Innspill fra Bergen kommune<\/p>\n\n
Bergen bystyre behandlet sak om h\u00f8ringsuttalelse til NOU 2026: 1 En b\u00e6rekraftig kommunesektor i m\u00f8tet 25.3.2026 sak 55\/26. Vedtakspunkt 2 er at \u00abh\u00f8ringsuttalelsen oversendes som innspill til Kommunekommisjonens videre arbeid.\u00bb Bergen bystyre vedtok f\u00f8lgende h\u00f8ringsinnspill:<\/p>\n
Bergen kommune viser til h\u00f8ring av NOU 2026: 1 En b\u00e6rekraftig kommunesektor, og takker for muligheten til \u00e5 gi h\u00f8ringssvar. Kommunens h\u00f8ringsuttalelse struktureres p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te:
\n–\tGenerelle innspill
\n–\tGenerelt om styringstrykket og forventningsgapet
\n–\tInnspill til kommisjonens anbefalinger
\n–\tInnspill til kommisjonens videre arbeid<\/p>\n
Generelle innspill
\nBergen kommune mener at Kommunekommisjonen har levert en grundig og godt dokumentert f\u00f8rste delutredning, som p\u00e5 en treffsikker m\u00e5te beskriver kommunesektorens situasjon, styringsutfordringer og fremtidige rammevilk\u00e5r. <\/p>\n
NOU-en viser til at hvert enkelt styringstiltak som har v\u00e6rt innf\u00f8rt har v\u00e6rt godt begrunnet og positivt. Utfordringen er at summen av alle styringsgrep binder kommunens handlingsrom. Sterk statlig styring har s\u00e6rlig to negative konsekvenser. Sterk statlig styring svekker kommunesektorens mulighet til \u00e5 tilpasse tjenestene etter lokale forhold, og sterk statlig styring av \u00e9n sektor, g\u00e5r utover andre sektorer. Bergen kommune er samtidig opptatt av det lokalpolitiske handlingsrommet, ikke bare handlingsrommet for lokal administrasjon av statlig politikk. <\/p>\n
Kommuneloven peker p\u00e5 at kommunene ut\u00f8ver sitt selvstyre innenfor nasjonale rammer, og at begrensninger i det kommunale selvstyret m\u00e5 ha hjemmel i lov. Loven skal legge til rette for det lokale folkestyret og et sterkt og representativt lokaldemokrati med aktiv innbyggerdeltakelse. I klartekst betyr dette at kommunene ikke f\u00f8rst og fremst er instrumenter for statlig styring. Graden av statlig styring er derfor et prinsipielt sp\u00f8rsm\u00e5l om graden av reelt lokaldemokratisk handlingsrom, og om kommunene har tilstrekkelig mulighet til \u00e5 kunne p\u00e5virke lokalsamfunnets egen utvikling.<\/p>\n
Kommunen st\u00f8tter kommisjonens overordnede virkelighetsbeskrivelse. Rapporten gir et tydelig bilde av et kommunesystem som st\u00e5r overfor store utfordringer knyttet til demografi, kompetansemangel og \u00f8kende forventninger, samtidig som statlig styring har blitt mer omfattende over tid. <\/p>\n
NOU-en lykkes godt med \u00e5 synliggj\u00f8re hvordan dagens styringssystem i stadig st\u00f8rre grad begrenser det lokale handlingsrommet, og dermed ogs\u00e5 mulighetene for \u00e5 utvikle tjenestene p\u00e5 en b\u00e6rekraftig m\u00e5te tilpasset lokale forhold.<\/p>\n
Kommisjonens arbeid legger grunnlaget for en viktig og prinsipiell diskusjon om forholdet mellom statlig styring og kommunenes anledning til \u00e5 finne lokale l\u00f8sninger som er tilpasset egen situasjon og utfordringsbilde. En hensiktsmessig balanse mellom statlig styring og kommunenes oppgavel\u00f8sning handler grunnleggende sett om viktige forutsetninger for effektiv bruk av den samlede nasjonale \u00f8konomien. Derfor handler sp\u00f8rsm\u00e5lene som reises av kommunekommisjonen ikke bare om en b\u00e6rekraftig kommunesektor isolert sett, slik tittelen p\u00e5 NOU-en tilsier, men derimot om sentrale forutsetninger for \u00e5 sikre en b\u00e6rekraftig velferdsstat for fremtiden. <\/p>\n
Bergen kommune vil innledningsvis trekke frem at gjennomgangen som kommunekommisjonen legger opp til, er helt n\u00f8dvendig. Men det er ogs\u00e5 behov for at departementene og \u00f8vrige statlige myndigheter fremover vektlegger rammestyringsprinsippet sterkere i sine krav til utredning av lov og forskrift, og \u00f8vrige f\u00f8ringer gjennom blant annet retningslinjer og veiledere. <\/p>\n
Fremtidig statlig politikkutvikling m\u00e5 i langt st\u00f8rre grad ta hensyn til helhetsperspektivet og det samlede styringstrykket. Dette er i tr\u00e5d med omtalen fra kommunekommisjonen om at \u00abtilskuddsordningene finansierer ofte gode form\u00e5l, og kan ha gode intensjoner isolert sett\u00bb og \u00abdagens store omfang av tilskuddsordninger utfordrer rammestyringsprinsippet og innskrenker det lokale handlingsrommet mer enn hva som er hensiktsmessig\u00bb. <\/p>\n
Form\u00e5let med \u00e5 styrke rammestyringsprinsippet i fremtidige utredninger av statlige styringsgrep, m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 sikre bedre samordning og koordinering, slik at det ikke blir behov for en ny kommunekommisjon med samme tematikk om 10\u201320 \u00e5r. Dette er etter Bergen kommunes syn en viktig forutsetning for at statlige myndigheter skal kunne ivareta kommuneloven \u00a7 2-2 p\u00e5 en god m\u00e5te:<\/p>\n
\u00a7 2-2.Prinsipper for nasjonale myndigheters forhold til det kommunale og fylkeskommunale selvstyret
\nDet kommunale og fylkeskommunale selvstyret b\u00f8r ikke begrenses mer enn det som er n\u00f8dvendig for \u00e5 ivareta nasjonale m\u00e5l.<\/p>\n
Bergen kommune vil samtidig presisere at selv om det gis en prinsipiell tilslutning til \u00e5 redusere styringstrykket, s\u00e5 er det ogs\u00e5 behov for \u00e5 sikre kommunene tilstrekkelig finansiering for \u00e5 kunne levere n\u00f8dvendige velferdstjenester. <\/p>\n
Bergen kommune har en prinsipiell tiln\u00e6rming i h\u00f8ringsuttalelsen, for \u00e5 underst\u00f8tte den grunnleggende problemstillingen: Det er n\u00f8dvendig med en vesentlig reduksjon i det statlige styringstrykket. Dette betyr at Bergen kommune har forventninger om at kommisjonens videre arbeid og statlige myndigheters oppf\u00f8lging m\u00e5 ha en gjennomg\u00e5ende tiln\u00e6rming om \u00e5 gi gode rammevilk\u00e5r for fremtidens lokaldemokrati og tjenestetilbud. Det inneb\u00e6rer videre et st\u00f8rre lokalt handlingsrom i kommunenes oppgavel\u00f8sning, som inkluderer f\u00e6rre statlige krav og \u00f8kning i frie midler som st\u00e5r i stil med nasjonale m\u00e5l for blant annet velferdstjenester og samfunnsutvikling.<\/p>\n
Generelt om styringstrykket og forventningsgapet
\nStatlig styring gjennom detaljerte krav i lov- og forskrift, kombinert med omfattende veiledere for tjenestekvalitet fra direktorater, begrenser handlingsrommet for lokale prioriteringer. Selv om slik styring kan bidra til likeverdige tjenester i hele landet, blir det lite hensiktsmessig n\u00e5r de \u00f8konomiske rammene til kommunene ikke er tilstrekkelige til \u00e5 yte tjenester som er i samsvar med de statlige kravene. <\/p>\n
Ressurser blir bundet opp p\u00e5 m\u00e5ter som ikke fremmer prioriteringseffektivitet. Samtidig st\u00e5r kommunene i mange sammenhenger overfor en lite koordinert stat, hvor statlige tilsynsmyndigheters h\u00e5ndheving av regelverket kan oppleves som rigid. Dette gjelder ogs\u00e5 Statsforvalterens behandling av klagesaker i forbindelse med kommunale vedtak. \u00d8kt rettsliggj\u00f8ring og mer detaljert og ukoordinert styring fra staten bidrar til \u00e5 \u00f8ke forventningsgapet. Denne utviklingen er ikke b\u00e6rekraftig. <\/p>\n
Det er Bergen kommune sin oppfatning at slik statlig styring, kombinert med kommunenes \u00f8konomiske handlingsrom er hoved\u00e5rsaken til det forventningsgapet som n\u00e5 oppst\u00e5r mellom innbyggerne og kommunene.<\/p>\n
Statlige reformer bidrar ogs\u00e5 til \u00e5 \u00f8ke forventningsgapet. Det er kun unntaksvis at vedtatte reformer fra statlig niv\u00e5 er fullfinansiert for de som skal levere tjenestene. N\u00e5r kommunene ikke gis mulighet til \u00e5 innfri statlige reformer og normer, bidrar statlige myndigheter til \u00e5 svekke tilliten mellom kommunen og dens innbygger, og ogs\u00e5 mellom kommunen som arbeidsgiver og dens ansatte.<\/p>\n
Norge f\u00e5r en stadig eldre befolkning, noe som gir \u00f8kt ettersp\u00f8rsel etter helse- og omsorgstjenester. Fallende fruktbarhet i befolkingen har v\u00e6rt en tydelig trend over mange \u00e5r og gir seg utslag i f\u00e6rre barnehage- og skolebarn. Den st\u00f8rste delen av kommunenes rammetilskudd fra staten er knyttet til demografi. Det betyr at kommunebudsjettene isolert sett oppjusteres som f\u00f8lge av en aldrende befolkning p\u00e5 samme tid som de nedjusteres for et synkende barnetall. For at det \u00f8konomiske handlingsrommet ikke skal bli mindre, m\u00e5 derfor kommunene klare \u00e5 ta ned utgiftene til barnehage og skole for \u00e5 kunne finansiere deler av veksten innen pleie- og omsorgssektoren. Samtidig ser vi utviklingstrekk med \u00f8kning av psykiske lidelser blant barn og unge, hvor antall barn med diagnoser innenfor for eksempel autismespekteret \u00f8ker og hvor stadig flere barn kvalifiserer for spesialpedagogisk hjelp. Kommunene ser dermed en betydelig \u00f8kning i behovet for kommunale hjelpetiltak og bemanning i barnehage, skole og i helsetjenestene, uten at denne endringen kompenseres i inntektssystemet. Dette er en utvikling det er viktig \u00e5 skaffe mer kunnskap om. Det er samtidig avgj\u00f8rende at finansieringen av kommunesektoren tar h\u00f8yde for slike endringer i hjelpebehov. <\/p>\n
Krigen i Ukraina har medf\u00f8rt en rekordh\u00f8y bosetting av ukrainske flyktninger i Bergen. Dette legger et betydelig press p\u00e5 kommunen, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder kapasitet i tjenestene og til \u00e5 finne boliger til de som skal bosettes. Tilgangen til boliger og tjenester for andre grupper p\u00e5virkes av den h\u00f8ye bosettingen. Kommunens utgifter til bosetting og integrering av flyktninger er h\u00f8yere enn tilskuddene fra staten. Samtidig er det fra statens side lagt til grunn at de statlige tilskuddene skal dekke kommunenes utgifter til dette form\u00e5let. I \u00f8konomiplanperioden vil Bergen kommune arbeide med tiltak for \u00e5 sikre at det i st\u00f8rre grad er samsvar mellom utgifter og inntekter p\u00e5 omr\u00e5det. <\/p>\n
L\u00f8nns- og prisveksten kompenseres for kommunene gjennom deflatorjustering av de frie inntektene. Deflatoren fastsettes i Statsbudsjettet for det aktuelle budsjett\u00e5ret, og er en vekting mellom l\u00f8nns- og prisvekst. Historiske tall viser at regjeringen over flere \u00e5r har undervurdert veksten. S\u00e6rlig for pandemi\u00e5rene 2021 og 2022 var deflatoren satt betydelig lavere enn faktisk utvikling, men ogs\u00e5 for \u00e5rene etter. Det kan sies \u00e5 ha v\u00e6rt en systemisk underfinansiering av kommunen over flere \u00e5r, hvor kommunene drar med seg \u00abtapet\u00bb videre. Dette er en av de underliggende \u00e5rsakene til kommunenes store \u00f8konomiske utfordringer, som bidrar til det \u00f8kende gapet mellom forventninger til kommunene og kommunenes evne til \u00e5 finansiere tjenester. <\/p>\n
\u00d8kende kostnader og mindre inntekter setter kommunene i en situasjon de ikke kan komme seg ut av uten hjelp eller avlastning. Uavhengig av i hvilken grad bevilgningene fra statlig hold \u00f8kes, b\u00f8r det derfor l\u00f8ses opp i nasjonale f\u00f8ringer, normer og krav til hvordan kommunene skal innrette tjenestetilbudene sine. Det gjelder ogs\u00e5 s\u00e6rlig for statlig styrte institusjoner som for eksempel Husbanken. Her legges det sterke politiske f\u00f8ringer for hvordan kommunale prosjekter m\u00e5 innrettes dersom de skal oppn\u00e5 statlig medfinansiering. Dagens kommuner er langt fra homogene, og har f\u00f8lgelig sv\u00e6rt ulike behov for tjenestetilbudene de bygger opp. N\u00e5r kommunene tross alt kjenner tjenestemottakerne best, burde de ogs\u00e5 gis st\u00f8rre handlingsrom til \u00e5 bestemme over innretningen av tjenestene. Dagens detaljstyring fra Husbanken utgj\u00f8r i ytterste konsekvens et hinder for ut\u00f8velse av lokaldemokratiet, og st\u00e5r i veien for mer \u00f8konomisk effektive l\u00f8sninger og valg.<\/p>\n
Utfordringene Norge st\u00e5r overfor handler ogs\u00e5 om \u00e5 ha felles problemforst\u00e5else mellom stat og kommune, og felles budskap til befolkningen. Det er behov for endrede rammebetingelser i \u00e5rene vi har foran oss, som f\u00f8lge av at det blir flere som skal motta tjenester og f\u00e6rre til \u00e5 utf\u00f8re dem. Dette med utgangspunkt i b\u00e5de de \u00f8konomiske og personellmessige utfordringene som forventes. Hvis forventningsgapet blir redusert til en kommunikasjonsmessig problemstilling der stat og kommune \u00abpeker p\u00e5 hverandre\u00bb, l\u00f8ser vi verken de underliggende problemene eller situasjonsforst\u00e5elsen. Dette er ogs\u00e5 en fordel med en langt st\u00f8rre grad av rammestyring.<\/p>\n
I 2025 ga Bergen kommunes innspill til KS\u2019 debatthefte 2025 Fra forventning til virkelighet, blant annet knyttet til sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan kommunen, KS og staten kan redusere og h\u00e5ndtere forventningsgapet. Disse betraktningene er ogs\u00e5 relevante for h\u00f8ring av NOU 2026: 1 og kommisjonens videre arbeid, siden de gir ytterligere kontekst for kommunens perspektiver og behov. I de neste avsnittene f\u00f8lger utdrag fra innspillet. <\/p>\n
Forventningsgapet oppst\u00e5r ikke bare p\u00e5 grunn av begrenset \u00f8konomisk handlingsrom. Det er ogs\u00e5 en merkbar utfordring \u00e5 finne tilstrekkelig bemanning til helse- og omsorgstjenestene.
\nEt prioritert omr\u00e5de for folkevalgte b\u00e5de p\u00e5 nasjonalt og lokalt niv\u00e5 er \u00e5 bidra til at ungdom velger utdanninger innenfor helse- og omsorgstjenestene, og ogs\u00e5 bidra til at det offentlige som arbeidsgivere bidrar til \u00e5 beholde arbeidstakere i omsorgsyrkene. <\/p>\n
Bergen kommune mener at den statlige styringen b\u00e5de er for omfattende og for detaljert. Statlig styring gjennom detaljerte krav i lov- og forskrift, kombinert med omfattende veiledere for tjenestekvalitet fra direktorater, er i utgangspunktet et hinder for lokale prioriteringer. Selv om slik styring kan bidra til likeverdige tjenester i hele landet blir det lite hensiktsmessig n\u00e5r de \u00f8konomiske rammene til kommunene ikke er tilstrekkelige til \u00e5 yte tjenester som er i samsvar med kravene. Det er Bergen kommune sin oppfatning at slik statlig styring, kombinert med kommunenes \u00f8konomiske handlingsrom er hoved\u00e5rsaken til det forventningsgapet som n\u00e5 oppst\u00e5r mellom innbyggerne og kommunene.<\/p>\n
Omfanget av retningslinjer og veiledere er stort, og den faglige standarden som legges til grunn er ofte sv\u00e6rt h\u00f8y. N\u00e5r avstanden er stor mellom det som settes som standard i nasjonale anbefalinger og det som er mulig gitt kommunens \u00f8konomiske rammer og tilgang p\u00e5 n\u00f8dvendig helsepersonell, f\u00f8rer det til at innbyggere ikke f\u00e5r de tjenester de har rettskrav p\u00e5. Dette er s\u00e6rlig synlig i veiledere fra Helsedirektoratet, og er ogs\u00e5 et standpunkt som tidligere har kommet tydelig frem i h\u00f8ringer som er avgitt av Bergen kommune.
\nB\u00e5de statlige og kommunale myndigheter m\u00e5 med utgangspunkt i tjenesteutm\u00e5lingen vurdere nye kriterier for tjenester etter Helse- og omsorgstjenesteloven. <\/p>\n
I forlengelsen av dette bidrar statlige reformer ytterligere til forventningsgapet. Det er kun unntaksvis at vedtatte reformer fra statlig niv\u00e5 er fullfinansiert for de som skal levere tjenestene. N\u00e5r kommunene ikke gis mulighet til \u00e5 innfri statlige reformer og normer, bidrar statlige myndigheter til \u00e5 svekke tilliten mellom kommunen og dens innbygger, men ogs\u00e5 mellom kommunen som arbeidsgiver og dens ansatte. <\/p>\n
Manglende finansiering av kommunen er like begrensende som statlig detaljstyring. Det har v\u00e6rt en betydelig \u00f8kning i behov for tiltak knyttet til individuell tilrettelegging og individrettede tiltak p\u00e5 grunn av helsemessige utfordringer. Det er ikke alltid det er hensiktsmessig med \u00f8remerkede tildelinger. Disse treffer ikke alltid like godt, og kommunene er mer tjent med rammetildelinger, som kan omfordeles der behovet er st\u00f8rst. <\/p>\n
Det er uheldig at mange av tjenestene kommunene yter er basert p\u00e5 ulike tilskuddsordninger. Dette gj\u00f8r det utfordrende \u00e5 planlegge for stabil og langsiktig drift. S\u00e6rlig i \u00f8konomisk krevende tider blir det vanskelig \u00e5 prioritere \u00e5 s\u00f8ke statlige tilskudd med nedtrapping og egenandel. Det er derfor \u00f8nskelig at kommunene f\u00e5r mer i frie midler.<\/p>\n
Befolkningen og lokalsamfunnet m\u00e5 informeres om at alternativene er at staten enten \u00f8ker sine statlige overf\u00f8ringer og\/eller at lovfestede rettigheter senkes\/reduseres.<\/p>\n
Innspill til kommisjonens anbefalinger
\nBergen kommune deler kommisjonens vurdering av at det er b\u00e5de \u00f8konomisk og styringsmessig rasjonelt \u00e5 redusere detaljstyringen av kommunesektoren, men p\u00e5 enkelte omr\u00e5der vil det fortsatt v\u00e6re behov for \u00f8remerking av midler. B\u00e5de juridiske krav, normer, rapporteringsplikter og \u00f8remerkede ordninger har de senere \u00e5rene \u00f8kt i omfang, noe som bidrar til mindre fleksibilitet og mer administrativt arbeid, og ikke minst til redusert prioriteringseffektivitet.<\/p>\n
Bergen kommune st\u00f8tter derfor kommisjonens tydelige vektlegging av:
\n\u2022\tMer rammestyring og mindre detaljstyring
\nDette er n\u00f8dvendig for at kommunene skal kunne bruke ressursene mer effektivt og prioritere ut fra lokale behov. Kommisjonens forslag om \u00e5 redusere normer og kompetansekrav samt innlemme \u00f8remerkede tilskudd er prinsipielt riktige og g\u00e5r i en \u00f8nsket retning, selv om det p\u00e5 enkelte omr\u00e5der fortsatt vil v\u00e6re behov for \u00f8remerking.<\/p>\n
\u2022\tForenkling av regelverk og tilskuddssystemer
\nEt mer oversiktlig og fleksibelt system vil styrke kommunesektorens evne til \u00e5 planlegge langsiktig og sikre helhetlige prioriteringer. Dette gjelder s\u00e6rlig omr\u00e5der som i dag er preget av en stor mengde sektorvise ordninger.<\/p>\n
\u2022\tStyrket helhetstenkning og mer effektiv oppgavel\u00f8sning
\nBergen kommune opplever at rapporten gir et godt utgangspunkt for \u00e5 utvikle et styringssystem som legger bedre til rette for innovasjon, samarbeid og helhetlig ressursbruk. <\/p>\n
Bergen kommune oppfatter at et gjennomg\u00e5ende dilemma med kommisjonens ulike forslag til tiltak mot redusert statlig styring, er bekymringen for at den \u00f8konomiske rammen i de respektive sektorene blir svekket. P\u00e5 den ene siden er en storby som Bergen kommune fullt i stand til \u00e5 gj\u00f8re de n\u00f8dvendige prioriteringene selv. P\u00e5 den andre siden forutsetter dette at kommunesektorens \u00f8konomiske rammer er tilstrekkelig til \u00e5 levere forsvarlige tjenester i alle sektorer. <\/p>\n
Bergen kommune har f\u00f8lgende kommentarer til enkeltordninger som omtales:<\/p>\n
7.2 L\u00e6rernormen:
\nKommisjonens flertall foresl\u00e5r at l\u00e6rernormen i grunnskolen avvikles, og subsidi\u00e6rt mener det samme flertallet at forskriften b\u00f8r endres slik at l\u00e6rernormen skal gjelde p\u00e5 kommuneniv\u00e5. Bergen kommune mener det er riktig \u00e5 opprettholde l\u00e6rernormen p\u00e5 skoleniv\u00e5. L\u00e6rernormen ble innf\u00f8rt for \u00e5 sikre elever lik tilgang p\u00e5 kvalifiserte l\u00e6rere, uavhengig av hvor de bor. L\u00e6rernormen har ikke virket s\u00e5 lenge, men allerede n\u00e5 ser vi en markant bedring i l\u00e6rerdekningen i grunnskolen i Norge, og en svekkelse vil sannsynligvis f\u00f8re til lavere dekning. Bergen kommune mener at dagens l\u00e6rernorm sikrer fleksibilitet, da den er delt inn i et krav for 1.-4. trinn, og et annet krav for 5.-10. trinn, og at disse kravene skal innfris i form av et gjennomsnitt. Skolene har alts\u00e5 stor grad av frihet i prioriteringen av l\u00e6rerressurser, og det er ikke behov for \u00e5 gj\u00f8re som kommisjonen foresl\u00e5r. Bergen kommune mener det er et viktig prinsipp at alle barn skal ha lik rett til utdanning, og at dette kun oppn\u00e5s dersom vi har like krav til innholdet og kvaliteten p\u00e5 oppl\u00e6ringen. Ved \u00e5 innf\u00f8re en l\u00e6rernorm har vi tatt et viktig skritt i retning av en skole som bidrar til utjevning av forskjeller, og Bergen kommune \u00f8nsker ikke en svekkelse p\u00e5 dette omr\u00e5det. <\/p>\n
7.3 Fjerning av kompetansekravet i helse- og omsorgstjenesten
\nBergen kommune st\u00f8tter forslaget om \u00e5 fjerne detaljerte kompetansekrav i helse- og omsorgstjenestene. Kravet til forsvarlighet vil fortsatt v\u00e6re f\u00f8rende for bemanning og kompetansesammensetning. I lys av p\u00e5g\u00e5ende arbeid med oppgavedeling og oppgaveglidning er det viktig at kommunene gis gode og tydelige rammer for \u00e5 l\u00f8se utfordringer knyttet til bemanning og kompetanse. Bergen kommune vurderer at kommunen selv er best egnet til \u00e5 vurdere hvordan oppgavene skal l\u00f8ses innenfor gjeldende forsvarlighetskrav.<\/p>\n
Utviklingen i helse- og omsorgssektoren gj\u00f8r det avgj\u00f8rende \u00e5 sikre tilstrekkelig og m\u00e5lrettet rekruttering til helse- og velferdstjenestene. Den demografiske utviklingen med en \u00f8kende andel eldre innbyggere, der stadig flere ogs\u00e5 vil ha en demenssykdom, stiller h\u00f8ye krav til tjenestene og gj\u00f8r det avgj\u00f8rende \u00e5 sikre rekruttering av ansatte med oppdatert og relevant kompetanse. Bergen kommune rekrutterer b\u00e5de ferdig utdannede kandidater og studenter som er under utdanning. I tillegg tilbyr vi v\u00e5re fast ansatte et strukturert kompetansel\u00f8p der de kan gjennomf\u00f8re helsefagutdanning p\u00e5 deltid, samtidig som de opprettholder sin stilling i kommunen. Dette bidrar til \u00e5 styrke kompetansen i tjenestene og sikre kontinuitet i omsorgen. <\/p>\n
En av kommunens viktigste strategier for \u00e5 rekruttere, utvikle og beholde helsepersonell, er \u00e5 utdanne egne ansatte. Kommunen tilbyr strukturerte kompetansel\u00f8p som gj\u00f8r det mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re utdanning p\u00e5 deltid samtidig som ansatte opprettholder sin stilling. Dette bidrar til styrket kompetanse, \u00f8kt stabilitet og kontinuitet i tjenestene. Bergen kommune rekrutterer ogs\u00e5 en betydelig andel ferdig utdannet helsepersonell, blant annet gjennom l\u00e6rlingeordninger, og ser behov for forutsigbare overganger til faste stillinger etter fullf\u00f8rt utdanning.<\/p>\n
7.4 Innlemming av \u00f8remerkede tilskudd til kommunesektoren:
\nBergen kommune st\u00f8tter i hovedsak en forenkling av statlige tilskuddsordninger og forenkling av kommunenes s\u00f8knads- og rapporteringsregime. Dagens ordninger er ressurskrevende \u00e5 administrere, og lange s\u00f8knads- og saksbehandlingsprosesser inneb\u00e6rer at midlene ofte f\u00f8rst blir tilgjengelige sent i tildelings\u00e5ret. Dette reduserer kommunenes handlingsrom og muligheter til \u00e5 bruke midlene til de form\u00e5lene de er ment for. Utfordringene er s\u00e6rlig tydelige for tjeneste- og kompetanseutviklingstiltak.<\/p>\n
Ulike tilskudd p\u00e5 helseomr\u00e5det
\nKommunen vil peke p\u00e5 utfordringer knyttet til en full innlemming av \u00f8remerkede kompetansemidler til helse i rammetilskuddet. Disse midlene har over tid kommet \u00e5rlig og bidratt til \u00e5 sikre kompetanseutvikling i helse- og omsorgstjenestene i en sv\u00e6rt stram kommune\u00f8konomi. Midlene har blant annet muliggjort utdanning av ansatte uten helsefaglig bakgrunn.<\/p>\n
Bergen kommune har ogs\u00e5 erfart endringer i tildelingspraksis etter sammensl\u00e5ingen til Vestland fylke. I tilskuddsordninger fra Helsedirektoratet, som videreformidles via Statsforvalter, tas det i st\u00f8rre grad hensyn til distriktskommuner. Som eneste storby i en region med mange distriktskommuner opplever Bergen kommune lavere uttelling i enkelte av disse ordningene. Det er derfor usikkerhet knyttet til om en innlemming i rammetilskuddet vil ivareta regionale forskjeller, eller om fordelingen i st\u00f8rre grad vil baseres p\u00e5 nasjonale hensyn.<\/p>\n
Bergen kommune er bekymret for at en presset kommune\u00f8konomi kan f\u00f8re til at kompetanseutvikling innen helse- og omsorgstjenestene nedprioriteres dersom \u00f8remerkede midler fullt ut innlemmes i rammetilskuddet. Dette kan medf\u00f8re forskyvning i prioriteringer og lavere aktivitet p\u00e5 et omr\u00e5de som er avgj\u00f8rende for kvalitet og kapasitet i tjenestene. Samtidig vil en tildeling gjennom den kommunale rammen kunne bidra til at midlene blir stilt til r\u00e5dighet tidligere i \u00e5ret og redusere usikkerhet og risiko knyttet til gjennomf\u00f8ring av tiltak og kompetanseutvikling.<\/p>\n
Tilskudd til veterin\u00e6rdekning
\nSamtlige kommuner i Vestland fylke har organisert vaktordningen interkommunalt. Ingen kommuner er s\u00e5 store at de kun har vakt innad i sin kommune. Bergen og nabokommunene Ask\u00f8y, Bj\u00f8rnafjorden og \u00d8ygarden utgj\u00f8r ett vaktdistrikt, og f\u00e5r tilskudd p\u00e5 knapt 1 mill. kroner til veterin\u00e6rdekning og administrasjonstilskudd. Samtidig bruker kommunene i vaktdistriktet 1,4 millioner kroner i kommunale midler utover de statlige tilskuddene, for \u00e5 sikre tilfredsstillende veterin\u00e6rtjeneste for produksjonsdyr. <\/p>\n
Etter kommunens kjennskap, arbeides det med revisjon av dyrehelsepersonelloven. Kommunen er positive til en slik revisjon, fordi loven etter v\u00e5rt syn er utydelig p\u00e5 innholdet og avgrensingen av kommunens ansvar for veterin\u00e6rdekning. Tilskuddet til veterin\u00e6rdekning er statens kompensasjon for \u00e5 overf\u00f8re ansvaret i denne loven for veterin\u00e6rdekning fra seg selv til kommunene. Det er viktig at revisjonen av dyrehelsepersonelloven og en eventuell fjerning av det \u00f8remerkede tilskudd sees i sammenheng.<\/p>\n
Etter kommunens syn, er det upraktisk at kommunene skal bli p\u00e5lagt et ansvar for veterin\u00e6rdekning n\u00e5r markedsforhold og tilgang p\u00e5 veterin\u00e6rer n\u00f8dvendiggj\u00f8r at man uten unntak m\u00e5 g\u00e5 ut over kommunegrenser for \u00e5 samarbeide om l\u00f8sninger for \u00e5 opprettholde vakttjenesten. En statlig organisert og finansiert tjeneste hadde da v\u00e6rt mer naturlig. Den statlig p\u00e5lagte oppgaven med ansvar for tilgang p\u00e5 veterin\u00e6rer er allerede i dag kraftig underfinansiert i mange vaktdistrikter, blant annet distriktet Bergen er vertskommune for. Staten b\u00f8r rette opp denne underfinansieringen, enten det \u00f8remerkede tilskuddet avvikles eller ikke. <\/p>\n
Det m\u00e5 avklares hvordan det \u00f8remerkede tilskuddet skal fordeles mellom de ulike kommunene ved en eventuell avvikling, og hvordan administrasjonstilskuddet som i dag kun g\u00e5r til enkelte kommuner skal fordeles. Utredningen sier ikke noe om plassering av, og ansvar for, tilskuddsordningen til veterin\u00e6rreiser, som er en vesentlig del av den \u00f8konomiske kompensasjonen til veterin\u00e6rene. Denne m\u00e5 ikke forsvinne samtidig som det forventes at kommunene overtar dette ansvaret, uten at man blir kompensert for det gjennom rammeoverf\u00f8ringene. En endring i statlig finansiering m\u00e5 sees i sammenheng med at dyrehelsepersonelloven er under revisjon. Dersom endringer i loven og finansieringen ikke blir sett i sammenheng, vil dette kunne gi uheldige og utilsiktede konsekvenser.<\/p>\n
7.8 Forenkling av Husbankens investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem
\nBergen kommune st\u00e5r i dag med 132 personer p\u00e5 venteliste til langtidsplass, hvorav 120 opptar korttidsplasser. Dette binder opp kapasitet, svekker pasientflyten og gir \u00f8kte kostnader b\u00e5de for kommunen og spesialisthelsetjenesten. I en slik situasjon er investeringer i sykehjems- og omsorgsbygg avgj\u00f8rende for \u00e5 sikre n\u00f8dvendig kapasitet og driftseffektivitet. Investeringstilskuddet har v\u00e6rt et viktig virkemiddel for \u00e5 kunne fornye og bygge ut held\u00f8gnsplasser, men i praksis dekker ordningen kun 30\u201335 prosent av de reelle kostnadene som f\u00f8lge av \u00f8kte materialpriser, klima- og milj\u00f8krav, tomtekostnader og entrepren\u00f8rutgifter. Dersom tilskuddsordningen avvikles eller innlemmes i rammetilskuddet uten at slike forhold hensyntas, vil midlene m\u00e5tte konkurrere med \u00f8vrige lovp\u00e5lagte driftsoppgaver. Det vil kunne svekke kommunens investeringsmuligheter ytterligere og redusere b\u00e5de tempo og omfang i utbygging og modernisering av held\u00f8gnsplasser, med direkte konsekvenser for pasientflyt og tjenestekvalitet.<\/p>\n
Bergen kommune st\u00f8tter forslagene om forenkling av ordningen, men mener at eventuelle endringer m\u00e5 sikre at kommunene fortsatt har n\u00f8dvendig handlingsrom til \u00e5 fornye, modernisere og \u00f8ke kapasiteten i helse- og omsorgsbygg, og at finansieringen gjenspeiler det reelle kostnadsniv\u00e5et byggprosjektene st\u00e5r i. For at kommunen skal kunne m\u00f8te framtidige behov p\u00e5 en b\u00e6rekraftig m\u00e5te, er det avgj\u00f8rende at investeringstilskudd eller nye virkemidler legger til rette for l\u00f8sninger som gir robuste fagmilj\u00f8er og effektiv ressursbruk.<\/p>\n
Kommunen vil ogs\u00e5 peke p\u00e5 betydningen av fleksibilitet i utforming av sykehjem og bofellesskap. Bergen bygger i dag bogrupper med 10 plasser fordi dette gir en driftsform som er faglig forsvarlig og b\u00e6rekraftig i en tid med vedvarende knapphet p\u00e5 helsepersonell. Erfaringer fra b\u00e5de syv\u2013\u00e5tte\u2011grupper og ti\u2011grupper viser at mindre bogrupper \u00f8ker utfordringer knyttet til sykefrav\u00e6r, smittevern, permisjoner og situasjoner der ansatte blir st\u00e5ende alene i krevende pleiesituasjoner. St\u00f8rre bogrupper i sykehjem gir mer robuste fagmilj\u00f8er, bedre kontinuitet og \u00f8kt trygghet for beboerne. <\/p>\n
Tilsvarende gjelder behovet for bofellesskap til utviklingshemmede. Erfaringene viser at bofellesskap med f\u00e5 leiligheter gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 drifte tjenestene p\u00e5 en b\u00e6rekraftig m\u00e5te. Kommunen er derfor avhengig av bofellesskap med flere leiligheter for \u00e5 oppn\u00e5 stordriftsfordeler, sikre st\u00f8rre fagmilj\u00f8er og gi kvalitativt gode og stabile tjenester. Dette er s\u00e6rlig viktig i lys av den vedvarende knappheten p\u00e5 kvalifisert helsepersonell. Bergen kommune st\u00f8tter derfor kommisjonens forslag om \u00e5 fjerne detaljerte utformingskrav og mener at b\u00e5de bogruppest\u00f8rrelser i sykehjem og antall leiligheter i bofellesskap m\u00e5 baseres p\u00e5 lokale og faglige vurderinger.<\/p>\n
Innspill til kommisjonens videre arbeid
\nSelv om Bergen kommune st\u00f8tter retningen og vurderingene i f\u00f8rste delutredning, vil vi samtidig understreke at del 1 inneholder relativt f\u00e5 konkrete tiltak. Kommisjonen peker p\u00e5 en rekke omr\u00e5der hvor det trengs endringer, men mange av anbefalingene er av prinsipiell karakter og legger premissene for videre arbeid.<\/p>\n
Bergen kommune vil derfor uttrykke en klar forventning om at del 2 legger fram flere operative og gjennomf\u00f8rbare forslag, s\u00e6rlig innen:
\n–\tforenkling av statlig regelverk
\n–\treduksjon av rapporteringsbyrde
\n–\tinnlemming av tilskudd i rammeoverf\u00f8ringene til kommunene
\n–\tbedre \u00f8konomiske rammebetingelser for \u00e5 m\u00f8te demografiske utfordringer
\n–\ttiltak som fremmer effektiv organisering og kompetansebruk<\/p>\n
Kommisjonens videre arbeid b\u00f8r ogs\u00e5 inkludere en gjennomgang av rettigheter. <\/p>\n
Kommisjonen har vurdert tilskudd p\u00e5 tvers av flere sektorer, med et s\u00e6rlig s\u00f8kelys p\u00e5 de store velferdsomr\u00e5dene. Som det kommer frem av NOU-en, er disse omr\u00e5dene preget av stor grad av statlig styring (juridisk og pedagogisk), og \u00f8remerkede tilskudd p\u00e5 toppen av dette f\u00f8rer til et komplisert system med overlappende styringstiltak. Kommisjonens videre arbeid b\u00f8r se p\u00e5 veiledninger og anbefalinger som utvikler seg som bindende normer over tid, og som dermed binder det lokale handlingsrommet.<\/p>\n
Tilskuddene som foresl\u00e5s innlemmet er i hovedsak landsdekkende ordninger som finansierer ordin\u00e6re kommunale oppgaver, og flere har best\u00e5tt over relativt lang tid. I NOU-en er det gjort flere avgrensinger, som blant annet inneb\u00e6rer at de to st\u00f8rste \u00f8remerkede tilskuddene, integreringstilskuddet og toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester, ikke er vurdert. <\/p>\n
Kommisjonen b\u00f8r se n\u00f8yere p\u00e5 prinsipper for n\u00e5r det er hensiktsmessig \u00e5 opprette eller opprettholde \u00f8remerkede tilskudd. Eksempler p\u00e5 dette kan v\u00e6re st\u00f8rre tiltak som krever nasjonale st\u00f8tteordninger, eller n\u00e5r behov for tilskudd skyldes eksterne virkninger som ikke skyldes kommunens egen aktivitet.<\/p>\n
Bergen kommune viser konkret til at enkelte ordninger som integreringstilskuddet ikke b\u00f8r rammefinansieres. Dette tilskuddet skal dekke kostnader knyttet til bosetting av flyktninger, en frivillig oppgave for kommunesektoren. Tilskuddet er ikke s\u00f8knadsbasert. Det best\u00e5r av faste satser, og finansierer kostnader som gjelder en avgrenset gruppe innbyggere som kan ha store variasjoner over tid og mellom kommuner. Dette er et godt eksempel p\u00e5 at enkelte s\u00e6rordninger kan v\u00e6re n\u00f8dvendige for \u00e5 n\u00e5 nasjonale m\u00e5l. <\/p>\n
Utfordringene Bergen kommune opplever, deler vi med flere andre kommuner i landet. Det er likevel behov for lokale tilpasninger basert p\u00e5 lokale s\u00e6regenheter. Vi deler derfor synet p\u00e5 at mer rammestyring og mindre detaljstyring er n\u00f8dvendig for \u00e5 tilpasse tjenester lokalt, samtidig som det gir mer forutsigbar finansiering og oversikt for kommunene. Dette er n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne m\u00f8te dagens komplekse utfordringer og utvikle tjenester p\u00e5 en b\u00e6rekraftig m\u00e5te basert p\u00e5 b\u00e5de lokale utfordringer og muligheter. <\/p>\n
Samtidig vil vi understreke risikoen for ulikheter i tjenestetilbudet mellom kommuner uten nasjonale minimumsstandarder. Fjerning av \u00f8remerking kan f\u00f8re til underprioritering av enkelte grupper og tjenesteomr\u00e5der, s\u00e6rlig ved begrenset kapasitet og midler. Dette kan f\u00f8re til geografiske forskjeller som kan ramme s\u00e6rlig s\u00e5rbare grupper. <\/p>\n
Bergen kommune anbefaler derfor at grepene som blir tatt blir evaluert for \u00e5 sikre at konsekvensene ikke rammer enkelte grupper uforholdsmessig. P\u00e5 sosialfeltet mener kommunen at dette s\u00e6rlig er viktig for tilskuddene som ber\u00f8rer tiltak innen rus- og psykisk helsetjenester, behandling av spiseforstyrrelser, sosiale tjenester og kompetanseheving innen barnevern. Disse tjenesteomr\u00e5der st\u00e5r i dag under sterkt press grunnet \u00f8kning i hjelpebehov og begrensede midler. Samtidig er det viktig \u00e5 sikre at fjerning av \u00f8remerkede midler ikke f\u00f8rer til f\u00e6rre inntekter for kommunene generelt.<\/p>\n
Rapporteringsvolumet b\u00f8r gjennomg\u00e5s i det videre arbeidet. Rapporter til ulike deler av staten er omfattende og detaljerte. Det ligger et betydelig potensial i \u00e5 redusere innsamlingen til det som faktisk brukes. Samtidig er det et problem for de data som faktisk brukes, at de ikke alltid publiseres p\u00e5 kommuneniv\u00e5. Det gj\u00f8r dataene mindre brukbare for kommunene.<\/p>\n
Bergen kommune vil anmode kommisjonen om \u00e5 se p\u00e5 de betydelige arealrelaterte utfordringene kommunesektoren st\u00e5r i. For en by med h\u00f8yt arealpress som Bergen, kombinert med behov for rask realisering av tjenestebygg, herunder sykehjem, omsorgsboliger og bofellesskap, f\u00e5r dette vesentlige konsekvenser. <\/p>\n
Nylige erfaringer viser at det tar mellom 7\u201310 \u00e5r \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass et sykehjemsbygg. Bergen kommune st\u00f8tter derfor kommisjonens vurdering knyttet til forenkling i noe av plan- og bygningslovens bestemmelser, som kan f\u00e5 betydning for mer effektive arealprosesser.
\nEn mer samordnet, forenklet og forutsigbar statlig styring p\u00e5 plan- og arealomr\u00e5det vil kunne bidra til at kommunene i st\u00f8rre grad kan ivareta sin rolle som samfunnsutvikler og sikre n\u00f8dvendige arealer til velferdstjenester og b\u00e6rekraftig byutvikling. Bergen kommune ber derfor kommisjonen om \u00e5 gi dette omr\u00e5det en sentral plass i den videre delutredningen.<\/p>\n
Kommunenes utfordringer er i stor grad knyttet til behovet for tilstrekkelig og riktig kompetanse i tjenestene. Bergen kommune har et stort behov for helsepersonell, og fylkeskommunens kapasitet og rammer for utdanning av l\u00e6rlinger er avgj\u00f8rende for kommunens mulighet til \u00e5 rekruttere rett kompetanse p\u00e5 rett niv\u00e5. For \u00e5 sikre langsiktig planlegging og m\u00e5lrettet kompetansebygging i sektoren, m\u00e5 utdanningstilbudet v\u00e6re forutsigbart over tid. <\/p>\n
Under f\u00f8lger eksempler fra 2025 p\u00e5 statlig styring som kan bidra til \u00e5 \u00f8ke forventningsgapet mellom innbyggere og kommunen som tjenesteleverand\u00f8r. <\/p>\n
Eksempel fra sosialtjenestene:
\nGjeldende sosialtjenestelov av 2010 av er i stor utstrekning basert p\u00e5 forarbeidene til sosialtjenesteloven av 1991. Loven er ikke tilpasset dagens organisering i Nav, og direktoratet formidler \u00e5rlig flere nye lovtolkninger. Det b\u00f8r prim\u00e6rt settes ned et lovutvalg for ny sosialtjenestelov. Alternativt kan det i p\u00e5vente av et lovutvalg settes ned et utvalg som vurderer om gjeldende lovtolkninger og f\u00f8ringer i rundskriv og andre dokument, kan endres innenfor gjeldende lov med tanke p\u00e5 \u00e5 redusere detaljstyring og \u00f8ke det kommunale handlingsrommet.<\/p>\n
Eksempler fra psykisk helse:
\nStortingsmelding 23 (2022\u20132023) Opptrappingsplan for psykisk helse inneholder mange gode intensjoner. Bergen kommune er usikker p\u00e5 om det er \u00f8konomisk handlingsrom for kommunen til \u00e5 gjennomf\u00f8re de tiltak som ligger til kommunen. <\/p>\n
Etter en endring i vilk\u00e5rene for hvem som kan d\u00f8mmes til tvungen omsorg i Lov om straff (straffeloven) \u00a7 63 og tvunget psykisk helsevern (straffeloven \u00a7 62) i 2019, har antallet som d\u00f8mmes etter disse paragrafen blitt mangedoblet. N\u00e5r disse personene er ferdig sonet\/behandlet og skal tilbakef\u00f8res til kommunene, f\u00e5r kommunene full statlig dekning for personer som er under rehabilitering etter dom etter \u00a7 63. Kommunene mottar ingen statlig refusjon utover den ordin\u00e6re, for ressurskrevende brukere som d\u00f8mmes etter \u00a7 62. Her burde kommunene ogs\u00e5 f\u00e5 full statlig finansiering, ettersom det er litt tilfeldig hvilke paragraf personer d\u00f8mmes etter, og begge er like ressurskrevende for kommunene \u00e5 rehabilitere. <\/p>\n
Det er viktig at kommunene har gode psykiske helsetjenester til barn og unge. Oppgaveforskyvningen av en s\u00e6rlig ressurskrevende tjeneste er, slik vi ser det, ikke tilstrekkelig finansiert for kommunene. For de sykeste barna m\u00e5 kommunene tilby familien d\u00f8gnavlastning i perioder, noe som er ressurskrevende.<\/p>\n
Eksempler fra integreringsfeltet
\nBergen har mange ukrainske flyktninger som mottar \u00f8konomisk sosialhjelp og er over 55 \u00e5r. Disse har ikke hatt rett til introduksjonsprogram og har f\u00e5 forutsetninger for \u00e5 bli \u00f8konomisk selvhjulpne. Det er problematisk med konsekvensene p\u00e5 sikt n\u00e5r kommunen ikke lenger mottar integreringstilskudd for denne gruppen av flyktninger. Dette vil g\u00e5 ut over en allerede svekket kommune\u00f8konomi. I h\u00f8ringen til endringene i Integreringsloven har vi foresl\u00e5tt endringer som p\u00e5virker kommunens selvr\u00e5derett, blant annet i hvem som skal ha ansvaret for \u00e5 koordinere fagfeltet. <\/p>\n
Eksempler fra barn- og familiefeltet
\nBarnevernsreformen, ogs\u00e5 kalt oppvekstreformen, tr\u00e5dte i kraft 1. januar 2022. Reformen har gode intensjoner. Staten p\u00e5legger kommunalt barnevern nye oppgaver, men samtidig m\u00e5 kommunen betale staten, gjennom BUF-etat, stadig h\u00f8yere priser for institusjonsplasseringer. Kombinasjonen av dette gir kommunesektoren \u00f8konomiske utfordringer n\u00e5r finansieringen ikke er tilstrekkelig. Selv om det forebyggende arbeidet \u00f8ker, er det utfordrende for kommunen \u00e5 redusere institusjonsplasseringer n\u00e5r utfordringer med psykisk helse, rus og ungdomskriminalitet er \u00f8kende i samfunnet. <\/p>\n
Fors\u00f8k p\u00e5 \u00f8konomisk insentiv gjennom \u00f8kte priser for \u00e5 f\u00e5 ned institusjonsplasseringer, sl\u00e5r derfor feil ut for kommunene.<\/p>\n
Nasjonalfaglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten gir rammer for tjenesten. Denne skal sikre et helhetlig tilbud i hele landet, men n\u00e5r det legges nye f\u00f8ringer m\u00e5 kommunene finansiere dette innenfor de ordin\u00e6re frie midlene. Et eksempel er kikhostevaksinering til gravide kvinner i uke 26. Da dette ble lagt inn i barnevaksinasjonsprogrammet for Bergen \u00f8kte kostnadene med 1 \u00e5rsverk. Isolert sett er dette lite, men det kommer stadig nye kontroller, vaksiner og unders\u00f8kelser som medf\u00f8rer nye utgifter for kommunene. <\/p>\n
Store ansvarsomr\u00e5der i jordmortjenesten ble overf\u00f8rt fra stat til kommune for noen \u00e5r tilbake. Det var et godt grep, da tjenestene n\u00e5 kommer hjem til brukeren, men finansiering for denne oppgaven st\u00e5r ikke i forhold til omfanget. I tillegg her spesialisthelsetjenesten kuttet antall ligged\u00f8gn etter f\u00f8dselen til et minimum, noe som betyr mer press p\u00e5 kommunale tjenester.<\/p>\n
Eksempler fra barnehage- og skolefeltet:
\nKommunen er pliktsubjekt og skal levere lovp\u00e5lagte tjenester p\u00e5 eksempelvis skoleomr\u00e5det, da m\u00e5 kommunen ogs\u00e5 ha handlingsfrihet til \u00e5 innrette oppl\u00e6ringen p\u00e5 best mulig m\u00e5te i tr\u00e5d med oppl\u00e6ringsloven og forskrifter. <\/p>\n
I dialogen med andre kommuner er erfaringen at statlig myndigheter, spesielt statsforvalterembetene, har ulik praksis innenfor oppvekstfeltet. Samkj\u00f8rte statsforvalterembeter kan f\u00f8re til at tilsynspraksis og klagebehandling p\u00e5 tvers av embetene blir mer like, istedenfor at du kan f\u00e5 forskjellige svar alt ettersom hvilket embete som behandler saken. <\/p>\n
Direktorater kan utarbeide flere maler kommunene kan bruke for lokale forskrifter og vedtak, som for eksempel Utdanningsdirektoratet har laget for individuell tilrettelagt oppl\u00e6ring. Dette vil kunne spare mye arbeid lokalt, b\u00e5de administrativt og politisk. <\/p>\n
Direktoratene kan samtidig bli bedre p\u00e5 \u00e5 vise til kommuner\/fylkeskommuner med god praksis som andre kan l\u00e6re av. Samtidig m\u00e5 det v\u00e6re reelt handlingsrom for kommunene. Statlig myndigheter m\u00e5 prioritere hva de vil p\u00e5legge kommunene eller ikke. <\/p>\n
Eksempel er Utdanningsdirektoratets mobilforbud, der statlig myndigheter kommer med anbefalinger som oppleves som p\u00e5legg\/forventning om at kommunene skal innf\u00f8re. Skolesektoren har et stort tilsynstrykk og det er variasjon i hvordan tilsyn ut\u00f8ves. Det er en fordel om nasjonal tilsynsmyndighet kan sikre at statlige tilsyn gjennomf\u00f8res p\u00e5 samme m\u00e5te, uavhengig av hvilke ansatte og kontorer som utf\u00f8rer tilsynet. Det b\u00f8r ogs\u00e5 vurderes om den samlede mengden tilsyn og rapporteringer kan reduseres. <\/p>\n
Innf\u00f8ring av ny \u00a7 9A i Lov om grunnskoleoppl\u00e6ringa og den vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ringa (oppl\u00e6ringslova) i 2017, skulle redusere byr\u00e5kratiseringen i skolen og f\u00f8re til mindre skriving og mer handling. Erfaring med dette kapittelet, ogs\u00e5 etter den nye lovteksten i \u00a7 12 i ny oppl\u00e6ringslov fra 2024, er at Statsforvalters praksis har blitt en driver for \u00f8kt byr\u00e5kratisering i skolene, gjennom et utstrakt dokumentasjonskrav p\u00e5 alle niv\u00e5er i prosessene. <\/p>\n
Det er en interessant forskjell mellom barnehagelov og oppl\u00e6ringslov der retten til et godt barnehage- eller skolemilj\u00f8 er innrettet ulikt. I Lov om barnehager er det ingen individuell klageadgang etter \u00a7\u00a7 41-43 selv om enkeltbarn har retten p\u00e5 individniv\u00e5, i skole er klageadgangen etter \u00a7 10 i oppl\u00e6ringsloven imidlertid individuell. Det betyr at kollektivets rettigheter kan settes opp mot individets rettigheter, her blir det ofte m\u00e5lkonflikter. En endring for skole i retning av slik retten til ett trygt og godt barnehagemilj\u00f8 er innrettet, vil b\u00e5de sikre retten til elevene som gruppe og individuelt, men ogs\u00e5 redusere saksbehandling betydelig slik at tiden kan benyttes forebyggende tiltak<\/p>\n
Statlig kontroll m\u00e5 ta h\u00f8yde for kommunenes samlede ansvar og prioriteringer
\nKommunene har et bredt og sammensatt samfunnsoppdrag, der tjenester, myndighetsut\u00f8velse og utviklingsansvar skal balanseres innenfor begrensede \u00f8konomiske og administrative rammer. Det vises i den sammenheng til Kommuneloven \u00a7 2-2 Prinsipper for nasjonale myndigheters forhold til det kommunale og fylkeskommunale selvstyret: \u00abDet kommunale og fylkeskommunale selvstyret b\u00f8r ikke begrenses mer enn det som er n\u00f8dvendig for \u00e5 ivareta nasjonale m\u00e5l. (\u2026) Innenfor rammene av nasjonal \u00f8konomisk politikk b\u00f8r kommuner og fylkeskommuner ha frie inntekter som gir \u00f8konomisk handlingsrom.\u00bb <\/p>\n
I dag opplever mange kommuner at statlige tilsyn og klagebehandling hos statsforvalteren i for liten grad tar h\u00f8yde for denne helheten. Kontrollen rettes ofte mot ett avgrenset sektoromr\u00e5de uten forst\u00e5else for at kommunene kontinuerlig m\u00e5 prioritere mellom lovp\u00e5lagte oppgaver. Resultatet er at enkeltvedtak fra statlige instanser kan presse kommunene til tiltak som isolert sett kan fremst\u00e5 riktige, men som samlet sett f\u00f8rer til d\u00e5rligere ressursutnyttelse, \u00f8kte kostnader og svekkede tjenester p\u00e5 andre omr\u00e5der. <\/p>\n
For \u00e5 sikre best mulig bruk av fellesskapets ressurser \u2013 og reell m\u00e5loppn\u00e5else p\u00e5 tvers av sektorer \u2013 er det avgj\u00f8rende at statlige tilsyn og klagesaksbehandling i st\u00f8rre grad legger til grunn kommunenes helhetlige ansvar og n\u00f8dvendige prioriteringer. Dette forutsetter en mer systemorientert tiln\u00e6rming, der vurderinger av forholdsmessighet, samlet risiko og faktisk gjennomf\u00f8rbarhet inng\u00e5r som sentrale elementer.<\/p>\n
Andre premisser for h\u00f8ringsuttalelsen
\nKommisjonens arbeid bygger blant annet p\u00e5 NOU 2023: 9 Generalistkommunesystemet \u2013 likt ansvar, ulike forutsetninger. Reduksjon av statlig detaljstyring var en av anbefalingene, samtidig som at \u00abst\u00f8rre kommuner\u00bb ble trukket frem som det viktigste tiltaket for \u00e5 kunne videref\u00f8re generalistkommunesystemet. Bergen kommune gir til denne h\u00f8ringen en uttale som ikke g\u00e5r inn p\u00e5 bakenforliggende forutsetninger for statlig styring som blant annet generalistkommunesystemet og kommunestruktur. Dette er sp\u00f8rsm\u00e5l som det antas at blir omtalt i kommisjonens andre delutredning. <\/p>\n
Avsluttende merknader
\nAlt i alt mener Bergen kommune at Kommunekommisjonen har levert en solid og innsiktsfull rapport som beskriver utfordringene i kommunesektoren p\u00e5 en god m\u00e5te og foresl\u00e5r en hensiktsmessig retning for framtidig styring. Vi er positive til hovedlinjene, st\u00f8tter virkelighetsbeskrivelsen og ser frem til en mer handlingsrettet og konkret del 2 av arbeidet. I den forbindelse \u00f8nsker vi s\u00e6rskilt fokus p\u00e5 statens tilsynsvirksomhet og klagebehandling, og forslag til endringer i myndighetsut\u00f8velsen som i st\u00f8rre grad tar hensyn til helheten i kommunenes oppgaver og plikter, og legger til rette for en best mulig utnyttelse av ressursene, samlet sett.<\/p>\n
Bergen kommune understreker betydningen av at kommisjonens forslag f\u00f8lges opp i den videre politikkutviklingen av statlige myndigheter.<\/p>\n