Innspill fra Hallgeir S\u00f8rnes<\/p>\n\n
Forslag til Kommunekommisjonen: Vurdering av avvikling av BPA-ordningen (Brukerstyrt personlig assistanse)<\/p>\n
Dette forslaget fremmes med bakgrunn i behovet for en helhetlig gjennomgang av dagens omsorgs- og tjenestestruktur i norske kommuner. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) har over tid utviklet seg til \u00e5 bli en omfattende og ressurskrevende ordning, som reiser flere prinsipielle, \u00f8konomiske og organisatoriske sp\u00f8rsm\u00e5l. P\u00e5 denne bakgrunn foresl\u00e5s det at Kommunekommisjonen utreder en gradvis avvikling av BPA-ordningen, samtidig som det vurderes alternative modeller for \u00e5 sikre likeverdige, b\u00e6rekraftige og rettferdige tjenester til personer med bistandsbehov.
\nBPA ble opprinnelig etablert for \u00e5 gi personer med omfattende funksjonsnedsettelser \u00f8kt selvstendighet og mulighet til \u00e5 delta aktivt i samfunnet. Ordningen har hatt positive effekter for mange brukere, og har bidratt til \u00f8kt livskvalitet og st\u00f8rre grad av kontroll over eget liv. Samtidig har utviklingen over tid avdekket betydelige utfordringer. Kommunene rapporterer om sterk kostnadsvekst knyttet til BPA, ofte uten at det foreligger tilstrekkelig statlig finansiering. Dette legger press p\u00e5 \u00f8vrige helse- og omsorgstjenester og kan f\u00f8re til krevende prioriteringer. Videre praktiseres ordningen ulikt mellom kommuner, noe som gir geografiske forskjeller i tjenestetilbudet og utfordrer prinsippet om likeverdige tjenester.
\nForholdet til private leverand\u00f8rer
\nEt s\u00e6rskilt forhold som har f\u00e5tt \u00f8kende betydning, er at BPA i stadig st\u00f8rre grad organiseres gjennom private leverand\u00f8rer. Erfaringer fra kommunal sektor tilsier at denne utviklingen ikke har f\u00f8rt til lavere kostnader sammenlignet med offentlig drift. Tvert imot kan bruk av private selskaper inneb\u00e6re \u00f8kte administrasjonskostnader og redusert transparens i hvordan midlene benyttes. I tillegg \u00e5pner dette for at deler av offentlige velferdsmidler g\u00e5r til profittuttak, noe som reiser prinsipielle sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan fellesskapets ressurser b\u00f8r forvaltes. N\u00e5r en s\u00e5 sentral velferdsordning i \u00f8kende grad h\u00e5ndteres av kommersielle akt\u00f8rer uten dokumentert effektiviseringsgevinst, svekkes argumentet om at dagens organisering er hensiktsmessig.
\nManglende innovasjon i privat sektor
\nEt annet sentralt forhold er den begrensede utviklingen og implementeringen av velferdsteknologi innenfor private BPA-ordninger. Mens kommunale tjenester i \u00f8kende grad tar i bruk teknologi for \u00e5 effektivisere ressursbruk og forbedre tjenestekvalitet, ser man at private BPA-leverand\u00f8rer i mindre grad bidrar til slik innovasjon. Dette kan blant annet skyldes at insentivene i st\u00f8rre grad er knyttet til bemanning fremfor teknologisk utvikling, samt at investeringer i velferdsteknologi ikke n\u00f8dvendigvis gir direkte \u00f8konomisk gevinst for leverand\u00f8rene. Resultatet kan bli at tjenestene i mindre grad moderniseres og at potensialet for mer effektiv og b\u00e6rekraftig drift ikke utnyttes. Over tid kan dette bidra til \u00e5 opprettholde en ressurskrevende tjenestemodell som i liten grad tilpasses fremtidens behov og muligheter.<\/p>\n
Helsepersonell mangel.
\nEt ytterligere moment som tilsier behov for endring i BPA-ordningen, er den \u00f8kende mangelen p\u00e5 helse- og omsorgspersonell i Norge. Kommunene st\u00e5r allerede i en krevende situasjon n\u00e5r det gjelder rekruttering og stabil bemanning, s\u00e6rlig i distriktene. BPA-ordningen bidrar til \u00e5 binde opp betydelige personellressurser til enkeltbrukere, ofte utenfor den ordin\u00e6re kommunale tjenestestrukturen. Dette kan forsterke knappheten p\u00e5 kvalifisert arbeidskraft i \u00f8vrige tjenester, som hjemmetjeneste, institusjon og andre prioriterte omsorgstilbud. I en situasjon der behovet for helsepersonell forventes \u00e5 \u00f8ke betydelig i \u00e5rene fremover, fremst\u00e5r det som stadig mer utfordrende \u00e5 opprettholde en ordning som i liten grad er integrert i en helhetlig ressursdisponering. Dette understreker behovet for \u00e5 vurdere alternative organiseringer som i st\u00f8rre grad bidrar til effektiv bruk av tilgjengelig kompetanse og personell p\u00e5 tvers av tjenestene.
\nEn eventuell avvikling av BPA-ordningen vil ha betydelige konsekvenser og m\u00e5 derfor gj\u00f8res p\u00e5 en ordentlig m\u00e5te. Det vil gi bedre ressursfordeling og styrket kommunal kontroll og \u00f8kt \u00e5penhet i bruken av kommunale helsemidler. Samtidig vil det kunne f\u00f8re til redusert opplevd valgfrihet for enkelte brukere og m\u00f8te motstand fra brukerorganisasjoner og spesielt n\u00e6ringslivet. Det vil ogs\u00e5 kreve en omstilling i tjenestene. Det er derfor avgj\u00f8rende at en eventuell overgang skjer gradvis og med tydelig fokus p\u00e5 \u00e5 ivareta brukernes behov og rettigheter.
\nP\u00e5 denne bakgrunn anbefales det at Kommunekommisjonen foretar en helhetlig gjennomgang av BPA-ordningens b\u00e6rekraft. Det b\u00f8r utredes modeller for en gradvis avvikling, parallelt med utvikling av alternative l\u00f8sninger som sikrer brukernes selvstendighet og livskvalitet.
\nBPA-ordningen har v\u00e6rt et viktig virkemiddel for inkludering og selvstendighet, men dagens utvikling tilsier at den b\u00f8r vurderes kritisk i et bredere samfunns- og b\u00e6rekraftperspektiv. En grundig og kunnskapsbasert gjennomgang vil v\u00e6re n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre fremtidens omsorgstjenester, b\u00e5de for brukere, kommuner og samfunnet som helhet.<\/p>\n