{"id":1005,"date":"2022-06-06T11:16:56","date_gmt":"2022-06-06T09:16:56","guid":{"rendered":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/klimautvalgets-rapport\/?page_id=1005"},"modified":"2022-06-20T12:51:37","modified_gmt":"2022-06-20T10:51:37","slug":"7-for-a-komme-til-lavutslippssamfunnet-trengs-ytterligere-teknologiutvikling-og-bedre-spredning-av-teknologi-som-allerede-finnes","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/klimautvalgets-rapport\/klimautvalget-2050\/klimautvalget-2050-inviterer-til-innspill\/7-for-a-komme-til-lavutslippssamfunnet-trengs-ytterligere-teknologiutvikling-og-bedre-spredning-av-teknologi-som-allerede-finnes\/","title":{"rendered":"7. For \u00e5 komme til lavutslippssamfunnet trengs ytterligere teknologiutvikling og bedre spredning av teknologi som allerede finnes"},"content":{"rendered":"\n
\"\"<\/figure>
\n
\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

TEKNOLOGI<\/h3>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n

For \u00e5 komme til lavutslippssamfunnet trengs fortsatt teknologiutvikling og bedre spredning av teknologi som allerede finnes<\/h2>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

Teknologiutvikling er en n\u00f8kkel til \u00e5 bygge bro mellom et fossilbasert samfunn og et energi- og ressurseffektivt lavutslippssamfunn. <\/strong>Energiomstillingeninneb\u00e6rer at fornybar energi produseres, transporteres og lagres i tilstrekkelig omfang og til en pris som gj\u00f8r den til et fullgodt alternativ til fossil energi. Nullutslippsteknologi i transport og industri m\u00e5 videreutvikles og tas i bruk. Teknologien m\u00e5 gi mer effektiv material- og energibruk, og basere seg p\u00e5 sirkul\u00e6r\u00f8konomi. Innovasjon m\u00e5 lede til materialer som gir mindre utslipp, \u00f8kt ressurseffektivitet og mer sirkularitet. Investeringene i fornybar energi m\u00e5 \u00f8ke. Mange av de teknologiene som kreves i overgangen til et lavutslippssamfunn, er allerede kjente. Det er likevel krevende \u00e5 sikre at de f\u00e5r stor nok utbredelse i et tilstrekkelig raskt tempo, samtidig som man reduserer material- og arealbruk og tar hensyn til naturmangfold. P\u00e5 noen viktige omr\u00e5der mangler fortsatt teknologien som skal til for \u00e5 fjerne utslippene, eller den er sv\u00e6rt umoden. S\u00e6rlig gjelder dette langdistanse transport p\u00e5 sj\u00f8 og i luft, deler av prosessindustrien og utslipp knyttet til produksjon av mat.<\/p>\n\n\n\n

Et kjernesp\u00f8rsm\u00e5l er hvilken rolle politikken kan og b\u00f8r ha for \u00e5 fremme utvikling og bruk av ny teknologi.<\/strong> Klimarelatert politikk, kombinert med rask teknologisk utvikling, har allerede bidratt til en rivende utvikling innen sol-, vind- og batteriteknologi og l\u00f8sninger for nullutslippstransport. Kombinert med stram klimapolitikk og prising av karbonutslipp kan teknologiutviklingen vi n\u00e5 ser, gi store og hurtige endringer i globale og regionale energimarkeder, transportsystemer og i industrielle prosesser. Men teknologi til ulike form\u00e5l er p\u00e5 ulike stadier av modenhet, og politikken for \u00e5 fremme utvikling og spredning av teknologi m\u00e5 tilpasses disse stadiene for \u00e5 virke best mulig. Det er ofte vanskelig \u00e5 vite hvilke teknologier som vil vinne frem. Det betyr at det er en risiko knyttet til \u00e5 plukke ut vinnere ved at man gir st\u00f8tte til en enkelt teknologi. Samtidig er det en risiko ved \u00e5 st\u00f8tte bredt ved at teknologiutviklingen kan g\u00e5 tregere. I en tidlig teknologiutviklingsfase er det ofte n\u00f8dvendig med st\u00f8tte til \u00e5 utvikle og ta i bruk den nye teknologien. Etter hvert som teknologien modnes, kostnadene reduseres og eventuelle barrierer mot \u00e5 ta teknologien i bruk, som manglende infrastruktur, kunnskap eller kompetanse, er redusert, er det riktigere \u00e5 bruke prising og regulering som virkemidler for at teknologien skal spres. Det er viktig at politikken er fleksibel nok til \u00e5 tilpasse virkemiddelbruken underveis, og at dette ogs\u00e5 er forutsigbart og forventet i bedrifter og husholdninger. Samtidig m\u00e5 forventninger knyttet til sirkularitet, mer effektiv ressursbruk og hensyn til naturmangfold v\u00e6re tydelige gjennom hele utviklingsl\u00f8pet for at den nye teknologien ikke skal forsterke andre utfordringer.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 noen omr\u00e5der kreves internasjonalt samarbeid p\u00e5 sektor- og bransjeniv\u00e5. <\/strong>I for eksempel internasjonal skipsfart og luftfart forutsetter lavere utslipp koordinering mellom en rekke enkeltakt\u00f8rer som inng\u00e5r i et st\u00f8rre system. I disse sektorene kreves det utvikling av felles standarder p\u00e5 tvers av landegrenser, i tillegg til (koordinering av) teknologiutvikling. Samspill mellom nasjonal politikk og internasjonale bransjeorganisasjoner kan bidra til at dette skal lykkes. Samtidig kan internasjonale bransjeorganisasjoner ogs\u00e5 v\u00e6re en bremsekloss for strammere klima- og milj\u00f8regulering, og andre typer internasjonalt samarbeid kan v\u00e6re mer effektivt. For eksempel er det mange eksempler p\u00e5 b\u00e5de foregangsland og -bedrifter som g\u00e5r sammen om mer ambisi\u00f8se m\u00e5l, politikk og tiltak.<\/p>\n\n\n\n

At ny teknologi tas i bruk forutsetter ogs\u00e5 nye forretningsmodeller og digitalisering, og at fysiske, sosiale, regulatoriske og administrative barrierer bygges ned.<\/strong> Omstillingen vi skal gjennom, betyr at nye n\u00e6ringer vil oppst\u00e5 basert p\u00e5 ny teknologi og nye forretningsmodeller, men ogs\u00e5 eksisterende n\u00e6ringer m\u00e5 gjennom store omstillinger, og i visse tilfeller avvikles. Nye forretningsmodeller som delingsl\u00f8sninger kan redusere utslippene selv om teknologien er den samme. For eksempel kan bildeling redusere utslippene ved \u00e5 redusere behovet for at alle skal eie sin egen bil. Slike l\u00f8sninger er mulig p\u00e5 grunn av digitalisering, som p\u00e5 mange omr\u00e5der kan legge til rette for mer effektive l\u00f8sninger og for at prismekanismer virker bedre. Et eksempel p\u00e5 det siste er automatisk m\u00e5leravlesning (smartm\u00e5lere), som betyr at den enkelte kan tilpasse str\u00f8mbruken sin til perioder med lavere priser, eller ogs\u00e5 bli en str\u00f8mleverand\u00f8r fra elbilbatteri eller solceller n\u00e5r prisene er h\u00f8ye.  <\/strong>Samtidig m\u00e5 de fysiske, sosiale, digitale, regulatoriske og administrative rammene rundt teknologien legge til rette for at smarte og utslippseffektive l\u00f8sninger kan tas i bruk. Ett eksempel kan v\u00e6re regulering som gj\u00f8r at lokal kraftproduksjon kan bidra inn i kraftsystemet.<\/p>\n\n\n\n

Selv om fornybar energi i mange sammenhenger er det mest l\u00f8nnsomme, gjenst\u00e5r det likevel utfordringer<\/strong>.  Store mengder variabel kraftproduksjon skal integreres i kraftsystemene, og samtidig skal kraftig \u00f8kning i kraftettersp\u00f8rselen h\u00e5ndteres; fra ny industri, omlegging av eksisterende industri og omstilling av ulike transportomr\u00e5der. Utfordringene er b\u00e5de knyttet til den fysiske infrastrukturen, reguleringen og markedene. Samtidig m\u00e5 kapital v\u00e6re tilgjengelig for ny fornybar kraftproduksjon i et stort omfang, og relevante beslutningsprosesser for \u00e5 gi tillatelser v\u00e6re gode og effektive. I tillegg m\u00e5 ikke arealbruken til fornybar energi forsterke naturkrisen. P\u00e5 transportomr\u00e5det ser vi utviklingen mot at stadig tyngre kj\u00f8re- og fart\u00f8y kan drives med batteri, ogs\u00e5 over lengre avstander, men batteridrift kan fortsatt ikke alene drive store skip eller fly over lange avstander. Ammoniakk, hydrogen og biodrivstoff er aktuelle alternativer. Alternative energib\u00e6rere forutsetter ogs\u00e5 gjerne annen infrastruktur og nye markeder, forretningsmodeller og l\u00f8sninger. Viktige industrisektorer i Norge med store prosessutslipp, som sement-, aluminium- og mineralgj\u00f8dselindustrien har fortsatt ikke mulighet for \u00e5 ta i bruk nullutslippsteknologi, men det p\u00e5g\u00e5r flere teknologil\u00f8p med potensial for \u00e5 klare dette. En del av utslippsreduksjonene vil mest sannsynlig baseres p\u00e5 prosessomlegging og resirkulerte ressurser, ofte i kombinasjon med karbonfangst og \u2013lagring. Samtidig er det grenser for hvor mye CO2<\/sub> som kan lagres.<\/p>\n\n\n\n

Vi m\u00e5 ha vilje, kapasitet og kompetanse for \u00e5 ta teknologien i bruk. <\/strong>Utbredelse av teknologi forutsetter at b\u00e5de bedrifter og husholdninger er villige til \u00e5 ta den i bruk, og at den er lett tilgjengelig for forbrukerne. Politikken m\u00e5 legge til rette for gode prosesser og involvering av ber\u00f8rte, slik at endringene innf\u00f8res p\u00e5 en m\u00e5te som sikrer aksept og gode l\u00f8sninger. Ett eksempel p\u00e5 dette kan v\u00e6re utviklingen i elbilmarkedet. I tillegg til at elbilene i starten hadde kort rekkevidde, var mange lite villige til \u00e5 kj\u00f8pe elbil fordi det var uvant og man ikke hadde kunnskap om lading osv. Dette var ogs\u00e5 til dels basert p\u00e5 reelle utfordringer knyttet til tilgang p\u00e5 ladeinfrastruktur. Samtidig som rekkevidden har blitt bedre og ladeinfrastrukturen har blitt bygd ut, har det blitt lettere \u00e5 sette seg inn i hvor og hvordan man kan lade og de fleste kjenner noen som har elbil, noe som har redusert barrierene for \u00e5 velge elbil. I mange tilfeller forutsetter nullutslippsl\u00f8sninger en annen kompetanse enn tidligere, og uten tilstrekkelig tilgang p\u00e5 kompetanse vil ogs\u00e5 kostnadene for samfunnet ved omstillingen bli mye h\u00f8yere. Eksempelvis ser man at kostnadene knyttet til installering av solcelleanlegg har variert mye mellom land, og noe av forskjellene kan delvis forklares med tilgang p\u00e5 kompetent arbeidskraft. Bilmekanikere m\u00e5 ha kompetanse til \u00e5 reparere elektriske biler. Ansatte i kraftselskaper m\u00e5 kunne utnytte de mulighetene som ligger i smartm\u00e5lere (automatisk m\u00e5leravlesning). Det m\u00e5 finnes h\u00e5ndverkere som kan installere solceller, og arkitekter, ingeni\u00f8rer, t\u00f8mrere, snekkere og elektrikere m\u00e5 vite hvordan energieffektive bygg kan bygges. Myndighetene m\u00e5 ha kompetansen og kapasiteten som skal til for \u00e5 legge til rette for, administrere og regulere et utslippsfritt energi- og transportsystem som er mer digitalisert og knyttet sammen p\u00e5 tvers av landegrenser, og med nye forretningsmodeller.<\/p>\n\n\n\n

Teknologi kan ikke l\u00f8se alt. <\/strong>En sentral utfordring knyttet til vurderingen av hvordan Norge kan bli et lavutslippssamfunn i 2050, blir nettopp \u00e5 vurdere hvor stor utslippsreduksjon en kan tillegge implementering av eksisterende og kommende teknologi. Det er avgj\u00f8rende \u00e5 f\u00e5 til et godt samspill mellom endringer i adferd, ressursbruk og teknologi, hvor det ene utfyller det andre. <\/p>\n\n\n\n

\n
\n
\n
\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

Sp\u00f8rsm\u00e5l<\/h3>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
\n

7A) Hvilke teknologier er det Norge spesielt b\u00f8r bidra til \u00e5 utvikle, og hvordan kan vi best legge til rette for teknologiutviklingen og at den bidrar til l\u00f8nnsom n\u00e6ringsutvikling og sysselsetting i Norge? <\/strong><\/p>\n\n\n\n

7B) Hvordan kan vi f\u00e5 til et godt samspill mellom virkemidler for teknologiutvikling i Norge og virkemidler i andre land, og at teknologien utviklet utenfor Norge tas i bruk i Norge?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

7C) Hva er de viktigste barrierene utover kostnader for \u00e5 ta i bruk eksisterende teknologi?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

7D) Hvordan kan man f\u00e5 opp tempoet i teknologispredningen, hva b\u00f8r ulike akt\u00f8rer gj\u00f8re?<\/strong><\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

\n

7E) Er de administrative og regulatoriske systemene rundt teknologien forberedt p\u00e5 omstillingen og i stand til \u00e5 ta i bruk den nye teknologien som trengs?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

7F) B\u00f8r det gj\u00f8res endringer i dagens utdanningssystem p\u00e5 videreg\u00e5ende niv\u00e5, i h\u00f8yere utdanning og i etter- og videreutdanning for \u00e5 s\u00f8rge for at vi har den kompetansen vi trenger for \u00e5 ta i bruk den nye teknologien?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

7G) Hvordan kan \u00f8nsket effekt av norsk politikk for utvikling og implementering av nullutslippsteknologi formuleres som et meningsfylt m\u00e5l?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\n
Gi innspill<\/strong><\/a><\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n
\n
\n
\n
\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

Utdyping av begreper<\/h3>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
\n

Prosessindustri: <\/strong>industri som bruker kjemiske prosesser for \u00e5 omvandle r\u00e5varer til andre produkter. I de kjemiske prosessene er ofte klimagasser et biprodukt.<\/p>\n\n\n\n

Karbonfangst og -lagring: <\/strong>inneb\u00e6rer at karboninnholdet i en gass skilles ut og lagres. Karbon som er lagret permanent vil ta karbon ut av kretsl\u00f8pet og redusere CO2<\/sub>-innholdet i atmosf\u00e6ren.<\/p>\n\n\n\n

Variabel kraftproduksjon:<\/strong> solkraft og vindkraft vil bare kunne produseres n\u00e5r solen skinner og vinden bl\u00e5ser. Det betyr at man ikke kan styre hvor mye kraft som vil produseres fra et sol- eller vindkraftverk til enhver tid. Fossil kraftproduksjon, kjernekraft og vannkraftverk med magasiner er mer forutsigbare og gj\u00f8r det enklere \u00e5 h\u00e5ndtere kraftsystemet.<\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

\n

Sirkularitet\/ sirkul\u00e6r \u00f8konomi:<\/strong> Verdikjeder der produktene\/materialene p\u00e5 ulike m\u00e5ter brukes lengst mulig og om igjen i et kretsl\u00f8p. I en sirkul\u00e6r \u00f8konomi m\u00e5 produktene vare s\u00e5 lenge som mulig, repareres, oppgraderes og i st\u00f8rre grad brukes om igjen. N\u00e5r produktene ikke kan brukes om igjen, kan avfallet gjenvinnes og brukes som r\u00e5varer i ny produksjon. Slik utnytter vi de samme ressursene flere ganger og minst mulig g\u00e5r tapt.<\/p>\n\n\n\n

Smartm\u00e5lere:<\/strong> str\u00f8mm\u00e5lere som kontinuerlig registrerer hvor mye str\u00f8m som brukes, og som innrapporterer forbruket automatisk hver time.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

Les mer<\/h3>\n\n\n\n

Prosess 21. Hovedrapport. 2021<\/a><\/p>\n\n\n\n

FNs Klimapanel, arbeidsgruppe III. Summary for Policy Makers. 2022<\/a>  <\/p>\n\n\n\n

IEA. Energy Technology Perspectives 2020. 2020<\/a> <\/p>\n\n\n\n

Victor et al. Accelerating the low carbon transition. 2019<\/a><\/p>\n\n\n\n

<\/span>
\n

<\/p>\n<\/div><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Teknologiutvikling er en n\u00f8kkel til \u00e5 bygge bro mellom et fossilbasert samfunn og et energi- og ressurseffektivt lavutslippssamfunn. Energiomstillingeninneb\u00e6rer at fornybar energi produseres, transporteres og lagres i tilstrekkelig omfang og til en pris som gj\u00f8r den til et fullgodt alternativ til fossil energi. Nullutslippsteknologi i transport og industri m\u00e5 videreutvikles og tas i bruk. Teknologien\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":357,"featured_media":0,"parent":371,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"dss_show_title":true,"footnotes":""},"class_list":["post-1005","page","type-page","status-publish","hentry"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/klimautvalgets-rapport\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1005","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/klimautvalgets-rapport\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/klimautvalgets-rapport\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/klimautvalgets-rapport\/wp-json\/wp\/v2\/users\/357"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/klimautvalgets-rapport\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1005"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/klimautvalgets-rapport\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1005\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1261,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/klimautvalgets-rapport\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1005\/revisions\/1261"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/klimautvalgets-rapport\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/371"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/klimautvalgets-rapport\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1005"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}