{"id":996,"date":"2022-06-06T11:07:27","date_gmt":"2022-06-06T09:07:27","guid":{"rendered":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/klimautvalgets-rapport\/?page_id=996"},"modified":"2022-06-20T12:55:41","modified_gmt":"2022-06-20T10:55:41","slug":"6-norge-ma-ga-gjennom-en-energiomstilling-med-mer-effektiv-bruk-av-all-energi-okt-bruk-og-produksjon-av-fornybar-kraft-og-baerekraftig-bruk-av-bioenergi","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/klimautvalgets-rapport\/klimautvalget-2050\/klimautvalget-2050-inviterer-til-innspill\/6-norge-ma-ga-gjennom-en-energiomstilling-med-mer-effektiv-bruk-av-all-energi-okt-bruk-og-produksjon-av-fornybar-kraft-og-baerekraftig-bruk-av-bioenergi\/","title":{"rendered":"6. Norge m\u00e5 g\u00e5 gjennom en energiomstilling med mer effektiv bruk av all energi, \u00f8kt bruk og produksjon av fornybar kraft og b\u00e6rekraftig bruk av bioenergi"},"content":{"rendered":"\n
\"\"<\/figure>
\n
\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

ENERGI<\/h3>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n

Norge m\u00e5 g\u00e5 gjennom en energiomstilling med mer effektiv bruk av all energi, \u00f8kt bruk og produksjon av fornybar kraft og b\u00e6rekraftig bruk av bioenergi<\/mark><\/h2>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

Klimam\u00e5lene i Parisavtalen forutsetter en fundamental og rask overgang til utslippsfri energi. <\/strong>Bruk av fossile energikilder er hoved\u00e5rsaken til menneskeskapte klimaendringer, og vi n\u00e5r ikke klimam\u00e5lene uten at energisystemet avkarboniseres. Utbygging av mer fornybar kraft er derfor en forutsetning for \u00e5 n\u00e5 klimam\u00e5lene, og Norge har her et stort potensial.  Norge har tiln\u00e6rmet utslippsfri kraftforsyning p\u00e5 land, men ogs\u00e5 Norge har et betydelig forbruk av fossil energi. I 2020 var om lag halvparten av energien vi brukte i Norge fossil.<\/p>\n\n\n\n

Vi m\u00e5 bruke all energi mer effektivt, men energieffektivisering alene er ikke tilstrekkelig for \u00e5 dekke \u00f8kende energibehov.<\/strong> Alle scenarioer for overgangen til et lavutslippssamfunn inneb\u00e6rer omfattende energieffektivisering i tillegg til en massiv overgang fra fossile energikilder til utslippsfri energi. Norge har ogs\u00e5 et stort potensial for energieffektivisering. NVE har ansl\u00e5tt at det er et l\u00f8nnsomt energieffektiviseringspotensial i dagens bygningsmasse p\u00e5 rundt 13 TWh, gitt en sluttbrukerpris p\u00e5 1 krone\/kWh. Mange analyser peker p\u00e5 at mange tiltak for energieffektivisering er l\u00f8nnsomme, men likevel ikke gjennomf\u00f8res. Det er viktig med mer kunnskap om hvordan tiltak for energieffektivisering kan utl\u00f8ses.<\/p>\n\n\n\n

Den globale o<\/strong>mstillingen fra fossilt til fornybart er godt i gang, med sterk \u00f8kning for sol- og vindkraft og biobaserte l\u00f8sninger<\/strong>. Teknologiutviklingen, st\u00f8ttet av omfattende subsidiering, har gjort at sol- og vindkraft n\u00e5 er billigere enn fossile alternativer i store deler av verden, og kostnadene fortsetter \u00e5 falle. Bruken av bioenergi har ogs\u00e5 \u00f8kt kraftig, b\u00e5de i fast form til kraft og varme, og flytende som drivstoff. I \u00e5rene fremover ventes sterk vekst i investeringene i fornybar energi og nye m\u00e5ter \u00e5 bruke energi p\u00e5, for eksempel produksjon av hydrogen ved hjelp av fornybar kraft og fangst og lagring av karbon, men utviklingen m\u00e5 akselereres om man skal lykkes med \u00e5 n\u00e5 Parism\u00e5let. Eventuell gjenv\u00e6rende utvinning og bruk av fossile energikilder m\u00e5 i fremtiden skje i kombinasjon med karbonfangst og -lagring. <\/p>\n\n\n\n

B\u00e5de vann-, vind-, sol- og bioenergi forutsetter bruk av arealer og har negative konsekvenser for natur og milj\u00f8.<\/strong> Bruk av fossil energi har negative konsekvenser for natur og milj\u00f8, men det har ogs\u00e5 fornybar energi. Det betyr at vi m\u00e5 gj\u00f8re krevende avveininger mellom ulike energiformer og andre behov arealene skal dekke. All energiproduksjon har konsekvenser for milj\u00f8 i st\u00f8rre eller mindre grad, men variasjonen kan v\u00e6re stor og kan p\u00e5virkes gjennom hvor anlegg bygges og hvordan de bygges. Konsekvensene for milj\u00f8 og naturmangfold ved utbygging av vannkraft kan v\u00e6re store, men varierer mye mellom ulike anlegg og ulike utbyggingstyper. Sol- og vindkraftverk har mer sammenlignbare konsekvenser fra anlegg til anlegg. I Norge har det hittil v\u00e6rt mest aktuelt med solanlegg p\u00e5 tak, men fremover forventer NVE ogs\u00e5 bakkemonterte anlegg i Norge, og de forventer at solkraft i 2040 vil gi et vesentlig bidrag til kraftproduksjonen i Norge. NVE ga i mai 2022 konsesjon til det f\u00f8rste bakkemonterte solkraftverket i Norge. .<\/sup>Bioenergi er lite aktuelt til kraftproduksjon i Norge, men det omsettes en betydelig andel biodrivstoff i Norge, og biodrivstoff utgj\u00f8r en stor del av forventede utslippsreduksjoner frem til 2030. Nesten alt av biodrivstoffet Norge bruker importeres fra utlandet. Uttak av bioenergi kan ha store konsekvenser for milj\u00f8 og naturmangfold b\u00e5de i Norge og i andre land gjennom avskoging og tap av karbon lagret i jord, samtidig som biomasse ogs\u00e5 kan brukes i materialer og andre innsatsfaktorer.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Det er mange akutte utfordringer i energimarkedene, men vi kan ikke miste av syne det langsiktige m\u00e5let. <\/strong>I tillegg til de katastrofale f\u00f8lgene Russlands invasjon har hatt for Ukrainas befolkning, er det sannsynlig at krigen gir varige endringer p\u00e5 mange viktige omr\u00e5der, ogs\u00e5 for energiomstillingen Europa st\u00e5r overfor. EU arbeider for \u00e5 redusere sin avhengighet av russisk olje, gass og kull. Europakommisjonen har lagt fram en plan for \u00e5 redusere avhengigheten av russisk gass, som b\u00e5de legger opp til alternative gassleveranser, men ogs\u00e5 mer og raskere energieffektivisering, utbygging av fornybar energi og hydrogen. Kjernekraft l\u00f8ftes ogs\u00e5 fram av noen som en mulig l\u00f8sning. M\u00e5let om \u00f8kt energisikkerhet gir p\u00e5 kort sikt \u00f8nske om import av mer norsk gass, samtidig som EUs langsiktige plan er avkarbonisering av \u00f8konomien. De langsiktige utsiktene for ettersp\u00f8rselen etter norsk gass er derfor mer usikre. I flere \u00e5r fremover kan omleggingen av det europeiske energisystemet, og s\u00e6rlig at man skal gj\u00f8re seg uavhengig av russisk gass, gi h\u00f8ye gasspriser og h\u00f8ye kvotepriser. Det har trolig en effekt i form av h\u00f8ye kraftpriser ogs\u00e5 i S\u00f8r-Norge, slik vi har sett vinteren 2021\/2022. Omstillingen vi er inne i vil gi et kraftsystem med st\u00f8rre andel v\u00e6ravhengig kraftproduksjon, mer sm\u00e5skala lokal energiproduksjon, mer integrasjon p\u00e5 tvers av landegrenser, nye forretningsmodeller og energiformer, st\u00f8rre forbrukerfleksibilitet og digitale l\u00f8sninger som legger til rette for mer effektiv produksjon, overf\u00f8ring og forbruk av kraft og styring av effekt. Vi m\u00e5 forvente st\u00f8rre og annerledes prisvariasjoner enn det vi har v\u00e6rt vant til.<\/p>\n\n\n\n

Ogs\u00e5 i Norge ventes sterk vekst i ettersp\u00f8rselen etter kraft i ti\u00e5rene fremover.<\/strong> NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse ansl\u00e5r at forbruket vil kunne \u00f8ke dobbelt s\u00e5 mye de neste 20 \u00e5rene som den siste tyve\u00e5rsperioden. Andre analyser indikerer at vi vil kunne ha kraftunderskudd i Norge f\u00f8r 2030. For \u00e5 n\u00e5 klimam\u00e5lene m\u00e5 det norske energiforbruket i alle sektorer i hovedsak baseres p\u00e5 bruk av elektrisk kraft direkte, eller indirekte ved for eksempel produksjon og bruk av hydrogen eller ammoniakk. Det foreligger ogs\u00e5 mange planer som inneb\u00e6rer \u00f8kt kraftforbruk som batterifabrikker, karbonfangst og -lagring, produksjon av hydrogen og ammoniakk, etablering av datasentre og elektrifisering av installasjoner p\u00e5 sokkelen. Samtidig er vi integrert i et nordisk og europeisk kraftmarked, og gjennom dette p\u00e5virkes vi av de omfattende endringene som skjer i kraftforsyningen og kraftettersp\u00f8rselen i land rundt oss. Omstillingen vil ogs\u00e5 kunne \u00f8ke prisene til store kraftforbrukere i eksisterende industrivirksomhet fordi ettersp\u00f8rselen etter norsk kraft \u00f8ker fra nye anvendelser, nye virksomheter og andre land. Samtidig gir omstillingen nye n\u00e6ringsmuligheter. For det norske samfunnet er det en lang rekke viktige veivalg i den videre utviklingen av kraft- og energisystemet, blant annet n\u00e5r det gjelder hvor og hvor mye fornybar kraftproduksjon vi skal legge opp til, hvilke kraftforbrukere som skal prioriteres, og i hvilken grad vi vil v\u00e6re med \u00e5 bidra til omstillingen i landene rundt oss gjennom kraftutveksling. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Potensialet for \u00e5 \u00f8ke produksjonen av fornybar kraft er stort i Norge, men det kan ta lang tid<\/strong>. Norge har gode vindressurser, og landbasert vind er den teknologien i Norge som er mest konkurransedyktig per i dag. Samtidig har motstanden mot landbasert vindkraft blitt s\u00e5 stor at utbyggingen har stoppet opp. Vindkraft til havs er forel\u00f8pig vesentlig dyrere enn vindkraft p\u00e5 land, og spesielt gjelder dette flytende havvind. Det vil alts\u00e5 forel\u00f8pig v\u00e6re betydelig dyrere \u00e5 \u00f8ke produksjonskapasiteten i Norge gjennom havvind enn gjennom vindkraft p\u00e5 land. Regjeringen lanserte i mai en havvindsatsing med ambisjon om \u00e5 tildele omr\u00e5der for 30 GW 2040 innen 2040, noe som potensielt kan bety en dobling av produksjonen av fornybar kraft i Norge.  NVE viser til at solkraft ogs\u00e5 i Norge har et stort potensial, b\u00e5de p\u00e5 bygninger og for bakkemonterte anlegg. I sine langsiktige analyser legger NVE til grunn en produksjon p\u00e5 7 TWh fra solkraft. NVE viser i tillegg til at utbygging av bakkemonterte solkraftanlegg er l\u00f8nnsomt allerede i dag, og at solkraft per kWh ogs\u00e5 i Norge etter hvert kan bli billigere enn vann- og vindkraft. Samtidig vil solkraft generelt produsere f\u00e6rre timer enn vindkraft i Norge. Men ogs\u00e5 bakkemontert solkraftanlegg og vindkraftanlegg til havs inneb\u00e6rer naturinngrep og arealkonflikter med annen bruk. Kraftproduksjonen kan if\u00f8lge NVE \u00f8kes med 23 TWh ved opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraftverk, samt nye utbygginger s\u00e6rlig av mindre anlegg. Opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraftproduksjon har ogs\u00e5 ofte negative milj\u00f8konsekvenser.  <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Norge har mye \u00e5 vinne p\u00e5 energisamarbeid med andre land. <\/strong>Overf\u00f8ringskapasiteten mellom Norden og Europa har \u00f8kt mye de siste \u00e5rene, og selv om det ikke er planlagt nye forbindelser mellom Norge og andre land framover, s\u00e5 er det planlagt nye forbindelser som vil \u00f8ke utvekslingskapasiteten ut av Norden. Energiomstillingen vi skal gjennom, vil bli enklere om kraft flyter fra omr\u00e5der med overskudd til omr\u00e5der med underskudd, og om kraft produseres der det er mest effektivt. Tilsvarende vil kostnadene ved overgangen til et lavutslippssamfunn kunne bli sv\u00e6rt mye st\u00f8rre om land ikke samarbeider. Verdien av v\u00e5r kraftproduksjon blir ogs\u00e5 potensielt st\u00f8rre i et st\u00f8rre marked med mulighet for overf\u00f8ring av kraft, b\u00e5de internt i Norge, men ogs\u00e5 p\u00e5 tvers av landegrenser. Samtidig har mer kraftutveksling potensielt konsekvenser for kraftpriser og -tilgang i Norge, som kan gi \u00f8kte og mer variable priser for husholdninger og bedrifter. Kraften har ogs\u00e5 en verdi som innsatsfaktor brukt i Norge og kan bidra til gr\u00f8nne arbeidsplasser og verdiskaping.<\/p>\n\n\n\n

Bioenergi er viktig ogs\u00e5 i Norge, men det vil v\u00e6re konkurranse om biomasseressursene globalt. <\/strong>Det er ikke bare kraftettersp\u00f8rselen som skal dekkes med fornybare kilder, ogs\u00e5 bruk av fossilt drivstoff m\u00e5 erstattes med utslippsfrie alternativer. Elektrifisering, hydrogen og nye typer alternative drivstoff som ammoniakk vil sannsynligvis ikke kunne brukes i alle transportsegmenter, i hvert fall ikke p\u00e5 kort sikt. Norge har krav om en viss andel biodrivstoff i veitrafikken og i luftfart. Et slikt krav skal ogs\u00e5 innf\u00f8res for anleggsdiesel og vurderes innf\u00f8rt for skipsfart. Uttak av biomasse til energi eller andre form\u00e5l kan ha store konsekvenser for naturmangfold og naturlige karbonlagre. Selv om biodrivstoffet som brukes oppfyller b\u00e6rekraftskriteriene, er biomasseressursene begrensede, og etterspurt ogs\u00e5 som erstatning for fossilbaserte materialer og andre innsatsfaktorer. Norge er en betydelig forbruker av avansert biodrivstoff og sto i 2020 for 10 pst. av ettersp\u00f8rselen globalt. <\/p>\n\n\n\n

\n
\n
\n
\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

Sp\u00f8rsm\u00e5l<\/h3>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
\n

6A) Hvordan kan vi legge til rette for \u00e5 utl\u00f8se potensialet for energieffektivisering, b\u00e5de i n\u00e6ringer og i husholdninger? <\/strong><\/p>\n\n\n\n

6B) Hva b\u00f8r Norges rolle v\u00e6re i det europeiske kraftsystemet?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

6C) Hvordan kan verdiene i norske fornybarressurser best utnyttes gitt at det er mange planer for \u00f8kt bruk av kraft, b\u00e5de elektrifisering av energibruk som i dag er dekket med fossil energi, ny n\u00e6ringsvirksomhet og kraft fra land som vil redusere utslippene fra petroleumsvirksomheten? <\/strong><\/p>\n\n\n\n

6D) I hvilken grad kan energiomstillingen gi mulighet for ny l\u00f8nnsom n\u00e6ringsvirksomhet, for eksempel knyttet til gr\u00f8nt og bl\u00e5tt hydrogen, batteriproduksjon og annen ny industrivirksomhet, og hvilke veivalg b\u00f8r vi ta?<\/strong><\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

\n

6E) Er det mulig \u00e5 n\u00e5 klimam\u00e5lene for 2030 uten en st\u00f8rre utbygging av vindkraft p\u00e5 land?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

6F) Hvordan kan vi best h\u00e5ndtere m\u00e5lkonflikter mellom \u00f8kt ettersp\u00f8rsel etter fornybar energi og andre interesser som n\u00e6ringsaktivitet, milj\u00f8 og naturmangfold i et lavutslippssamfunn?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

6G) Hvilken rolle b\u00f8r bioenergi, b\u00e5de fast og flytende, spille i det norske energisystemet \u2013 b\u00e5de egenprodusert og importert, og hvilke avveininger er det viktig at vi gj\u00f8r n\u00e5r det gjelder bruken av bioenergi, ogs\u00e5 sett opp mot annen bruk av biomasse<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\n
Gi innspill<\/strong><\/a><\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n
\n
\n
\n
\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

Utdyping av begreper<\/h3>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
\n

Avkarbonisere: <\/strong>vil si at aktivitet som i dag inneb\u00e6rer utslipp av CO2<\/sub> endres slik at aktiviteten blir utslippsfri, for eksempel hvis man g\u00e5r over fra biler som g\u00e5r p\u00e5 bensin\/diesel til elbiler.<\/p>\n\n\n\n

Bl\u00e5tt hydrogen: <\/strong>hydrogen produsert basert p\u00e5 fossil energi, men med karbonfangst og -lagring<\/p>\n\n\n\n

Gr\u00f8nt hydrogen: <\/strong>hydrogen produsert basert p\u00e5 fornybar kraft<\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

\n

Biodrivstoff: <\/strong>er flytende eller gassformet brensel som er fremstilt av biologisk materiale, ofte kalt biomasse. I norsk regelverk brukes begrepene konvensjonelt og avansert biodrivstoff basert p\u00e5 hva slags r\u00e5stoff biodrivstoffet er fremstilt av. Konvensjonelle <\/em>biodrivstoff blir fremstilt av r\u00e5stoff som ogs\u00e5 kan brukes til \u00e5 produsere mat eller dyref\u00f4r (landbruksvekster). Noen kaller dette 1. generasjons biodrivstoff. Avanserte <\/em>biodrivstoff blir i hovedsak fremstilt av rester og avfall fra n\u00e6ringsmiddelindustri, landbruk eller skogbruk og kommer ikke fra r\u00e5stoff som kan brukes som mat eller dyref\u00f4r. Noen kaller dette 2. generasjons biodrivstoff.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

Les mer<\/h3>\n\n\n\n

FNs klimapanel\/Milj\u00f8direktoratet. Sjette hovedrapport, arbeidsgruppe I, norsk sammenfatning. 2021<\/a><\/p>\n\n\n\n

EU-kommisjonen. REPowerEU: Joint European action for more affordable, secure and sustainable energy. 2022<\/a><\/p>\n\n\n\n

EU-kommisjonen. REPowerEU: A plan to rapidly reduce dependence on Russian fossil fuels and fast forward the green transition. 2022<\/a><\/p>\n\n\n\n

Kunnskapsgrunnlag om virkninger av vindkraft p\u00e5 land – NVE<\/a><\/p>\n\n\n\n

NVE. Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2021-2040 \u2013 forsterket klimapolitikk p\u00e5virker kraftprisene. 2021<\/a><\/p>\n\n\n\n

Statnett. Langsiktig markedsanalyse. 2020<\/a><\/p>\n\n\n\n

Statnett m fl. Nordic Grid Development Perspective 2021. 2021<\/a><\/p>\n\n\n\n

DNV. Energy Transition Norway 2021. 2021<\/a>  <\/p>\n\n\n\n

Milj\u00f8direktoratet. 2022. Biodrivstoff. <\/a>.<\/p>\n\n\n\n

Milj\u00f8direktoratet. Klimatiltak under innsatsfordelingen: Oppdatert kunnskapsgrunnlag (M-2229). 2022<\/a><\/p>\n\n\n\n

SSB. Energistatistikk. 2022<\/a> <\/p>\n\n\n\n

Regjeringen. Meld. St. 13 (2020-2021) Klimaplan for 2021-2030. 2021<\/a> <\/p>\n\n\n\n

Energi Norge. Fornybarbarometer. 2022<\/a><\/p>\n\n\n\n

Milj\u00f8direktoratet. Global production of liquid advanced biofuels – status update 2020, 2020<\/a><\/p>\n\n\n\n

Thema Consulting Group. Kraftproduksjon og -ettersp\u00f8rsel i Norge og Norden \u2013 sammenstilling av scenarioer. 2022<\/a><\/p>\n\n\n\n

<\/span>
\n

<\/p>\n<\/div>\n\t\t\t\t