Hatefulle ytringer anses i denne veilederen som:

Stigmatiserende, nedsettende, krenkende, sjikanerende eller truende ytringer som rammer individets eller en gruppes verdighet, anseelse og status i samfunnet ved hjelp av språklige og visuelle virkemidler som fremmer negative følelser, holdninger og oppfatninger basert på kjennetegn – som for eksempel etnisitet, religion, kjønn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, alder, politisk syn og sosial status.Likestillings- og diskrimineringsombudet, 2018

I den offentlige debatten og litteraturen benyttes flere lignende begreper om det samme fenomenet, for eksempel «hatytring», «hatprat», «hatretorikk» eller bare «hat».

Ytringsfriheten står veldig sterkt i Norge, men enkelte slike ytringer regnes som så kritikkverdige at de er straffbare. Les mer om dette under juridiske rammer.

Hets inkluderer, i motsetning til begrepet hatefull ytring, også ytringer som retter seg direkte mot noen som individ, og ikke en gruppetilhørighet. Også slike ytringer kan oppleves som problematiske og ha uønskede konsekvenser. I litteraturen kan denne typen hets også falle inn under bredere begreper som «uønsket adferd» eller «plagsomme henvendelser».