Innspill fra Mona Pedersen<\/p>\n\n
Dette er et innspill p\u00e5 vegne av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) i Troms og Finnmark. Innspillene gis av leder for USHT i Finnmark: Kati Kannisto og leder for USHT Troms: Mona Pedersen<\/p>\n
Vi viser til forslagene i NOU 2026: 1 En b\u00e6rekraftig kommunesektor, hvor det foresl\u00e5s \u00e5 avvikle en rekke \u00f8remerkede tilskudd, herunder kompetanse- og tjenesteutviklingstilskuddet, og innlemme disse i kommunenes rammetilskudd.
\nVi \u00f8nsker \u00e5 l\u00f8fte frem noen sentrale konsekvenser dette kan f\u00e5 for kompetanseutvikling, innovasjon og samhandling i kommunesektoren.<\/p>\n
1. Betydning for utviklingskapasitet i kommunene
\nKompetanse- og tjenesteutviklingstilskuddet er et sentralt virkemiddel for \u00e5 stimulere til faglig utvikling, innovasjon og kvalitetsforbedring i kommunale helse- og omsorgstjenester. For mange kommuner, s\u00e6rlig sm\u00e5 og mellomstore, er dette tilskuddet avgj\u00f8rende for \u00e5 kunne initiere og gjennomf\u00f8re utviklingsarbeid. Dersom tilskuddet innlemmes i rammetilskuddet, er det en reell risiko for at midlene i st\u00f8rre grad vil g\u00e5 til \u00e5 dekke lovp\u00e5lagte driftsoppgaver, fremfor utviklingsarbeid. Dette kan svekke kommunenes evne til n\u00f8dvendig omstilling og innovasjon.<\/p>\n
2. Konsekvenser for USHTs rolle som fasilitator og nettverksbygger
\nUtviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) har en nasjonal rolle i \u00e5 st\u00f8tte kommunene med kompetanseheving, fagutvikling og implementering av kunnskapsbasert praksis. V\u00e5r virksomhet er i stor grad finansiert gjennom tilskuddsordninger som for eksempel kompetanse- og tjenesteutviklingstilskuddet.<\/p>\n
Gjennom denne finansieringen legger vi til rette for blant annet:
\n– mellomledernettverk som styrker ledelse og forbedringsarbeid i tjenestene
\n– fagnettverk innen demens og utviklingshemming, som bidrar til erfaringsdeling og faglig utvikling p\u00e5 tvers av kommuner
\n– gjennomf\u00f8ring av oppl\u00e6ringsprogrammer som ABC-oppl\u00e6ringen fra Aldring og helse, hvor kompetanse tas ut til ansatte i kommunene<\/p>\n
I nord er kommunene preget av sm\u00e5 fagmilj\u00f8er, lange avstander og begrenset kapasitet til utviklingsarbeid. I en slik kontekst er det krevende for kommunene \u00e5 etablere og opprettholde samhandling og kompetanseutvikling p\u00e5 egen h\u00e5nd. USHTs rolle som fasilitator og bindeledd mellom kommuner blir derfor s\u00e6rlig viktig.<\/p>\n
En avvikling av denne ordningen vil kunne f\u00e5 betydelige konsekvenser for v\u00e5r evne til \u00e5:
\n– etablere og opprettholde faglige m\u00f8teplasser og nettverk
\n– tilby systematisk og tilgjengelig kompetanseheving
\n– bidra til samhandling mellom kommuner som ellers har begrensede forutsetninger for \u00e5 samarbeide
\n– bidra til implementering av nasjonale satsinger og faglige anbefalinger<\/p>\n
Dette vil s\u00e6rlig ramme kommuner med begrenset egen kapasitet til kompetanseheving og utviklingsarbeid.<\/p>\n
3. Risiko for \u00f8kte forskjeller mellom kommuner
\nTilskuddsordninger fungerer i dag som en viktig drivkraft for kommuner som \u00f8nsker \u00e5 satse p\u00e5 utvikling og forbedring. De gir mulighet til \u00e5 pr\u00f8ve ut nye tiltak, styrke kompetanse og jobbe mer systematisk med kvalitetsforbedring.<\/p>\n
Ved \u00e5 fjerne disse ordningene, kan man risikere at:
\n– utviklingsarbeid nedprioriteres i \u00f8konomisk pressede kommuner
\n– forskjellene mellom kommuner \u00f8ker, s\u00e6rlig mellom sentrale og distriktskommuner
\n– f\u00e6rre kommuner har kapasitet til \u00e5 delta i innovasjons- og utviklingsprosjekter<\/p>\n
4. Behov for m\u00e5lrettede virkemidler for kompetanse og utvikling
\nSelv om \u00f8kt rammefinansiering kan gi st\u00f8rre lokalt handlingsrom, vil det ikke n\u00f8dvendigvis sikre at midler faktisk brukes til kompetanseutvikling og tjenesteinnovasjon.<\/p>\n
Vi vil derfor understreke behovet for:
\n– \u00e5 opprettholde m\u00e5lrettede tilskuddsordninger for kompetanse og tjenesteutvikling, eller
\n– \u00e5 etablere alternative virkemidler som sikrer nasjonal satsing p\u00e5 utvikling og kunnskapsbasert praksis<\/p>\n
Avslutning:
\nKommunesektoren st\u00e5r overfor store omstillingsbehov, blant annet som f\u00f8lge av demografiske endringer og knapphet p\u00e5 arbeidskraft. I denne situasjonen er det avgj\u00f8rende \u00e5 styrke, ikke svekke, virkemidler som bidrar til kompetanseutvikling, innovasjon og samhandling.<\/p>\n
Vi ber derfor om at forslaget om \u00e5 innlemme kompetanse- og tjenesteutviklingstilskuddet i rammetilskuddet revurderes, eller at det etableres alternative ordninger som ivaretar behovet for m\u00e5lrettet utviklingsarbeid i kommunene og mulighet for \u00e5 f\u00e5 finansiering som kan initiere dette arbeidet. <\/p>\n