{"id":330,"date":"2022-05-02T12:33:30","date_gmt":"2022-05-02T10:33:30","guid":{"rendered":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/klimautvalgets-rapport\/?page_id=330"},"modified":"2022-06-20T12:44:16","modified_gmt":"2022-06-20T10:44:16","slug":"1-de-aller-fleste-utslippene-av-klimagasser-ma-fjernes-for-godt-innen-2050","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/klimautvalgets-rapport\/klimautvalget-2050\/klimautvalget-2050-inviterer-til-innspill\/1-de-aller-fleste-utslippene-av-klimagasser-ma-fjernes-for-godt-innen-2050\/","title":{"rendered":"1. De aller fleste utslippene av klimagasser m\u00e5 fjernes for godt innen 2050"},"content":{"rendered":"\n
\"\"<\/a><\/figure>
\n
\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

AMBISJON<\/h3>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n

De aller fleste utslippene av klimagasser m\u00e5 fjernes for godt innen 2050<\/h2>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

For \u00e5 oppfylle Norges klimam\u00e5l og bidra til \u00e5 n\u00e5 de globale m\u00e5lene i Parisavtalen, m\u00e5 s\u00e5 godt som alle utslipp av CO2<\/sub> v\u00e6re fjernet innen 2050. <\/strong>Parisavtalen og kunnskapsgrunnlaget fra FNs klimapanel viser at globale utslipp m\u00e5 n\u00e5 netto null rundt 2050.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

At verden skal n\u00e5 netto nullutslipp av klimagasser rundt 2050 betyr ikke at alle land skal n\u00e5 dette m\u00e5let p\u00e5 samme tidspunkt.<\/strong> Parisavtalen bygger p\u00e5 prinsippet om felles, men differensiert ansvar for \u00e5 n\u00e5 klimam\u00e5lene. Det er store forskjeller mellom land n\u00e5r det gjelder velstand, ansvar og muligheter for utslippskutt og muligheter for opptak i naturlige systemer. De fleste analyser legger til grunn at rike land, som Norge, og land med store muligheter for opptak og\/eller geologisk lagring av karbon, m\u00e5 n\u00e5 netto null tidligere enn 2050. <\/p>\n\n\n\n

For \u00e5 n\u00e5 et globalt m\u00e5l om netto nullutslipp av klimagasser m\u00e5 de landene som har muligheter til det, bidra med lagring og \u00f8kte opptak.<\/strong> Det er mulig \u00e5 \u00f8ke opptaket av CO2<\/sub> i Norge for eksempel gjennom naturbaserte tiltak<\/a> som endret forvaltning av landarealer og hav. Det finnes imidlertid grenser for hvor mye opptaket av CO2<\/sub> kan \u00f8kes samtidig som god \u00f8kologisk tilstand bevares. Norge har et stort potensial for geologisk lagring. Oljedirektoratet har beregnet at det kan lagres 80 milliarder tonn CO2<\/sub> p\u00e5 sokkelen. Samtidig er ikke lagring en l\u00f8sning som kan erstatte reduserte utslipp. For mange utslippskilder vil fangst og lagring av CO2<\/sub> v\u00e6re sv\u00e6rt kostbart, og for noen kilder er det vanskelig \u00e5 se for seg at det er teknisk mulig. \u00d8kte opptak m\u00e5 komme i tillegg til, og ikke i stedet for, reduserte utslipp.<\/p>\n\n\n\n

Utslippene av andre klimagasser enn CO2<\/sub> m\u00e5 reduseres kraftig. <\/strong>Enkelte biologiske prosesser, spesielt knyttet til matproduksjon, medf\u00f8rer utslipp av bl.a. metan og lystgass som det per i dag ikke er mulig \u00e5 fjerne uten \u00e5 legge ned aktiviteten. P\u00e5 globalt niv\u00e5 vil oppvarmingen stabiliseres dersom utslippene av kortlevde gasser som metan holdes konstant, men for \u00e5 n\u00e5 et gitt temperaturm\u00e5l kan det v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 stabilisere utslippene p\u00e5 et betydelig lavere niv\u00e5 enn dagens. En kostholdsendring i retning av mindre konsum av animalske produkter og \u00f8kt inntak av fisk og plantevekster kan bidra til \u00e5 redusere metanutslippene, siden produksjonen m\u00e5 tilpasse seg ettersp\u00f8rselen. Men utslipp forbundet med matproduksjon kan i praksis ikke elimineres helt.<\/p>\n\n\n\n

Klimadebatten har ofte dreid seg om hvilke utslippskutt vi skal prioritere, men i et 2050-perspektiv er sp\u00f8rsm\u00e5let heller hvilke sm\u00e5 utslipp som fortsatt skal aksepteres. <\/strong>Dette vil inneb\u00e6re vanskelige avveiinger mellom sektorer der det er krevende og dyrt \u00e5 kutte gjenst\u00e5ende utslipp. Eksempler p\u00e5 dette kan v\u00e6re jordbruk, skipsfart, luftfart og deler av industrien der det kan v\u00e6re krevende \u00e5 fjerne alle utslipp dersom man samtidig skal opprettholde aktivitetsniv\u00e5et. For \u00e5 n\u00e5 nasjonale og globale klimam\u00e5l m\u00e5 dette sees p\u00e5 som et nullsumspill: Dersom noen sektorer skal tillates \u00e5 ha utslipp i 2050, m\u00e5 andre sektorer kutte mer, eller CO2<\/sub>-opptak\/-lagring m\u00e5 \u00f8kes. Samtidig m\u00e5 det legges til grunn at det er grenser for hvor mye CO2<\/sub> som kan tas opp\/lagres i et evighetsperspektiv.<\/p>\n\n\n\n

Mange beslutninger som blir tatt i dag vil p\u00e5virke utslipp og opptak ogs\u00e5 etter 2050. <\/strong>Dette gjelder spesielt utslipp knyttet til arealbruk, nedbygging av natur og store og langvarige investeringer i bl.a. industriell virksomhet. Dagens beslutninger om infrastrukturinvesteringer, utbygging og arealbruk vil p\u00e5virke fremtidig energibruk, transportbehov og arealutvikling i infrastrukturens og byggenes levetid, og kan legge f\u00f8ringer for utslipp utover levetiden for eksempel gjennom permanente arealendringer eller andre investeringer som f\u00f8lger av allerede eksisterende infrastruktur. Derfor m\u00e5 slike beslutninger med langtrekkende konsekvenser allerede n\u00e5 ta hensyn til at de i ti\u00e5rene fremover skal inng\u00e5 i og bidra til et lavutslippssamfunn.<\/p>\n\n\n\n

Det har <\/strong>en betydelig klimagevinst \u00e5 gjennomf\u00f8re utslippskutt s\u00e5 tidlig som mulig. <\/strong>Klimaendringene bestemmes av samlede utslipp over tid, og ikke utslippsniv\u00e5et i et gitt \u00e5r. Tidligere omstilling og utslippskutt i Norge vil trolig ogs\u00e5 bidra til mer til teknologiutvikling (gr\u00f8nn n\u00e6ringsutvikling) i Norge, og til at andre land kan l\u00e6re av Norges erfaringer.<\/p>\n\n\n\n

Samtidig m\u00e5 vi unng\u00e5 beslutninger som gir utslippskutt p\u00e5 kort sikt, men ikke p\u00e5 lengre sikt.<\/strong> Raske utslippskutt p\u00e5 noen omr\u00e5der kan gj\u00f8re det vanskeligere med dype utslippskutt p\u00e5 lengre sikt fordi det l\u00e5ser inne infrastruktur og kanaliserer investeringer og andre ressurser til midlertidige l\u00f8sninger og ikke permanente nullutslippsl\u00f8sninger. <\/a><\/p>\n\n\n\n

\n
\n

Eksempler p\u00e5 avveininger p\u00e5 kort og lang sikt<\/h3>\n\n\n\n

Elektrifisering av installasjoner p\u00e5 sokkelen: <\/strong>\u00c5 erstatte gassturbiner med kraft fra land vil redusere norske utslipp, samtidig som det vil kreve en betydelig mengde kraft og store investeringer. Dette er kraft og investeringer som kunne blitt brukt til langsiktig lavutslippsomstilling. Tiltaket som p\u00e5 kort sikt kan kutte utslipp i Norge, kan p\u00e5 lang sikt redusere Norges omstillingsevne og videref\u00f8re v\u00e5r avhengighet av en fossil industri med h\u00f8ye utslipp globalt.  P\u00e5 den annen side kan man se for seg at norsk gass kan brukes til \u00e5 produsere hydrogen for eksport. Kombinert med karbonfangst og -lagring kan det gi en utslippsfri verdikjede, og gi store mengder hydrogen som kan v\u00e6re en viktig del av l\u00f8sningen p\u00e5 klimautfordringen.<\/p>\n\n\n\n

Bioenergi:<\/strong> Bruk av bioenergi kan forsinke utvikling av og overgang til nullutslippsl\u00f8sninger, og samtidig legge beslag p\u00e5 viktige bioressurser til andre anvendelser eller f\u00f8re til ytterligere nedbygging av arealer.<\/p>\n\n\n\n

Kvotekj\u00f8p<\/strong>: Kj\u00f8p av kvoter i et internasjonalt marked, i stedet for \u00e5 kutte utslipp i Norge kan v\u00e6re det billigste i et 2030-perspektiv. Hvis vi utsetter \u00e5 kutte utslipp i Norge, kan vi imidlertid st\u00e5 overfor en mer krevende, br\u00e5 og dyr omstilling det siste ti\u00e5ret fram til et lavutslippssamfunn i 2050. <\/p>\n\n\n\n

Elbiler:<\/strong> Insentiver for overgang til elbiler gj\u00f8r det mulig med utslippsfri veitransport, samtidig bidrar lavere kostnader ved bilkj\u00f8p og bilbruk til \u00f8kt salg av biler og dermed til behov for bedre og flere veier som gir opphav til utslipp og reduserer bruken av kollektivtransport, sykkel og gange. <\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

\n
\n
\n
\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

Sp\u00f8rsm\u00e5l<\/h3>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
\n

1A) Er det noen tiltak som virker fornuftige fram mot 2030, men som ikke st\u00e5r seg i et 2050-perspektiv, og hvordan skal vi prioritere mellom ulike tiltak? <\/strong><\/p>\n\n\n\n

1B) Hvilke grep m\u00e5 gj\u00f8res n\u00e5, for \u00e5 sikre at vi blir et lavutslippssamfunn i 2050? For eksempel: hvilke nye virkemidler og beslutningsverkt\u00f8y m\u00e5 vi ta i bruk for \u00e5 endre beslutningene som tas i dag?<\/strong><\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

\n

1C) Hvilke sektorer skal fortsatt tillates \u00e5 ha utslipp i 2050, og hvordan skal vi prioritere mellom disse?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

1D) Hvordan kan vi sikre at oppn\u00e5else av langsiktige klimam\u00e5l blir prioritert ogs\u00e5 n\u00e5r beslutningstakere st\u00e5r ovenfor akutte kriser?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\n
Gi innspill<\/strong><\/a><\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n
\n
\n
\n
\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

Utdyping av begreper<\/h3>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
\n

Kvoter eller utslippskvoter:<\/strong> En omsettbar rettighet til \u00e5 slippe ut en gitt mengde klimagasser. Det europeiske kvotesystemet (EU ETS) setter et tak p\u00e5 utslippene fra de europeiske bedriftene og aktivitetene som omfattes av systemet, og mengden kvoter reduseres fra \u00e5r til \u00e5r slik at ogs\u00e5 utslippene reduseres.<\/p>\n\n\n\n

Naturbaserte tiltak:<\/strong> L\u00f8sninger som er inspirert, kopiert eller st\u00f8ttet av naturen for \u00e5 l\u00f8se de milj\u00f8messige, sosiale og \u00f8konomiske utfordringene samfunnet st\u00e5r overfor p\u00e5 en b\u00e6rekraftig m\u00e5te. Dette kan v\u00e6re tiltak som ivaretar eller tilbakef\u00f8rer klimanytten av natur, og tiltak som bruker natur for \u00e5 \u00f8ke opptak av klimagasser.<\/p>\n\n\n\n

Netto nullutslipp:<\/strong> En tilstand der mengden CO2<\/sub> som slippes ut i atmosf\u00e6ren fra menneskelig aktivitet er lik mengden CO2<\/sub> som fjernes fra atmosf\u00e6ren gjennom menneskelig aktivitet over en gitt tidsperiode. <\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

\n

Nullutslippsl\u00f8sninger:<\/strong> har ikke direkte utslipp av klimagasser og eksos ved bruk. Det vil for eksempel si bruk av elektrisk motor i kombinasjon med batteri, direkte bruk av str\u00f8m eller brenselscelle som utnytter en karbonfri energib\u00e6rer som hydrogen. <\/p>\n\n\n\n

Nullsumspill:<\/strong> En situasjon der en gevinst for en part (eller et hensyn) gir et tilsvarende tap for en annen part (eller et annet hensyn), for eksempel fordelingen av en kake.<\/p>\n\n\n\n

Sirkul\u00e6r\u00f8konomi:<\/strong> Verdikjeder der produktene\/materialene p\u00e5 ulike m\u00e5ter brukes lengst mulig og om igjen i et kretsl\u00f8p. I en sirkul\u00e6r \u00f8konomi m\u00e5 produktene vare s\u00e5 lenge som mulig, repareres, oppgraderes og i st\u00f8rre grad brukes om igjen. N\u00e5r produktene ikke kan brukes om igjen, kan avfallet gjenvinnes og brukes som r\u00e5varer i ny produksjon. Slik utnytter vi de samme ressursene flere ganger og minst mulig g\u00e5r tapt. <\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

Les mer <\/h3>\n\n\n\n

Milj\u00f8direktoratet. Norsk sammenfatning av IPCCs sjette hovedrapport fra arbeidsgruppe I. 2021<\/a><\/p>\n\n\n\n

Milj\u00f8direktoratet. Norsk sammenfatning av IPCCs spesialrapport om 1,5 graders globale oppvarming. 2018<\/a> <\/p>\n\n\n\n

Statistisk sentralbyr\u00e5. Norges utslipp av klimagasser. 2021<\/a><\/p>\n\n\n\n

Milj\u00f8direktoratet. Utslipp av klimagasser 1990-2019 – Norges offisielle utslippsregnskap levert til FNs klimakonvensjon. 2021<\/a><\/p>\n\n\n\n

Store norske leksikon. Netto nullutslipp av klimagasser. 2022<\/a><\/p>\n\n\n\n

Store norske leksikon. Parisavtalen. 202<\/a>1<\/p>\n\n\n\n

FNs milj\u00f8program. UNEP Emissions gap report. 2021<\/a><\/p>\n\n\n\n

Oljedirektoratet. CO2<\/sub>-lagringsatlas. 2019<\/a><\/p>\n\n\n\n

Van Oort og Holmelin. Klimagassutslipp fra norsk mat. 2019<\/a><\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n
<\/span>
\n

<\/p>\n<\/div>\n\t\t\t\t