{"id":1033,"date":"2022-06-20T12:47:09","date_gmt":"2022-06-20T10:47:09","guid":{"rendered":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/klimautvalgets-rapport\/?page_id=1033"},"modified":"2022-06-20T12:47:09","modified_gmt":"2022-06-20T10:47:09","slug":"10-beslutningssystemene-i-dag-legger-ikke-tilstrekkelig-til-rette-for-den-omstillingen-vi-skal-gjennom","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/klimautvalgets-rapport\/klimautvalget-2050\/klimautvalget-2050-inviterer-til-innspill\/10-beslutningssystemene-i-dag-legger-ikke-tilstrekkelig-til-rette-for-den-omstillingen-vi-skal-gjennom\/","title":{"rendered":"10. Beslutningssystemene i dag legger ikke tilstrekkelig til rette for den omstillingen vi skal gjennom"},"content":{"rendered":"\n
\"\"<\/figure>
\n
\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

BESLUTNINGSSYSTEM<\/h3>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n

Beslutningssystemene i dag legger ikke til rette for den omstillingen vi skal gjennom<\/h2>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

Beslutningssystemene m\u00e5 v\u00e6re bedre tilpasset m\u00e5let om en helhetlig omstilling av samfunnet. <\/strong>Gode beslutningssystemer sikrer stabilitet, \u00e5penhet og forutsigbarhet, men gir samtidig fleksibilitet til \u00e5 h\u00e5ndtere uforutsette hendelser og tilpasse seg en ny utvikling. De bidrar ogs\u00e5 til \u00e5 gi politikken legitimitet ved \u00e5 sikre at ber\u00f8rte interesser blir h\u00f8rt. Norge har et sterkt demokrati, men det kan stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved om vi i dag har gode nok prosedyrer for \u00e5 sikre at klimapolitikken blir en ramme rundt all politikk p\u00e5 en troverdig m\u00e5te. Vi m\u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 om offentlig forvaltning er riktig organisert for \u00e5 h\u00e5ndtere de komplekse og sektorovergripende problemstillingene som omstillingen vil reise. Klima- og milj\u00f8konsekvenser m\u00e5 systematisk vurderes og vektlegges i alle beslutningsprosesser, ikke bare de som vanligvis defineres som klimapolitikk. For eksempel er transport- og arealplanlegging vesentlig for hvilke utslipp vi binder oss opp til langt fram i tid. M\u00e5let om et samfunn hvor vi forflytter oss mest mulig effektivt med minst mulig utslipp og inngrep i naturen, b\u00f8r ligge til grunn for transport- og arealpolitikken, og dette m\u00e5 legge sterkere f\u00f8ringer for konkrete vurderinger i transportpolitikken.<\/p>\n\n\n\n

En mer tverrg\u00e5ende behandling av klimasaker i Norge vil ogs\u00e5 styrke v\u00e5rt utbytte av klimasamarbeidet med EU. <\/strong>EUutformermye av den klima- og milj\u00f8politikken som vi iverksetter i Norge. Den sektorovergripende tiln\u00e6rmingen som EU har utviklet under den gr\u00f8nne given er verken tilpasset E\u00d8S-avtalen eller m\u00e5ten norsk forvaltning er bygget opp p\u00e5. Deler av regelverket under den gr\u00f8nne given vil ikke v\u00e6re E\u00d8S-relevant, men ogs\u00e5 dette regelverket vil gripe inn i det regelverket som er E\u00d8S-relevant. I Norge er forvaltningen og prosessen for vurdering av E\u00d8S-saker knyttet til ulike sektorer i \u00f8konomien. En organisering som trekker mer p\u00e5 erfaringene fra EU, kan hjelpe oss \u00e5 forst\u00e5 helheten i et forslag p\u00e5 et tidlig tidspunkt, f\u00e5 til en god prosess for forankring av politikken nasjonalt og styrke v\u00e5r kapasitet til \u00e5 v\u00e6re en del av EUs arbeid.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Vi kan ikke lage en detaljert plan mot 2050, men vi m\u00e5 ha en troverdig strategi som gir retning. <\/strong>For \u00e5 mobilisere alle krefter i samfunnet, er det viktig \u00e5 gi tydelige og troverdige signaler om hvor vi er p\u00e5 vei. Folk og bedrifter m\u00e5 f\u00f8le trygghet i at de ikke er alene i \u00e5 omstille seg, for eksempel gjennom strategiske satsninger, utdannings- eller arbeidsvalg. En politikk som st\u00e5r seg over tid vil ogs\u00e5 bidra til at folk fortsetter \u00e5 ha tillit til de demokratiske systemene. Samtidig m\u00e5 en lavutslippsstrategi ogs\u00e5 \u00e5pne for innovasjon og l\u00e6ring, b\u00e5de i teknologi- og politikkutvikling, ettersom beslutningstakere, hverken i privat eller offentlig sektor, i dag har full oversikt over hvordan vi best fjerner alle utslipp av klimagasser innen 2050. En m\u00e5te \u00e5 forene disse hensynene p\u00e5 er \u00e5 legge en plan for hvordan politikken trappes opp over tid. For eksempel kan en tverrpolitisk enighet om en forutsigbar opptrapping av karbonprisen \u00f8ke investeringsviljen og redusere risikoen for feilinvesteringer. Med en generell, forpliktende opptrappingsplan for klimapolitikken, kan man signalisere hvordan ogs\u00e5 andre virkemidler kan gj\u00f8res mer restriktive over tid. For eksempel kan forurensningsloven brukes for \u00e5 skjerpe krav over tid. Oljefyring ble faset ut i Norge ved at et fremtidig forbud ble signalisert i god tid f\u00f8r forbudet skulle tre i kraft, og st\u00f8tteordninger ble innf\u00f8rt i en overgangsfase. En generell opptrappingsplan b\u00f8r baseres p\u00e5 et tett samarbeid med partene i arbeidslivet. Politikken m\u00e5 v\u00e6re fleksibel nok til \u00e5 m\u00f8te skiftende utfordringer og omstendigheter i en usikker verden. Vi b\u00f8r derfor planlegge for ulike scenarioer, og stressteste etablert politikk mot omstillingen til et lavutslippssamfunn. Samtidig vil det v\u00e6re mange endringer vi kan gj\u00f8re som vil v\u00e6re fornuftige uavhengig av hvordan verden rundt oss utvikler seg. Mer effektiv energibruk, ivaretagelse av naturens karbonlagre, og en mer sirkul\u00e6r materialbruk er eksempler p\u00e5 dette.<\/p>\n\n\n\n

Vi m\u00e5 ha bedre kunnskap, og gj\u00f8re det lettere for folk \u00e5 forst\u00e5, om vi er p\u00e5 vei mot et lavutslippssamfunn. <\/strong>Til n\u00e5 har utslippene i Norge nesten ikke har g\u00e5tt ned siden 1990, men vi har oppfylt v\u00e5re internasjonale klimaforpliktelser. For de fleste h\u00f8res det ut som en selvmotsigelse, men mye av m\u00e5loppn\u00e5elsen er gjennomf\u00f8rt ved at vi har kj\u00f8pt kvoter for utslippsreduksjoner i andre land. Det er heller ikke lett \u00e5 forst\u00e5 hvor vi er p\u00e5 vei. Utslippsreduksjoner kan komme gradvis, for eksempel ved at flere og flere velger \u00e5 kj\u00f8re elbiler, men vi kan ogs\u00e5 f\u00e5 store reduksjoner i utslippene p\u00e5 kort tid ved at ny teknologi tas i bruk for store punktutslipp. Disse er ikke alltid lett \u00e5 forutse, og vil ikke n\u00f8dvendigvis fanges opp av myndighetenes utslippsfremskrivninger. Det m\u00e5 bli lettere \u00e5 forst\u00e5 om den helhetlige samfunnsutviklingen g\u00e5r i retning av et lavutslippssamfunn. Vi b\u00f8r derfor vurdere indikatorer som m\u00e5ler om vi er p\u00e5 vei til et samfunn med en mer sirkul\u00e6r \u00f8konomi med lavere ressursbruk, godt naturmangfold og hvor de aller fleste klimagassutslipp er p\u00e5 vei til \u00e5 fjernes for godt. Dette krever at vi jobber mer med \u00e5 holde regnskap over ressurser, naturverdier, \u00f8kosystemtjenester og utslipp. Vi har antakelig heller ikke gode nok rutiner for \u00e5 vurdere og rapportere de faktiske klimakonsekvensene og sosiale konsekvensene av allerede gjennomf\u00f8rte tiltak som p\u00e5virker utslipp av klimagasser. Dette utgj\u00f8r ogs\u00e5 et demokratisk problem. Det f\u00f8rer til mangler i kunnskapsgrunnlaget som politikerne baserer sine beslutninger p\u00e5, og det gj\u00f8r det vanskeligere for velgerne \u00e5 holde politikere ansvarlig n\u00e5r de skal vurdere innsatsen deres, b\u00e5de i lokale og nasjonale valg.Utvalget \u00f8nsker \u00e5 legge til rette for en bedre forst\u00e5else av klimapolitikken ved blant annet \u00e5 rydde i og klargj\u00f8re sentrale begreper. Mange europeiske land har valgt \u00e5 innf\u00f8re uavhengige klimar\u00e5d som skal f\u00f8lge opp omstillingen ved \u00e5 jevnlig rapportere om framgang mot m\u00e5lsetningene, og foresl\u00e5 nye tiltak.  Det b\u00f8r ogs\u00e5 bli enklere for offentligheten \u00e5 forst\u00e5 bedrifters framgang i klimaomstillingen. Det har blitt foresl\u00e5tt at bedrifter b\u00f8r ha en generell informasjonsplikt om deres milj\u00f8fotavtrykk som er lett tilgjengelig for offentligheten.<\/p>\n\n\n\n

Vi m\u00e5 f\u00e5 til et bedre samspill mellom kommuner, fylkeskommuner og det nasjonale niv\u00e5et i klimapolitikken. <\/strong>Vi m\u00e5 legge til rette for at beslutningsprosesser p\u00e5 lokalt niv\u00e5 i st\u00f8rre grad reflekterer klima- og milj\u00f8hensyn, og at samarbeidet mellom stat, fylkeskommune og kommune styrkes. Byer og kommuner har en viktig rolle i omstillingen til et lavutslippssamfunn og har ansvar for mange viktige deler av omstillingen som avfallsh\u00e5ndtering, kollektivtransport, arealpolitikk og transportplanlegging. Nye klimal\u00f8sninger kan testes ut p\u00e5 lokalt og regionalt niv\u00e5, og byer og kommuner tar viktige beslutninger om for eksempel arealforvaltning som kan ha stor betydning for utviklingen i utslipp og opptak av klimagasser for hele Norge. Oslo kommune har p\u00e5 eget initiativ gjennomf\u00f8rt mange tiltak som ogs\u00e5 kan gi ringvirkninger for hele landet og utover landegrensene, for eksempel satsing p\u00e5 utslippsfri kollektivtransport og utslippsfrie byggeplasser. Videre m\u00e5 man p\u00e5 lokalt s\u00e5 vel som p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5 sikre reell medvirkning i alle beslutningsprosesser. Det er p\u00e5 lokale arenaer slik som i bygda, bydelen eller borettslaget at folk har mest rom til \u00e5 p\u00e5virke og ta initiativ til gr\u00f8nn omstilling. Samtidig kan noen byer og kommuner mangle institusjonell kapasitet og kompetanse, eller de har ikke myndighet til \u00e5 fatte vanskelige, men n\u00f8dvendige beslutninger. For eksempel kan m\u00e5let om \u00e5 redusere arealbruksendringer v\u00e6re krevende for en kommune som \u00f8nsker \u00e5 tiltrekke seg n\u00e6ringsliv og nye innbyggere. Dermed oppst\u00e5r det en m\u00e5lkonflikt mellom nasjonale klimam\u00e5l og arealbruk i kommuner. Det kan vurderes om det i st\u00f8rre grad b\u00f8r innf\u00f8res generelle f\u00f8ringer for klimaarbeid lokalt samtidig som politikken tar hensyn til ulike behov og forutsetninger i ulike deler av Norge.  Arealpolitikken kan tilpasses slik at plan- og bygningsloven i st\u00f8rre grad blir et styringsredskap for den klimaomstillingen samfunnet skal gjennom fremover. I tillegg b\u00f8r offentlige myndigheter p\u00e5 lokalt, regionalt og nasjonalt niv\u00e5 f\u00e5 bedre redskap for klimaledelse, som klimabudsjetter og klimaregnskap for sine virksomheter og anskaffelsesregler som stimulerer til gr\u00f8nne anskaffelser. Regionale myndigheter b\u00f8r i st\u00f8rre grad f\u00e5 myndighet til \u00e5 utvikle l\u00f8sninger for ombruk og gjenbruk lokalt.<\/p>\n\n\n\n

Samspillet mellom stat og marked er sentralt for klimapolitikken. Politikken m\u00e5 mobilisere kraften som ligger i privat sektor. <\/strong>Utslipp av klimagasser er et resultat av et stort antall sm\u00e5 og store beslutninger som tas hver dag av bedrifter, enkeltpersoner og offentlige institusjoner. I en markeds\u00f8konomi er det finansmarkedenes oppgave \u00e5 kanalisere kapital til investeringer. P\u00e5 dette omr\u00e5det har det skjedd sv\u00e6rt mye de siste \u00e5rene, med utvikling av rapporteringsstandarder for klimarisiko, mange investorer som kanaliserer sine investeringer i gr\u00f8nn retning og \u00f8kt oppmerksomhet om sammenhengen mellom klimarisiko og finansiell stabilitet fra tilsynsmyndighetenes side. En viktig side ved klimapolitikken er hvordan det tas hensyn til klimaomstilling i investeringsbeslutninger i privat sektor. Myndigheter b\u00f8r ogs\u00e5 legge til rette for mer samarbeid med privat sektor for \u00e5 finne nye l\u00f8sninger p\u00e5 krevende utslippskutt.<\/p>\n\n\n\n

Det norske styringssystemet for klima m\u00e5 videreutvikles, basert p\u00e5 Norges erfaring og tradisjon med styring av samfunnet. <\/strong>Mange land har innf\u00f8rt ulike former for styringssystem som skal bidra til \u00e5 omstille samfunnet til et lavutslippssamfunn. M\u00e5lene med et styringssystem kan v\u00e6re flere: Sikre st\u00f8rre forutsigbarhet og folkelig forankring av klimapolitikken, bidra til kontinuerlig \u00f8king i ambisjon og gjennomf\u00f8ring av klimapolitikken, og \u00e5 f\u00e5 frem s\u00e5 mange gode ideer som mulig. Norge har s\u00e5 langt utviklet et mindre omfattende styringssystem for klima enn mange andre europeiske land. Det kan v\u00e6re mange grunner til det. Norge har h\u00f8y grad av tillit i samfunnet, og mange l\u00f8sninger p\u00e5 store samfunnsutfordringer har blitt etablert som brede politiske forlik eller gjennom trepartssamarbeidet hvor partene i arbeidslivet har blitt enige om l\u00f8sninger. Mange andre europeiske land har en mer rettslig tradisjon enn Norge hvor lovverket i st\u00f8rre grad legger rammer for styringen av samfunnet. Norge b\u00f8r bygge videre p\u00e5 de styrkene og erfaringene vi har, men samtidig jobbe for \u00e5 utvikle systemer som sikrer at vi styrer i riktig retning. Det inneb\u00e6rer blant annet \u00e5 utnytte potensialet som ligger i det norske trepartssamarbeidet p\u00e5 en bedre m\u00e5te. I Norge har vi ogs\u00e5 hatt stor suksess med \u00e5 etablere en handlingsregel for finanspolitikken. Det kan v\u00e6re nyttig \u00e5 vurdere om det er mulig \u00e5 etablere en egnet \u00abhandlingsregel\u00bb for klimapolitikken. Vi b\u00f8r ogs\u00e5 v\u00e6re \u00e5pne for \u00e5 l\u00e6re av andre lands erfaringer for eksempel knyttet til regelmessige eksterne r\u00e5d om klimapolitikken, og vurdere om slike l\u00f8sninger kan passe i en norsk kontekst.<\/p>\n\n\n\n

\n
\n
\n
\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

Sp\u00f8rsm\u00e5l<\/h3>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
\n

10A) Politiske prioriteringer i ulike sektorer kan st\u00e5 i motstrid til hverandre, er det gode grep man kan ta for \u00e5 i st\u00f8rre grad sikre samsvar og koordinering, p\u00e5 kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt niv\u00e5?  <\/strong><\/p>\n\n\n\n

10B) Hvilken rolle kan kommuner og fylkeskommuner spille i omstillingen gjennom de ansvarsomr\u00e5dene de har (for eksempel avfallsh\u00e5ndtering og kollektivtransport)?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

10C) Hvordan kan man sikre at nasjonale m\u00e5l i klimapolitikken n\u00e5s samtidig som kommunal selvr\u00e5derett ivaretas, for eksempel knyttet til en b\u00e6rekraftig arealpolitikk?<\/strong><\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

\n

10D) Hvordan kan det bli lettere for politikere \u00e5 binde seg til masten i klimapolitikken? Kan en form for \u00abhandlingsregel\u00bb for klimapolitikken v\u00e6re nyttig, og hvordan kunne den i s\u00e5 fall utformes? <\/strong><\/p>\n\n\n\n

10E) Vi b\u00f8r styrke befolkningens mulighet til \u00e5 f\u00f8lge opp myndighetenes klimastrategier. Ville etableringen av et klimar\u00e5d fungere i norsk kontekst?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n
\n
Gi innspill<\/strong><\/a><\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n
\n
\n
\n
\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

Utdyping av begreper<\/h3>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
\n

E\u00d8S-relevant:<\/strong> regelverk fra EU som blir definert som at de faller innenfor de politikkomr\u00e5der som er innlemmet i E\u00d8S-avtalen.<\/p>\n\n\n\n

Punktutslipp:<\/strong> utslipp som stammer fra ett eller f\u00e5 steder (som for eksempel fabrikkpipe). I motsetning til punktutslipp, brukes \u00abdiffuse kilder\u00bb som begrep for forurensning som kommer fra mange sm\u00e5 kilder (for eksempel fra biler, avl\u00f8p fra husholdninger, eller forurensning fra produkter eller avfall).<\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

\n

Sektorprinsipp:<\/strong> inneb\u00e6rer at inndelingen av statsforvaltningen er ordnet i samsvar med statsr\u00e5denes definerte ansvarsomr\u00e5der. Det forst\u00e5s gjerne slik at n\u00e5r det etableres virksomhet, bevilges midler, iverksettes tiltak og organiseres oppf\u00f8lging som ber\u00f8rer flere statsr\u00e5ders ansvarsomr\u00e5der, er det likevel en enkelt statsr\u00e5d som skal ha ansvaret for dette overfor Stortinget.<\/p>\n\n\n\n

Styringssystem for klima:<\/strong> en m\u00e5te \u00e5 organisere myndighetenes arbeid med klima, ofte etablert gjennom nasjonale klimalover.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

Les mer<\/h3>\n\n\n\n

FNs klimapanel, sjette hovedrapport, arbeidsgruppe III. 2022<\/a><\/p>\n\n\n\n

Veileder for klimabudsjett som styringsverkt\u00f8y 2021<\/a><\/p>\n\n\n\n

Sveinung Arnesen. Demokratisk legitimitet. 2018<\/a><\/p>\n\n\n\n

nibr-rapport-2020-17-samordning-pbl.pdf (regjeringen.no)<\/a><\/p>\n\n\n\n

Evans, Nick; Matthias Duwe. Climate governance systems in Europe: the role of national advisory bodies. 2021<\/a><\/p>\n\n\n\n

Difi. Mot alle odds. Veier til samordning i norsk forvaltning. 2014<\/a><\/p>\n\n\n\n

Eivind Smith. \u00abMinisterstyre\u00bb – et hinder for samordning? 2015<\/a><\/p>\n\n\n\n

Finlands regjering. Forslag til ny klimalov. 2022<\/a><\/p>\n\n\n\n

The Coalition of Finance Ministers for Climate Action. Mainstreaming Climate into Economic and Financial Policies. 2021<\/a><\/p>\n\n\n\n

<\/span>\"\"
\n

<\/p>\n<\/div><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Beslutningssystemene m\u00e5 v\u00e6re bedre tilpasset m\u00e5let om en helhetlig omstilling av samfunnet. Gode beslutningssystemer sikrer stabilitet, \u00e5penhet og forutsigbarhet, men gir samtidig fleksibilitet til \u00e5 h\u00e5ndtere uforutsette hendelser og tilpasse seg en ny utvikling. De bidrar ogs\u00e5 til \u00e5 gi politikken legitimitet ved \u00e5 sikre at ber\u00f8rte interesser blir h\u00f8rt. Norge har et sterkt demokrati,\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":357,"featured_media":0,"parent":371,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"dss_show_title":true,"footnotes":""},"class_list":["post-1033","page","type-page","status-publish","hentry"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/klimautvalgets-rapport\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1033","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/klimautvalgets-rapport\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/klimautvalgets-rapport\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/klimautvalgets-rapport\/wp-json\/wp\/v2\/users\/357"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/klimautvalgets-rapport\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1033"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/klimautvalgets-rapport\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1033\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1280,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/klimautvalgets-rapport\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1033\/revisions\/1280"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/klimautvalgets-rapport\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/371"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/klimautvalgets-rapport\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1033"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}