{"id":452,"date":"2022-05-03T13:03:37","date_gmt":"2022-05-03T11:03:37","guid":{"rendered":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/klimautvalgets-rapport\/?page_id=452"},"modified":"2022-06-20T12:49:07","modified_gmt":"2022-06-20T10:49:07","slug":"3-utslippene-i-norge-ma-ned-men-norsk-politikk-ma-ogsa-redusere-det-norske-globale-klimafotavtrykket-og-bidra-til-at-verden-blir-et-lavutslippssamfunn","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/klimautvalgets-rapport\/klimautvalget-2050\/klimautvalget-2050-inviterer-til-innspill\/3-utslippene-i-norge-ma-ned-men-norsk-politikk-ma-ogsa-redusere-det-norske-globale-klimafotavtrykket-og-bidra-til-at-verden-blir-et-lavutslippssamfunn\/","title":{"rendered":"3. Utslippene i Norge m\u00e5 ned, men norsk politikk m\u00e5 ogs\u00e5 redusere det norske globale klimafotavtrykket og bidra til at verden blir et lavutslippssamfunn"},"content":{"rendered":"\n
\"\"<\/figure>
\n
\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

FOTAVTRYKK<\/h3>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n

Utslippene i Norge m\u00e5 ned, men norsk politikk m\u00e5 ogs\u00e5 redusere det norske globale klimafotavtrykket og bidra til at verden blir et lavutslippssamfunn <\/h2>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

Norges m\u00e5l under Parisavtalen er knyttet til utslipp som skjer i Norge. <\/strong>Dette er kjernen i den norske klimapolitikken. I tillegg til \u00e5 redusere de utslippene som i dag inng\u00e5r i det norske utslippsregnskapet, m\u00e5 omstillingen ta hensyn til menneskeskapte utslipp og opptak fra norsk territorium som enn\u00e5 ikke inng\u00e5r i utslippsregnskapet. Dette kan gjelde utslipp av metan knyttet til vannkraftanlegg, utslipp og opptak av klimagasser i naturtyper i havet knyttet til ulike aktiviteter som bunntr\u00e5ling eller dyrking og h\u00f8sting av tareskog, eller andre utslippskilder hvor metodene ikke er tilstrekkelig utviklet. Det er ogs\u00e5 viktig med et godt faglig grunnlag for \u00e5 estimere utslipp fra nye n\u00e6ringer eller nye aktiviteter, for \u00e5 unng\u00e5 at man gjennom omstillingen utilsiktet erstatter kjente utslipp med ukjente utslipp. <\/p>\n\n\n\n

Det norske samfunnet bidrar ogs\u00e5 direkte og indirekte til globale utslipp som ikke er inkludert i det norske utslippsregnskapet eller i Norges m\u00e5l under Parisavtalen.<\/strong> Internasjonal handel knytter Norge til en stor del av verdens land direkte eller gjennom lange verdikjeder. Globaliseringen har f\u00f8rt til at et sluttprodukt til forbruk ofte best\u00e5r av r\u00e5varer og komponenter fra mange land. Dette betyr at sluttbrukeren av et produkt eller tjeneste er frakoblet milj\u00f8effektene fra produksjonen, og derfor ofte ikke vil ha kunnskap om klimautslippene eller andre milj\u00f8effekter fra hele verdikjeden til varen eller tjenesten som forbrukes.<\/p>\n\n\n\n

I denne sammenhengen peker olje- og gassn\u00e6ringen seg ut som s\u00e6rlig viktig. <\/strong>Utslippene knyttet til utvinningen av norsk olje og gass er inkludert i Norges klimagassregnskap. Sluttbruken, som i gjennomsnitt st\u00e5r for rundt 95 pst. av utslippene fra utvinning og forbruk av petroleumsressursene, belastes klimaregnskapet i landet der oljen og gassen forbrukes. Dette betyr at selv om utvinningen av petroleumsressursene p\u00e5 norsk sokkel gj\u00f8res tiln\u00e6rmet utslippsfri, vil bruk av disse ressursene fortsatt lede til utslipp andre steder. Hovedsporet i internasjonal klimapolitikk har v\u00e6rt tiltak for \u00e5 redusere ettersp\u00f8rselen etter fossile brensler, slik at tilbudet av disse brenslene vil falle over tid for \u00e5 tilpasse seg lavere ettersp\u00f8rsel. Det inneb\u00e6rer at gjennomf\u00f8ringen av klimapolitikk internasjonalt vil p\u00e5virke ettersp\u00f8rselen etter norsk olje og gass. I en lavutslippsverden i 2050 vil ettersp\u00f8rselen etter s\u00e6rlig olje og kull v\u00e6re betydelig lavere enn i dag, mens det er st\u00f8rre usikkerhet om utsiktene for ettersp\u00f8rselen etter gass. Ved siden av tiltak for \u00e5 begrense ettersp\u00f8rselen etter fossil energi er det ogs\u00e5 naturlig \u00e5 vurdere tiltak for \u00e5 begrense tilbudet. I denne sammenhengen m\u00e5 det tas hensyn til at klimaeffekten av redusert utvinning ikke n\u00f8dvendigvis er den samme for olje og for gass. For gass er i tillegg sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til energisikkerhet blitt enda mer aktuelle p\u00e5 bakgrunn av krigen i Ukraina, selv om dette kan sl\u00e5 forskjellig ut p\u00e5 kortere og lengre sikt. Vurderinger knyttet til videre utvinning av petroleum er sentralt for Norges omstilling til et lavutslippssamfunn og for Norges bidrag til en verden med lave utslipp. Viktige momenter utover klimahensyn er best mulig bruk av samfunnets felles ressurser som arbeidskraft, kompetanse og finansielle ressurser. Det m\u00e5 ogs\u00e5 skilles mellom eksisterende drift og utnytting av eksisterende infrastruktur, og videre leting etter petroleumsressurser i nye omr\u00e5der uten eksisterende infrastruktur.<\/p>\n\n\n\n

Ogs\u00e5 andre varer og tjenester Norge importerer og eksporterer gj\u00f8r at det norske samfunnet har et betydelig klimafotavtrykk i andre land, og Norge har et sv\u00e6rt h\u00f8yt forbruk per innbygger<\/strong>. Norge er i stor grad en eksport\u00f8r av r\u00e5varer og import\u00f8r av bearbeidede varer. V\u00e5rt generelt h\u00f8ye forbruksniv\u00e5 av for eksempel kl\u00e6r og elektronikk har et h\u00f8yt klimafotavtrykk i andre land knyttet til produksjon og transport. Vi importerer b\u00e5de matvarer og f\u00f4r som innsatsfaktor til egen matproduksjon. Utslippene forbundet med dette belastes landene vi importerer fra. Utover olje og gass, eksporterer Norge ogs\u00e5 andre varer som gir utslipp ved bruk, som mineralgj\u00f8dsel og avfall. Det norske klimaregnskapet viser at Norge \u00e5rlig slipper ut om lag 50 millioner tonn CO2<\/sub>-ekvivalenter. Utslippene fra forbrenning av olje og gass som eksporteres fra norsk sokkel er beregnet til mellom 400 og 500 millioner tonn CO2<\/sub>ekvivalenter \u00e5rlig siden slutten av 1990-tallet, annen norsk eksport gir ogs\u00e5 utslipp n\u00e5r det brukes andre steder. For utslipp som skjer i andre land knyttet til innsatsfaktorer og forbruk i Norge er det flere beregninger; OECD har ansl\u00e5tt at utslipp knyttet til konsum av ferdige produkter i Norge sto for et utslipp p\u00e5 over 45 millioner tonn CO2<\/sub>ekvivalenter i 2018. Det norske samfunnet gir alts\u00e5 opphav til store utslipp som skjer andre steder, som ikke inng\u00e5r i det norske utslippsregnskapet.<\/p>\n\n\n\n

Norge kan ikke bli et lavutslippssamfunn hvis ikke ogs\u00e5 resten av verden beveger seg mot lavere utslipp. Derfor er det viktig at Norge bidrar til omstillingen i andre land.<\/strong> Dette m\u00e5 v\u00e6re en integrert del av klimapolitikken selv om det ikke direkte f\u00f8rer til reduserte utslipp innenfor det norske utslippsregnskapet. Denne innsatsen ber\u00f8rer flere politikkomr\u00e5der, som teknologiutvikling og -implementering, n\u00e6ringspolitikk, energipolitikk, bistandspolitikk, forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, og handelspolitikk. Langskip-prosjektet, som skal utvikle infrastruktur med kapasitet til \u00e5 transportere og lagre store mengder CO2<\/sub>, vil for eksempel gj\u00f8re det lettere for andre land \u00e5 redusere utslipp fra sin industri. Mer eksport av fornybar kraft, for eksempel gjennom energieffektivisering i Norge og utbygging av fornybar energi, gj\u00f8r det enklere for land i Europa \u00e5 redusere sine utslipp raskt. Samtidig vil det inneb\u00e6re at kraften ikke kan brukes i Norge. Finansiering av klimapolitikk i utviklingsland er en viktig forpliktelse under Parisavtalen. Gjennom bistandspolitikken bidrar Norge til \u00e5 redusere utslipp og \u00f8ke opptak av klimagasser i andre land, blant annet gjennom initiativer knyttet til stans i tropisk avskoging og investeringer i fornybar energi i utviklingsland. I tillegg kommer mer indirekte effekter av bistand til samfunnsutvikling og \u00f8konomisk utvikling.<\/p>\n\n\n\n

H<\/strong>vordan Norge skal bidra til at verden som helhet beveger seg i retning av lavutslippssamfunnet, m\u00e5 v\u00e6re en integrert del av politikken for Norges omstilling til et lavutslippssamfunn<\/strong>. Hittil har denne innsatsen v\u00e6rt fragmentert, og de mulighetene Norge har til \u00e5 stimulere til lavutslippsutvikling i andre land, har v\u00e6rt lite utnyttet. Innsatsen gjenspeiler heller ikke Norges klimafotavtrykk. I Sverige foreligger det n\u00e5 et forslag om s\u00e6rskilte klimam\u00e5l for utslipp fra forbruk og for klimaeffekten av svensk eksport. Flere andre land har lignende diskusjoner. Norge har muligheter til \u00e5 stimulere til lavutslippsutvikling i andre land utover det som allerede gj\u00f8res. Eksempler kan v\u00e6re utvikling av og samarbeid om lavutslippsteknologier; krav til de varene vi importerer, for eksempel knyttet til avskoging; krav om \u00f8kt sirkularitet i materialbruk b\u00e5de hjemme og i de varene vi importerer; en utvikling av handelspolitikken med \u00f8kt vekt p\u00e5 b\u00e6rekraft; og sterkere vektlegging av klimahensyn i bistanden. En helhetlig politikk for lavutslipp, som s\u00f8ker \u00e5 redusere alle utslipp som p\u00e5virkes av det norske samfunn og av norsk politikk, vil styrke Norges bidrag til Parisavtalens globale m\u00e5l. Slik vil Norge ogs\u00e5 legge til rette for at andre land kan n\u00e5 sine innmeldte klimam\u00e5l, og at man i samarbeid n\u00e5r Parisavtalens globale m\u00e5l.<\/p>\n\n\n\n

\n
\n
\n
\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

Sp\u00f8rsm\u00e5l<\/h3>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
\n

3A) B\u00f8r vi sette et eget norsk m\u00e5l for utslipp i andre land knyttet til norsk forbruk?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

3B) Hvilken tiln\u00e6rming b\u00f8r Norge ha til utslippene fra forbrenning av petroleumsressurser fra norsk sokkel, n\u00e5r forbrenningen skjer i andre land? B\u00f8r det settes et eget norsk m\u00e5l knyttet til klimaeffekten av norsk eksport, for de eksporterte petroleumsressursene fra norsk sokkel spesielt eller eksporten generelt?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

3C) Er det hensiktsmessig med et eget m\u00e5l for klimaeffekten av bistanden, eller b\u00f8r man for eksempel heller ha en mer overordnet m\u00e5lsetting for klimaeffektene av Norges interaksjon med andre land gjennom handel, bistand og annet samvirke?<\/strong><\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

\n

3D) Hva slags politikk er aktuell for \u00e5 bidra til \u00e5 redusere utslipp som skjer andre steder, men som er knyttet til Norge gjennom for eksempel forbruk eller eksport?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

3E) Har vi nok kunnskap om klimaeffekten av norsk import og eksport til \u00e5 kunne utarbeide og f\u00f8lge opp relevant politikk for disse utslippene?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n
\n
Gi innspill<\/strong><\/a><\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n
\n
\n
\n
\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

Utdyping av begreper<\/h3>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
\n

Utslippsregnskap: <\/strong>en oversikt \u2013 et regnskap \u2013 som inkluderer alle utslipp og opptak av klimagasser som skjer innenfor et lands grenser. De viktigste gassene er CO2<\/sub>, metan (CH4) og lystgass (N2O), men ogs\u00e5 andre gasser som fluorgasser regnes som klimagasser og inng\u00e5r det norske utslippsregnskapet..<\/p>\n\n\n\n

Klimafotavtrykk:<\/strong> definisjon fra Global Footprint Network (www.footprintnetwork.org<\/a>): Klimafotavtrykk brukes ofte for \u00e5 indikere mengden CO2<\/sub> som slippes ut fra en aktivitet eller en organisasjon. 
Les mer<\/a><\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

\n

CO2<\/sub>-ekvivalenter (CO2<\/sub>e): <\/strong>Klimagassene har ulike evne til \u00e5 varme opp atmosf\u00e6ren. Et lite utslipp av en gass som har stor evne til oppvarming kan bety mer for oppvarmingen av atmosf\u00e6ren enn et st\u00f8rre utslipp av en gass med liten oppvarmingsevne. For \u00e5 kunne sammenlikne varmeendringen til de ulike klimagassene regnes de om til CO2<\/sub>-verdier, og mengdene kalles da CO2<\/sub>-ekvivalenter<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

<\/a><\/p>\n\n\n\n

Les mer<\/strong><\/h3>\n\n\n\n