Innspill fra Syklistforeningen v\/Tommy Christensen<\/p>\n\n
Syklistforeningen er en landsdekkende medlemsorganisasjon for hverdagssykling. Foreningen ble grunnlagt i 1947 og har siden v\u00e6rt en viktig p\u00e5driver for \u00e5 bedre sykkelforholdene i Norge. I dag har vi mer enn 7500 medlemmer og 19 lokallag landet rundt.
Vi takker for muligheten til \u00e5 gi innspill Kommunekommisjonen sitt arbeid med \u00e5 foresl\u00e5 endringer som vil gj\u00f8re kommunene bedre rustet til \u00e5 l\u00f8se oppgavene mer effektivt, og \u00e5 bidra til \u00f8konomiske og administrative besparelser for kommunen.
Vi mener det er et enkelttiltak som Kommunekommisjonen b\u00f8r anbefale i sin rapport, nemlig \u00e5 endre \u00a76 i veitrafikkloven slik at den generelle fartsgrensen i alle tettbygde str\u00f8k endres fra 50 km\/t til 30 km\/t. Vi mener dette tiltaket ikke bare vil styrke trafikksikkerheten og folkehelsen, men ogs\u00e5 gi betydelige \u00f8konomiske og administrative besparelser for kommunene.
Risikoen for alvorlige skader og d\u00f8dsulykker synker dramatisk n\u00e5r farten reduseres fra 50 til 30 km\/t. I tillegg bidrar en endring av fartsgrensene i veitrafikkloven til enklere og mer forutsigbar regulering, som igjen gir tryggere skoleveier, bedre bomilj\u00f8 og \u00f8kt mulighet for at flere velger \u00e5 g\u00e5 og sykle i hverdagen.
Dette tiltaket vil f\u00f8re til reduserte kostnader for kommunens skoler, teknisk etat og administrasjon. I dag brukes mye tid og ressurser p\u00e5 \u00e5 vurdere og dokumentere behov for nedsatt fart i n\u00e6rheten av skoler og barnehager. Med en generell 30 km\/t-grense i tettbygde str\u00f8k, vil denne prosessen i stor grad bortfalle. Skoler, FAU og kommunale oppvekstkontorer kan da frigj\u00f8re tid og ressurser til sitt kjerneoppdrag \u2013 barns l\u00e6ring og trivsel.
Kommunens tekniske etater bruker betydelige ressurser p\u00e5 saksbehandling, trafikkm\u00e5linger og detaljvurderinger for hver enkelt gate eller boligomr\u00e5de som melder inn behov for lavere fartsgrense. En generell fartsgrense p\u00e5 30 km\/t vil redusere behovet for slike enkeltst\u00e5ende vurderinger, og dermed frigj\u00f8re b\u00e5de tid og budsjettmidler til andre viktige vedlikeholds- og utviklingsoppgaver.
Hver enkelt sak om nedsatt fart genererer mye administrativt arbeid for kommunene: innspill fra innbyggere, h\u00f8ringer, dialog med politiet, politiske behandlinger og til slutt skilting og oppf\u00f8lging. Ved \u00e5 innf\u00f8re en standard 30 km\/t-grense unng\u00e5r kommunene en rekke slike ressurskrevende prosesser. En lovfestet endring av fartsgrensene i tettbygde str\u00f8k er et kostnadseffektivt, trafikksikkert og administrativt fornuftig grep. Kommunen vil spare tid og penger ved \u00e5 redusere behovet for enkeltsaksbehandling, samtidig som innbyggerne f\u00e5r tryggere gater og bedre bomilj\u00f8. Dette er vinn-vinn.<\/p>\n
Flere store europeiske byer og land har allerede innf\u00f8rt disse fartsgrensene og h\u00f8stet gode erfaringer fra dette. Byer som Graz, London, Helsinki, Paris, Brussel og Bilbao har sett kraftig nedgang i b\u00e5de antall trafikkulykker og alvorlige skader. Flere steder er d\u00f8dsulykker redusert med over 50 %.
F\u00e6rre ulykker f\u00f8rer til store besparelser b\u00e5de for kommunene, men ogs\u00e5 for den enkelte innbygger. F\u00e6rre ulykker og mindre alvorlige personskader vil gi kommunene lavere kostnader knyttet til helse og rehabilitering. Tryggere bomilj\u00f8er og trygg skolevei kan ogs\u00e5 bidra til at flere velger \u00e5 g\u00e5 og sykle, noe som st\u00f8tter opp under kommunenes klimam\u00e5l og folkehelsearbeid.
Den st\u00f8rste barrieren for at folk velger bort sykkelen er at det ikke f\u00f8les trygt. N\u00e5r fartsgrensene senkes vil derfor flere sykle og g\u00e5 til skole, jobb og fritidsaktiviteter. Vi vet fra andre steder at sykkelandelen g\u00e5r opp n\u00e5r fartsgrensene g\u00e5r ned. Om bare ti barn i en kommune g\u00e5r fra \u00e5 v\u00e6re inaktive til \u00e5 bli fysisk aktive fordi de begynner \u00e5 g\u00e5 og sykle til skolen, vinner de til sammen over 100 friske leve\u00e5r (DALY – disability adjusted life years). Den potensielle helse- og livskvalitetsgevinsten har et anslag p\u00e5 svimlende 181 440 000 kr i deres livsl\u00f8p (kilde: Helsedirektoratets kalkulator for gevinst ved fysisk aktivitet). Den samfunns\u00f8konomiske gevinsten n\u00e5r noen begynner \u00e5 sykle er hele 20 kroner per kilometer de sykler. Det er med andre ord enorme gevinster \u00e5 hente, b\u00e5de for folkehelsen og for samfunns\u00f8konomien.
Vi oppfordrer Kommunekommisjonen til \u00e5 st\u00f8tte dette tiltaket og \u00e5 anbefale en lovendring p\u00e5 fartsgrensene i veitrafikkloven, slik at kommunene kan g\u00e5 foran som en tydelig p\u00e5driver for tryggere og mer b\u00e6rekraftige lokalsamfunn samtidig som de sparer penger og effektiviserer administrasjonen.<\/p>\n