{"id":952,"date":"2022-06-01T15:15:22","date_gmt":"2022-06-01T13:15:22","guid":{"rendered":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/klimautvalgets-rapport\/?page_id=952"},"modified":"2022-06-20T12:51:19","modified_gmt":"2022-06-20T10:51:19","slug":"4-klimakrisen-loses-ikke-hvis-ikke-ogsa-naturkrisen-blir-lost-ytterligere-nedbygging-av-natur-og-arealer-ma-begrenses","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/klimautvalgets-rapport\/klimautvalget-2050\/klimautvalget-2050-inviterer-til-innspill\/4-klimakrisen-loses-ikke-hvis-ikke-ogsa-naturkrisen-blir-lost-ytterligere-nedbygging-av-natur-og-arealer-ma-begrenses\/","title":{"rendered":"4. Klimakrisen l\u00f8ses ikke hvis ikke ogs\u00e5 naturkrisen blir l\u00f8st. Ytterligere nedbygging av natur og arealer m\u00e5 begrenses"},"content":{"rendered":"\n
\"\"<\/figure>
\n
\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

NATUR <\/h3>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n

Klimakrisen l\u00f8ses ikke hvis ikke ogs\u00e5 naturkrisen blir l\u00f8st. Ytterligere nedbygging av natur og arealer m\u00e5 begrenses<\/h2>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

Det er en tett sammenheng mellom tap av natur og utslipp av klimagasser.<\/strong> Intakte \u00f8kosystemer kan v\u00e6re store lagre av karbon, og ved forringing eller nedbygging vil disse gi utslipp, i tillegg til at naturens evne til opptak og lagring av CO2<\/sub> reduseres. Samtidig vet vi at intakte \u00f8kosystemer er mer robuste mot klimaendringer enn forringete \u00f8kosystemer. Arealbruk og matproduksjon st\u00e5r for snaut 25 pst. av globale utslipp av klimagasser. De viktigste \u00e5rsakene til naturkrisen er m\u00e5ten mennesker bruker og endrer areal p\u00e5 land og til havs p\u00e5, samt overh\u00f8sting. Over tre fjerdedeler av alt areal p\u00e5 jorden, og to tredjedeler av havet, er p\u00e5virket av mennesker. Ville arter forsvinner i et s\u00e5 raskt tempo at vi st\u00e5r overfor en ny masseutryddelse. Flere arter enn noensinne f\u00f8r i menneskets historie er truet av utryddelse. M\u00e5lt i vekt er det n\u00e5 mer bygninger og infrastruktur p\u00e5 jorda enn tr\u00e6r og planter, og mer plast enn ville dyr m\u00e5lt i vekt.  Ogs\u00e5 i Norge henger tap av natur og utslipp av klimagasser sammen. Norge har et stort opptak av CO2<\/sub> i st\u00e5ende skog, dette skyldes f\u00f8rst og fremst skogplanting og skogskj\u00f8tsel i kombinasjon med moderat hogst i tiden etter 2. verdenskrig. Samtidig er det ogs\u00e5 utslipp fra arealbruk i Norge. De samlete utslippene fra jordbruk og arealbruk uten den st\u00e5ende skogen er dr\u00f8yt 9 millioner tonn CO2<\/sub>ekvivalenter, eller snaut 20 pst. av norske utslipp. Utslipp fra skog som omdisponeres til annen bruk som veier og bebyggelse (avskoging) utgj\u00f8r rundt 2,6 millioner tonn CO2<\/sub>. Andre utslipp skyldes nedbygging av myr, dyrket mark og andre arealer til bygninger, veier, hyttefelt og annet. Siden \u00e5r 1900 har de villmarkspregede naturomr\u00e5dene i Norge blitt redusert fra omkring halvparten av landarealet til ca. 11,5 pst. i 2018. Denne utviklingen er sv\u00e6rt negativ for naturmangfoldet. Av de naturtyper Artsdatabanken har vurdert, er nesten en tredel av naturtypene vurdert som truet.<\/p>\n\n\n\n

Naturens goder og tjenester er grunnleggende for samfunnet.<\/strong> Naturen er grunnlaget for alt liv p\u00e5 jorda og alt det menneskelige samfunn er basert p\u00e5, som energi, mat, mineraler og t\u00f8mmer, og tjenester som pollinering, produksjon av oksygen, lagring av karbon og flomdemping samt mulighet til friluftsliv og rekreasjon. \u00d8kologiske funksjoner som prim\u00e6rproduksjon gjennom fotosyntese, nedbrytning og jorddannelse er fundamentet for liv og for at vi kan ta i bruk disse naturgodene. For at slike naturgoder skal v\u00e6re tilgjengelige, m\u00e5 vi bevare naturarealer med god \u00f8kologisk tilstand, noe urfolk og lokalsamfunn har gjort gjennom \u00e5rtusener. Norge og andre land forhandler om et nytt globalt rammeverk om naturmangfold under konvensjonen om biologisk mangfold, herunder om m\u00e5l om beskyttelse av minst 30 pst. av hav og land. Det forventes at forhandlingene sluttf\u00f8res i l\u00f8pet av 2022. Utfasing av fossile brensler til energi og materialer inneb\u00e6rer bruk av arealer til produksjon av biomasse og fornybar energi. Dette blir ofte omtalt som et dilemma fordi samfunnet er avhengig naturen og av \u00e5 bevare grunnlaget for naturgodene, samtidig som vi er avhengige av \u00e5 l\u00f8se klimakrisen. Tiltak for \u00e5 redusere utslipp av klimagasser m\u00e5 derfor samlet sett ogs\u00e5 bidra til \u00e5 l\u00f8se naturkrisen, b\u00e5de til lands, i ferskvann og til havs. I tillegg m\u00e5 naturens egenverdi tillegges vekt n\u00e5r man vurderer nye inngrep i natur.<\/p>\n\n\n\n

Hvordan vi bruker og endrer arealene v\u00e5re, er sentralt for \u00e5 l\u00f8se b\u00e5de klimakrisen og naturkrisen.<\/strong> I Norge har arealpolitikk p\u00e5 land og i kystn\u00e6re havomr\u00e5der i stor grad v\u00e6rt ansett som et kommunalt anliggende og ansvar (jf. kommuneplanens arealdel). Utfordringene knyttet til klima og natur som verden st\u00e5r overfor, er b\u00e5de globale og lokale. Summen av alle valg knyttet til arealbruk p\u00e5 lokalt niv\u00e5 (ofte i form av bit-for-bit-utbygginger) har globale konsekvenser, og utviklingen i klimakrisen og naturkrisen har konsekvenser p\u00e5 lokalt niv\u00e5. Verkt\u00f8y i areal-, transport-, og milj\u00f8politikken, som plan- og bygningsloven, arealregnskap, naturregnskap og regnskap over \u00f8kosystemtjenester (som CO2<\/sub>-opptak og -lagring), er derfor sentrale verkt\u00f8y for \u00e5 vurdere veivalg rundt omstilling til et lavutslippssamfunn. Politikken for energi, jordbruk, skogbruk, samferdsel og andre n\u00e6ringer m\u00e5 vurderes ved disse veivalgene. Til havs er helhetlige forvaltningsplaner og sektorlovgivning viktige for hvordan omr\u00e5dene i havet inng\u00e5r som en del av omstillingen.<\/p>\n\n\n\n

Norske arealer er under press, og b\u00e5de av hensyn til klima og naturmangfold er det viktig \u00e5 ta vare p\u00e5 norsk natur. <\/strong>Selv om folketettheten i Norge er lav sammenlignet med andre land i Europa, er det viktig \u00e5 huske p\u00e5 at det bare er tre prosent av landet som er dyrkbart, og at bosettingen i stor grad er konsentrert rundt disse arealene. Det er mange interesser knyttet til relativt begrensete arealer som er viktige b\u00e5de for artsmangfold, jordbruk, skogbruk, infrastruktur, n\u00e6ringsvirksomhet, boliger, fritidsboliger og friluftsliv. Norge har 7 promille av globalt landareal, men 18 promille av det globale karbonlageret i naturen. Viktige karbonlagre i Norge er i skogen, myr og v\u00e5tmark, permafrost, og innsj\u00f8er. Flere typer natur er under press for utbygging. I perioden 2008-2019 ble det totalt bygget ned over en halv million dekar. Dette tilsvarer omtrent arealet til Oslo kommune, og om lag en fjerdedel gikk til fritidsbygg. Hytter bygges gjerne i fjellskogen eller n\u00e6r sj\u00f8en. Antallet nye hytter som bygges per \u00e5r er mer enn tredoblet siden 1980-tallet, og det foreligger kommunale planer om ytterligere hytteutbygging av 700 000 dekar til hytter. Ogs\u00e5 jordbruksarealet, med karbon lagret i jorda, blir bygget ned. I dag har vi 9,8 millioner dekar jordbruksareal. I perioden 2004-2015 ble det i snitt bygget ned 8 100 dekar jordbruksareal \u00e5rlig. Siden 2. verdenskrig har over en million dekar dyrkbar og dyrket jord blitt omdisponert til annen bruk. Dette tilsvarer et areal som er mer enn dobbelt s\u00e5 stort som Oslo kommune. Ogs\u00e5 infrastruktur som veier og kraftledninger krever areal.<\/p>\n\n\n\n

De fleste tiltak for \u00e5 redusere utslipp av klimagasser som krever bruk av arealer, kan ha negative konsekvenser for biologisk mangfold.<\/strong> I tillegg til tap av natur, vil nedbygging og bruk av arealer frigj\u00f8re klimagasser fra jord og vegetasjon. Behovet for arealer til utbygging av fornybar energi viser at hensyn til klima og natur ikke alltid er sammenfallende. Vurdering av klimagevinst fra arealkrevende tiltak som ny fornybar energi m\u00e5 derfor inkludere beregninger av utslipp fra endret arealbruk. B\u00e5de av hensyn til klima og til natur m\u00e5 man begrense videre nedbygging av natur og forhindre utslipp fra de naturlige karbonlagrene. Dersom enkelttiltak for \u00e5 l\u00f8se klimakrisen ikke skal forsterke naturkrisen, er det n\u00f8dvendig med en politikk for samfunnets totale arealbruk til ulike form\u00e5l. Dette gjelder b\u00e5de til lands, langs kysten og til havs.<\/p>\n\n\n\n

Tiltak for \u00e5 l\u00f8se klimakrisen og naturkrisen sammen dreier seg i stor grad om \u00e5 ta vare p\u00e5 eksisterende \u00f8kosystemer og karbonlagre, restaurere forringete \u00f8kosystemer, og bruke allerede nedbygde arealer til nye utbygginger s\u00e5 langt det er mulig.<\/strong> Aktuelle grep kan v\u00e6re en strengere fortettingspolitikk, sikre at utbygging av for eksempel infrastruktur og n\u00e6ringsvirksomhet i hovedsak skjer i eksisterende traseer og allerede nedbygd areal, realisere vedtatt skogvern og i st\u00f8rre grad anvende lukkede hogstformer, og sterkere vern av matjord. I tillegg m\u00e5 by- og tettstedsplanlegging fremover aktivt redusere behovet for transport. Ogs\u00e5 til havs er god arealplanlegging sentralt; V\u00e5tmark i kystsonen er b\u00e5de karbonrike og artsrike arealer som b\u00f8r tas godt vare p\u00e5 for \u00e5 bidra til \u00e5 l\u00f8se b\u00e5de klimakrisen og naturkrisen. P\u00e5 samme m\u00e5te har tareskog viktige funksjoner b\u00e5de for naturmangfold og binding av karbon. Et overordnet grep kan v\u00e6re bruk av arealn\u00f8ytralitet eller naturn\u00f8ytralitet som styrende for arealpolitikken, hvor forringing av et areal m\u00e5 motsvares med restaurering eller tilbakef\u00f8ring til naturlig tilstand av et annet.  Slik \u00abmotregning\u00bb av et areal mot et annet har begrensninger. Det er ikke alle typer natur som kan restaureres innenfor en gitt tidshorisont. Myr og gammelskog kan v\u00e6re eksempler p\u00e5 dette. En god arealforvaltning fordrer ogs\u00e5 bedre kunnskap om arter og naturtyper enn vi har i dag gjennom naturkartlegging. En arealpolitikk som i st\u00f8rre grad vektlegger klima og natur vil kunne stimulere til nyskaping n\u00e5r man m\u00e5 klare seg med mindre, eller annet, areal. Dette er en viktig del av omstillingen, og vil kunne gi muligheter for innovasjon og utvikling av n\u00e6ringsliv og nye forretningsmodeller.<\/p>\n\n\n\n

\n
\n
\n
\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

Sp\u00f8rsm\u00e5l<\/h3>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
\n

4A) Hvordan brukes arealene i Norge i et lavutslippssamfunn? <\/strong><\/p>\n\n\n\n

4B) Hvordan kan vi sikre en bedre samlet oversikt over naturkvaliteter og biologisk mangfold p\u00e5 land til havs?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

4C) Er arealn\u00f8ytralitet \/ naturn\u00f8ytralitet et nyttig m\u00e5l for styringen av arealpolitikken i overgangen til et lavutslippssamfunn? Hvordan b\u00f8r det i s\u00e5 fall fungere i praksis, og p\u00e5 hvilket styringsniv\u00e5 (kommune, fylke, nasjonalt) b\u00f8r m\u00e5let ligge?<\/strong><\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

\n

4D) Trengs det en tydeligere formulert statlig arealpolitikk for \u00e5 gi rammer for beslutningstagere p\u00e5 lokalt niv\u00e5, slik at beslutningene i arealpolitikken tar hensyn til de samlede konsekvensene for klima og natur p\u00e5 nasjonalt og globalt niv\u00e5?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

4E) Arealpolitikken til havs hviler p\u00e5 systemet for forvaltningsplaner i tillegg til relevant sektorlovgivning.<\/em> Er dette systemet tilstrekkelig for \u00e5 ivareta samordning og prioritering mellom ulike interesser og hensyn i omstillingen til et lavutslippssamfunn, og i et lavutslippssamfunn?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\n
Gi innspill<\/strong><\/a><\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n
\n
\n
\n
\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

Utdyping av begreper<\/h3>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
\n

Arealbruk:<\/strong> Den aktuelle eller planlagte bruken av et areal.<\/p>\n\n\n\n

Arealn\u00f8ytralitet:<\/strong> \u00c5 stanse tap av natur og restaurere like mye natur som bygges.<\/p>\n\n\n\n

Arealregnskap:<\/strong> oversikt over hva arealene brukes til og endringer i bruken av arealene innenfor et bestemt tidsrom.<\/p>\n\n\n\n

Forvaltningsplaner for havomr\u00e5dene:<\/strong> et verkt\u00f8y for \u00e5 gjennomf\u00f8re en helhetlig og \u00f8kosystembasert forvaltning i norske havomr\u00e5der<\/p>\n\n\n\n

Lukkede hogstformer:<\/strong> Den mest typisk lukkede hogst er bledning<\/a>, der enkelttr\u00e6r hogges for \u00e5 gi plass til naturlig gjenvekst<\/p>\n\n\n\n

Naturgode:<\/strong> Alt fra den levende naturen som bidrar til menneskelig velferd kalles naturgode, eller \u00f8kosystemtjenester. Naturgode er alt fra sopp og b\u00e6r, til fotosyntese og flomdemping, og naturopplevelser.<\/p>\n\n\n\n

Naturkrisen:<\/strong> tap av naturmangfold; som planter, dyr og andre levende organismer<\/p>\n\n\n\n

Naturmangfold:<\/strong>  biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold og geologisk mangfold, som ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskers p\u00e5virkning.<\/p>\n\n\n\n

Naturn\u00f8ytralitet: <\/strong>\u00c5 stanse tap av natur og restaurere like mye natur som bygges ned . Til forskjell fra arealn\u00f8ytralitet indikerer naturn\u00f8ytralitet ogs\u00e5 at kvaliteten p\u00e5 naturen og \u00f8kosystemene skal opprettholdes.<\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

\n

Naturregnskap (\u00f8kosystemregnskap):<\/strong> Regnskapet har som hovedform\u00e5l \u00e5 synliggj\u00f8re \u00f8kosystemenes bidrag til ulike deler av nasjonal\u00f8konomien. Regnskapet kan ogs\u00e5 brukes til \u00e5 dokumentere \u00f8kosystemenes bidrag til menneskelig velferd, jobber og levebr\u00f8d og rapportere p\u00e5 oppn\u00e5else av FNs b\u00e6rekraftsm\u00e5l.<\/p>\n\n\n\n

\u00d8kologisk tilstand: <\/strong>Status og utvikling for funksjoner, struktur og produktivitet i en naturtypes lokaliteter sett i lys av aktuelle p\u00e5virkningsfaktorer. En god \u00f8kologisk tilstand bidrar til at \u00f8kosystemene kan levere \u00f8kosystemtjenester og til bevaring av naturmangfoldet.<\/p>\n\n\n\n

\u00d8kosystem:<\/strong> et mer eller mindre velavgrenset og ensartet natursystem der samfunn av planter, dyr, sopp og mikroorganismer fungerer i samspill innbyrdes og med det ikke-levende milj\u00f8et.<\/p>\n\n\n\n

\u00d8kosystemregnskap (naturregnskap):<\/strong> Regnskapet har som hovedform\u00e5l \u00e5 synliggj\u00f8re \u00f8kosystemenes bidrag til ulike deler av nasjonal\u00f8konomien. Regnskapet kan ogs\u00e5 brukes til \u00e5 dokumentere \u00f8kosystemenes bidrag til menneskelig velferd, jobber og levebr\u00f8d og rapportere p\u00e5 oppn\u00e5else av FNs b\u00e6rekraftsm\u00e5l.<\/p>\n\n\n\n

\u00d8kosystemtjenester: <\/strong>Alt fra den levende naturen som bidrar til menneskelig velferd kalles naturgode, eller \u00f8kosystemtjenester. Naturgode er alt fra sopp og b\u00e6r, til fotosyntese og flomdemping, og naturopplevelser.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

Les mer<\/h3>\n\n\n\n

Milj\u00f8direktoratet. FNs klimapanel sin spesialrapport om klimaendringer og landareal. Milj\u00f8direktoratets faktaark<\/a>.<\/p>\n\n\n\n

FNs klimapanel. IPCC Special Report on Climate Change and Land, hele rapporten. 2020<\/a><\/p>\n\n\n\n

FNs klimapanel. IPCC Climate Change 2022, Impacts, Adaption and Vulnerablity. 2022<\/a><\/p>\n\n\n\n

IPBES (Naturpanelet). Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services. 2019<\/a><\/p>\n\n\n\n

IPBS (Naturpanelet) og FNs klimapanel. IPBES-IPCC Co-Sponsored Workshop Report on Biodiversity and Climate Change. 2021<\/a><\/p>\n\n\n\n

CIENS. En sammenfatning av tre internasjonale rapporter om natur og klima: Hva betyr rapportene for norsk kommunesektor? 2021<\/a><\/p>\n\n\n\n

KS. Naturkrisen og klimakrisen henger tett sammen. 2021<\/a><\/p>\n\n\n\n

Gro Sandkj\u00e6r Hanssen. Prosjektside om evaluering av plan- og bygningsloven. 2019<\/a><\/p>\n\n\n\n

Sir Partha Dasgupta. The Economics of Biodiversity: The Dasgupta review. 2021<\/a><\/p>\n\n\n\n

Artsdatabanken. Kunnskapsbank for naturmangfold. 2022<\/a><\/p>\n\n\n\n

Milj\u00f8direktoratet. Naturindeks. 2022<\/a><\/p>\n\n\n\n

OECD. OECD Environmental Performance Reviews Norway 2022. 2022<\/a><\/p>\n\n\n\n

Statistisk Sentralbyr\u00e5. Internasjonalt system for verdsetting av naturgoder. 2022<\/a><\/p>\n\n\n\n

<\/span>\"\"
\n

<\/p>\n<\/div>\n\t\t\t\t