{"id":422,"date":"2022-06-20T12:40:12","date_gmt":"2022-06-20T10:40:12","guid":{"rendered":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/klimautvalgets-rapport\/?page_id=422"},"modified":"2022-06-20T12:44:41","modified_gmt":"2022-06-20T10:44:41","slug":"2-klimapolitikken-ma-fremme-helhetlig-omstilling-ikke-begrenses-til-enkelttiltak","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/klimautvalgets-rapport\/klimautvalget-2050\/klimautvalget-2050-inviterer-til-innspill\/2-klimapolitikken-ma-fremme-helhetlig-omstilling-ikke-begrenses-til-enkelttiltak\/","title":{"rendered":"2. Klimapolitikken m\u00e5 fremme helhetlig omstilling, ikke begrenses til enkelttiltak"},"content":{"rendered":"\n
\"\"<\/figure>
\n
\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

OMSTILLING<\/h3>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n

Klimapolitikken m\u00e5 fremme helhetlig omstilling, ikke begrenses til enkelttiltak<\/h2>\n\n\n\n

<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

\u00c5 fjerne de aller fleste utslipp for godt forutsetter en helhetlig omstilling av samfunnet.<\/strong> N\u00e5r klimagassutslippene skal reduseres til n\u00e6r null i alle samfunnssektorer, vil det p\u00e5virke m\u00e5ten vi b\u00e5de produserer og forbruker p\u00e5 \u2013 kort sagt, hvordan vi lever livene v\u00e5re. Noen forandringer vil vi merke lite til. Andre vil gi oss nye muligheter for \u00f8kt livskvalitet, verdiskaping eller n\u00e6ringsutvikling. P\u00e5 flere omr\u00e5der vil vi ogs\u00e5 m\u00e5tte gjennomg\u00e5 utfordrende endringer, og veie ulike samfunnsm\u00e5l mot hverandre. <\/p>\n\n\n\n

Denne omstillingen krever en mer langsiktig og strategisk tiln\u00e6rming enn vi har hatt i klimapolitikken til n\u00e5.<\/strong> De siste tre ti\u00e5rene har klimapolitikken siktet mot \u00e5 redusere utslippene med en gitt prosent p\u00e5 kort sikt. M\u00e5lene har dessuten \u00e5pnet for at utslippsreduksjonene kunne skje i andre land. Dette har gitt fleksibilitet til \u00e5 velge \u00e5 redusere, beholde eller til og med \u00f8ke utslippene i hver enkelt sektor, til tross for relativt ambisi\u00f8se klimam\u00e5l. P\u00e5 denne m\u00e5ten har Norge n\u00e5dd de klimam\u00e5lene vi har forpliktet oss til internasjonalt, samtidig som norske utslipp bare har blitt redusert med 4,2 pst. fra 1990 til 2020.  Tiltak og virkemidler har ofte blitt vurdert enkeltvis, ut fra hvilke utslipp som er lettest eller billigst \u00e5 fjerne. For at de neste tre ti\u00e5rene skal ta oss til lavutslippssamfunnet, m\u00e5 vi tenke annerledes. Da m\u00e5 politikk og beslutninger p\u00e5 alle omr\u00e5der \u2013 ikke bare de som vanligvis defineres som klimapolitikk \u2013 ta utgangspunkt i at de aller fleste utslippene skal fjernes. Det m\u00e5 defineres tydelige m\u00e5l som legger rammer b\u00e5de for politiske prosesser p\u00e5 alle niv\u00e5er og for private investeringsbeslutninger, og som sikrer at det er sammenheng mellom langsiktig retning og kortsiktige m\u00e5l i perioden frem mot 2050. Med dagens klimapolitikk til 2030 skal Norges utslippsforpliktelser n\u00e5s sammen med EU. Siden norske utslippsreduksjoner p\u00e5 mange omr\u00e5der er dyrere enn i mange andre land, kan dette resultere i at mye av utslippsreduksjonene og omstillingen i Norge vil komme det siste ti\u00e5ret frem mot 2050. Dette kan gi en sv\u00e6rt krevende, br\u00e5 og dyr omstilling. M\u00e5l som gir en noe raskere utslippsreduksjon p\u00e5 veien frem mot 2050, kan v\u00e6re hensiktsmessig for \u00e5 spre omstillingen over en lengre periode og gi st\u00f8rre sikkerhet for at det langsiktige m\u00e5let n\u00e5s. Utvalget merker seg at regjeringen har satt et omstillingsm\u00e5l for hele \u00f8konomien i 2030 som et delm\u00e5l p\u00e5 veien mot netto nullutslipp og lavutslippssamfunnet. Regjeringen viser til at hensikten med omstillingsm\u00e5let er at hele det norske n\u00e6ringslivet skal omstille seg i retning lavutslippssamfunnet.<\/p>\n\n\n\n

En m\u00e5te \u00e5 definere m\u00e5l og veivalg for de enkelte sektorene p\u00e5, kan v\u00e6re gjennom sektorvise veikart for omstilling.<\/strong> Flere sektorer har allerede utviklet veikart med ulik status og detaljeringsgrad. For at slike veikart skal bidra til \u00e5 gi omstillingen kraft og retning, b\u00f8r fremtidige versjoner utformes med utgangspunkt i en helhetlig strategi som legger overordnede m\u00e5l og rammer for planene i hver enkelt sektor. Det er n\u00f8dvendig b\u00e5de for \u00e5 definere det overordnede ambisjonsniv\u00e5et og for \u00e5 sikre at sektorplanene er innbyrdes konsistente n\u00e5r det gjelder ressursbehov og prioriteringer \u2013 for eksempel slik at ikke flere sektorer planlegger \u00e5 basere sin omstilling p\u00e5 de samme kraft- eller bioressursene, eller p\u00e5 begrenset arbeidskraft og statlige tilskudd. En helhetlig strategi er ogs\u00e5 n\u00f8dvendig for \u00e5 gj\u00f8re tydelige prioriteringer og veivalg der det er n\u00f8dvendig. Slike veikart kan ogs\u00e5 utarbeides i dialog mellom n\u00e6ringer og myndigheter. Regjeringens forslag<\/a> om klimapartnerskap med n\u00e6ringslivet kan v\u00e6re et skritt i denne retningen, og bidra til \u00e5 identifisere helhetlige l\u00f8sninger som gir en troverdig retning mot lavutslippssamfunnet for hver enkelt sektor. Utvalget vil se n\u00e6rmere p\u00e5 hvordan sektorvise veikart kan videreutvikles og forankres i en helhetlig strategi, blant annet ved \u00e5 studere erfaringer fra v\u00e5re naboland.<\/p>\n\n\n\n

Fordi omstillingen griper inn i de fleste samfunnsomr\u00e5der, m\u00e5 klimapolitikken ses i sammenheng med andre m\u00e5l.<\/strong> Klimapolitikken har ikke som hovedform\u00e5l \u00e5 oppn\u00e5 rettferdig fordeling, bevaring av naturmangfold eller verdiskaping og n\u00e6ringsutvikling. Men m\u00e5lene i klimapolitikken m\u00e5 oppn\u00e5s parallelt med en rekke andre samfunnsm\u00e5l, blant annet de som kommer til uttrykk i FNs b\u00e6rekraftsm\u00e5l. En helhetlig politikk for \u00e5 n\u00e5 lavutslippssamfunnet m\u00e5 systematisk utnytte mulighetene omstillingen gir til \u00e5 styrke andre m\u00e5l og avverge negative konsekvenser, for eksempel knyttet til rettferdig fordeling, bevaring av naturmangfold og b\u00e6rekraftig verdiskaping. Det svenske klimar\u00e5det har foresl\u00e5tt en systematisk vurdering av andre samfunnsm\u00e5l i lys av klimam\u00e5lene, og en liknende vurdering kan v\u00e6re nyttig i Norge. Der m\u00e5lkonflikter ikke kan unng\u00e5s, m\u00e5 det gj\u00f8res tydelige avveininger og valg for \u00e5 oppn\u00e5 n\u00f8dvendig aksept. For \u00e5 kunne se ulike m\u00e5l i sammenheng p\u00e5 denne m\u00e5ten, b\u00f8r klimapolitikken utformes gjennom en helhetlig tiln\u00e6rming der tiltak og virkemidler vurderes samlet, ikke enkeltvis. Dette er i tr\u00e5d med EUs tiln\u00e6rming til klimapolitikken under EUs gr\u00f8nne giv.<\/p>\n\n\n\n

Skal alle deler av samfunnet mobiliseres til \u00e5 bidra i omstillingen, m\u00e5 klimapolitikken legge troverdige rammer<\/strong>. Vi har alle en rolle i omstillingen til et lavutslippssamfunn, og hver enkelt av oss vil ber\u00f8res b\u00e5de som arbeidstakere, forbrukere og samfunnsborgere. N\u00e6ringslivet og finansmarkedene spiller en viktig rolle i \u00e5 finansiere n\u00f8dvendige investeringer. Offentlige myndigheter er avgj\u00f8rende for \u00e5 akselerere omstillingen b\u00e5de gjennom offentlige infrastrukturinvesteringer, \u00f8konomisk st\u00f8tte, avgifter, regulering og annen tilrettelegging. Samtidig kan ikke hele omstillingen finansieres med offentlige midler. En viktig oppgave for klimapolitikken er derfor \u00e5 etablere troverdige rammer som gir riktige langsiktige signaler til n\u00e6ringsliv og finansmarkeder. Hvis det er troverdig at den politiske virkemiddelbruken gradvis kommer til \u00e5 styrkes, vil det p\u00e5virke dagens investeringsbeslutninger og prioriteringer i privat sektor p\u00e5 en m\u00e5te som forsterker og bygger opp under den offentlige innsatsen. Troverdighet bygges blant annet gjennom viljen til \u00e5 st\u00e5 bak klimapolitiske m\u00e5lsettinger og tiltak ogs\u00e5 n\u00e5r de m\u00f8ter motstand fra sterke interessegrupper, og gjennom beslutningssystemer som systematisk prioriterer klimahensyn. Det er ogs\u00e5 naturlig \u00e5 vurdere om en form for regelfesting av klimapolitikken kan st\u00f8tte opp om den langsiktige troverdigheten til politikken, slik den s\u00e5kalte \u00abhandlingsregelen\u00bb har gjort for budsjettpolitikken.<\/p>\n\n\n\n

Vi p\u00e5virkes <\/strong>av normer og verdier.<\/strong> V\u00e5r atferd som samfunnsborgere, forbrukere, velgere og arbeidstakere p\u00e5virker utslippene, og det er v\u00e5re holdninger og handlinger i ulike samfunnsroller som i sum gir omstilling. Milj\u00f8vennlig atferd p\u00e5 individniv\u00e5 kan ikke l\u00f8se klimautfordringene alene, men offentlige myndigheter kan heller ikke l\u00f8se problemet uten at vi som individer og samfunn st\u00f8tter opp under politikken. Hvis lavutslippssamfunnet oppfattes som et \u00f8nsket m\u00e5l for flertallet, vil det ogs\u00e5 v\u00e6re enklere \u00e5 akseptere at veien dit n\u00f8dvendigvis betyr endringer.<\/p>\n\n\n\n

Det norske samfunnet har stor omstillingsevne, men det trengs ogs\u00e5 omstillingsvilje.<\/strong> H\u00f8yt kvalifisert arbeidskraft, robuste institusjoner, store naturressurser, lav ulikhet, et godt organisert arbeidsliv gjennom trepartssamarbeidet og et godt utbygd velferdssamfunn som gir st\u00f8tte til de som rammes negativt av omstilling, er alle viktige elementer i samfunnets omstillingsevne. Disse kvalitetene m\u00e5 bevares og styrkes. Kompetansen til \u00e5 h\u00e5ndtere endringer og kunnskapen til \u00e5 gjennomf\u00f8re endringene m\u00e5 v\u00e6re tilgjengelig.<\/p>\n\n\n\n

Norge har historisk v\u00e6rt gjennom mange store omstillinger. <\/strong>Omstillingene har v\u00e6rt viktige i samfunnsutviklingen, og mange mennesker har blitt ber\u00f8rt. I ettertid har de fleste av omstillingene blitt sett p\u00e5 som vellykkede, selv om prosessen kan ha v\u00e6rt krevende for dem som har blitt ber\u00f8rt. Et eksempel p\u00e5 en stor omstilling er kvinners \u00f8kte deltakelse i arbeidslivet og \u00f8kt barnehagedekning, som har omformet fundamentale samfunnsinstitusjoner, endret normer og bidratt til \u00f8konomisk vekst og \u00f8kt velferd. Ogs\u00e5 teknologiske nyvinninger har gitt omstilling som har g\u00e5tt raskt og som har p\u00e5virket mange n\u00e6ringer og mange arbeidsplasser. Utbyggingen av vannkraften, og senere olje- og gassindustrien, har skapt store endringer i n\u00e6ringsstruktur og sysselsetting. Datamaskiner, internett og mobiltelefoni har gitt behov for ny kompetanse og f\u00f8rt til at noen arbeidsplasser ikke lenger finnes, mens mange nye har oppst\u00e5tt. Nye digitale verkt\u00f8y og nye forretningsmodeller har gjort noen yrker overfl\u00f8dige, men har samtidig skapt nye arbeidsplasser. De siste \u00e5rene har koronapandemien vist at store og raske endringer i b\u00e5de arbeidsliv, sosial atferd og personlig livsstil er mulig i en situasjon der slike endringer forst\u00e5s og aksepteres som n\u00f8dvendige.<\/p>\n\n\n\n

Omstillingen til lavutslippssamfunnet kan likevel gi s\u00e6rlige utfordringer.<\/strong> For at vi skal n\u00e5 klimam\u00e5lene innen 2050, m\u00e5 omstillingen skje raskt, og mye m\u00e5 skje allerede i ti\u00e5ret frem mot 2030. Omstillingen m\u00e5 drives frem av politiske tiltak, i samspill med endringer i n\u00e6ringsliv, personlige holdninger og samfunnet for \u00f8vrig. Det forutsetter stor omstillingsvilje p\u00e5 alle niv\u00e5er. Det nylig etablerte r\u00e5det for rettferdig omstilling kan v\u00e6re et bidrag til \u00e5 st\u00f8tte opp om dette. FNs klimapanel peker p\u00e5 at sterke \u00f8konomiske og politiske interesser knyttet til eksisterende n\u00e6ringsstruktur kan vanskeliggj\u00f8re omstillingen. Ingen sektorer eller n\u00e6ringer kan unntas i omstillingen. Derfor er det viktig \u00e5 utforme klimapolitikken p\u00e5 en m\u00e5te som styrker omstillingsviljen i samfunnet. Omstillingen vil kreve at ny teknologi utvikles og tas i bruk, men ogs\u00e5 nye virkemidler og nye former for politisk styring og offentlig-privat samarbeid. Det m\u00e5 systematisk bygges ny kunnskap som gj\u00f8r det mulig \u00e5 justere kursen underveis, samtidig som det ogs\u00e5 m\u00e5 trekkes p\u00e5 eksisterende erfaringer med omstilling, tradisjonell kunnskap og urfolkskunnskap. Sivilsamfunnet har en viktig rolle b\u00e5de som p\u00e5driver og korrektiv, og flest mulig samfunnsakt\u00f8rer m\u00e5 trekkes aktivt med i b\u00e5de politikkutforming og -gjennomf\u00f8ring. <\/p>\n\n\n\n

\n
\n
\n
\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

Sp\u00f8rsm\u00e5l<\/h3>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
\n

2A) Hvordan b\u00f8r m\u00e5lene for norsk klimapolitikk utformes for 2050 og for mellomliggende \u00e5r \u2013 b\u00e5de p\u00e5 overordnet niv\u00e5 og delm\u00e5l, for eksempel for enkeltsektorer \u2013 for \u00e5 sikre b\u00e5de helhetlig omstilling og troverdighet i gjennomf\u00f8ring av politikken?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

2B) Hva er de viktigste elementene i en helhetlig strategi for omstilling, og hvordan b\u00f8r arbeidet med sektorvise omstillingsplaner videreutvikles, slik at hensyn til helheten blir bedre ivaretatt enn i dag?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

2C) P\u00e5 hvilke m\u00e5ter kan klimapolitikken underst\u00f8tte andre samfunnsm\u00e5l, og hvordan b\u00f8r politikken organiseres for \u00e5 sikre at andre m\u00e5l st\u00f8tter opp under omstillingen til et lavutslippssamfunn?<\/strong><\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

\n

2D) Hvilke roller b\u00f8r ulike grupper \u2013 enkeltpersoner, bedrifter, lokalsamfunn, myndigheter, partene i arbeidslivet og det sivile samfunnet \u2013 spille i omstillingen, og hvordan kan klimapolitikken fremme omstillingsviljen slik at alle akt\u00f8rer bidrar p\u00e5 sine omr\u00e5der?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

2E) Hvilke eksempler finnes p\u00e5 endringer vi kan gj\u00f8re som vil v\u00e6re fornuftige uavhengig av hvordan verden rundt oss utvikler seg?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n
\n
Gi innspill<\/strong><\/a><\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n
\n
\n
\n
\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

Utdyping av begreper<\/h3>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
\n

EUs gr\u00f8nne giv:<\/strong>  en gr\u00f8nn vekststrategi som skal bidra til at Europa blir verdens f\u00f8rste kliman\u00f8ytrale kontinent. M\u00e5let er \u00e5 omstille EU til en b\u00e6rekraftig, sirkul\u00e6r og kliman\u00f8ytral \u00f8konomi innen 2050. Klima- og milj\u00f8politikk skal innarbeides i alle politikkomr\u00e5der, og et bredt sett med virkemidler tas i bruk.<\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

Les mer<\/h3>\n\n\n\n