Innvandrerorganisasjonene etterspør flere lokale møteplasser og mer samarbeid mellom det offentlige og innvandrerorganisasjoner. De ønsker mer dialog og jevnlig kontakt med IMDi. Lokale møteplasser er et begrep som må regionalt tilpasses. Eksempelvis kan det nevnes at organisasjonene i Oslo kommune fremhevet betydningen av å ha lokale møteplasser på bydelsnivå og understreket betydning av å kunne samarbeide med bydelen og andre organisasjoner på bydelsnivå for å mobilisere til å skape gode lokalsamfunn.

Organisasjonene ønsker å samarbeide på tvers av religion og språkbakgrunn. De mener at det flerkulturelle felleskapet i organisasjonslivet er en ressurs som bør bli benyttet i enda større grad, spesielt i arbeidet med nyankomne flyktninger. De har tillit blant sine medlemmer og kan oppfordre de til å delta mer i samfunnslivet. De ønsker en bredere deltakelse fra innvandrerbefolkningen, deltakerne fra innspillsmøte i Tromsø mener at det ofte er 2-3 personer fra innvandrerbefolkningen som engasjerer seg i den lokale offentlige debatten. Det er lite samarbeid mellom innvandrerorganisasjoner, og de   inkluderer i liten grad de nyankomne i sine nettverk.  Innvandrerorganisasjonene har et ansvar i å sørge for samarbeid på tvers av etniske, religiøse og kulturelle skillelinjer.

Organisasjonene etterspør lokal tilrettelegging, opplæring og oversikt over organisasjoner for å lettere kunne komme i kontakt med hverandre. Det er mangel på informasjons om verdien av frivillig arbeid og frivillighetens rolle som integreringsarena rettet mot innvandrerbefolkningen. Flere foreninger ønsker et felles innvandrerråd som kan mobilisere til deltakelse. Videre ønsker de at myndighetene i enda større grad skal stille krav om samarbeid ved søknad om tilskuddsordninger.

Trossamfunn/religiøse organisasjoner bør involveres mer i integreringsarbeidet. Nøkkelpersoner fra ulike trossamfunn/religiøse organisasjoner kan fungere som brobyggere.

Flere organisasjoner opplever det som uheldig at tilskuddsmidlene Tilskudd til frivillig virksomhet i lokalsamfunn nå kun forvaltes av 20 utvalgte kommuner.

Mange skeive med innvandrerbakgrunn opplever det som svært vanskelig å finne enn møteplass der de kan være åpne om sin identitet – både i det etniske minoritetsmiljøet og i det skeive majoritetsmiljøet. Det er behov for flere møteplasser og økonomisk støtte for etablering og videreføring av møteplasser for skeive med innvandrerbakgrunn.

Inkludering av lokale organisasjoner som en ressurs i introduksjonsprogrammet og kvalifiseringsarbeidet

Flere av organisasjonene ønsker å bidra inn i gjennomføringen av introduksjonsprogrammet. Det ble særskilt pekt på bruk av deres kompetanse inn i samfunnskunnskapsopplæringen i introduksjonsprogrammet. Organisasjonene mener at de frivillige organisasjonene bør få en formell rolle i formidling av samfunnskompetanse utover de 50 timene som tilbys gjennom introduksjonsprogrammet.

Den Eritreiske Kulturforeningen i Skedsmo peker på viktigheten av å skape møteplasser for sine medlemmer og mener at deres arbeid med informasjonsformidling om blant annet foreldrerollen i Norge har en forebyggende effekt og bidrar til holdningsendring blant eritreiske foreldre.

Organisasjonene trekker frem betydningen av tidlig innsats og informasjonsformidling. Innvandrerorganisasjoner kan samarbeide med   religiøse ledere, og tilrettelegge for informasjonsformidling om det norske samfunnet.

Det bør i større grad tilrettelegges for kombinasjonsløp med mulighet til å ta fagbrev. Flere innvandrere bør etterstrebe å tilegne seg formell kompetanse, dette bidrar til at kommer seg inn i stabile yrker og er mindre sårbare for svingninger i arbeidslivet.

Kvinner som blir gjenforent med sine ektefeller som har bodd i landet mer enn 5 år må finansiere norskundervisning selv. Ofte er disse kvinnene avhengige av inntekten til sin mann og ektefellens betalingsvilje. Dette hemmer kvinnens deltakelse i både arbeidslivet og ellers i samfunnslivet. Organisasjonene etterlyser mer midler til norskopplæringen og de etterlyser flere tiltak rettet mot kvinner.

Deltakelse i arbeidslivet

Mange med innvandrerbakgrunn har utfordringer med å komme seg inn i arbeidslivet, blant annet på grunn av manglende nettverk. Innvandrerorganisasjonene bør tilrettelegge for samarbeid med andre mer tradisjonelle organisasjoner og oppfordre sine medlemmer til å delta som frivillig i disse organisasjonene. På denne måten vil medlemmene få tilgang til lokale nettverk som kan ha en positiv påvirkning på den enkeltes yrkesdeltakelse.

Myndighetene bør lage skreddersydde tiltak som passer for innvandrerbefolkningen. Spesielt viktig er det å tilrettelegge for at personer med høyere utdanning kan komme raskt ut i jobb. Det bør utprøves en søknadsprosess hvor navn, etnisitet og kjønn holdes hemmelig. Samtidig pekes det på at mange av dagens ledere har vokst opp i et mangfoldig samfunn og har et mer normalisert forhold til mangfoldet, dette mener organisasjonene har en positiv effekt på ansettelser. Det oppfattes som spesielt vanskelig for personer med innvandrerbakgrunn å få jobb i offentlig sektor. Det er utstrakt bruk av midlertidighet, noe som oppleves som utfordrende.

Det etterspørres gode og kreative metoder for formidling av arbeidslivskompetanse. Organisasjonene ønsker å bidra med sin kompetanse og mener at det er utslagsgivende å bruke personer som selv har innvandrerbakgrunn og som kan dele av sine personlige erfaringer.

Saksbehandlingstiden hos NOKUT har gått markant ned. Dette oppleves som en svært god utvikling, og er et eksempel på at målrettede tiltak har god effekt. Men det er fortsatt utfordringer knyttet til kartlegging av innvandrernes medbrakte kompetanse.

En del godt kvalifiserte innvandrere opplever at de aldri blir innkalt til intervju, det har en negativ påvirkning på hele nærmiljøet når ressurssterke forbilder ikke lykkes i arbeidsmarkedet.

Kvinner som bruker hijab opplever at de i mange sammenhenger ikke gis mulighet til å få jobb, dette gjelder også eldre kvinner med innvandrerbakgrunn.

Hadsel kommune ansetter to personer på hver utlyste sommerjobb, på denne måten arbeidsretter de språktreningen. Kommunen tildeler halvparten av sine lærlingeplasser til lærlinger med innvandrerbakgrunn. Dette er gode lokale løsninger som bør spres til andre kommuner, kommunene må i større grad forplikte seg til å tilby praksisplasser/språktreningsplasser.

Myndighetene bør oppfordre og tilrettelegge for økt entreprenørskap blant innvandrere, NAV kan bidra med informasjonsformidling.

NAV må ta en større rolle i å utfordre både arbeidsgivere og innvandrere. Det bør tilrettelegges for flere praksisplasser i næringslivet. NAV kan samarbeide med innvandrerorganisasjoner i utarbeidelse av informasjonsmateriell, dette for å sikre at informasjon blir formidlet på en forståelig måte.

 

Kort oppsummering fra innspillsmøtene

Hvordan tilrettelegge for og bruke lokale møteplasser

Det er store regionale variasjoner på hvorvidt organisasjonene opplever at det er egnet møteplasser i fylket/kommunen. Flere innvandrerorganisasjoner fra Skedsmo kommune fremhever kommunens innsats som tilrettelegger for dialog og samarbeid. Gjennom Skedsmo dialog bidrar kommune til å skape møteplasser og gir organisasjonene mulighet til å drøfte problemstillinger som er relevante for innvandrerbefolkningen. Organisasjonene fra Oslo forteller om lignende aktiviteter på bydelsnivå.

Spesielt i mindre kommuner er det behov for møteplasser, både kafemøter og dialogtreff nevnes som tiltak som kan bidra til at innvandrerorganisasjoner kan ta opp dagsaktuelle temaer. Ungdomshus/fritidsklubber for ungdommer er ofte et samlepunkt for barn og unge i lokalmiljøet. Det er uheldig at flere av disse legges ned.

Kommunene bør ha et aktivt koordineringsansvar og tilrettelegge for dialog og samarbeid mellom organisasjonene. De bør blant annet tilby gratis lokaler. Det er behov for flere aktive arenaer som Stikk Innom kontoret på Veitvet, der folk kan komme innom og si sin mening, når det passer dem. Kommunene bør jobbe for å skape tillit og nettverk.

For mange er moskeen en viktig arena, dette gjelder spesielt for nyankomne flyktninger og innvandrere. Moskeenes rolle i integreringsarbeidet bør bli styrket, dette kan gjøres ved å inngå samarbeid med ulike moskeer og tilrettelegge for videreutdanning og språkkompetanse hos imamer.

Økonomisk støtte til møteplasser for skeive med migrantbakgrunn bør være en prioritet for regjeringen, i og med at dette er en særskilt sårbare gruppe.

Radiokanaler har en særegen status som formidler, og de klarer å nå ut til mange med innvandrerbakgrunn og skaper en møteplass for sine lyttere. Det oppleves som utforende at driftstøtten til minoritetsradioene er halvert i 2016, dette vil føre til at flere nedleggelser.

Familie, oppvekst og skole

Flere foreninger peker til at det er dårlig oppfølging fra barnevernet. Det er for lite informasjon om barnevernets virke. Det pekes på manglende flerkulturell kompetanse hos barnevernet og andre offentlige instanser som politiet og skoler, dette bør være en integrert del av utdanningen.

ICDP-kurs bør gjøres tilgjengelig for alle foreldre, uavhengig av barnets alder og spesielt nyankomne foreldre bør allerede i mottaksfasen få tilbud om et kurs som tar seg for foreldrerollen fra ankomst til bosatt.

Flere organisasjoner mener at en av de viktigste utfordringene vi står overfor er frafallet i videregående skoler, spesielt blant gutter. På dette området er det behov for et krafttak slik at man får snudd den negative trenden med uforholdsmessig stort frafall blant ungdom med innvandrerbakgrunn. Leksehjelp bør utvides og tilbys til flere. Skolene bør i endra større grad tilby tiltak rettet mot familier, dette i samarbeid med kommunen/fylket.

Flere foreninger mener at det særlig utfordrende når barn/unge må være foreldrenes kontaktpersoner og tolker i det norske samfunnet. Mange foreldre har dårlige norsk kunnskaper og foreldre følger opp barna for lite på fritiden.

Flere organisasjoner melder fra om mobbing og utestenging, skolene må ta dette på alvor og jobbe forebyggende.

Flere organisasjoner trekker frem utfordringene med kravene til familiegjenforening, herunder underholdskravet. Det stilles spørsmålstegn ved kravene til familiegjenforeningene og grunnen til at det er innført strenge krav.

Rettighetene til familiegjenforente kvinner utsatt for vold i nære relasjoner bør forbedres. Foreningene etterlyser flere integreringstiltak rettet mot kvinner og barn.

Startlån har vært en viktig redskap for å hjelpe dårligstilte innvandrere til å komme inn på boligmarkedet. Ettersom kravene til startlån har blitt skjerpet i det siste, får ikke innvandrere drahjelp for å komme seg inn på boligmarkedet. Det er ønskelig med eget startlån for personer med fluktbakgrunn, da disse har særskilte utfordringer.

Organisasjonene mener at kommunene bør etterstrebe å tilby gode boforhold til flyktninger som skal bosettes. Naboskap og trygge bomiljø vil virke integreringsfremmede. I enkelte kommuner bosettes familier i kommunale boliger sammen med rusavhengige, dette fører til familiene isolerer seg i boligen sin og ikke kommer raskt nok i kontakt med lokalmiljøet.

Det er stort behov for økt lhbtiq-kompetanse og etablering av rutiner for å sikre tryggheten til lhbtiq-personer på mottak. Lhbtiq-personer bør bli bosatt i områder med et lhbtiq-miljø.

Forebyggende arbeid mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlig begrensning av unges frihet

Myndighetene bør i enda større grad ta i bruk kompetansen til personer med innvandrerbakgrunn i arbeidet med å forebygge tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlig begrensning av unges frihet. Organisasjonene mener at det er spesielt viktig med bruk av rollemodeller og hverdagshelter.

Det bør være et krav om samarbeid mellom innvandrerorganisasjoner og andre organisasjoner for å kunne søke på tilskuddsordningene.

Skeiv Verden mener at Lhbtiq-personer med innvandrerbakgrunn ofte blir forsømt eller usynliggjort i debatter om tvangsekteskap, sosial kontroll og alvorlige begrensinger av unges frihet. Ungdommene de kommer i kontakt med er som oftest svært sårbare og har sjelden snakket om deres seksuelle orientering og/eller kjønnsidentitet med andre. Selvhat, ensomhet og alvorlige frihetsbegrensinger er tilbakevendende temaer i ungdommenes fortellinger. Tilliten til myndighetene, inkludert det offentlige tjeneste- og hjelpeapparatet, er ofte svak, som gjør at mange vegrer seg for eller unnlater å henvende seg til disse instansene.  Skeiv Verden mener at skeive med innvandrerbakgrunn sine forutsetninger til å foreta egne valg i spørsmål relatert til deres kropp og relasjoner med kjæreste/ektefelle bør styrkes.

Det bør innføres obligatorisk etterutdanning for imamer.

Ungdommer som plasseres i botilbud kan via hjelpeapparatet kan settes i kontakt med lokale innvandrerorganisasjoner. Dette for å hindre ensomhet og bistå dem med etablering av nettverk.

Kommunene i samarbeid med ressurspersoner/innvandrerorganisasjoner bør tilby organisere informasjonskvelder rettet mot innvandrerbefolkningen. Frivillige organisasjoner kan bistå kommunen. Dette anses som forbyggende tiltak hvor deltakerne kan øke sin kunnskap om det norske samfunnet. Et slikt tiltak anses som spesielt relevant for foreldre, gjennom å etablere møteplass for foreldre med innvandrerbakgrunn vil man senke terskelen for å innhente informasjon og ta imot råd og veiledning.

Likeverdige offentlige tjenester

Organisasjoner melder om at offentlige instanser fortsatt bruker ukvalifiserte tolker. Dette skader rettsikkerheten hos den enkelte og hindrer et godt integreringsløp.

Det etterspørres mer brukermedvirkning og brukerfokus fra offentligheten. Det oppleves som ydmykende å ikke bli forstått. Kulturforståelse bør bli en del av utdanningsløpet til helse- og sosialarbeidere.

I dag har ikke personer som ønsker kjønnsbekreftende behandling mulighet til å få helsehjelp, med mindre de har permanent oppholdstillatelse. Transpersoner er i praksis utestengt fra det norske helsetilbudet på dette punktet, noe som virker direkte inn på deres mulighet til å delta i og bidra til det norske samfunnet. Det må bli en lavere terskel for helsehjelp til transpersoner, og det må sørges for at dette tilbudet også gjelder personer uten permanent oppholdstillatelse.