{"id":1026,"date":"2022-06-06T12:06:26","date_gmt":"2022-06-06T10:06:26","guid":{"rendered":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/klimautvalgets-rapport\/?page_id=1026"},"modified":"2022-06-20T12:55:52","modified_gmt":"2022-06-20T10:55:52","slug":"9-okonomisk-aktivitet-basert-pa-fossile-energikilder-eller-overbruk-av-andre-naturressurser-er-ikke-baerekraftig","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/klimautvalgets-rapport\/klimautvalget-2050\/klimautvalget-2050-inviterer-til-innspill\/9-okonomisk-aktivitet-basert-pa-fossile-energikilder-eller-overbruk-av-andre-naturressurser-er-ikke-baerekraftig\/","title":{"rendered":"9. \u00d8konomisk aktivitet basert p\u00e5 fossile energikilder eller overbruk av andre naturressurser er ikke b\u00e6rekraftig"},"content":{"rendered":"\n
\"\"<\/figure>
\n
\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

\u00d8KONOMISK VEKST<\/h3>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n

\u00d8konomisk aktivitet basert p\u00e5 fossile energikilder eller overbruk av andre naturressurser er ikke b\u00e6rekraftig<\/h2>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

Utvikling av den materielle velstanden har v\u00e6rt n\u00e6rt knyttet sammen med \u00f8kte utslipp av klimagasser og tap av natur. <\/strong>Norge har de siste ti\u00e5rene hatt h\u00f8y \u00f8konomisk vekst, h\u00f8y vekst i materiell velstand og utvikling av et godt velferdssamfunn. Denne utviklingen har, som i andre land, v\u00e6rt n\u00e6rt knyttet til bruk av fossile energikilder og dermed n\u00e6rt knyttet til vekst i utslipp av klimagasser. Produksjon av varer og tjenester i offentlig eller privat regi har ogs\u00e5 i stor grad v\u00e6rt basert p\u00e5 en ikke b\u00e6rekraftig bruk av naturen, det vil si av areal og andre naturressurser. \u00d8konomisk aktivitet som forringer livsgrunnlaget v\u00e5rt, er ikke i samsvar med \u00e5 opprettholde samfunnets velferd p\u00e5 lang sikt.<\/p>\n\n\n\n

De negative konsekvensene av \u00f8konomisk aktivitet basert p\u00e5 bruk av jordens ressurser blir stadig mer \u00e5penbare. <\/strong>Den \u00f8konomiske verdiskapingen i et land bestemmes av landets samlede tilgang p\u00e5 ressurser og hvor effektivt ressursene brukes.Siden naturen ikke er ubegrenset, m\u00e5 produksjon og ettersp\u00f8rsel endres, slik at klimagassutslipp, tap av natur og \u00f8kende mengder avfall ikke blir konsekvens av menneskelig aktivitet. En utvikling i samme retning som de siste ti\u00e5rene, er ikke forenlig med et lavutslippssamfunn. P\u00e5 kort sikt er det vanskelig \u00e5 beholde produksjonsniv\u00e5et samtidig som utslipp reduseres tilstrekkelig raskt og tap av natur stanses, og det er krevende \u00e5 bygge ut tilstrekkelig fornybar energi til \u00e5 f\u00e5 ned bruken av fossil energi raskt nok.<\/p>\n\n\n\n

Felles for de fleste scenarioer som ser p\u00e5 muligheten for \u00e5 begrense den globale oppvarmingen til 1,5 \u00b0C, er at den \u00f8konomiske veksten holdes oppe av \u00f8kte investeringer i utslippsfrie l\u00f8sninger. <\/strong>Utslippsreduksjonen skjer s\u00e6rlig gjennom en sterk \u00f8kning i bruken av ikke-fossil energi, b\u00e5de til kraft og varme, og til transport. Ogs\u00e5 karbonfangst og -lagring er viktig i de fleste scenarioer. I tillegg legges det til grunn reduserte utslipp knyttet til matproduksjon. Tempoet i teknologiutviklingen og -implementeringen er viktig for kostnadene ved omstillingen til et lavutslippssamfunn, og for muligheten til \u00e5 opprettholde \u00f8konomisk aktivitet samtidig som klimagassutslippene reduseres. Ikke alle scenarioene tar hensyn til at vi har begrensede naturressurser og at det er stor ettersp\u00f8rsel etter arealer ogs\u00e5 for \u00e5 dekke andre behov enn reduserte klimagassutslipp. De fleste tiltakene som skal til krever mye ressurser, og selv om ny teknologi bidrar til energi- og ressurseffektivisering, er summen av ressursbruken det blir lagt opp til ogs\u00e5 skadelig for milj\u00f8 og mennesker.<\/p>\n\n\n\n

Det er en p\u00e5g\u00e5ende diskusjon om \u00f8konomisk aktivitet kan frikobles fra bruken av fossil energi og naturressurser, men ogs\u00e5 om den \u00f8konomiske aktiviteten, samlet energibruk og materiell velstand m\u00e5 ned dersom klimam\u00e5lene skal n\u00e5s. <\/strong>Utfordringen er \u00e5 drive \u00f8konomisk aktivitet uten klimagassutslipp og forringelse av naturen. Det vil v\u00e6re krevende uansett hvordan vi g\u00e5r frem. Lavere \u00f8konomisk aktivitet vil kunne f\u00f8re til redusert velferd for noen og mindre \u00f8konomisk handlingsrom til omstilling. Det vil igjen kunne gj\u00f8re det mer krevende \u00e5 gjennomf\u00f8re den n\u00f8dvendige omstillingen, ogs\u00e5 p\u00e5 grunn av motstand fra befolkning og n\u00e6ringsliv.<\/p>\n\n\n\n

En mer sirkul\u00e6r \u00f8konomi med en annen sammensetning kan v\u00e6re en mulig vei til fortsatt velferds\u00f8kning med reduserte utslipp. <\/strong>Material- og ressursbruken i Norge er mindre sirkul\u00e6r enn i andre land, og det vil v\u00e6re gevinster \u00e5 hente ved \u00e5 bruke ressursene mer effektivt. I en sirkul\u00e6r \u00f8konomi beholdes verdiene i ressursene i oml\u00f8p i \u00f8konomien s\u00e5 lenge som mulig. De negative milj\u00f8- og klimakonsekvensene for\u00e5rsaket av produksjons- og forbruksm\u00f8nsteret blir p\u00e5 denne m\u00e5ten redusert. En mer sirkul\u00e6r \u00f8konomi kan gi verdiskaping, arbeidsplasser og sikrere materialtilgang, samtidig som det bidrar til \u00e5 redusere klimagassutslippene og tap av natur. Dersom vi tar bedre vare p\u00e5 ressursene kan den \u00f8konomiske aktiviteten opprettholdes samtidig som vi holder oss innenfor planetens t\u00e5leevne. Man kan ogs\u00e5 se for seg at sammensetningen av forbruket i lavutslippssamfunnet i st\u00f8rre grad er tjenester, og i mindre grad forbruksvarer. En slik dreining vil kunne redusere det materielle overforbruket og gi lavere utslipp. Samtidig baserer de fleste tjenester seg ogs\u00e5 p\u00e5 innsatsvarer som er energikrevende og som medf\u00f8rer utslipp i produksjonen, for eksempel transport, bygninger og annen infrastruktur, elektronisk utstyr og datalagring.<\/p>\n\n\n\n

\u00d8kt ressursbruk p\u00e5 klimaomstilling i \u00e5rene fremover vil inneb\u00e6re mindre ressursbruk p\u00e5 andre omr\u00e5der.<\/strong> Det kan medf\u00f8re at en forholdsvis mindre andel av samfunnets ressurser kan g\u00e5 til offentlig eller privat tjenesteyting eller vareproduksjon. Dersom utgiftene til n\u00f8dvendige investeringer i klimaomstilling finansieres av det offentlige, vil det bli mindre til andre form\u00e5l som finansieres over de samme budsjettene.<\/p>\n\n\n\n

Norge skal v\u00e6re et godt velferdssamfunn ogs\u00e5 i ti\u00e5rene framover. <\/strong>Mandatet til utvalget legger til grunn at lavutslippssamfunnet ikke skal v\u00e6re et lavinntektssamfunn. Vi m\u00e5 ha arbeidsplasser og mulighet for \u00e5 videref\u00f8re gode velferdsordninger. B\u00e5de husholdninger, n\u00e6ringsliv og offentlige myndigheter m\u00e5 omstille seg. P\u00e5 vei mot lavutslippssamfunnet m\u00e5 n\u00e6ringslivet fortsette \u00e5 utvikle seg og ta i bruk nye l\u00f8sninger og teknologi som erstatter fossil energi og som tar bedre vare p\u00e5 naturen. Stadig flere investorer og finansakt\u00f8rer ser l\u00f8nnsomheten i \u00e5 investere i mer klimavennlige varer og tjenester. Dersom norsk n\u00e6ringsliv foretar l\u00f8nnsomme tilpasninger tidlig, kan de f\u00e5 et konkurransefortrinn i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Det kan sikre arbeidsplasser og verdiskaping. <\/p>\n\n\n\n

Veien mot lavutslippssamfunnet kan ikke formes ved \u00e5 videref\u00f8re den produksjonen og ettersp\u00f8rselen som vi har hatt fram til n\u00e5.<\/strong> Dersom vi skal n\u00e5 v\u00e5re langsiktige klimam\u00e5l, m\u00e5 den \u00f8konomiske aktiveten v\u00e6re basert p\u00e5 mer effektiv og b\u00e6rekraftig energi- og ressursbruk, og v\u00e6re basert p\u00e5 ikke-fossile energikilder.M\u00e5let med utviklingen b\u00f8r v\u00e6re \u00e5 bevare velferden og samtidig holde \u00f8konomiens fotavtrykk godt innenfor naturens og klimaets t\u00e5leevne. <\/p>\n\n\n\n

\n
\n
\n
\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

Sp\u00f8rsm\u00e5l<\/h3>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
\n

9A) Kan vi ha fortsatt \u00f8konomisk vekst uten klimagassutslipp og forringelse av naturen?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

9B) Er det mulig \u00e5 bevare velferdsniv\u00e5et og samtidig ha en b\u00e6rekraftig \u00f8konomi?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

9C) Hvilke virkemidler kan bidra til mer sirkul\u00e6re forretningsmodeller i ulike sektorer og i ulike bransjer?<\/strong><\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

\n

9D) Hva kan gj\u00f8res av konkrete tiltak for \u00e5 stimulere til et mer sirkul\u00e6rt forbruk, slik at det materielle forbruket dempes?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

9E) Er det andre langsiktige utviklingstrekk ved norsk \u00f8konomi som kan p\u00e5virke v\u00e5re evner til \u00e5 n\u00e5 klimam\u00e5lene?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n
\n
Gi innspill<\/strong><\/a><\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n
\n
\n
\n
\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

Utdyping av begreper<\/h3>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
\n

\u00d8konomisk aktivitet:<\/strong> <\/em>produksjon av varer og tjenester i offentlig eller privat regi.<\/p>\n\n\n\n

\u00d8konomisk vekst:<\/strong> <\/em>\u00f8kning i produksjon av varer og tjenester. Man kan f\u00e5 \u00f8konomisk vekst dersom innsatsfaktorene brukes mer effektivt eller dersom man bruker flere innsatsfaktorer.<\/p>\n\n\n\n

Sirkul\u00e6r\u00f8konomi:<\/strong> i en sirkul\u00e6r \u00f8konomi utnyttes naturressurser og produkter effektivt og s\u00e5 lenge som mulig, i et kretsl\u00f8p der minst mulig ressurser g\u00e5r tapt.<\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

\n

Velstand: <\/strong>knyttet til mengden materielle goder i samfunnet.<\/p>\n\n\n\n

Velferd: <\/strong>knyttet til muligheter og rettigheter befolkningen i samfunnet har. For eksempel muligheten til utdanning, sosiale sikkerhetsnett og tilgang til helsetjenester.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

Les mer<\/h3>\n\n\n\n

The Circularity Gap Initiative. Closing the Circularity Gap in Norway. 2020<\/a><\/p>\n\n\n\n

Hickel, J. og Kallis, G. Is Green Growth Possible? 2020<\/a><\/p>\n\n\n\n

Jean-Paul, F. og D. Martine. Beyond GDP. Measuring what counts for economic and social performance. 2018<\/a><\/p>\n\n\n\n

The Limits to Growth. A report for the Club of Rome’s project on the predicament of mankind. (donellameadows.org)<\/a><\/p>\n\n\n\n

OECD. OECD Environmental Performance Reviews: Norway. 2022<\/a><\/p>\n\n\n\n

Growth | The MIT Press<\/a><\/p>\n\n\n\n

Stiglitz, J. E., et al. Report by the commission on the measurement of economic performance and social progress. 2009<\/a><\/p>\n\n\n\n

Stoknes, P. E. Gr\u00f8nn vekst – En sunn \u00f8konomi for det 21. \u00e5rhundre. Tiden. 2020<\/a><\/p>\n\n\n\n

Regjeringen Solberg. Nasjonal strategi for ein gr\u00f8n, sirkul\u00e6r \u00f8konomi: 2021<\/a><\/p>\n\n\n\n

<\/span>\"\"
\n

<\/p>\n<\/div><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Utvikling av den materielle velstanden har v\u00e6rt n\u00e6rt knyttet sammen med \u00f8kte utslipp av klimagasser og tap av natur. Norge har de siste ti\u00e5rene hatt h\u00f8y \u00f8konomisk vekst, h\u00f8y vekst i materiell velstand og utvikling av et godt velferdssamfunn. Denne utviklingen har, som i andre land, v\u00e6rt n\u00e6rt knyttet til bruk av fossile energikilder og\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":357,"featured_media":0,"parent":371,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"dss_show_title":true,"footnotes":""},"class_list":["post-1026","page","type-page","status-publish","hentry"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/klimautvalgets-rapport\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1026","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/klimautvalgets-rapport\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/klimautvalgets-rapport\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/klimautvalgets-rapport\/wp-json\/wp\/v2\/users\/357"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/klimautvalgets-rapport\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1026"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/klimautvalgets-rapport\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1026\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1278,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/klimautvalgets-rapport\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1026\/revisions\/1278"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/klimautvalgets-rapport\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/371"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/klimautvalgets-rapport\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1026"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}