{"id":7,"date":"2024-10-01T09:32:15","date_gmt":"2024-10-01T07:32:15","guid":{"rendered":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/kjernekraftutvalget\/?page_id=7"},"modified":"2026-04-13T14:52:55","modified_gmt":"2026-04-13T12:52:55","slug":"kjernekraftutvalget","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/kjernekraftutvalget\/","title":{"rendered":"Kjernekraftutvalget"},"content":{"rendered":"\n<p style=\"font-size:clamp(14.642px, 0.915rem + ((1vw - 3.2px) * 0.908), 22px);\"><a href=\"https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/aktuelt\/oppnemning-av-offentleg-utval-som-skal-utgreie-kjernekraft-som-mogleg-kraftkjelde-i-noreg\/id3046226\/\">Energidepartementet oppnevnte 21. juni 2024 et utvalg<\/a> som skal utrede kjernekraft som en mulig kraftkilde i Norge. M\u00e5let er en bred gjennomgang og vurdering av ulike sider ved en eventuell fremtidig etablering av kjernekraft i Norge.<br><br>Utvalget er satt sammen av personer med en bred ekspertise og erfaring fra ulike fagfelt, og ledes av tidligere CICERO-direkt\u00f8r Kristin Halvorsen.<\/p>\n\n\n\n<p style=\"font-size:clamp(14.642px, 0.915rem + ((1vw - 3.2px) * 0.908), 22px);\"><\/p>\n\n\n<p class=\"t2-ingress wp-block-t2-ingress\">Kjernekraftutvalget legger frem sin utredning til Energidepartementet den 8. april 2026.<\/p>\n\n\n<ul class=\"wp-block-list is-layout-flow wp-block-list-is-layout-flow\">\n<li><a href=\"https:\/\/files.nettsteder.regjeringen.no\/wpuploads01\/sites\/578\/2026\/04\/Kjernekraftutvalgets-egen-pressemelding-pdf.pdf\" data-type=\"link\" data-id=\"https:\/\/files.nettsteder.regjeringen.no\/wpuploads01\/sites\/578\/2026\/04\/Kjernekraftutvalgets-egen-pressemelding-pdf.pdf\">Pressemelding til Kjernekraftutvalget<\/a> <\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/aktuelt\/energiministeren-tok-imot-rapporten-fra-kjernekraftutvalet\/id3155590\/\" data-type=\"link\" data-id=\"https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/aktuelt\/energiministeren-tok-imot-rapporten-fra-kjernekraftutvalet\/id3155590\/\">Pressemelding fra Energidepartementet<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/nou-2026-4\/id3155361\/\" data-type=\"link\" data-id=\"https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/nou-2026-4\/id3155361\/\">NOU 2026: 4 Kjernekraft i Norge? Fordeler, ulemper og forutsetninger<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"https:\/\/files.nettsteder.regjeringen.no\/wpuploads01\/sites\/578\/2026\/04\/Presentasjon-til-pressekonferansen.pdf\" data-type=\"link\" data-id=\"https:\/\/files.nettsteder.regjeringen.no\/wpuploads01\/sites\/578\/2026\/04\/Presentasjon-til-pressekonferansen.pdf\">Presentasjon til pressekonferansen<\/a> <\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Sammendrag og oversikt over utvalgets rapport<\/h2>\n\n\n\n<p><strong>Hvorfor diskuterer vi kjernekraft i Norge?<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Norge har behov for mer kraft med lave klimagassutslipp framover, men det er usikkert hvor mye. Vi trenger utslippsfri kraft for \u00e5 redusere utslippene fra transport, og fra industri- og olje- og gassvirksomhet. Samtidig er det forventninger om at digitalisering og utvikling av ny industri framover vil \u00f8ke kraftforbruket.<\/p>\n\n\n\n<p>Det norske kraftsystemet har i over hundre \u00e5r v\u00e6rt dominert av vannkraften. Vi har potensialer for \u00e5 bygge ut mer vindkraft og solkraft p\u00e5 land, og \u00e5 \u00f8ke vannkraftproduksjonen. Norge har store potensialer for utbygging av vindkraft ogs\u00e5 til havs, men her er utbyggingen bare s\u00e5 vidt i gang. Likevel er det usikkert hvor mye produksjonen kan \u00f8ke. Utbyggingen av vindkraft p\u00e5 land har m\u00f8tt motstand og nesten stoppet opp de siste \u00e5rene, og det er ikke utsikter til utbygging av mye solkraft eller nye vannkraftverk framover. De f\u00f8rste havvindprosjektene trenger st\u00f8tte, og det er usikkert hvor dyr utbyggingen blir.<\/p>\n\n\n\n<p>Samtidig har kjernekraft blitt mer aktuelt i mange land de siste \u00e5rene, b\u00e5de p\u00e5 grunn av behovet for \u00e5 bytte ut kull- og gasskraftverk med utslippsfri kraft, og p\u00e5 grunn av utvikling av nye typer kjernekraftverk. S\u00e6rlig er sm\u00e5 modul\u00e6re reaktorer (SMR-er) lansert som en ny l\u00f8sning som kan bli b\u00e5de sikrere og billigere enn tradisjonelle storskala kjernekraftverk. Dette har gitt ny interesse for kjernekraft, ogs\u00e5 i Norge. Mange er likevel skeptiske til kjernekraft. Historien viser at kjernekraftulykker er sjeldne, men kan gi sv\u00e6rt alvorlige, omfattende og langvarige konsekvenser. Og mange kjernekraftverk som er bygd de siste \u00e5rene, har blitt forsinket og mye dyrere enn antatt p\u00e5 forh\u00e5nd.<\/p>\n\n\n\n<p>Mot denne bakgrunnen utnevnte regjeringen kjernekraftutvalget for \u00e5 samle oppdatert kunnskap om kjernekraft og vurdere fordeler og ulemper med kjernekraft i Norge. Utvalget skulle ogs\u00e5 vurdere:<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list is-layout-flow wp-block-list-is-layout-flow\">\n<li>Hvilken rolle kjernekraft kan spille i det norske energisystemet<\/li>\n\n\n\n<li>Hva som skal til hvis Norge skal innf\u00f8re kjernekraft<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>Utvalget har best\u00e5tt av eksperter p\u00e5 mange ulike fagomr\u00e5der som er viktige for en helhetlig vurdering av kjernekraft: Fysikk og kjemi, teknologi, \u00f8konomi, juss, etikk og samfunnsfag. Ingen er eksperter p\u00e5 alt. Gjennom et arbeid som har foreg\u00e5tt i ett og et halvt \u00e5r, i 22 m\u00f8ter og med innlegg fra norske og internasjonale fagmilj\u00f8er, har utvalget l\u00e6rt sammen og diskutert seg fram til en omfattende rapport og vurderinger og anbefalinger som utvalget stiller seg enstemmig bak.<\/p>\n\n\n\n<p>Her gir vi en oversikt over noen av problemstillingene utvalget dr\u00f8fter i rapporten, og begrunner utvalgets to hovedanbefalinger som er<\/p>\n\n\n\n<p>1) at Norge ikke starter en prosess med sikte p\u00e5 \u00e5 etablere kjernekraft i Norge n\u00e5, og<\/p>\n\n\n\n<p>2) at vi bygger opp kompetanse som gj\u00f8r at det kan bli enklere og raskere \u00e5 starte en slik prosess i framtiden, hvis vi \u00f8nsker det.<\/p>\n\n\n\n<p>Vi viser ogs\u00e5 til hvor i rapporten man kan lese mer om de ulike temaene.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Hva er og hvordan fungerer egentlig et kjernekraftverk?<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>For \u00e5 vurdere kjernekraft i Norge og hva som skal til, er det nyttig \u00e5 vite hvordan kjernekraftverk fungerer. Et kjernekraftverk kan best\u00e5 av en eller flere reaktorer. En reaktor er en gigantisk vannkoker der spalting (fisjon) av atomer i uran frigj\u00f8r store mengder energi som produserer damp. P\u00e5 samme m\u00e5te som i kull- og gasskraftverk, ledes dampen gjennom turbiner som produserer elektrisitet. Det er alts\u00e5 brenselet, uran, og m\u00e5ten dampen produseres p\u00e5, som er forskjellen mellom kjernekraftverk og andre s\u00e5kalte varmekraftverk. Og det som gj\u00f8r kjernekraft spesielt i forhold til all annen kraftproduksjon, er at uranet, som brukes som brensel, er radioaktivt. Det er tre prosesser som m\u00e5 kontrolleres for at kjernekraftproduksjon skal v\u00e6re sikkert: Kjedereaksjonen i reaktoren m\u00e5 kontrolleres for at det ikke skal utvikles for mye varme, reaktoren m\u00e5 kj\u00f8les kontinuerlig, og radioaktiviteten fra prosessen m\u00e5 ikke slippe ut.<\/p>\n\n\n\n<p>Uranet som brukes i de fleste kjernekraftverkene som er i drift i verden i dag, utvinnes fra bakken f\u00f8r det raffineres og anrikes til brensel med passende kvalitet. Deretter monteres det i brenselsstaver f\u00f8r det settes inn i kjernekraftreaktoren. N\u00e5r brenselet er brukt og tas ut av reaktoren etter 1\u20132 \u00e5r, er det mer radioaktivt enn n\u00e5r det settes inn, og det produserer fortsatt mye varme. Brukt brensel m\u00e5 derfor kj\u00f8les og oppbevares trygt i lang tid og gjennom flere steg der radioaktiveten avtar gradvis.<\/p>\n\n\n\n<p>Avfallsh\u00e5ndteringen, og s\u00e6rlig oppbevaringen av brukt brensel, er en stor utfordring. Brukt brensel avgir skadelig str\u00e5ling i tusenvis av \u00e5r. Det er derfor internasjonal enighet om at brukt brensel m\u00e5 deponeres trygt i 100&nbsp;000 \u00e5r, p\u00e5 rundt 500 meters dyp og i stabilt fjell. Finland er det eneste landet i verden som har ferdigstilt et slikt deponi, ONKALO, som etter planen skal tas i bruk i l\u00f8pet av 2026. Brukt brensel utgj\u00f8r bare en liten del av det radioaktive materialet som m\u00e5 h\u00e5ndteres. P\u00e5 grunn av radioaktiviteten er det en omfattende og kostbar prosess \u00e5 avvikle et kjernekraftverk, s\u00e5kalt dekommisjonering. Dekommisjonering inneb\u00e6rer \u00e5 fjerne og h\u00e5ndtere radioaktivt materiale trygt, rive anlegget og gj\u00f8re tomten tilgjengelig for ny virksomhet, en prosess som kan ta 20 \u00e5r eller mer.<\/p>\n\n\n\n<p>I Del III (kapittel 3-6) i NOU-en forklarer vi sammenhengen mellom str\u00e5ling og helseeffekter, hvordan kjernekraft virker og hvordan brenselet m\u00e5 behandles fra gruve til kraftverk og fra kraftverk til deponi, for at det ikke skal volde skade p\u00e5 mennesker og milj\u00f8. Vi beskriver ogs\u00e5 ulike kjernekraftteknologier, hvordan teknologi, st\u00f8rrelse og design har utviklet seg siden de f\u00f8rste kjernekraftverkene ble bygd p\u00e5 1950-tallet, og hva som er gjengs teknologi i dag.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Kostnadene for b\u00e5de storskala og sm\u00e5skala reaktorer er h\u00f8ye i dag, og SMR-er er ikke kommersialisert.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Mye av diskusjonen om kjernekraft i Norge har dreid seg om sm\u00e5 modul\u00e6re reaktorer (SMR-er). Det er over hunder ulike SMR-modeller p\u00e5 tegnebrettet. Mens den siste storskala reaktoren som ble bygd i Finland, hadde en kapasitet p\u00e5 1600 MW, er SMR-modellene typisk fra 50\u2013300 MW, noen opp til 500 MW. De SMR-ene som synes aktuelle for Norge og er under planlegging i f.eks. Sverige, Canada og Storbritannia, bygger p\u00e5 kjent og utbredt kjernekraftteknologi (lavanriket uran og lettvann som kj\u00f8lemedium). Ambisjonen til de som utvikler SMR-er, er at de skal bli billigere fordi de kan bygges mer effektivt med moduler som kan produserer i en fabrikk. Tradisjonelle reaktorer er s\u00e5 store, at de m\u00e5 bygges p\u00e5 tomta der de skal ligge. For at SMR-er skal bli billigere, m\u00e5 modulene ogs\u00e5 kunne standardiseres, og da m\u00e5 det bygges mange av samme modell. Det ligger det forel\u00f8pig ikke an til, og ingen fabrikker er etablert enn\u00e5. Derfor er det enn\u00e5 veldig usikkert hvor billige SMR-er vil bli.<\/p>\n\n\n\n<p>Det jobbes ogs\u00e5 med \u00e5 gj\u00f8re storskala reaktorer billigere gjennom modularisering, og det drives forskning og utvikling p\u00e5 nye kjernekraftteknologier, AMR-er (Avanserte Modul\u00e6re Reaktorer). AMR-er bruker andre typer brensel og kj\u00f8lemedier. Slik forskning har foreg\u00e5tt i \u00e5revis, og det er per n\u00e5 umulig \u00e5 sp\u00e5 hvilke teknologier som eventuelt vil lykkes.<\/p>\n\n\n\n<p>Status for nye teknologier og forventet utvikling framover, ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder kostnader, for ulike reaktormodeller og teknologier beskrives i Del III (kapittel 7 og 8). Utvalget har ogs\u00e5 f\u00e5tt utarbeidet en ekstern rapport om status for kjernekraft internasjonalt som er publisert som et eget digitalt vedlegg.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Fordeler og ulemper med kjernekraft<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>En stor fordel med kjernekraft er at den gj\u00f8r det mulig \u00e5 produsere mye og stabil utslippsfri kraft p\u00e5 et lite areal over en lang periode. Dagens kjernekraftverk planlegges for \u00e5 produsere i 60 \u00e5r eller mer. Kjernekraften er ikke v\u00e6ravhengig slik vind- og solkraft er. Den kan produsere jevnt og trutt, og n\u00e5r den m\u00e5 stenge for jevnlig vedlikehold og brenselsbytte, kan det gj\u00f8res i perioder med lavt forbruk og lave priser. Kjernekraft har ogs\u00e5 egenskaper som er gunstige for driften av kraftsystemet og -nettet, som m\u00e5 balanseres til enhver tid.<\/p>\n\n\n\n<p>Ulempene med kjernekraft er knyttet til at ulykker kan ha store konsekvenser og som gj\u00f8r det n\u00f8dvendig med sv\u00e6rt strenge sikkerhetskrav som gjelder spesielt for kjernekraft. De inneb\u00e6rer for eksempel spesielle krav til deler og materialer som brukes i reaktoren og bygningen rundt, og at f.eks. alle koblinger, ventiler og sveisinger m\u00e5 sjekkes ekstra n\u00f8ye under bygging. I tillegg m\u00e5 myndighetene ogs\u00e5 sjekke at byggingen og materialene oppfyller kravene underveis, og det m\u00e5 de ha nok folk med tilstrekkelig ekspertise til \u00e5 gj\u00f8re. Gjennom byggeprosessen, m\u00e5 myndighetene gjennomf\u00f8re inspeksjoner, gi godkjenninger og tillatelser til at byggingen kan fortsette. Alt m\u00e5 dokumenteres n\u00f8ye. I byggeperioden m\u00e5 anlegget ogs\u00e5 passes godt p\u00e5, og det er strenge krav til rapportering av hendelser, og til vakthold og til beredskap rundt anlegget. Politi, brann-, rednings- og helsevesen m\u00e5 \u00f8ve og v\u00e6re forberedt p\u00e5 hendelser som kan skje. Alle m\u00e5 l\u00e6res opp i hva en atomhendelse kan inneb\u00e6re.<\/p>\n\n\n\n<p>Sikkerhetskravene medvirker alts\u00e5 til at kostnadene blir h\u00f8ye, men det spiller ogs\u00e5 inn at kjernekraft er megaprosjekter, med et omfang og en kompleksitet som gj\u00f8r at de tar lang tid \u00e5 bygge, og ofte har v\u00e6rt utsatt for forsinkelser og kostnadsoverskridelser. Siden hvert prosjekt er stort med store investeringskostnader, og byggeperioden lang, slik at l\u00e5nerentene l\u00f8per i en lang periode f\u00f8r kraftverket f\u00e5r inntekter fra markedet, er forsinkelser sv\u00e6rt kostbare. Utbygging ved hjelp av SMR-er tar ogs\u00e5 lang tid, men modularisering og standardisering kan gi st\u00f8rre kostnadskontroll og inntekter fra den f\u00f8rste reaktoren tidligere. &nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Selv om de strenge kravene til sikkerhet gj\u00f8r at risikoen for ulykker og radioaktivt utslipp er sv\u00e6rt lav, kan man aldri v\u00e6re helt sikker p\u00e5 at ulykker ikke skjer. Prinsippet for sikring av kjernekraftverk heter \u00abforsvar i dybden\u00bb. Det inneb\u00e6rer at det skal v\u00e6re flere sikkerhetsmekanismer ved et kjernekraftverk som fungerer uavhengig av hverandre, med andre ord skal andre sikkerhetsmekanismer ta over dersom ett (eller to) sikkerhetsmekanismer svikter. Derfor har det v\u00e6rt f\u00e5 store ulykker ved de vel 650 reaktorene som er eller har v\u00e6rt i drift i verden, og sikkerheten er blitt bedre etter hvert. Sannsynligheten for ulykker er derfor lav, men lav sannsynlighet betyr at ulykker kan skje. Det er en utfordring at vi ikke vet hva sannsynligheten er, og at det er vanskelig \u00e5 bed\u00f8mme hvilke konsekvenser en ulykke kan f\u00e5. Et tilleggsaspekt med kjernekraft, er risikoen for at radioaktivt materiale, som i verste fall kan utnyttes til atomv\u00e5pen, eller at kjernekraftverk angripes og skades eller \u00f8delegges, gjennom ondsinnede, villede handlinger. Slik risiko er ogs\u00e5 reell, og m\u00e5 h\u00e5ndteres. Mange av risikoelementene ved kjernekraft dekkes av internasjonale forpliktelser. Selv om det er kjernekraftselskapet som har ansvar for sikkerheten, m\u00e5 staten ha et overordnet og langsiktig ansvar for sikkerhet og beredskap, ved ulykker og for opprydding etter virksomheten.<\/p>\n\n\n\n<p>Sikkerhetskravene til kjernekraft er beskrevet i kapittel 11 i Del IV og internasjonale forpliktelser i kapittel 15 i Del V.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Fordeler og ulemper med kjernekraft i den norske kraftmiksen<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Kjernekraft passer godt inn i den norske kraftmiksen. Det er b\u00e5de knyttet til egenskapene til kjernekraften og til egenskapene ved det norske kraftsystemet. Det norske kraftsystemet er dominert av vannkraft med magasiner, og i utgangspunktet utslippsfritt, p\u00e5litelig og fleksibelt. Derfor er det f\u00e5 timer med s\u00e5 lave priser at det ikke er l\u00f8nnsomt for kjernekraftverkene \u00e5 produsere. Det gj\u00f8r at kjernekraft i Norge kan produsere jevnt og med h\u00f8y utnyttelse. Men det er ogs\u00e5 f\u00e6rre timer med veldig h\u00f8ye priser fordi vannkraften har stor effektkapasitet og magasinert vann.<\/p>\n\n\n\n<p>Vannkraftressursene skiller oss fra v\u00e5re naboland i Norden og de fleste andre land i Europa. Blant annet betyr det at p\u00e5liteligheten til kjernekraft er mindre verdt i det norske systemet, fordi vannkraften lett tilpasser seg varierende vind- og solkraftproduksjon. Kjernekraften har ogs\u00e5 gode s\u00e5kalte systemegenskaper som er nyttige for \u00e5 balansere nettet og kraftsystemet l\u00f8pende. Det gir den en ekstra verdi, men \u00f8ker ikke l\u00f8nnsomheten vesentlig. Fordi vi har s\u00e5 store vannkraftressurser, er ikke det norske kraftsystemet avhengig av systemegenskapene til kjernekraften. I perioder med overskudd p\u00e5 vann, som n\u00e5r sn\u00f8en smelter om v\u00e5ren og i \u00e5r med mye nedb\u00f8r, vil det v\u00e6re dyrt for kjernekraften \u00e5 redusere sin produksjon \u2013 da kan den snarere bidra til \u00e5 \u00f8ke kraftoverskuddet.<\/p>\n\n\n\n<p>En stor ulempe med kjernekraft i Norge, er at den ikke er l\u00f8nnsom ut fra den kunnskapen vi har i dag. Analyser av ulike scenarioer for markedsutsiktene framover, tyder p\u00e5 en langsiktig kraftpris p\u00e5 50\u201380 \u00f8re\/kWh. V\u00e5re beregninger viser at kjernekraft, med de mest optimistiske forutsetningene, trenger kraftpriser p\u00e5 minst 113 \u00f8re\/kWh, og i verste fall kan komme til \u00e5 trenge over 2 kroner\/kWh, for \u00e5 dekke kostnadene. Dersom det skal etableres kjernekraft i Norge, m\u00e5 private investorer finne det l\u00f8nnsomt \u00e5 investere i kjernekraft. Da m\u00e5 investeringskostnadene bli 70\u201380 prosent lavere. Med slike utsikter er det neppe noen kommersielle akt\u00f8rer som vil bygge ut kjernekraft uten subsidier fra staten. Det stemmer ogs\u00e5 godt med det vi ser i Sverige og Finland, der Vattenfall og Fortum, store energiselskaper som har erfaring med kjernekraft, ogs\u00e5 sier de ikke kan bygge ny kjernekraft uten omfattende statlig st\u00f8tte. Utvalget ser imidlertid ikke at det foreligger gode samfunns\u00f8konomiske begrunnelser for at staten skal st\u00f8tte etablering av kjernekraft i Norge.<\/p>\n\n\n\n<p>Men vi trenger jo mer kraftproduksjon for \u00e5 kutte utslipp og bygge opp ny industri? Ja, Norge har forpliktet seg til, og har et m\u00e5l om \u00e5 bli en lavutslipps\u00f8konomi i 2050. Da m\u00e5 vi omstille energisystemet og \u00f8konomien, og det skjer ikke over natta. Ulempen med kjernekraft, er at det tar lang tid f\u00f8r et f\u00f8rste kjernekraftverk kan st\u00e5 klart, selv om vi bestemmer oss n\u00e5. Utvalgets vurderinger er at det ikke er realistisk \u00e5 f\u00e5 i gang kjernekraftproduksjon f\u00f8r tidligst p\u00e5 midten av 2040-tallet fordi Norge mangler mye av regelverk og kompetansen som skal til, og fordi det tar lang tid \u00e5 bygge kjernekraftverk. Med tanke p\u00e5 all usikkerheten, s\u00e6rlig fordi Norge ikke har erfaring med kjernekraft fra f\u00f8r, er det lett \u00e5 tenke seg at det kan ta enda lenger tid \u00e5 etablere kjernekraft i Norge. Uansett kommer ikke kjernekraftproduksjon tidsnok til \u00e5 bidra til at Parisavtalens 2050-m\u00e5l n\u00e5s, og vi m\u00e5 bygge ut noe annet i mellomtiden.<\/p>\n\n\n\n<p>Og vi har andre alternativer. Det inkluderer oppgradering av vannkraftverk og utbygging av vind- og solkraft. Problemet er bare at hvis det er utsikter til at det kommer kjernekraft i Norge om tjue \u00e5r, blir det mindre l\u00f8nnsomt \u00e5 bygge ut andre typer kraftverk. Med kjernekraft risikerer vi alts\u00e5 at vi f\u00e5r mindre kraft og mindre omstilling de neste ti\u00e5rene, og at det blir vanskeligere \u00e5 n\u00e5 2050-m\u00e5lene.<\/p>\n\n\n\n<p>Vi kan ikke bare bygge ett, eller noe f\u00e5 kjernekraftverk. En betydelig del av kostnadene knyttet til avfallsbehandling og deponi, og det sikkerhets- og beredskapsapparatet som m\u00e5 bygges opp rundt kjernekraft, m\u00e5 deles p\u00e5 flere kraftverk for at kostnaden ikke skal bli for h\u00f8y. I Sverige snakker de om at kostnaden til et deponi for lagring av brukt brensel i 100&nbsp;000 \u00e5r, m\u00e5 deles p\u00e5 minst 4 GW for \u00e5 v\u00e6re regningssvarende.<\/p>\n\n\n\n<p>I dag er Norge selvforsynt med energi. Siden det er urealistisk at Norge skal utvinne uran og produsere brensel selv, betyr etablering av kjernekraft at vi blir avhengige av en form for energiimport. Det svekker forsyningssikkerheten. Kjernekraft m\u00e5 v\u00e6re trygt i sv\u00e6rt lang tid, og det gjelder b\u00e5de brenselsforsyning, drift og avvikling av verkene, og deponeringen av brukt brensel og annet radioaktivt avfall. Kjernekraft endrer risikobildet for Norge. Etablering av kjernekraft m\u00e5 b\u00e5de ta hensyn til klimaendringer og endringer i den geopolitiske trusselsituasjonen som kan skje de n\u00e6rmeste hundre \u00e5rene.<\/p>\n\n\n\n<p>Del VI i NOU-en beskriver det norske energisystemet og utsiktene framover, hvordan kjernekraft p\u00e5virker driften av kraftsystemet, nettutbyggingen og kraftmarkedet, og viser utvalgets l\u00f8nnsomhetsberegninger og dr\u00f8fter statens rolle. Vi sammenligner ogs\u00e5 egenskapene ved kjernekraft med alternativene for \u00f8kt kraftproduksjon i Norge p\u00e5 lang sikt, f\u00f8rst og fremst vindkraft til havs. Sammenligningen inkluderer areal- og milj\u00f8hensyn og ringvirkninger, som for kjernekraft beskrives i kapittel 12 og 14 i Del IV.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Det tar tid og ressurser \u00e5 utvikle Norge til et kjernekraftland<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Det er flere grunner til at det kommer til \u00e5 ta lang tid f\u00f8r Norge eventuelt kan bli et kjernekraftland. En viktig grunn er at vi ikke har kjernekraftverk fra f\u00f8r. Det betyr bl.a. at vi ikke har et lovverk eller det myndighetsapparatet som skal til for \u00e5 sikre at alle internasjonale konvensjoner og sikkerhetskrav blir fulgt. Det m\u00e5 vi bygge opp, og det er ikke gjort i en h\u00e5ndvending. Det tar tid fordi det m\u00e5 gj\u00f8res ordentlig, b\u00e5de av hensyn til sikkerheten og av hensyn til de som skal investere i kjernekraft, som trenger klare og stabile rammebetingelser.<\/p>\n\n\n\n<p>I tillegg m\u00e5 de selskapene som skal eie, bygge og drifte kjernekraftverk bygge opp b\u00e5de kompetanse og kapasitet. Vi kan hente noe ekspertise fra utlandet, men vi m\u00e5 ogs\u00e5 bygge opp nasjonal kompetanse og kapasitet. Sikkerheten rundt kjernekraft krever sikkerhetsklarering av alle som skal ha tilgang til anleggene. Andre land planlegger ogs\u00e5 \u00e5 bygge ut kjernekraft, og ogs\u00e5 i EU er man bekymret for tilgangen til nok fagfolk med riktig ekspertise. Det er heller ikke gjort i en h\u00e5ndvending \u00e5 bygge opp utdanningskapasitet ved universiteter og h\u00f8yskoler \u2013 for \u00e5 tilby studier av tilstrekkelig kvalitet, m\u00e5 vi f\u00f8rst bygge opp og ut solide fag- og forskningsmilj\u00f8er. Det tar ogs\u00e5 tid og ressurser. &nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Politiske beslutningsprosesser og forankring i befolkningen er heller ikke noe det kan tas lett p\u00e5. Det finnes mange eksempler p\u00e5 kjernekraftverk og andre prosjekter, som er blitt stanset f\u00f8r de er ferdige, pga. folkelig og politisk motstand. Det er sv\u00e6rt kostbart. Derfor er det viktig at tillit og aksept bygges og vedlikeholdes over tid. &nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Det er ikke bare bygging av kjernekraftverkene som m\u00e5 forankres. En forutsetning for etablering av kjernekraft er en forpliktende plan for framtidig dekommisjonering og deponering av radioaktivt avfall. Det tar tid \u00e5 etablere slike planer, og det er en stor prosess \u00e5 finne steder der slike anlegg kan plasseres. Mange land har g\u00e5tt i gang med kjernekraftutbygging uten \u00e5 ha avklart deponil\u00f8sningen og plasseringen p\u00e5 forh\u00e5nd. Det er ikke tilr\u00e5delig.<\/p>\n\n\n\n<p>Vi kan bygge p\u00e5 erfaringer fra andre land, men de viser ogs\u00e5 at det tar lang tid for et nytt land \u00e5 etablere kjernekraft. Det internasjonale atomenergibyr\u00e5et (IAEA) har laget anbefaling for hvordan et nytt kjernekraftland b\u00f8r g\u00e5 fram for \u00e5 f\u00e5 alt som skal til, p\u00e5 plass. Denne s\u00e5kalte \u00abmilep\u00e6lstiln\u00e6rmingen\u00bb bygger p\u00e5 internasjonale konvensjoner og avtaler, og p\u00e5 erfaringer fra land som har kjernekraft. Utvalget anbefaler at Norge f\u00f8lger veiledningen fra IAEA hvis Norge skal bli et kjernekraftland.<\/p>\n\n\n\n<p>Milep\u00e6lstiln\u00e6rmingen, kravene til sikkerhet og beredskap og kompetansebehov er beskrevet i Del IV. Norge er ikke helt ukjent med diskusjoner om kjernekraft og kjernefysisk forskning, og vi har hatt hele fire forskningsreaktorer i drift. Del IV beskriver ogs\u00e5 den norske \u00abkjernekrafthistorien\u00bb og den forskningskompetansen vi har. Del V g\u00e5r gjennom internasjonale konvensjoner, norsk regelverk og myndighetsorganisering, og utvalgets vurderinger av hva som mangler dersom Norge skal bli et kjernekraftland. Vurderingene til utvalget er gjort p\u00e5 basis av erfaringer fra seks utvalget land, Polen, Finland, Sverige, Storbritannia, Canada og Frankrike, som beskrives i kapittel 16. I Del VII dr\u00f8fter vi risiko knyttet til kjernekraft, etiske sp\u00f8rsm\u00e5l og dilemmaer, og betydningen av samfunnsaksept og hva som skal til for \u00e5 bygge og opprettholde tillit og aksept over tid.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Hvorfor vente?<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Kjernekraft kan v\u00e6re et alternativ for Norge en gang i fremtiden, men ikke n\u00e5. Vi er ikke klare, det er ikke l\u00f8nnsomt, og det vil ta for lang tid. Kjernekraft er dyrt, og de nye l\u00f8sningene som kan gj\u00f8re kjernekraft billigere, er ikke p\u00e5 plass enn\u00e5. Nye l\u00f8sninger testes n\u00e5 ut av land som har erfaring med kjernekraft fra f\u00f8r. Derfor mener vi det smarteste vi kan gj\u00f8re i dag, er \u00e5 bygge kunnskap, ikke kraftverk. Alt i alt anbefaler utvalget at Norge ikke starter en full kjernekraftprosess n\u00e5. Teknologi, kostnadsniv\u00e5 og energibehov kan endre seg i framtida, men i dag er ikke forutsetningene gode nok i Norge. Usikkerheten gjelder ikke bare kjernekraften, men ogs\u00e5 vindkraft til havs. Derfor anbefaler utvalget at vi b\u00f8r bygge kompetanse om kjernekraft, slik at vi st\u00e5r bedre rustet til \u00e5 ta en beslutning senere hvis det blir \u00f8nskelig. Det inneb\u00e6rer \u00e5 utvikle fagmilj\u00f8er p\u00e5 universiteter, delta mer aktivt i internasjonalt samarbeid og holde oss oppdatert p\u00e5 den teknologiske utviklingen. Samtidig kan vi vurdere hvordan en milep\u00e6lsprosess kan tilpasses norske forhold, gjennomg\u00e5 regelverket, forberede en forankringsprosess og legge til rette for en diskusjoner om etiske sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til kjernekraft \u2013 og vi kan unders\u00f8ke mulighetene for \u00e5 samarbeide med Sverige og Finland p\u00e5 noen av omr\u00e5dene.<\/p>\n\n\n\n<p>Utvalgets samlede vurderinger og anbefalinger presenteres i Del VIII, og hele rapporten oppsummeres i Del II.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Energidepartementet oppnevnte 21. juni 2024 et utvalg som skal utrede kjernekraft som en mulig kraftkilde i Norge. M\u00e5let er en bred gjennomgang og vurdering av ulike sider ved en eventuell fremtidig etablering av kjernekraft i Norge. Utvalget er satt sammen av personer med en bred ekspertise og erfaring fra ulike fagfelt, og ledes av tidligere\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":181,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"class_list":["post-7","page","type-page","status-publish","hentry"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/kjernekraftutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/7","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/kjernekraftutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/kjernekraftutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/kjernekraftutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/users\/181"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/kjernekraftutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=7"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/kjernekraftutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/7\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":275,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/kjernekraftutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/7\/revisions\/275"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/kjernekraftutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=7"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}