{"id":1019,"date":"2022-06-06T11:51:51","date_gmt":"2022-06-06T09:51:51","guid":{"rendered":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/klimautvalgets-rapport\/?page_id=1019"},"modified":"2022-06-20T12:51:45","modified_gmt":"2022-06-20T10:51:45","slug":"8-norge-bidrar-best-til-klimamalene-gjennom-tett-og-forpliktende-samarbeid-med-eu","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/klimautvalgets-rapport\/klimautvalget-2050\/klimautvalget-2050-inviterer-til-innspill\/8-norge-bidrar-best-til-klimamalene-gjennom-tett-og-forpliktende-samarbeid-med-eu\/","title":{"rendered":"8. Norge bidrar best til klimam\u00e5lene gjennom tett og forpliktende samarbeid med EU"},"content":{"rendered":"\n
\"\"<\/figure>
\n
\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

EUROPA<\/h3>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n

Norge bidrar best til klimam\u00e5lene gjennom tett og forpliktende samarbeid med EU<\/h2>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

I den globale klimainnsatsen er EU den ubestridte lederen. <\/strong>Gjennom EUs gr\u00f8nne giv (\u00abGreen Deal\u00bb) har EU utviklet en klimapolitikk som omfatter tiln\u00e6rmet alle deler av \u00f8konomien, og all politikk skal utformes slik at den tar EU i retning av m\u00e5let om kliman\u00f8ytralitet i 2050.Norge har gode forutsetninger for \u00e5 v\u00e6re i front i innsatsen for et gr\u00f8nnere Europa, men vi har s\u00e5 langt kuttet mindre utslipp nasjonalt enn de fleste andre europeiske land. Vi har n\u00e5dd v\u00e5re klimam\u00e5l, men mye har v\u00e6rt i form av kvotekj\u00f8p. Dersom et norsk lavutslippssamfunn skal v\u00e6re innen rekkevidde, m\u00e5 Norge akselerere innsatsen, ha en tiln\u00e6rming for hele \u00f8konomien som ligner mer p\u00e5 EUs gr\u00f8nne giv og utvikle politikk som utnytter den drahjelpen vi kan f\u00e5 fra EU. Det betyr at Norge m\u00e5 utvikle teknologi i samspill med EU, samarbeide om infrastruktur og energi og g\u00e5 i retning av en langt mer sirkul\u00e6r \u00f8konomi som drar veksler p\u00e5 utviklingen i resten av Europa.<\/p>\n\n\n\n

Norges klimaavtale med EU styrker langsiktigheten og troverdigheten i klimapolitikken. <\/strong>Med klimaavtalen med EU er Norge en del av hele EUs klimaregelverk, ikke bare EUs kvotesystem for bedrifter. P\u00e5 tross av at rundt halvparten av norske utslipp er med i EUs kvotesystem, er de fleste norske bedrifter ikke underlagt kvoteplikt. For disse bedriftene er annet regelverk under EUs gr\u00f8nne giv, som taksonomien og EUs strategi for sirkul\u00e6r\u00f8konomi, mer relevant. Klimaavtalen med EU inneb\u00e6rer at vi har et forpliktende m\u00e5l for utslipp og opptak fra skog og annen arealbruk og et forpliktende \u00e5rlig utslippsbudsjett for de ikke-kvotepliktige utslippene. \u00c5rlige utslippstak og forpliktelser til \u00e5 rapportere fremgang bidrar til mer forutsigbarhet og troverdighet i politikken. EU-kommisjonen har foresl\u00e5tt at de ikke-kvotepliktige utslippene utenom jordbruket over tid skal innlemmes i et europeisk kvotemarked, samtidig som jordbruk og skog og annen arealbruk (LULUCF) skal h\u00e5ndteres med et felles regelverk. <\/p>\n\n\n\n

Norges deltakelse i EUs kvotesystem for bedrifter m\u00e5 ikke bety at n\u00f8dvendig omstilling utsettes. <\/strong>Norge har siden 2008 v\u00e6rt en integrert del av EUs kvotesystem. EUs kvotesystem gir fleksibilitet p\u00e5 tvers av landegrenser. Mange utslippskutt i norske kvotepliktige bedrifter er relativt dyre og forutsetter at ny teknologi utvikles og tas i bruk. Mange norske bedrifter har ikke gjennomf\u00f8rt slike tiltak i en situasjon hvor kvoteprisene har gjort fornybar energi konkurransedyktig, men ikke v\u00e6rt h\u00f8ye nok til \u00e5 motivere utslippskutt som krever mer teknologiutvikling. Dermed kan investeringer som burde v\u00e6rt foretatt n\u00e5 for \u00e5 kutte utslipp kostnadseffektivt p\u00e5 lengre sikt, ha blitt utsatt. Etter hvert som kvotesystemet strammes inn, m\u00e5 vi forvente mye h\u00f8yere kvotepriser, og pris\u00f8kningen kan komme br\u00e5tt. Hvis vi ikke st\u00f8tter opp under teknologiutvikling og -implementering n\u00e5, risikerer vi at vi ikke klarer omstilling i industrien uten nedleggelser mot 2040 og 2050. Vi m\u00e5 ta hensyn til risikoen for svekket konkurransekraft for norsk industri og at en br\u00e5 omstilling kan gi arbeidsledighet og forskjeller mellom ulike deler av landet som blir vanskelig \u00e5 h\u00e5ndtere fordi vi f\u00e5r h\u00f8ye omstillingskostnader over en kort periode. Vi trenger derfor andre virkemidler i tillegg til EUs kvotesystem for \u00e5 skape et norsk velferdssamfunn med et levedyktig n\u00e6ringsliv uten utslipp av CO2<\/sub> innen 2050.<\/p>\n\n\n\n

St\u00f8tte til industrien b\u00f8r rettes mot teknologiutvikling, ikke for \u00e5 opprettholde dagens situasjon med utslippsintensiv produksjon.<\/strong> B\u00e5de Norge og EU prioriterer \u00e5 opprettholde industriproduksjon, selv om utslippene er store. Det europeiske kvotemarkedet har flere mekanismer som skal forhindre at industrien taper konkurransekraft og produksjonen flyttes til land med mindre streng klimapolitikk. Mange virksomheter f\u00e5r tildelt en stor andel av utslippskvotene gratis, og Norge bruker betydelige midler p\u00e5 \u00e5 kompensere industrien for \u00f8kte kostnader p\u00e5 grunn av kvotesystemet (karbonpriskompensasjon). EU-kommisjonen foresl\u00e5r \u00e5 gradvis fase ut slike ordninger og erstatte dem med en grensejusteringsmekanisme (carbon border adjustment mechanism; CBAM). Form\u00e5let er \u00e5 hindre flytting av industri til land med mindre streng klimapolitikk og legge til rette for utslippsreduksjoner uten nedleggelse av industri. Betydelige midler rettes mot teknologiutvikling i industrien. Blant annet bruker EU store deler av inntektene fra kvotesystemet p\u00e5 \u00e5 st\u00f8tte teknologiutvikling i kvotepliktig sektor. Dette vil gj\u00f8re det enklere \u00e5 f\u00e5 aksept for et stadig strammere kvotesystem. Norge har ogs\u00e5 kompetanse til \u00e5 utvikle teknologi som kan bidra til \u00e5 gj\u00f8re det mer politisk gjennomf\u00f8rbart \u00e5 stramme inn klimapolitikken. St\u00f8tte til industrien i Norge b\u00f8r i st\u00f8rre grad rettes mot teknologiutvikling fremfor kompensasjon. Kompensasjon b\u00f8r brukes der det bidrar til endring, ikke for \u00e5 bevare dagens utslippsintensive produksjon. EU-kommisjonens forslag til regelverk i Fitfor55 legger ogs\u00e5 opp til mange virkemidler som skal st\u00f8tte opp under omstillingen og utslippsreduksjonene innenfor kvotesystemet. Ogs\u00e5 Norge har virkemidler som treffer kvotepliktige utslipp, og fremover er det viktig \u00e5 ha en virkemiddelbruk som st\u00f8tter opp under omstillingen i kvotepliktige virksomheter, og som er tilpasset klimaregelverket i EU.<\/p>\n\n\n\n

EUs gr\u00f8nne giv handler ikke bare om \u00e5 kutte utslipp, men \u00e5 redusere avhengigheten av land utenfor unionen for viktige varer. <\/strong>Invasjonen av Ukraina har forsterket EUs motivasjon for en rask og omfattende omstilling av \u00f8konomien. EUs m\u00e5l om selvforsyning inneb\u00e6rer at de selv skal produsere viktige innsatsfaktorer og bygge opp hele verdikjeder som de kan trenge i et lavutslippssamfunn. EU skal ogs\u00e5 bli mer selvforsynt ved \u00e5 satse p\u00e5 en mer sirkul\u00e6r \u00f8konomi, og dermed trenge f\u00e6rre ressurser fra andre land. Den raske og omfattende omstillingen som EU n\u00e5 g\u00e5r gjennom, kan endre Norges rolle som E\u00d8S-land. Blant annet kan et EU som retter blikket innover, bety at Norge m\u00e5 jobbe mer aktivt for \u00e5 v\u00e6re en strategisk partner n\u00e5r Europa g\u00e5r over til \u00e5 selv produsere flere varer i hele verdikjeder som i st\u00f8rre grad er basert p\u00e5 fornybar energi de selv produserer. Samtidig er norsk eksport av energi, s\u00e6rlig gass, n\u00e5 sterkt etterspurt av EU for \u00e5 redusere avhengigheten av Russland, men det er viktig \u00e5 ha i mente at EUs langsiktige m\u00e5l er \u00e5 i st\u00f8rre grad v\u00e6re selvforsynt med utslippsfri og fornybar energi. Ogs\u00e5 EUs arbeid for \u00e5 fremme en mer sirkul\u00e6r \u00f8konomi og mer ressurseffektivitet vil ha stor betydning for Norge og Norges utvikling til lavutslippssamfunnet.  Flere kommende regelverksendringer i EU har som hensikt \u00e5 gj\u00f8re b\u00e6rekraftige produkter til den nye normalen og styrke forbrukerens rolle i den gr\u00f8nne omstillingen. <\/p>\n\n\n\n

\n
\n
\n
\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

Sp\u00f8rsm\u00e5l<\/h3>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
\n

8A) Klimapolitikken i EU g\u00e5r i retning av \u00e5 bli stadig mer sektorovergripende. Hvordan kan Norge dra nytte av denne utviklingen p\u00e5 best mulig m\u00e5te?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

8B) B\u00f8r Norge videref\u00f8re felles gjennomf\u00f8ring av klimam\u00e5lene med EU etter 2030?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

8C) Hvilke konsekvenser kan forslagene fra EU i Fitfor55-pakken f\u00e5 for Norge?<\/strong><\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

\n

8D) Hvordan kan man sikre et godt samspill mellom nasjonale virkemidler og felleseuropeiske virkemidler som legger til rette for en forutsigbar og gradvis omstilling?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

8E) B\u00f8r vi i st\u00f8rre grad legge om virkemiddelbruk overfor industrien fra kompensasjon (gratiskvoter og CO2<\/sub>-kompensasjon) til st\u00f8tte til teknologiutvikling?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n
\n
Gi innspill<\/strong><\/a><\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n
\n
\n
\n
\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

Utdyping av begreper<\/h3>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
\n

LULUCF: <\/strong>Skog- og arealbruk. Forkortelsen kommer fra det engelske navnet Land Use, Land Use Change and Forestry (LULUCF)<\/p>\n\n\n\n

EUs gr\u00f8nne giv:<\/strong> en gr\u00f8nn vekststrategi som skal bidra til at Europa blir verdens f\u00f8rste kliman\u00f8ytrale kontinent. M\u00e5let er \u00e5 omstille EU til en b\u00e6rekraftig, sirkul\u00e6r og kliman\u00f8ytral \u00f8konomi innen 2050. Klima- og milj\u00f8politikk skal innarbeides i alle politikkomr\u00e5der, og et bredt sett med virkemidler tas i bruk.<\/p>\n\n\n\n

EUs taksonomi: <\/strong>et klassifiseringssystem utarbeidet av EU som skal bidra til en felles forst\u00e5else av hvilke investeringer som er b\u00e6rekraftige, gjennom definerte milj\u00f8m\u00e5l. M\u00e5lsettingen er \u00e5 flytte kapital og dreie investeringer til mer b\u00e6rekraftige selskaper og produksjonsformer.<\/p>\n\n\n\n

Fit for 55: <\/strong>Det p\u00e5g\u00e5r for tiden forhandlinger om en pakke med forslag til regelverksendringer som EU-kommisjonen har foresl\u00e5tt for \u00e5 gj\u00f8re den gr\u00f8nne given om til konkret politikk. Pakken er kalt \u2018Klar for 55\u2019 (\u2018Fit for 55\u2019) fordi forslagene skal gj\u00f8re EU klar for m\u00e5let om et kutt i klimagasser p\u00e5 netto 55 pst. i forhold til 1990-niv\u00e5 innen 2030. Regelverksendringene bygger videre p\u00e5 EUs klimarammeverk som er delt i tre pilarer: kvotepliktige utslipp, ikke-kvotepliktige utslipp, og utslipp og opptak i sektoren for skog og annen arealbruk. Hver av disse tre pilarene har egne m\u00e5l for reduserte utslipp og egne regler for \u00e5 beregne om man n\u00e5r m\u00e5lene. EU-kommisjonen har foresl\u00e5tt at bygg og transport tas inn i et eget kvotemarked og at utslipp fra jordbruk, skogbruk og annen arealbruk samles i en helhetlig landsektor.<\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

\n

Grensetilpasningsmekanisme (CBAM):<\/strong> et foresl\u00e5tt direktiv fra EU som er lagt fram som en del av Fitfor55-pakken. Forslaget g\u00e5r ut p\u00e5 at import\u00f8rer av en rekke industrivarer m\u00e5 betale en CBAM-pris for varer som innf\u00f8res. M\u00e5let er \u00e5 hindre at industriproduksjon overf\u00f8res fra EU til land med lavere klimaambisjoner, eller at EU-produkter erstattes av importerte varer med h\u00f8yere klimagassutslipp.<\/p>\n\n\n\n

EUs kvotesystem:<\/strong> EUs system for handel med klimakvoter. I et kvotesystem finnes det et bestemt antall kvoter som kan selges og kj\u00f8pes. En klimakvote er en tillatelse til \u00e5 slippe ut en viss mengde klimagasser. Over tid reduseres antall kvoter, slik at utslippene av klimagasser totalt sett blir mindre.<\/p>\n\n\n\n

Ikke-kvotepliktige utslipp:<\/strong> utslipp som ikke er underlagt EUs kvotesystem. Gjelder i hovedsak utslipp fra transport og jordbruk.<\/p>\n\n\n\n

Sirkul\u00e6r\u00f8konomi:<\/strong> Verdikjeder der produktene\/materialene p\u00e5 ulike m\u00e5ter brukes lengst mulig og om igjen i et kretsl\u00f8p. I en sirkul\u00e6r \u00f8konomi m\u00e5 produktene vare s\u00e5 lenge som mulig, repareres, oppgraderes og i st\u00f8rre grad brukes om igjen. N\u00e5r produktene ikke kan brukes om igjen, kan avfallet gjenvinnes og brukes som r\u00e5varer i ny produksjon. Slik utnytter vi de samme ressursene flere ganger og minst mulig g\u00e5r tapt.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

Les mer<\/h3>\n\n\n\n

Regjeringen. E\u00d8S-notat om EUs gr\u00f8nne giv. 2020<\/a><\/p>\n\n\n\n

Regjeringen. E\u00d8S-notat om EUs kvotesystem. 2022<\/a><\/p>\n\n\n\n

CICERO. EUs nye klimaregelverk og betydningen for Norge. 2021<\/a><\/p>\n\n\n\n

Norsk klimastiftelse. Klimastatus 2022. 2022<\/a><\/p>\n\n\n\n

Det europeiske milj\u00f8byr\u00e5. EEA greenhouse gas projections – data viewer. 2021<\/a><\/p>\n\n\n\n

Norsk klimastiftelse. EUs gr\u00f8nne giv. 2020<\/a><\/p>\n\n\n\n

<\/span>\"\"
\n

<\/p>\n<\/div>\n\t\t\t\t