Innspill fra Creo \u2013 forbundet for kunst og kultur<\/p>\n\n
Innspill til kommunekommisjonen om statlig styring p\u00e5 kulturfeltet<\/p>\n
Creo \u2013 forbundet for kunst og kultur er Norges st\u00f8rste kunst- og kulturforbund.
Vi organiserer alle i kunst- og kulturfeltet, enten de er arbeidstakere, frilansere eller selvstendig n\u00e6ringsdrivende. Som kunst- og kulturforbundet i LO arbeider Creo m\u00e5lrettet for gode l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r, sterke rettigheter og forutsigbare rammer for kunst- og kultursektoren. Vi samler hele feltet i \u00e9n fagforening, fordi gjennomslagskraft skapes i fellesskap. Creo er et profesjonelt fellesskap som kombinerer kunstfaglig forst\u00e5else med reell forhandlingsstyrke.<\/p>\n
Creo \u00f8nsker med dette \u00e5 gi et innspill til kommunekommisjonens andre delutredning. Dette som en kommentar til KS sitt notat om statlig styring p\u00e5 kulturfeltet, KS sitt notat om kulturfeltet. Vi mener notatet fremmer forslag og synspunkter som kan f\u00e5 store og negative konsekvenser for kunst- og kultursektoren, b\u00e5de for dem som arbeider i sektoren, og for innbyggerne som brukere av kunst- og kulturopplevelser.<\/p>\n
Flere av forslagene og resonnementene i KS\u2019 notat fremst\u00e5r etter v\u00e5rt syn som lite konkretiserte, og det er til dels uklart hvilke praktiske og kulturpolitiske konsekvenser KS faktisk \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5. Vi savner samtidig en tydeligere dr\u00f8fting av hvilke konsekvenser forslagene vil kunne f\u00e5 for nasjonale kulturpolitiske m\u00e5l om kvalitet, mangfold, tilgjengelighet, kunstnerisk utvikling og et likeverdig kulturtilbud i hele landet.<\/p>\n
KS argumenterer i sitt notat for st\u00f8rre lokal styring med de offentlige kulturmidlene. Dette er et forst\u00e5elig argument sett fra kommunenes side, men vi mener en slik utvikling vil v\u00e6re sv\u00e6rt uheldig for kunst- og kulturinstitusjonene. Det \u00e5 bygge kunst- og kulturinstitusjoner av h\u00f8y kvalitet krever tid, langsiktighet og forutsigbarhet.<\/p>\n
Dagens finansieringssystem er bygget opp rundt et delt ansvar mellom staten og regionale\/lokale myndigheter. Dette har over tid bidratt til \u00e5 bygge en nasjonal infrastruktur av selvstendige kunst- og kulturinstitusjoner over hele landet. Denne infrastrukturen sikrer ikke bare publikum tilgang til kunst- og kulturopplevelser n\u00e6r der de bor, men opprettholder ogs\u00e5 stedlige kompetansemilj\u00f8er med betydelige ringvirkninger for lokalt kulturliv, arbeidsliv og samfunnsutvikling.<\/p>\n
Vi er i dag i den heldige situasjonen at vi har solide institusjoner rundt om i hele landet som kan gi befolkningen kunst- og kulturopplevelser av h\u00f8y kvalitet n\u00e6r der de bor. Det har vi fordi vi over tid har hatt en stabil og forutsigbar grunnfinansiering med statlige midler. Vi frykter at dersom finansieringen i st\u00f8rre grad overlates til lokale budsjettprosesser, vil kompetansemilj\u00f8er det har tatt \u00e5rtier \u00e5 bygge opp kunne g\u00e5 tapt i m\u00f8te med skiftende politiske prioriteringer og \u00f8konomiske svingninger.<\/p>\n
Funksjonsdelingen mellom staten og regionale\/lokale myndigheter fungerer ogs\u00e5 som et viktig sikkerhetsnett. N\u00e5r institusjonene har flere offentlige finansieringspartnere, blir de mindre s\u00e5rbare for kortsiktige politiske skifter, \u00f8konomiske nedgangstider og endrede lokale prioriteringer. Selv om lokal forankring og regionale prioriteringer er viktige, betyr ikke dette at staten b\u00f8r trekke seg tilbake fra det nasjonale ansvaret for \u00e5 sikre stabile rammer for profesjonelle kunst- og kulturinstitusjoner.<\/p>\n
N\u00e5r kulturmidler skal forvaltes og prioriteres, kreves det betydelig kunst- og kulturfaglig kompetanse. Creo anerkjenner at det finnes h\u00f8y kompetanse mange steder i kommunesektoren, men denne er ujevnt fordelt. Vi er derfor usikre p\u00e5 om det i alle kommuner og fylkeskommuner finnes tilstrekkelig faglig kapasitet til \u00e5 ivareta helhetlige vurderinger av kvalitet, mangfold, utvikling og langsiktig institusjonsbygging.<\/p>\n
Vi frykter at \u00f8kt lokal styring kan f\u00f8re til en ensretting av kulturlivet, hvor det som allerede er godt kjent og bredt etablert lettere prioriteres, mens smalere uttrykk, kunstnerisk risiko og nyskaping f\u00e5r svakere vilk\u00e5r. Det vil i s\u00e5 fall v\u00e6re det motsatte av den innovasjonen og utviklingen KS selv etterlyser. Statlig grunnfinansiering basert p\u00e5 kompetente vurderinger bidrar derfor til \u00e5 sikre et mangfoldig og helhetlig kunst- og kulturliv i hele landet.<\/p>\n
KS hevder det er for mange navngitte tilskuddsmottakere p\u00e5 kulturbudsjettet. Det de unnlater \u00e5 se i denne sammenheng, er at disse institusjonene skaper og formidler kunst langt utover sitt geografiske n\u00e6romr\u00e5de. Gjennom turn\u00e9er, gjestespill, samarbeid og formidling bidrar de til at kunstnere og produksjoner n\u00e5r publikum over hele landet. De navngitte tilskuddsmottakerne er heller ikke et resultat av tilfeldige prioriteringer, men av langsiktige kulturpolitiske m\u00e5lsettinger og brede politiske vurderinger knyttet til behovet for en nasjonal institusjonell infrastruktur for kunst og kultur.<\/p>\n
Vi har vanskelig for \u00e5 se at den enkelte kommune eller fylkeskommune alene kan ha det n\u00f8dvendige overblikket som skal til for \u00e5 sikre et jevnt og kvalitativt godt kunst- og kulturtilbud i hele landet.<\/p>\n
KS er videre misforn\u00f8yde med funksjonsfordelingsprinsippet, og hevder det bidrar til en sementering av kulturfeltet som gj\u00f8r det utfordrende \u00e5 f\u00e5 nye akt\u00f8rer p\u00e5 banen. Det er v\u00e5r erfaring at de faste institusjonene samarbeider godt med det frie feltet, og at dette samarbeidet bidrar til kunstnerisk utvikling og nyskaping. Det er rom for nye akt\u00f8rer i sektoren, men det er ikke i seg selv et kulturpolitisk m\u00e5l \u00e5 bytte ut etablerte institusjoner med nye akt\u00f8rer for variasjonens skyld. Det kunstneriske mangfoldet er etter v\u00e5rt syn godt ivaretatt innenfor dagens finansieringsmodell.<\/p>\n
Her vil vi ogs\u00e5 understreke viktigheten av faste fordelingsn\u00f8kkler. Dagens ordning hvor staten bidrar med 70% av de offentlige driftstilskuddene, og regionen med de resterende 30% har vist seg velfungerende gjennom mer enn 30 \u00e5r, og har bidratt til en \u00f8konomisk forutsigbarhet som er avgj\u00f8rende for at institusjonene skal kunne oppfylle sitt samfunnsansvar. Ordningen bidrar ogs\u00e5 til lokal forankring , og den gj\u00f8r det mer \u00f8konomisk attraktivt for fylkeskommunen\/kommunen \u00e5 investere i musikk- og scenekunstinstitusjonene.<\/p>\n
Vi vil ogs\u00e5 understreke at musikk- og scenekunstinstitusjonene er arbeidsgivere for et stort antall ansatte kunst- og kulturarbeidere. Disse trenger forutsigbarhet og stabilitet i sine arbeidsforhold. Creo mener dagens finansieringsmodell bidrar til trygge arbeidsvilk\u00e5r og stabile fagmilj\u00f8er, og at dette vil kunne svekkes dersom kommunene f\u00e5r full \u00f8konomisk styring over institusjonene.<\/p>\n
KS unnlater samtidig \u00e5 ta med i regnestykket den betydelige lokale verdiskapingen musikk- og scenekunstinstitusjonene bidrar til. Det fremstilles som om de kommunale og fylkeskommunale tilskuddene kun er en utgiftspost. Etter v\u00e5rt syn er dette en for snever forst\u00e5else av institusjonenes rolle.<\/p>\n
Staten bidrar med hoveddelen av finansieringen av musikk- og scenekunstinstitusjonene. Disse institusjonene skaper til gjengjeld betydelige verdier gjennom arbeidsplasser, skatteinntekter, aktivitet i lokalt n\u00e6ringsliv, bruk av kulturhus og arenaer, reiseliv og attraktivitet for lokalsamfunnene. I tillegg kommer bredere samfunnsmessige gevinster knyttet til folkehelse, utdanning, inkludering og samfunnsdeltakelse.<\/p>\n
Vi vil i denne forbindelse s\u00e6rlig vise til Halden kommunes utredning om Det Norske Bl\u00e5seensemble, som dokumenterer de kulturelle, samfunnsmessige og \u00f8konomiske effektene av \u00e5 ha sterke kunst- og kulturinstitusjoner lokalt.<\/p>\n
Creo vil avslutningsvis understreke betydningen av at eventuelle endringer i finansieringssystemene for kunst- og kulturfeltet utredes grundig og i tett dialog med sektoren selv. Kunst- og kulturpolitikken m\u00e5 bygge p\u00e5 kunnskap om feltets faktiske behov og samfunnsrolle, og ikke utelukkende p\u00e5 hensynet til administrativ eller budsjettmessig fleksibilitet.<\/p>\n
Vi mener dagens modell med delt finansieringsansvar mellom staten og regionale\/lokale myndigheter i hovedsak fungerer godt, og at den er avgj\u00f8rende for \u00e5 sikre et profesjonelt, mangfoldig og tilgjengelig kunst- og kulturliv i hele landet.
For \u00f8vrig tilslutter vi oss innspill fra Norsk teater- og orkesterforening (NTO) og Fagforbundet Teater og Scene.<\/p>\n
Med vennlig hilsen<\/p>\n
Cathrine Nyheim
Nestleder
Creo \u2013 forbundet for kunst og kultur<\/p>\n