{"id":975,"date":"2022-06-01T15:57:59","date_gmt":"2022-06-01T13:57:59","guid":{"rendered":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/klimautvalgets-rapport\/?page_id=975"},"modified":"2022-06-20T12:51:30","modified_gmt":"2022-06-20T10:51:30","slug":"5-rettferdig-omstilling-forutsetter-gronn-omfordeling","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/klimautvalgets-rapport\/klimautvalget-2050\/klimautvalget-2050-inviterer-til-innspill\/5-rettferdig-omstilling-forutsetter-gronn-omfordeling\/","title":{"rendered":"5.\u00a0 Rettferdig omstilling forutsetter gr\u00f8nn omfordeling"},"content":{"rendered":"\n
\"\"<\/figure>
\n
\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

RETTFERDIGHET<\/h3>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n

Rettferdig omstilling forutsetter gr\u00f8nn omfordeling <\/h2>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

Klimakrisen og klimapolitikk kan forsterke ulikhet som allerede finnes i samfunnet, dersom vi ikke tar hensyn til fordelingseffekter og jobber systematisk med \u00e5 styrke omstillingsevnen. <\/strong>Den raske omstillingen vi skal gjennom, vil v\u00e6re enkel for noen og vanskelig for andre. Omstillingsevne kreverkompetanse og ressurser. Klimapolitikken m\u00e5 ta h\u00f8yde for dette og bidra til \u00e5 gj\u00f8re ogs\u00e5 s\u00e5rbare grupper i stand til \u00e5 h\u00e5ndtere omstillingen. For \u00e5 kunne gj\u00f8re dette m\u00e5 vi ha mer kunnskap om hvordan kostnader og gevinster ved klimapolitikken fordeles, og negative fordelingseffekter m\u00e5 vurderes mer systematisk og m\u00f8tes med tiltak for omfordeling. S\u00e5rbare grupper m\u00e5 s\u00e6rlig ivaretas. Offentlige myndigheter, i samspill med partene i arbeidslivet, m\u00e5 ogs\u00e5 ivareta arbeidstakeres interesser i s\u00e6rlig ber\u00f8rte sektorer og legge til rette for h\u00f8y sysselsetting ogs\u00e5 i lavutslippssamfunnet. En sterkere omstillingsevne i samfunnet gir lavere omstillingskostnader for samfunnet som helhet.<\/p>\n\n\n\n

\u00c5 ta hensyn til rettferdighet kan ikke forsinke omstillingen. <\/strong>Samtidig m\u00e5 omfordelingen v\u00e6re gr\u00f8nn i den forstand at omfordelingstiltak ikke m\u00e5 bremse omstillingstakten. Det kan v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 kompensere noen for et u\u00f8nsket utfall av klimapolitikken. Dersom klimapolitikken gir raske endringer p\u00e5 omr\u00e5der hvor omstilling tar tid, slik som i omstilling av omr\u00e5der knyttet til hj\u00f8rnestensbedrifter, kan dette gi store utfordringer. Kompensasjon og en mer gradvis innf\u00f8ring av politikk kan da gj\u00f8re omstillingen lettere, men ogs\u00e5 tregere. Kompensasjon kan redusere insentivene for n\u00f8dvendig omstilling over tid og kan derfor ikke v\u00e6re permanent. I et lengre perspektiv kan slike virkemidler gi d\u00e5rlig klimapolitikk og d\u00e5rlig fordelingspolitikk, fordi de som f\u00e5r mest, vil v\u00e6re de som historisk sett har h\u00f8yest utslipp. Kompensasjon b\u00f8r brukes til \u00e5 styrke omstillingsevnen, ikke for \u00e5 bevare dagens situasjon. Offentlig st\u00f8tte b\u00f8r derfor i st\u00f8rst mulig grad vris mot teknologiutvikling og adferdsendring heller enn kompensasjon. <\/p>\n\n\n\n

En klimapolitikk folk mener er rettferdig, vil styrke <\/strong>omstillingsviljen<\/strong> i samfunnet. <\/strong>Aksept for klimapolitikk er n\u00e6rt knyttet til hvor rettferdig politikken oppleves \u00e5 v\u00e6re. I en unders\u00f8kelse foretatt i 19 av EUs medlemsland blir de st\u00f8rste utfordringene knyttet til klimapolitikk vurdert \u00e5 v\u00e6re risiko for lavere levestandard p\u00e5 grunn av h\u00f8yere kostnader for energi og drivstoff og risiko for politisk ustabilitet. Studier har vist at det er systematiske forskjeller mellom nordmenns holdninger til klimapolitikk, mellom kvinner og menn, unge og gamle og mellom folk i byer og i bygder, og forskjellene har holdt seg sv\u00e6rt stabile over tid. Jo mer konkret klimapolitikken blir, jo mer kan de politiske skillelinjene prege oppslutning om klimatiltak. Dette kan bidra til \u00f8kt polarisering i klimadebatten. En klimapolitikk som tar hensyn til at vi har ulikt utgangspunkt og ulik motivasjon for omstilling, vil ha h\u00f8yere sannsynlighet for \u00e5 bli akseptert. Klimapolitiske tiltak og virkemidler kan ogs\u00e5 ta mer hensyn til forskjeller i kj\u00f8nn, alder, klasse, utdanning og bosted for \u00e5 gj\u00f8re det mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re en s\u00e5 rask omstilling som mulig, og vi b\u00f8r pr\u00f8ve ut virkemidler som kan p\u00e5virke normer og adferd. Manglende aksept kan utvikle seg til motstand som gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 gjennomf\u00f8re en stadig strengere klimapolitikk.   <\/p>\n\n\n\n

Kostnaden for omstillingen treffer ulike grupper ulikt.<\/strong> I Norge er det tett sammenheng mellom hvor mye enkeltpersoner tjener, og hvor mye klimagasser de slipper ut p\u00e5 individniv\u00e5. Grupper med h\u00f8y inntekt har h\u00f8yere utslipp, og samtidig bedre forutsetninger for \u00e5 ta ny teknologi i bruk. Klimatiltak og -virkemidler er derfor ofte rettet mot \u00e5 f\u00e5 denne gruppen til \u00e5 ta gr\u00f8nnere valg. Jo mer utslipp du har jo mer betaler du i CO2<\/sub> -avgifter, og subsidier til elbil og energieffektivisering krever \u00f8konomi til \u00e5 investere i slike l\u00f8sninger. Lavinntektsfamilier har oftere utslipp mer i tr\u00e5d med det et lavutslippssamfunn krever, og studier har vist at denne gruppen i flere land har redusert sine utslipp, mens utslipp i h\u00f8yinntektsgrupper har \u00f8kt. Dette kan reflektere at virkemidler som avgifter ofte vil merkes mye mer om man i utgangspunktet har lav inntekt. Klimatiltak og -virkemidler b\u00f8r legge til rette for at ogs\u00e5 lavinntektsgruppene opplever \u00e5 v\u00e6re en del av den positive delen av omstillingen. Hele befolkningen m\u00e5 t\u00e5le \u00f8kt pris p\u00e5 utslipp. Da b\u00f8r ogs\u00e5 alle deler av befolkningen oppleve \u00e5 ha tilgang p\u00e5 fordeler som ulike st\u00f8tteordninger kan gi. Subsidiering av fellesl\u00f8sninger som kollektivtransport og bildeling krever ikke privat\u00f8konomiske investeringer og vil gagne flere enn de som har r\u00e5d til \u00e5 investere.<\/p>\n\n\n\n

Klimapolitikken m\u00e5 ta hensyn til at omstilling skal skje b\u00e5de i byer og distrikter.<\/strong> <\/strong>Det globale lavutslippssamfunnet er bygget opp av et mangfold av b\u00e6rekraftige lokalsamfunn. Det er i disse lokalsamfunnene, b\u00e5de i bygder og byer, at omstillingen skjer. I kommuner og andre mindre lokalsamfunn er det ofte kort vei mellom befolkningen og beslutningstakere. Det kan bety at forutsetningene for omstilling kan v\u00e6re annerledes enn i st\u00f8rre byer. For eksempel kan mindre forhold legge til rette for at mange tiltak for b\u00e6rekraftig omstilling lett kan utvikles fra id\u00e9 til virkelighet. Tiltak og gjennomf\u00f8ring av omstilling p\u00e5 nasjonalt og lokalt niv\u00e5 m\u00e5 bygge p\u00e5 god dialog, lokal kunnskap, urfolkskunnskap og demokratiske prosesser, slik at goder og byrder av omstillingen fordeles. I lavutslippssamfunnet vil n\u00e6ringsstrukturen i Norge se annerledes ut enn den gj\u00f8r i dag. Dette vil p\u00e5virke hvor det vil v\u00e6re tilgang p\u00e5 ulike jobber og hvilke jobber som oppleves som attraktive, og dermed ogs\u00e5 hvor folk velger \u00e5 bosette seg. Videre p\u00e5virker omstillingstiltak ulike lokalsamfunn ulikt, basert p\u00e5 sosiale, sosio\u00f8konomiske, \u00f8kologiske og andre forhold. I lys av dette b\u00f8r det vurderes mer m\u00e5lrettede tiltak som bidrar til omstilling b\u00e5de i by og bygd, og som sikrer at det er b\u00e6rekraftige lokalsamfunn i hele Norge i lavutslippssamfunnet.<\/p>\n\n\n\n

Gode arbeidsplasser er for mange en forutsetning for \u00e5 leve gode liv, og et tillitsbasert arbeidsliv er et lim i det norske samfunnet. Dette gir partene i arbeidslivet en helt sentral rolle i omstillingen<\/strong>.  Norsk samfunnsutvikling er preget av stabile arbeidsforhold og tillit mellom partene i arbeidslivet. Dette er kvaliteter vi m\u00e5 ta vare p\u00e5.Den norske modellen er basert p\u00e5 et trepartssamarbeid, hvor staten og partene i arbeidslivet kommer sammen for \u00e5 finne svar p\u00e5 store samfunnsutfordringer. I en omstilling hvor hele bransjer skal endres og mange nye arbeidsplasser skal skapes, b\u00f8r dette brukes som en ressurs. B\u00e5de ledelse og arbeidstakere p\u00e5 hver enkelt arbeidsplass b\u00f8r engasjeres i omstillingsarbeid. Som deltaker i arbeidslivet kan man ha stor p\u00e5virkningskraft; man kan bidra til \u00e5 se l\u00f8sninger og ta initiativ til endring, for eksempel ved \u00e5 p\u00e5virke bedriftens strategiske satsinger, at ny teknologi tas i bruk eller gr\u00f8nnere innkj\u00f8psordninger. I dag er dette i liten grad utnyttet. Gr\u00f8nne tariffavtaler som for eksempel kan ta ut verdi\u00f8kning i arbeidstidsreduksjon heller enn i l\u00f8nnsvekst, og samarbeid om klimabudsjetter p\u00e5 arbeidsplassen har blitt foresl\u00e5tt som metoder for \u00e5 l\u00f8fte partssamarbeidet inn i klimaomstillingsarbeidet p\u00e5 en mer forpliktende m\u00e5te.<\/p>\n\n\n\n

For \u00e5 sikre en rettferdig omstilling m\u00e5 vi tenke bredere enn p\u00e5 fordelingsmessige konsekvenser av klimapolitikken. Vi b\u00f8r ogs\u00e5 vurdere om prosesser for medvirkning sikrer at alle stemmer blir h\u00f8rt. <\/strong>Ogs\u00e5 omstilling til noe bedre kan v\u00e6re krevende.Selv om et lavutslippssamfunn skal tilby befolkningen minst like gode forutsetninger som i dag for \u00e5 leve gode liv, kan omstillingen gi dyptgripende endringer for noen, og endring er krevende for mange. Norge er et solid demokrati med gode prosesser for involvering av ber\u00f8rte parter, men det er systematiske forskjeller i hvem som er med og p\u00e5virker politikken. De som deltar mindre, har ogs\u00e5 jevnt over mindre tillit til demokratiske prosesser. Politiske institusjoner p\u00e5 alle niv\u00e5er m\u00e5 derfor gj\u00f8re mer for \u00e5 involvere de gruppene som tradisjonelt ikke deltar i de offentlige prosessene. Vi m\u00e5 ta s\u00e6rskilte hensyn til Norges urbefolkning, slik ogs\u00e5 internasjonale konvensjoner forplikter oss til. Det er relevant \u00e5 vurdere om klimaomstilling krever prosesser som i enda st\u00f8rre grad enn i dag \u00e5pner for medvirkning fra alle deler av samfunnet. Bedre prosesser for medvirkning kan i tillegg til \u00e5 skape bedre klimapolitikk bidra til \u00f8kt aksept.Det kan v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 pr\u00f8ve ut ulike tiltak med \u00e5 involvere befolkningen p\u00e5 nye m\u00e5ter i omstillingen til lavutslippssamfunnet, gjerne p\u00e5 lokalt niv\u00e5. Ulike former for deltakende demokrati har blitt fors\u00f8kt i andre land og b\u00f8r utforskes ogs\u00e5 i Norge. Omstillingen vil ikke bli friksjonsfri, og av den grunn er det viktig at beslutningsprosessene rundt viktige vedtak oppleves som \u00e5pne, involverende og legitime.   <\/p>\n\n\n\n

Klimapolitikken m\u00e5 v\u00e6re kostnadseffektiv, men den m\u00e5 ogs\u00e5 vurderes i lys av politiske og sosiale barrierer dersom utslipp skal kuttes permanent. <\/strong>Omstillingen m\u00e5 gjennomf\u00f8res s\u00e5 kostnadseffektivt som mulig, men det er viktig \u00e5 ta hensyn til alle omstillingskostnader, erkjenne at kostnaden for omstillingen er mer enn summen av kostnadene for enkelttiltak, og at kostnadene p\u00e5 lang sikt kan v\u00e6re annerledes enn om man vurderer de kortsiktige kostnadene og nytteeffektene. Tradisjonelt har kostnadene ved klimapolitikken blitt vurdert tiltak for tiltak. P\u00e5 samfunnsniv\u00e5 kan vurderingen av hvilke tiltak som b\u00f8r gjennomf\u00f8res, v\u00e6re en annen n\u00e5r man legger til grunn m\u00e5let om \u00e5 fjerne de aller fleste utslippene av klimagasser for godt innen 2050, enn en vurdering basert p\u00e5 kostnaden knyttet til det enkelte tiltak. <\/p>\n\n\n\n

Virkemidler for \u00e5 redusere utslipp har ulik funksjon og ulike fordeler og ulemper.<\/strong> N\u00e5r teknologi er moden og alternativene til en utslippsintensiv aktivitet er godt kjent, er prising av utslipp et effektivt verkt\u00f8y. Alternativer, for eksempel til fossilbasert privatbilisme, er imidlertid lettere tilgjengelig for mennesker med h\u00f8y inntekt, bosatt i byer. Derfor vil virkemiddelet kunne ha urettferdige virkninger. Mange har tatt til orde for at inntekten fra en CO2<\/sub>-skatt betales tilbake til folket (ofte kalt \u00abkarbonskatt til fordeling\u00bb). Det kan \u00f8ke oppslutningen om klimapolitikken og samtidig ha positive fordelingseffekter. \u00c5 \u00f8remerke midler fra avgifter til milj\u00f8tiltak har ogs\u00e5 vist seg \u00e5 gi st\u00f8rre oppslutning om avgifter. Samtidig m\u00e5 \u00f8remerking av avgifter avveies mot ulemper i form av blant annet redusert handlingsrom for politiske prioriteringer. Direkte regulering av utslipp og st\u00f8tte til omstilling blant bedrifter og i befolkningen har gjerne oppslutning blant velgere, men kan \u00f8ke risikoen for at det investeres i l\u00f8sninger som viser seg \u00e5 ikke v\u00e6re verken hensiktsmessige eller l\u00f8nnsomme. Ulike st\u00f8tteordninger, for eksempel til energieffektivisering, vil gjerne v\u00e6re mer tilgjengelige for de med st\u00f8rre ressurser, og kan derfor ogs\u00e5 ha urettferdige virkninger. Likevel har de en viktig funksjon ved at de bidrar til at ny teknologi tas i bruk.<\/p>\n\n\n\n

Hverken prising av utslipp eller andre virkemidler vil v\u00e6re tilstrekkelig alene.<\/strong> IPCC, IEA og OECD viser til at effekten ofte blir st\u00f8rst om virkemidler innf\u00f8res p\u00e5 en m\u00e5te hvor de utfyller hverandre. En helhetlig politikkpakke som gir synlige gevinster i tillegg til byrder, kan gj\u00f8re det lettere \u00e5 skape aksept for til dels upopul\u00e6re tiltak. I Norge er byvekstavtalene og fors\u00f8k med bygdevekstavtaler eksempler p\u00e5 slike politiske pakker. Vi m\u00e5 bli flinkere p\u00e5 \u00e5 analysere og bruke kombinasjoner av ulike virkemidler og tiltak, for \u00e5 vurdere den faktiske samfunns\u00f8konomiske kostnaden og det reelle langsiktige potensialet for utslippsreduksjoner, samt hvordan de bidrar til omstilling av samfunnet. Det vil v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 pr\u00f8ve ut og h\u00f8ste erfaringer, b\u00e5de med teknologi og virkemiddelbruk, for \u00e5 oppn\u00e5 store og varige utslippsreduksjoner.<\/p>\n\n\n\n

\n
\n
\n
\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

Sp\u00f8rsm\u00e5l<\/h3>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
\n

5A) Hvordan styrker vi best aksept for klimapolitikk og omstillingsevne og -vilje i samfunnet?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

5B) Kan en mer m\u00e5lrettet virkemiddelbruk og\/eller helhetlige politiske pakker bidra til \u00e5 fremme aksept for klimapolitikk og mobilisere folk til \u00e5 endre adferd?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

5C) P\u00e5 hvilken m\u00e5te kan trepartssamarbeidet brukes mer aktivt i omstillingen av samfunnet<\/strong>?<\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

\n

5D) Hvordan kan vi unng\u00e5 regionale forskjeller i overgangen til lavutslippssamfunnet?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

5E) P\u00e5 hvilken m\u00e5te kan vi legge til rette for bedre prosesser for involvering og medvirkning i klimapolitikken?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n
\n
Gi innspill<\/strong><\/a><\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n
\n
\n
\n
\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

Utdyping av begreper<\/h3>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
\n

Karbonskatt til fordeling: <\/strong>viser til et forslag der inntektene fra avgifter p\u00e5 utslipp av klimagasser eller avgift p\u00e5 produksjon av fossile brennstoff skal f\u00f8res direkte tilbake til befolkningen. Hensikten er \u00e5 \u00f8ke oppslutning om \u00e5 \u00f8ke de relative prisene p\u00e5 fossile brennstoff raskest mulig.<\/p>\n\n\n\n

Deltakende demokrati: <\/strong>uttrykket viser til alternative former for involvering og medvirkning i et demokratisk system. Hensikten er \u00e5 la de som p\u00e5virkes av politiske beslutninger f\u00e5 anledning til \u00e5 uttrykke sine preferanser og p\u00e5virke politikken i en eller annen form f\u00f8r avgj\u00f8relsen tas, ogs\u00e5 mellom valg. M\u00e5let er at folkelig deltakelse skal gi bedre beslutninger, og at en inkluderende prosess skal gi en beslutning mer legitimitet, og dermed gj\u00f8re det lettere \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt politikken. De fleste etablerte demokratier har innslag av b\u00e5de deltakende og representativt demokrati, men det er den representative prosessen som dominerer de fleste politiske beslutningene.<\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

\n

Gr\u00f8nne tariffavtaler:<\/strong> ofte definert som tariffavtaler som har inkludert bestemmelser med sikte p\u00e5 \u00e5 redusere utslipp eller bedre milj\u00f8tilstand fra en organisasjons aktivitet. Kan ogs\u00e5 omfatte bestemmelser som fordeler konsekvensene av tiltakene som skal f\u00f8re til reduserte utslipp fra organisasjonens aktivitet. <\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

Les mer<\/h3>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

CICERO. Klimaunders\u00f8kelsen. 2019<\/a><\/p>\n\n\n\n

INCLUDE. Forskningssenter for sosialt inkluderende energiomstilling<\/a><\/p>\n\n\n\n

CET. Senter for klima og energiomstilling<\/a><\/p>\n\n\n\n

NTRANS. Norwegian Centre for Energy Transition Strategies<\/a><\/p>\n\n\n\n

COJUST. Rettferdighet og likhet i b\u00e6rekraftige omstillinger<\/a><\/p>\n\n\n\n

ENABLE. Enabling the green transition in Norway<\/a><\/p>\n\n\n\n

World Inequality Database. Climate Change and the Global Inequality of Carbon Emissions. 2021<\/a><\/p>\n\n\n\n

European Council on Foreign Relations: Europe\u2019s Green Moment: How to Meet the Climate Challenge. 2021<\/a><\/p>\n\n\n\n

OECD. Environment at a Glance Indicators. 2022<\/a><\/p>\n\n\n\n

IEA. Implementing Effective Emissions Trading Systems. 2020<\/a> <\/p>\n\n\n\n

Gr\u00f8nne tariffavtaler | Gyldendal<\/a><\/p>\n\n\n\n

Vista Analyse: Klimatiltak: metoder for \u00e5 beregne kostander og virkemidler. 2017<\/a><\/p>\n\n\n\n

Milj\u00f8direktoratet. Metodikk for tiltaksanalyser. 2019<\/a><\/p>\n\n\n\n

Innovative Citizen Participation – OECD<\/a><\/p>\n\n\n\n

<\/span>\"\"
\n

<\/p>\n<\/div>\n\t\t\t\t