelser, og at dette p\u00e5 sikt vil svekke virksomhetenes status som profesjonelle arenaer for kompetanse og frie ytringer.<\/p>\n
Fra Oslo Nye Teater har vi erfart hva et endret finansieringsansvar kan medf\u00f8re. Teatret ble overf\u00f8rt til helkommunal finansiering i 1998, og har etter dette ved flere anledninger v\u00e6rt foresl\u00e5tt nedlagt. Senest i 2024 ble tilskuddet til teatret n\u00e6rmest halvert over natta. I lokale budsjetter kan sykehjemsplasser og scenekunst bli satt opp mot hverandre, noe som i en nasjonal budsjettdiskusjon vil oppfattes som absurd.<\/p>\n
Kultur er ogs\u00e5 arbeidslivspolitikk
Scenekunstinstitusjonene er store arbeidsplasser. De sysselsetter teknikere, kunstnere og administrativt ansatte og mange andre yrkesgrupper. For v\u00e5re medlemmer er stabile institusjoner avgj\u00f8rende for trygge l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r. Dersom finansieringen blir mer usikker, vil det ogs\u00e5 ramme arbeidsforholdene i sektoren. Dette er en sektor med tariffavtaler og h\u00f8y organisasjonsgrad, hvor 20 av teatrene er en del av den samme landsomfattende tariffavtalen som skaper en viktig bransjestandard.<\/p>\n
I dag fungerer landets teatre som et nasjonalt arbeidsmarked med overf\u00f8ring av kompetanse og arbeidskraft mellom virksomhetene. Mye takket v\u00e6re et felles avtaleverk knyttet til l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r og en forutsigbarhet i overf\u00f8ringer fra det offentlige. Dette sikrer at teatrene kan benytte sine ressurser til oppdraget: produksjon og formidling av scenekunst. Oppstykking av scenekunstomr\u00e5det gjennom ulike finansieringsmodeller vil kunne tvinge fram en oppsplitting av avtaleomr\u00e5det. Dette vil medf\u00f8re st\u00f8rre administrasjonskostnader og mindre fleksibilitet i virksomhetene imellom da rammevilk\u00e5rene vil v\u00e6re ulike.<\/p>\n
Scenekunstvirksomhetene er oppl\u00e6ringsvirksomheter
Det er ingen, eller sv\u00e6rt f\u00e5, andre virksomheter enn scenekunstvirksomhetene som tilbyr l\u00e6rlingplasser i flere sm\u00e5 og verneverdige fag fra tradisjonelle h\u00e5ndverk (for eksempel kostymesyer, mask\u00f8r- og parykkmaker og modist). Noen av fagene har s\u00e5 f\u00e5 ut\u00f8vere at de st\u00e5r i fare for \u00e5 g\u00e5 tapt. Den n\u00f8dvendige teaterfaglige kompetansen innen sceneteknikk og tradisjonelle h\u00e5ndsverksyrker utvikles i de offentlig st\u00f8ttede teatrene. Dette krever forutsigbar \u00f8konomi og felles politisk plattform. Dermed m\u00e5 teatrenes bevilgninger ogs\u00e5 i framtida v\u00e6re et nasjonalt ansvar som tildeles over statsbudsjettet.<\/p>\n
Navngitte tilskuddsmottakere er viktige
KS er kritiske til ordningen med navngitte tilskuddsmottakere p\u00e5 statsbudsjettet. Vi mener disse institusjonene er en viktig del av den nasjonale kulturinfrastrukturen, og at de ikke er resultat av tilfeldige prioriteringer, men av langsiktig kulturpolitikk.<\/p>\n
Institusjonene bidrar langt utover sine egne regioner gjennom turneer, samarbeid med det frie feltet, kompetansebygging, utdanning og formidling til nye publikumsgrupper. De er viktige motorer for kunstnerisk utvikling og for \u00e5 sikre at publikum over hele landet f\u00e5r tilgang til profesjonell scenekunst. Vi mener derfor at staten fortsatt m\u00e5 ta et tydelig ansvar for \u00e5 sikre disse institusjonene stabile og forutsigbare rammer.<\/p>\n
Kultur skaper store verdier
Kulturinstitusjonene er ikke bare en utgiftspost. De skaper store verdier b\u00e5de lokalt og nasjonalt. Institusjonene bidrar til arbeidsplasser, skatteinntekter, aktivitet i lokalt n\u00e6ringsliv og mer attraktive lokalsamfunn. De har ogs\u00e5 betydning for reiseliv, folkehelse, inkludering og deltakelse i samfunnet. Sterke kulturinstitusjoner er derfor viktige ikke bare kulturpolitisk, men ogs\u00e5 samfunns\u00f8konomisk.<\/p>\n
Endringer m\u00e5 utredes grundig
Fagforbundet Teater og Scene mener eventuelle endringer i finansieringssystemet m\u00e5 utredes grundig og i tett dialog med sektoren.<\/p>\n
Kunst- og kulturpolitikken m\u00e5 bygge p\u00e5 kunnskap om hva sektoren trenger for \u00e5 sikre kvalitet, mangfold, kunstnerisk utvikling, gode arbeidsvilk\u00e5r og et tilgjengelig kulturtilbud for alle i hele landet.<\/p>\n
Vi mener dagens modell med delt ansvar mellom staten og lokale myndigheter fortsatt er den beste l\u00f8sningen for \u00e5 sikre et sterkt, profesjonelt og mangfoldig kulturliv i hele Norge.<\/p>\n
For \u00f8vrig tilslutter vi oss innspill fra Norsk Teater og Orkesterforening og Creo.<\/p>\n
For Fagforbundet Teater og Scene<\/p>\n
Mari R\u00f8sj\u00f8,
Fagforeningsleder<\/p>\n