Innspill fra Nord J\u00e6ren interkommunale politiske r\u00e5d<\/p>\n\n
Nord-J\u00e6ren interkommunale politiske r\u00e5d er et samarbeidsorgan mellom kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. R\u00e5det \u00f8nsker \u00e5 gi konkrete innspill til kommisjonen, b\u00e5de til \u00ablavthengende frukter\u00bb – forslag til endringer som ikke trenger omfattende utredninger eller betydelige statlige tilleggsbevilgninger for \u00e5 kunne realiseres, og innspill til tema som krever videre utredning, og som b\u00f8r prioriteres i kommisjonens arbeid i 2026.<\/p>\n
Lavthengende frukter
\nBemanningsnorm for skoler – vurderinger om oppfyllelse m\u00e5 flyttes til kommuneniv\u00e5:
\nDagens modell, der bemanningsnormen er knyttet til de enkelt klasserom, er en utfordring for kommunene som skoleeier. Handlingsrommet er redusert, for eksempel n\u00e5r det gjelder \u00e5 fordele l\u00e6rerressurser mellom trinn eller skoler, og muligheten til \u00e5 benytte andre yrkesgrupper i skolen. Det er et tankekors at bemanningsnormer binder oss til en ressursfordeling som ikke n\u00f8dvendigvis er gunstig med tanke p\u00e5 elevenes beste. Helhetlig elevst\u00f8tte og tidlig innsats krever bedre strategisk bruk av ressursene. Bruk av spesialpedagoger, milj\u00f8arbeidere eller andre st\u00f8ttefunksjoner er gode eksempler p\u00e5 dette. <\/p>\n
Skoler og barnehager i s\u00e6rlig levek\u00e5rsutsatte omr\u00e5der kan ha st\u00f8rre behov for ressurser enn skoler og barnehager i mindre utsatte levek\u00e5rsomr\u00e5der. Bemanningsnormer st\u00e5r i vegen for \u00e5 forfordele skoler som st\u00e5r i s\u00e6rlig krevende utfordringer. <\/p>\n
Ved \u00e5 l\u00f8fte bemanningskravet til kommuneniv\u00e5 vil ressursene bedre tilpasses lokale behov. <\/p>\n
Endring i \u00a7 9.2 i helse og omsorgsloven; teknologi m\u00e5 sees p\u00e5 som verdifullt virkemiddel \u2013 ikke som tiltak som uansett er s\u00e5 inngripende at det utl\u00f8ser krav om tvangsvedtak:
\nLovverket som regulerer tvang overfor personer med utviklingshemming, b\u00f8r endres. Helse og omsorgsloven \u2013 kapittel 9 regulerer bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemming. Lovverkets form\u00e5lsparagraf er god- og gir tydelige og viktige rammer for oppgavel\u00f8sningen. Men \u2013 hvordan havnet vi der at all bruk av teknologi defineres som tiltak som er s\u00e5 inngripende at de uansett m\u00e5 regnes som bruk av tvang og makt? <\/p>\n
\u00abPersoner med psykisk utviklingshemming\u00bb er en stor sekkepost, og spredning i grad av utfordring og ikke minst samtykkekompetanse er like stor her som i andre deler av befolkningen. Teknologi basert p\u00e5 passiv varsling er like ofte et muliggj\u00f8rende virkemiddel for denne gruppen enn det er et inngripende tiltak. Dagens tolking av \u00a7 9.2 gir oss f\u00f8lgende situasjoner:
\n\u2022\tEt barn med utviklingshemming har f\u00e5tt innvilget avlastningsopphold i kommunen. Foresatte bruker GPS p\u00e5 barnet n\u00e5r det er i hjemmet. Dette for at barnet skal ha st\u00f8rre bevegelsesfrihet, og \u00e5pner blant annet for at barnet kan g\u00e5 alene til fotballtrening, venner, butikken e.l.
\n\u2022\tN\u00e5r barnet kommer p\u00e5 avlastningsopphold, sl\u00e5r annet lovverk inn og helsepersonellet kan ikke bruke GPS p\u00e5 barnet. Selv om foresatte og barn samtykker til dette, er dette \u00e5 anse som tvang og det m\u00e5 fattes tvangsvedtak etter Helse og omsorgstjenesteloven kapittel 9.
\n\u2022\tDet er en omfattende prosess \u00e5 fatte slike vedtak og f\u00f8lge de opp \u2013 det er snakk om opp mot et halvt \u00e5r. I tillegg m\u00e5 bruk av \u00abtvang\u00bb, journalf\u00f8res og dokumenteres for hver gang \u2013 vesentlig mer byr\u00e5krati \u2013 rundt noe som etter v\u00e5r mening mer er det omvendte av tvang. I p\u00e5vente av vedtak, mister barnet friheten og det m\u00e5 v\u00e6re \u00f8kt bemanning for \u00e5 f\u00f8lge opp barnet.
\n\u2022\tAlternativet er at foresatte m\u00e5 ha sporingen selv, men da vil de ikke f\u00e5 en reell avlastning. <\/p>\n
Planprosesser etter plan- og bygningsloven, hvordan f\u00e5 bedre og mindre ressurskrevende planprosesser?
\nForenklet prosess for planendringer:
\nEndring av reguleringsplan skal ikke automatisk kreve full prosess som ved ny plan. Kommunen b\u00f8r f\u00e5 adgang til forenklet prosess for mindre og moderate endringer, ogs\u00e5 der endringen har konsekvenser \u2013 s\u00e5 lenge saken er forsvarlig utredet og klageadgangen opprettholdes. Forenklet prosess kan bety kortere h\u00f8ringsl\u00f8p, redusert dokumentasjonskrav og mulighet for delegert vedtak. Prinsippet b\u00f8r v\u00e6re proporsjonalitet: jo mindre endring, jo enklere prosess.<\/p>\n
Klare regler for n\u00e5r et forslag er komplett \u2013 nasjonale minimumskrav og n\u00f8dvendighetsprinsipp
\nDet b\u00f8r fastsettes nasjonale minimumskrav til dokumentasjon som m\u00e5 foreligge for at et forslag skal kunne regnes som komplett. N\u00e5r disse kravene er oppfylt, skal saken anses som komplett, og lovbestemte tidsfrister begynner \u00e5 l\u00f8pe. Det b\u00f8r lovfestes et proporsjonalt n\u00f8dvendighetskrav: kommunen kan bare kreve dokumentasjon som er n\u00f8dvendig for \u00e5 opplyse saken, ikke mer. Eventuelle tilleggskrav m\u00e5 begrunnes s\u00e6rskilt ut fra sakens art og n\u00f8dvendighet, og kan ikke brukes til \u00e5 stoppe eller utsette frister. Nye krav kan kun stilles dersom det oppst\u00e5r vesentlig ny kunnskap eller endret lovverk.<\/p>\n
Forenklinger i teknisk forskrift (TEK)
\nTEK b\u00f8r v\u00e6re basert p\u00e5 funksjonskrav, ikke detaljerte minstekrav. For sm\u00e5hus, tilbygg og mindre prosjekter b\u00f8r det gis enklere regler og st\u00f8rre lokalt skj\u00f8nn. Kommunen har i dag mulighet til \u00e5 gi unntak for tiltak p\u00e5 eksisterende bygg. Dette fungerer godt, og det b\u00f8r vurderes om kommunen ogs\u00e5 skal kunne gi konkrete unntak for nybygg der det er faglig forsvarlig og forholdsmessig.<\/p>\n
Behovet blir s\u00e6rlig tydelig ved ombruk i sm\u00e5 bygg, hvor dagens regelverk kan gj\u00f8re b\u00e6rekraftige l\u00f8sninger un\u00f8dvendig vanskelige eller kostbare. Her b\u00f8r prinsippet v\u00e6re at alt som ikke g\u00e5r p\u00e5 konstruksjons- og brannsikkerhet kan unntas. Dette vil redusere kostnader, fremme sirkul\u00e6re l\u00f8sninger og gj\u00f8re regelverket mer forst\u00e5elig for b\u00e5de innbyggere og n\u00e6ringsliv.<\/p>\n
Krav til utredninger i plan- og bygningsloven overf\u00f8res til TEK
\nDet er krav til utredninger b\u00e5de i plan- og bygningsloven eller i kommuneplanen som kunne v\u00e6rt hjemlet i TEK. Det ville da v\u00e6rt felles for hele landet og gitt raskere saksbehandling. <\/p>\n
Krav til klimagassutslipp og milj\u00f8oppf\u00f8lging b\u00f8r fastsettes i TEK, en unng\u00e5r da at det blir tema hver gang kommunen skal behandle et planforslag. I tillegg ville det v\u00e6rt en stor fordel om TEK ogs\u00e5 satte tydelige krav til hvordan solforhold, vindforhold skal m\u00e5les\/beregnes og minste uteoppholdsareal avhengig av form\u00e5l. <\/p>\n
Konklusjon
\nGjennom disse forenklingene kan vi f\u00e5 kortere saksbehandlingstid, st\u00f8rre forutsigbarhet for innbyggere og n\u00e6ringsliv, lavere kostnader og styrket lokaldemokrati. Staten m\u00e5 begrense seg til de overordnede nasjonale interessene, mens kommunen m\u00e5 ta ansvar for \u00e5 forenkle egne prosesser og bruke det handlingsrommet som gis.<\/p>\n
Dokumentasjon knyttet til personvernforordningen og universell utforming for programvare til bruk i undervisning
\nNorske kommuner st\u00e5r overfor betydelige utfordringer knyttet til dokumentasjon og etterlevelse av personvernforordningen (GDPR), personvernkonsekvensvurderinger (DPIA) og universell utforming (UU) for programvare som brukes i skolesektoren. Uavhengig av st\u00f8rrelse m\u00e5 hver enkelt kommune gjennomf\u00f8re grundige vurderinger og dokumentasjon av all programvare som benyttes i skolene. Dette selv om det i stor grad er den samme programvareportef\u00f8ljen som benyttes i alle landets skoler. <\/p>\n
Dette betyr at hundrevis av kommuner gjennomf\u00f8rer identiske vurderinger, og at samme dokumentasjon utarbeides parallelt i hele landet. Ressurser brukes til \u00e5 duplisere arbeid som allerede er gjort i andre kommuner <\/p>\n
I dag er det i praksis ingen kommuner, heller ikke de store, som har nok ressurser til \u00e5 gj\u00f8re dette slik loven krever at det skal gj\u00f8res. Alle kommuner flekker og fikser der det bl\u00f8r mest og h\u00e5per at de ikke f\u00e5r tilsyn p\u00e5 dette fra Datatilsynet eller UU-tilsynet. Det betyr ikke at kommuner bryter loven i hva de gj\u00f8r i praksis med digitale tjenester, men de har ikke gjort det dokumentasjonsarbeidet som loven krever f\u00f8r en tjeneste tas i bruk. <\/p>\n
Det ligger enorme muligheter for effektivisering dersom staten tok et overordnet ansvar for dette arbeidet:
\n\u2022\tSentral gjennomf\u00f8ring av GDPR-vurderinger, DPIA og UU-dokumentasjon for skoleprogramvare
\n\u2022\tNasjonale maler og standarder som kommunene kan benytte
\n\u2022\tDeling av vurderinger gjennom fellesportaler
\n\u2022\tKoordinert dialog med leverand\u00f8rer om forbedringer og krav <\/p>\n
En slik sentralisering ville ikke bare frigj\u00f8re betydelige ressurser i kommunene, men ogs\u00e5 sikre h\u00f8yere kvalitet og mer konsistent etterlevelse av regelverket p\u00e5 tvers av landet. Ved \u00e5 etablere en nasjonal tjeneste for vurdering og dokumentasjon av programvare i skolesektoren, kunne staten bidra til mer effektiv ressursbruk, bedre etterlevelse av regelverket, og ikke minst frigj\u00f8re tid i kommunene til kjerneoppgaver innen undervisning og pedagogisk utviklingsarbeid. <\/p>\n
\u201cNasjonal tjenestekatalog for digitale l\u00e6remidler\u201d kommer ikke til \u00e5 l\u00f8se dette problemet, slik det ser ut til n\u00e5. Udir har dessverre s\u00e5 langt ikke v\u00e6rt villig til \u00e5 styre prosjektet i den retning kommunene (ogs\u00e5 KS sentralt) sier er n\u00f8dvendig for at det skal bli et nyttig prosjekt. S\u00e5 langt ser det ut til \u00e5 bli en tjeneste som ikke kan hjelpe kommuner med det vi har meldt at vi trenger at dette prosjektet hjelper oss med.<\/p>\n
Langvakter for helsepersonell
\nFlere kommuner innf\u00f8rer mulighet for langvakter for helsepersonell, s\u00e6rlig i helger. Dette er positivt for b\u00e5de pasienter og helsepersonell ved at det gir \u00f8kt kontinuitet og kompetanse tilgjengelig i helgene. I tillegg bidrar det sterkt til \u00e5 \u00f8ke andel heltidsstillinger i virksomheter med d\u00f8gndrift. <\/p>\n
Det er frivillig for ansatte \u00e5 inng\u00e5 avtale om \u00e5 jobbe langvakter (vakter over 10 timer). Arbeidsgiver kan inng\u00e5 avtale om langvakter inntil 12,5 timer med fagforeningene lokalt. For langvakter over 12,5 timer m\u00e5 man s\u00f8ke fagforeningene sentralt (AML \u00a7 10-12). <\/p>\n
For d\u00f8gndrift i eldreomsorgen vil det v\u00e6re gunstig \u00e5 inng\u00e5 avtale om 14 timers vakter for kritisk personell (sykepleier), det er utpr\u00f8vd for sykepleiere ved Landsbyhjemmet, og evaluering av arbeidstidsordningen for disse er positive.. Sentral s\u00f8knad er imidlertid s\u00e5 krevende og tidsforlengende prosesser at vi velger \u00e5 g\u00e5 for lokale s\u00f8knader om 12,5 timers vakter, selv om vi vil ha bedre effekt for heltidskultur og kontinuitet dersom noen ansatte velger \u00e5 jobbe inntil 14 timer. For \u00e5 \u00f8ke heltidskultur og b\u00e6rekraft i helsetjenestene, m\u00e5 mulighetene for ulike varianter av arbeidstid v\u00e6re smidigere, bl.a. ved at lovverket tillater lokale avtaler i st\u00f8rre grad.<\/p>\n
Tema for videre utredning <\/p>\n
Endring i l\u00e6rerutdanningen
\nOvergangen til fem\u00e5rig utdanning med masterkrav har f\u00f8rt til en betydelig endring i l\u00e6rerkompetansen. Dagens utdanningsmodell gir i l\u00e6rere med dybdekunnskap i to til tre fag, i motsetning til tidligere bredere fagkompetanse. Samtidig er kompetansekravene for undervisning i spesifikke fag skjerpet. Dette skaper en strukturell motsetning som setter skoleledere i en vanskelig posisjon n\u00e5r det gjelder ressursfordeling og timeplanlegging. Vi erfarer \u00f8kende utfordringer med \u00e5 sikre godkjente l\u00e6rere i alle fag.<\/p>\n
Til tross for lengre utdanning, rapporterer skoleledere om at nyutdannede l\u00e6rere mangler tilstrekkelig kompetanse innenfor flere sentrale og krevende omr\u00e5der. Dette gjelder spesielt skole-hjem samarbeid, vurderingsarbeid, klasseledelse, relasjonskompetanse og h\u00e5ndtering av mangfold og atferdsutfordringer i klasserommet. Veiledere for nyutdannede melder om endrede forventninger til l\u00e6rerrollen, med \u00f8kt fokus p\u00e5 egne rettigheter, krav til elevgrupper og behov for st\u00f8tte i klasserommet. <\/p>\n
En betydelig svakhet i dagens modell er at praksisomfanget ikke har \u00f8kt proporsjonalt med utdanningens lengde. Studentene f\u00e5r dermed ikke et realistisk og helhetlig bilde av l\u00e6reryrkets mange fasetter og ansvar. Dette gj\u00f8r overgangen fra studier til yrkesliv un\u00f8dvendig krevende og bidrar til frafall fra profesjonen. <\/p>\n
For \u00e5 m\u00f8te noen av utfordringene nevnt over tror vi at noen konkrete endringer kan bidra til \u00e5 styrke l\u00e6rerutdanningen og dermed skolesektoren og elevenes l\u00e6ringsutbytte:
\n\u2022\tOmstrukturering av l\u00e6rerutdanningen: Vi tror at man b\u00f8r vurdere en tilbakef\u00f8ring til fire\u00e5rig l\u00e6rerutdanning, hvor masterkravet erstattes med mer omfattende og relevant praksisoppl\u00e6ring. Dette vil kunne bidra til raskere uteksaminering av nye l\u00e6rere samtidig som kandidatene f\u00e5r bedre forberedelse til yrkets praktiske utfordringer. Om fem\u00e5rig utdanning beholdes, b\u00f8r minst ett \u00e5r v\u00e6re dedikert til praksis.
\n\u2022\tUtvidet og forbedret praksismodell: Praksisperiodene b\u00f8r struktureres over lengre sammenhengende tidsrom og inkludere alle aspekter ved l\u00e6reryrket. Studentene trenger \u00e5 oppleve \u00e5rssyklusen i skolen, foreldresamarbeid, vurderingsarbeid, og ulike administrative oppgaver som f\u00f8lger med l\u00e6rerrollen. Et alternativ \u00e5 vurdere kan v\u00e6re et avsluttende praksis\u00e5r med begrenset l\u00f8nn, tilsvarende turnusordningen i helsesektoren.
\n\u2022\tStyrket teoretisk fundament med praktisk relevans: L\u00e6rerutdanningen b\u00f8r legge st\u00f8rre vekt p\u00e5 l\u00e6ringsteori, forskningsbasert kunnskap om utvikling og l\u00e6ring, atferdsh\u00e5ndtering og tilrettelegging for mangfold i klasserommet. Disse teoretiske perspektivene m\u00e5 knyttes direkte til praktiske ferdigheter i \u00e5 etablere gode l\u00e6ringsmilj\u00f8er.
\n\u2022\tTettere kobling mellom akademia og praksisfeltet: For \u00e5 bygge bro mellom teori og praksis anbefaler vi at l\u00e6rerutdanningsinstitusjonene i st\u00f8rre grad benytter l\u00e6rerutdannere som ogs\u00e5 har tilknytning til praksisfeltet i grunnskolen. Dette vil styrke relevansen i utdanningen og bedre forberede studentene p\u00e5 yrkeslivets realiteter. <\/p>\n
De foresl\u00e5tte endringene vil bidra til \u00e5 redusere gapet mellom utdanning og yrkespraksis. Nyutdannede l\u00e6rere vil v\u00e6re bedre forberedt p\u00e5 hverdagen i skolen, noe som vil lette overgangen til yrkeslivet og redusere behov for omfattende veiledning og st\u00f8tte. Dette vil frigj\u00f8re ressurser og redusere presset p\u00e5 erfarne l\u00e6rere og skoleledelse. <\/p>\n
Med st\u00f8rre praksiserfaring vil l\u00e6rerkandidatene ogs\u00e5 f\u00e5 en mer realistisk forst\u00e5else av yrket, hvilket kan bidra til \u00f8kt yrkesstolthet og lengre yrkeskarrierer. \u00d8kt relevans i utdanningen vil p\u00e5 sikt kunne styrke rekrutteringen til l\u00e6reryrket. <\/p>\n
For kommunene vil foresl\u00e5tte endringer gi \u00f8kt fleksibilitet i ansettelsesprosesser og ressursfordeling. Med l\u00e6rere som har bredere kompetanse kan skolene organiseres mer effektivt, s\u00e6rlig i mindre enheter hvor spesialisering skaper utfordringer. <\/p>\n
Individuelle rettigheter binder stadig flere ressurser, p\u00e5 bekostning av universelle grunntjenester og v\u00e5r evne til \u00e5 prioritere innsats for s\u00e5rbare grupper:
\nKommunenes oppgave er \u00e5 tilby robuste grunntjenester for alle innbyggere, samtidig som vi skal rette inn forsterket innsats for utsatte grupper for \u00e5 sikre at ogs\u00e5 disse gruppene kan nyttegj\u00f8re seg grunntjenestene. Kommunene \u00f8nsker \u00e5 fokusere p\u00e5 kollektive l\u00f8sninger, men individrettet rettighetsfesting binder stadig mer ressurser til oppf\u00f8lging av enkeltindivider. Intensjonen er gjerne \u00e5 sikre mer likhet i tjenestetilbud p\u00e5 tvers av kommuner, men vi opplever n\u00e5 at det vokser fram forskjeller i velferdstjenestene, der rettighetsbasert lovgivning f\u00f8rer til at enkeltindivider legger beslag p\u00e5 en \u00f8kende andel av de kommunale ressursene. <\/p>\n
–\tOppl\u00e6ringsloven Kapittel 11 Tilpassa oppl\u00e6ring og individuell tilrettelegging<\/p>\n
De nylige justeringene i Oppl\u00e6ringsloven, kapittel 11 om individuell tilrettelegging introduserer et mer nyansert rammeverk for spesialundervisning, benevnt individuell tilrettelagt oppl\u00e6ring, personlig assistanse og fysisk tilrettelegging. Det vurderes at denne endringen kan medf\u00f8re en \u00f8kning i behovet for pedagogisk kompetanse og potensielt en \u00f8kning i omfanget av en-til-en undervisning. Henvendelser fra foreldre viser tolkningsuklarheter i lovteksten, s\u00e6rlig vedr\u00f8rende personlig assistanse, noe som kan resultere i et \u00f8kt forventningspress om individuell st\u00f8tte. Vi ser ogs\u00e5 at det blir flere familier som m\u00f8ter skolen med advokater for \u00e5 kjempe gjennom foretrukne l\u00f8sning for sitt barn. <\/p>\n
I kapittel 11-6 i oppl\u00e6ringsloven st\u00e5r det at det som hovedregel er pedagogisk personell som skal gi timene med ITO. Tidligere kunne noe av denne st\u00f8tten gis av annet personale, som milj\u00f8arbeidere. Vi ser n\u00e5 at det ofte blir anbefalt flere timer til enkeltelever med individuell tilrettelegging. Dette kan f\u00f8re til at det trengs mye mer ressurser, fordi l\u00e6rernes arbeidstid er lite fleksibel, og det er vanskelig \u00e5 finne folk med riktig kompetanse. \u00d8kt pedagogkrav gj\u00f8r ogs\u00e5 at det kan bli krevende \u00e5 rekruttere ansatte da det er mangel p\u00e5 spesialpedagoger.<\/p>\n
\u00d8kt bevissthet om rettigheter knyttet til tilpasset oppl\u00e6ring og et trygt skolemilj\u00f8 er i utgangspunktet positivt, men det kan ogs\u00e5 f\u00f8re til h\u00f8yere forventninger og st\u00f8rre krav til skolens ressurser. Handlingsrommet til skolene minskes, og utgiftene eskalerer.
\n I tillegg kan det bli flere foresp\u00f8rsler om hvordan skolen jobber, og flere klager. N\u00e5r fokuset rettes mot enkeltindivider, kan det skape utfordringer for fellesskapet i klassen. <\/p>\n
Vi opplever en \u00f8kning av elever som har behov for individuell tilrettelagt oppl\u00e6ring. I Rogaland har vi \u00f8kning av ulike diagnoser, spesielt knyttet til autisme og ADHD. Det er store forskjeller fra fylke til fylke. Noe som i seg selv er ganske interessant. Vi opplever \u00f8kte forventninger og krav fra foresatte om individuell tilrettelegging, som statsforvalter st\u00f8tter oppunder. Media er ogs\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 bygge oppunder individperspektivet med \u00e5 sette fokus p\u00e5 s\u00e5rbare enkeltindivider. Enkelte politikere bygger ogs\u00e5 oppunder dette perspektivet.<\/p>\n
Problemstillingene rundt oppl\u00e6ringslovens kapittel 11 er ogs\u00e5 gyldig for kapittel 12 – trygt og godt l\u00e6ringsmilj\u00f8. Klager fra foresatte har eskalert de siste 5 \u00e5rene. Direkte henvendelser til skolesjef fra foresatte har ogs\u00e5 \u00f8kt. Retten til trygt og godt l\u00e6ringsmilj\u00f8 er en viktig lov for barn og unge, men vi opplever ogs\u00e5 her at krav til tilrettelegging for enkeltindividet g\u00e5r p\u00e5 bekostning av fellesskapet. <\/p>\n
Foresatte oppleves mer utrygge enn tidligere og vet best hvordan sitt barn skal ha det p\u00e5 skolen. Statsforvalteren har over en lang periode bygget oppunder dette. Ofte er dette saker som krever \u00f8kt bemanning for \u00e5 f\u00f8lge opp enkeltelever. Sandnes kommune problematiserte dette i forbindelse med tilsyn p\u00e5 kapittel 12 v\u00e5ren 2025. Statsforvalteren var da klar p\u00e5 at det er skolen som er den profesjonelle akt\u00f8r og er ansvarlig for hvordan det skal tilrettelegges. Vi ser n\u00e5 en tendens til at Statsforvalteren gir skolene v\u00e5re oftere medhold i klagesaker til Statsforvalteren. <\/p>\n
–\tPasient- og brukerrettighetsloven \u00a7 2-1 \u2013 Brukerstyrt personlig assistent (BPA)<\/p>\n
I 2015 ble BPA-ordningen endret fra \u00e5 v\u00e6re en tjeneste som kommunene hadde plikt til \u00e5 ha som en del av tjenestetilbudet, til \u00e5 bli en rettighet for den enkelte. Fra da av var det tjenestemottakerens \u00f8nske som bestemte om ordningen skulle gis, forutsatt at tjenestebehovet var s\u00e5 omfattende at vilk\u00e5ret for \u00e5 ha rett til ordningen var oppfylt. <\/p>\n
Utviklingen i kostnader til BPA- ordningen er problematisk, ikke minst med tanke p\u00e5 likebehandling av andre grupper som ikke f\u00e5r BPA. Det har hele tiden v\u00e6rt en spenning mellom \u00e5 fremme uavhengighet og brukerstyring, og samtidig sikre likhet mellom brukergrupper innenfor og utenfor ordningen. BPA er en god ordning for brukere som selv kan v\u00e6re arbeidsledere. Men over tid med en stadig mer komplisert forvaltning, fordi nye brukergrupper \u00f8nsker tjenester organisert som BPA, ser vi at kostnadene \u00f8ker, og det kommer \u00f8kte oppgaver i form av ansvar for oppl\u00e6ring i ordningen, noe som gir \u00f8kt ressursbehov og krever mer bruk av personell i forvaltning og drift.<\/p>\n
Fokuset i BPA p\u00e5 at brukerne skal leve selvstendige og aktive liv \u00e5pner for stort tolkningsrom med tanke p\u00e5 hvor mange timer kommunen skal legge inn til aktiviteter i vedtaket, sammenlignet med andre tjenester. Det er vanskelig \u00e5 sette grensen for hvor stor grad av aktiviteter som skal innfortolkes i kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester. Mange brukere \u00f8nsker ogs\u00e5 helsetjenester inn i ordningen, noe som \u00f8ker behovet for helsepersonell, dersom kommunene innvilger dette. <\/p>\n
Vi ser ogs\u00e5 at det er en vesentlig h\u00f8yere klageprosent p\u00e5 denne tjenesten, sammenlignet med \u00f8vrige helse- og omsorgstjenester, (7,1% for BPA mot 1,8\u00bb for \u00f8vrige saker \u2013 jfr unders\u00f8kelsen fra 2019).<\/p>\n
BPA er f\u00f8rst og fremst er et virkemiddel for likestilling, Dette var ogs\u00e5 premisset i arbeidet med en egne NOU om BPA-ordningen. Kommunesektoren var her enige med brukerorganisasjonene at BPA- ordningen b\u00f8r omgj\u00f8res til en statlig ordning. <\/p>\n
–\tStatsforvalterens h\u00e5ndtering av klager etter Pasient- og brukerrettighetsloven
\nDagens rettighetslovgivning blir i liten grad veid opp mot kommunal handlefrihet. H\u00e5ndhevingen av medvirkningsretten i Pasient og brukerrettighetsloven har f\u00f8rt oss i retning av at pasientens \u00f8nsker og krav er dimensjonerende for utm\u00e5ling av tjenester, mens b\u00e6rekraften i dette tjenestetilbudet, eller kommunens evne til \u00e5 im\u00f8tekomme disse kravene i mindre grad vurderes. <\/p>\n
Eksempler:
\n\u2022\tTil dels sv\u00e6rt syke og pleietrengende personer krever behandling eller oppf\u00f8lging i eget hjem i stedet for kommunalt tilbud som bofellesskap eller mindre institusjoner. Kan f\u00f8re til behov for bemanning p\u00e5 15-20 personer knyttet til oppf\u00f8lging av enkeltpersoner. Omvendt kan vi oppleve at personer som vurderes \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 bo selvstendig, f\u00e5r medhold i krav om institusjonsplass.
\n\u2022\tTall fra Sandnes viser at kostnader knyttet til ordningen med brukerstyrt personlig assistent (BPA) er fordoblet – fra 22,8 til 44,4 millioner – p\u00e5 de sju \u00e5rene som ordningen har v\u00e6rt gjeldende. <\/p>\n
Skattemyndighetenes vurderinger av rett til mva-kompensasjon knyttet til ROP-feltet
\nPersoner med utfordringer innenfor rus og psykiatri har behov for s\u00e6rlig tilrettelagte boformer, samtidig som denne tilretteleggingen kan ha en annen utforming og uttrykk enn det som er vanlig for andre former for omsorgsboliger. <\/p>\n
Kommunene har gjennom merverdiavgiftskompensasjonsloven rett p\u00e5 refusjon av mva for botilbud som inng\u00e5r i kommunens lovp\u00e5lagte omsorgstilbud, men opplever at Skatteetaten blir myndigheten som vurderer hva som er rett omsorgstilbud til denne gruppen. B\u00e5de Sandnes og Stavanger kommuner har v\u00e6rt tvunget til \u00e5 g\u00e5 rettens veg for \u00e5 g\u00e5 opp grensegangene her, men vi syns kommisjonen b\u00f8r diskutere p\u00e5 mer prinsipielt grunnlag om det er rett at det er skattemyndighetene som skal avgj\u00f8re hva som er faglig forsvarlig utforming og innhold i kommunal tjenesteproduksjon. <\/p>\n
Momskompensasjon er ikke en statlig st\u00f8tteordning, men en ordning som finansieres av kommune selv gjennom tilsvarende reduksjon i rammetilskuddet fra staten. En streng praktisering av ordningen m\u00e5 i s\u00e5 fall kompenserer med \u00f8kte rammeoverf\u00f8ringer om kommunene skal klare \u00e5 oppfylle sine oppgaver. <\/p>\n
![Kommunekommisjonen_IPR.pdf<\/a><\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Nord-J\u00e6ren interkommunale politiske r\u00e5d er et samarbeidsorgan mellom kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. R\u00e5det \u00f8nsker \u00e5 gi konkrete innspill til kommisjonen, b\u00e5de til \u00ablavthengende frukter\u00bb – forslag til endringer som ikke trenger omfattende utredninger eller betydelige statlige tilleggsbevilgninger for \u00e5 kunne realiseres, og innspill til tema som krever videre utredning, og som b\u00f8r prioriteres\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[4,1],"tags":[],"class_list":["post-168","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill","category-ukategorisert"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/kommunekommisjonen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/168","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/kommunekommisjonen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/kommunekommisjonen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/kommunekommisjonen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=168"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/kommunekommisjonen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/168\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":172,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/kommunekommisjonen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/168\/revisions\/172"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/kommunekommisjonen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=168"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/kommunekommisjonen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=168"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/kommunekommisjonen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=168"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}](\"https:\/\/files.nettsteder.regjeringen.no\/wpuploads01\/sites\/591\/ninja-forms\/2\/Kommunekommisjonen_IPR-pdf.jpg\"){kind=link}