Innspill fra Thomas R\u00f8k\u00e5s<\/p>\n\n
En mer kostnadseffektiv finansieringsstruktur kan fri opp over 90 milliarder til kommunene innen 2030.<\/p>\n
Varsler om budsjettkutt i kommune-Norge preger nyhetsbilde. En viktig \u00e5rsak til kuttene er forgjeldingen av kommune\u00f8konomien de seneste \u00e5rene. Siden 2018 har kommunenes gjeld \u00f8kt med 76% eller 403 milliarder. Deres langsiktige gjeld (ekskludert pensjonsforpliktelser) utgj\u00f8r i dag 114% av driftsinntektene.<\/p>\n
Siden renteoppgangen begynte i 2023 har renteutgiftene \u00f8kt med 32 milliarder i 2023 og 2024 sammenlignet med de to foreg\u00e5ende \u00e5rene. Dette er en viktig \u00e5rsak til de r\u00f8de kommunetallene if\u00f8lge KS. Samtidig er disposisjonsfondene \u2013 kommunenes \u00absparegriser\u00bb – redusert med 11.6 milliarder siden 2022. Kommunenes egenfinansiering av de totale investeringene er redusert fra 45% i 2018 til 31% i 2024.<\/p>\n
Kommuner som ikke har ekstra buffer ser seg n\u00e5 n\u00f8dt til \u00e5 kutte i drift for \u00e5 finne budsjettbalanse. Konsekvensen er kutt i essensielle velferdstjenester. En \u00f8konomisk utvikling flere n\u00e5 roper varsko over, med rette.<\/p>\n
Samtidig vil ikke behovet for flere investeringer som sikrer norsk velferd avta med det f\u00f8rste. I en kommunal rapport fra i \u00e5r estimeres et investeringsbehov p\u00e5 400\u2013500 milliarder de neste 20 \u00e5rene bare i vann og avl\u00f8p.<\/p>\n
St\u00e5r kommunene i en umulig budsjett-skvis? Det kan virke s\u00e5nn, og den vil vedvare med mindre det gj\u00f8res mer strukturelle endringer i finansieringsstrukturen.
I dag finansieres store deler av kommunenes investeringer gjennom ulike statseide foretak. For eksempel er 375 milliarder av kommunegjelden ustedt og forvaltet av Kommunalbanken (KBN).<\/p>\n
Dette har sin pris. Hvis en legger kommunenes renteeksponerte gjeld til grunn \u2013 renter som ikke har en motpost i finansregnskapet eller som ikke er kompensert av staten \u2013 og bruker KBN sin forventede markedsrente, kan kommunene vente seg 100 milliarder i renteutgifter fram mot 2030.<\/p>\n
Dette er lite effektiv og kostbar velferdsutvikling. Det er ingen grunn til at staten ikke kan eller burde finansiere n\u00f8dvendige investeringer i norsk velferd rentefritt og til kostpris, p\u00e5 lik linje med andre tilskudd og overf\u00f8ringer som garanterer velfungerende velferdstjenester.<\/p>\n
En lettelse i kommunenes renteeksponerte gjeld, som i 2024 tilsvarte st\u00f8rstedelen av KBN sin utl\u00e5nsportef\u00f8lje, vil kunne fri opp over 90 milliarder til kommunal velferd de neste \u00e5rene uten at staten trenger \u00e5 bevilge en krone ekstra over statsbudsjettet, og uten at noen mister jobben.<\/p>\n
I et slikt scenario overf\u00f8res kommunenes renteeksponerte gjeld til en rentefri statlig beholdning, mens driften forblir i foretakene som finansieres av staten til kostpris. Her legges KBN sine tall for 2024 til grunn for de \u00e5rlige forventede driftsutgiftene og tap av utbytte fram mot 2030. Samtidig m\u00e5tte gjeldens motpart (kommunenes innskudd) gj\u00f8res tilsvarende rentefri.<\/p>\n
En slik strukturendring vil sikre en mer kostnadseffektiv finansering av kommunedriften og bidra til \u00e5 forhindre un\u00f8dvendige kutt i velferdstjenester i de kommende \u00e5rene.<\/p>\n
Slike lettelser burde ellers komme med krav til hva framtidige finansiering kan st\u00f8tte av investeringer, hvor grunnleggende velferdstjenester og b\u00e6rekraft burde prioriteres over prestisjeprosjekter. KBN sine egne kriterier f.eks. til gr\u00f8nne midler kan v\u00e6re et bra utgangspunkt, men staten burde st\u00e5 som garantist i siste instans.<\/p>\n
Til info: alle tall om kommunene over er hentet fra ulike tabeller i SSB sin Kommuneregnskap-oversikt.<\/p>\n