Innspill fra P\u00e5l Kr\u00fcger varaordf\u00f8rer i Vestv\u00e5g\u00f8y kommune<\/p>\n\n
Innspill til kommunekommisjonen
6.10.2025
P\u00e5l Kr\u00fcger varaordf\u00f8rer i Vestv\u00e5g\u00f8y kommune<\/p>\n
Det er mange forhold som ber\u00f8rer kommunenes attraktivitet, innenfor bo-og blilyst og verdiskapning.
De aller fleste kommuner i hvert fall i distriktene, kjemper en nesten nyttel\u00f8s kamp mot avfolkning og betydelig endring i demografi ved at vi blir stadig flere eldre og f\u00e6rre i yrkesaktiv alder. Barnetallet g\u00e5r ned.<\/p>\n
Kommunene p\u00e5legges \u00e5 arbeide ut diverse planverk som overg\u00e5r 20 -30 i tallet. Nytten er
diskutabel.
N\u00e5r kommunens arealplan vedtas, er den f\u00f8rende for alle tiltak, selv om en plan pr
definisjon er utdatert allerede n\u00e5r den er vedtatt. Endringene skjer raskt, folks planer
endrer seg, mulighetsbide er ikke statisk.
Det er heller ikke realistisk \u00e5 revidere planverket hvert \u00e5r.
Det er en oppfatning at dispensasjoner fra arealplanen skal behandles strengt, s\u00e6rlig om planen er av relativt ny dato. Det st\u00e5r ikke noe om det i pbl, men praktiseres slik \u2013 ogs\u00e5 av
Statsforvalteren, som til stadighet overpr\u00f8ver kommunale vedtak, ogs\u00e5 med bakgrunn i at planen er av relativt ny dato.
Det m\u00e5 klarere fremheves at dispensasjoner er en legitim del av plan -og
bygningsloven.
Planer kan aldri v\u00e6re viktigere enn tiltak!<\/p>\n
Et betydelig hinder for privat initiativ p\u00e5 alle plan er pbl \u00a719.2 behandling av
dispensasjoner.
To kriterier m\u00e5 v\u00e6re sammenfallende:
\u00abDispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra,
hensynene i lovens form\u00e5lsbestemmelse eller nasjonale eller regionale interesser, blir
vesentlig tilsidesatt.
Fordelene ved \u00e5 gi dispensasjon skal v\u00e6re klart st\u00f8rre enn ulempene. Det kan ikke
dispenseres fra saksbehandlingsregler.\u00bb
Det er punktet:
\u00abFordelene ved \u00e5 gi dispensasjon skal v\u00e6re klart st\u00f8rre enn ulempene\u00bb,
som volder st\u00f8rst problem. For hvordan skal en garasje, naust, tilbygg osv vurderes ut fra
dette kriteriet? N\u00e5r det ikke er tiltakshavers fordeler som skal hensyntas, men
fellesskapets fordeler.
Punktet burde enten fjernes, eller \u00absnus p\u00e5 hode\u00bb ved at:
Tiltaket m\u00e5 ikke v\u00e6re til st\u00f8rre ulempe for fellesskapet.
Det h\u00f8res ut som en detalj i plan og bygningsloven, men er virkelig et reelt problem, slik
ordlyden er og praktiseres i dag.
Statsforvalteren kan, og gj\u00f8r det relativt ofte, overpr\u00f8ve et hvert vedtak gjort i plansaker av kommunale organ.
Ikke for at sakene n\u00f8dvendigvis er av nasjonal-betydning, som stort sett ingen saker er i distrikts Norge, men streng tolkning av loven og uten skille p\u00e5 om sakene har nasjonalkarakter.
Plansaker kan bli liggende i m\u00e5nedsvis hos Statsforvalteren, og selv om det kommunale vedtaket er positivt sett fra tiltakshavers synspunkt, utsettes byggestart betydelig, men ditto kostnads\u00f8kninger, og usikkerhet, inntil Statsforvalteren har fattet vedtak. Er vedtaket omgj\u00f8ring av kommunalt vedtak, stopper sakene helt. Statsforvalteren kan plukke opp enhver sak av interesse, og gj\u00f8r det.
Klage p\u00e5 kommunale vedtak i denne sammenhengen, b\u00f8r avgj\u00f8res av kommunestyret.
Klager har alltid rett til \u00e5 pr\u00f8ve en sak via rettsystemet.
\u00abStortinget vedtok v\u00e5ren 2025 en innskjerping av Statsforvalterens mulig overpr\u00f8ving av kommunale vedtak, ved at ; i Forvaltningslova. Ei lov som hovudsakleg er forma ut med tanke p\u00e5 saksbehandling i statleg forvaltning, som for eksempel i byggesaker.I dag seier lova at ein skal legge \u00abstor vekt\u00bb p\u00e5 kommunalt sj\u00f8lvstyre. Men H\u00f8gre, Senterpartiet og Framstegspartiet ynskjer \u00e5 endre ordlyden til \u00abs\u00e6rleg stor vekt\u00bb.»
Det er et skritt i riktig retning, men langt fra fullgodt.<\/p>\n