Å stå i en situasjon hvor man mottar hatefulle ytringer, hets eller trusler kan være belastende, og kan påvirke både privatlivet og det politiske engasjementet til den som rammes. Det rammer også den offentlige debatten, rekruttering og gjenvalg til politiske verv og med det også demokratiet.

Som del av et prosjekt om lokalpolitikernes arbeidsvilkår, gjennomførte Telemarksforsking og Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo (C-REX) en undersøkelse blant norske lokalpolitikere høsten 2020. De undersøker også konsekvenser av å oppleve trusler, hatefulle ytringer eller trakassering, og finner at det har betydelige konsekvenser for de som har opplevd minst én slik hendelse:

  • 35 % oppgir at det har begrenset deres talefrihet rundt et politisk tema
  • 32 % har unnlatt å engasjere seg eller uttale seg i en spesifikk sak
  • 28 % har vurdert å slutte som politiker
  • 26 % har nølt med å stå frem med et bestemt standpunkt

Selv om kvinner ikke er mer utsatt enn menn, finner forskerne at konsekvensene ser ut til å være størst for kvinner, men konsekvensene er også store blant de unge, blant politikere i partier på ytterkantene (og Arbeiderpartiet) og blant de ressurssterke og de som innehar fremskutte posisjoner i lokalpolitikken.

Også Politihøgskolens studie av stortingspolitikere og regjeringsmedlemmer, finner at det kan ha konsekvenser. De finner at de hyppigste konsekvensene av hendelser angår politikernes privatliv, og det vises til at noen har økt sikkerheten hjemme, blitt engstelig for sikkerheten til sine nærmeste, endret daglige rutiner og blitt redd for å bli fysisk angrepet. Videre finner de at minst én av ti respondenter vurderer å slutte som politiker som følge av trusler og andre ubehagelige hendelser.

Det er tydelig sammenheng mellom alvorlighetsgrad på hendelsene og konsekvensene disse har for politikernes privatliv og politiske virksomhet. Av de som har opplevd minst én alvorlig hendelse, svarer en tredjedel at hendelsene har fått konsekvenser for deres politiske virke, og at for halvparten har det fått konsekvenser for privatlivet. Blant de som har opplevd minst én mindre alvorlig hendelse, er ikke påvirkningen like stor.

Et viktig funn fra Institutt for samfunnsforsknings studier er at hatefulle ytringer har ulike konsekvenser for ulike grupper. Noen reagerer sterkere enn andre, kanskje fordi de opplever mer belastende ytringer. Uansett årsak, finner de at kvinner, personer med innvandrerbakgrunn og LHBT-personer i større grad enn andre sier at de vil bli mer forsiktige med å si sin mening offentlig som følge av å ha mottatt hatefulle ytringer. Selv om denne undersøkelsen ikke spesifikt er gjort blant politikere, peker det mot en potensiell fare for at noen grupper i større grad enn andre skremmes vekk.