{"id":48,"date":"2026-09-27T14:47:53","date_gmt":"2026-09-27T12:47:53","guid":{"rendered":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/folkehelsepolitiskrad\/?p=48"},"modified":"2026-09-27T14:51:16","modified_gmt":"2026-09-27T12:51:16","slug":"innspill-til-oppfolging-av-ia-avtalen-og-sykelonnsordningen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/folkehelsepolitiskrad\/2026\/09\/27\/innspill-til-oppfolging-av-ia-avtalen-og-sykelonnsordningen\/","title":{"rendered":"Innspill til oppf\u00f8lging av IA-avtalen og sykel\u00f8nnsordningen"},"content":{"rendered":"\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Uttalelse etter r\u00e5dsm\u00f8te 8. mai 2026<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Innledning<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Folkehelsepolitisk r\u00e5d har som ansvar \u00e5 rette oppmerksomheten mot faktorer som har stor betydning for befolkningens helse. Arbeid og tilknytning til arbeidslivet er blant de viktigste driverne for b\u00e5de fysisk og psykisk helse, mens langvarig sykefrav\u00e6r og utenforskap kan forsterke sosiale ulikheter og bidra til redusert livskvalitet, d\u00e5rligere helse og varig marginalisering.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">R\u00e5det legger til grunn at sykel\u00f8nnsordningen skal gi \u00f8konomisk trygghet ved sykdom. Samtidig mener r\u00e5det at ordningen og oppf\u00f8lgingssystemene i st\u00f8rre grad m\u00e5 underst\u00f8tte aktivitet, mestring og tilknytning til arbeid, der dette er medisinsk forsvarlig.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Norge har over tid hatt et h\u00f8yere sykefrav\u00e6r enn land det er naturlig \u00e5 sammenligne seg med. Flere unge mottar samtidig helserelaterte ytelser og st\u00e5r utenfor arbeidslivet over tid. For mange dreier det seg om psykiske plager, muskel- og skjelettutfordringer eller sammensatte helseplager som kan gi betydelig funksjonstap, selv om de ikke alltid inneb\u00e6rer alvorlig sykdom i tradisjonell medisinsk forstand. Samtidig er det viktig at psykiske helseproblemer alltid tas p\u00e5 alvor, og at hjelp og st\u00f8tte gis tidligst mulig. Arbeidsevne er heller ikke et \u00abenten-eller\u00bb-sp\u00f8rsm\u00e5l. Mange vil kunne delta i arbeid med fleksibel tilrettelegging og gradvis opptrapping.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Arbeid gir tilh\u00f8righet, mestring og bedre helse. Langvarig frav\u00e6r \u00f8ker risikoen for varig utenforskap, s\u00e6rlig for unge. R\u00e5det vil samtidig understreke at det finnes en reell m\u00e5lkonflikt mellom hensynet til trygghet ved sykdom og m\u00e5let om h\u00f8y arbeidsdeltakelse. Etter r\u00e5dets vurdering er dagens system i for liten grad innrettet mot \u00e5 forebygge langvarig utenforskap og opprettholde tilknytning til arbeid.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">R\u00e5det mener at fire hovedgrep b\u00f8r ligge til grunn for den videre utviklingen av IA-arbeidet og sykel\u00f8nnsordningen:<\/p>\n\n\n\n<ol class=\"wp-block-list is-layout-flow wp-block-list-is-layout-flow\">\n<li>Arbeidsplassen m\u00e5 i st\u00f8rre grad utvikles som folkehelsearena gjennom m\u00e5lrettet ledelse<\/li>\n\n\n\n<li>Tidlig arbeidsrettet oppf\u00f8lging m\u00e5 styrkes<\/li>\n\n\n\n<li>Unge og personer utenfor arbeidslivet m\u00e5 prioriteres tidlig<\/li>\n\n\n\n<li>Regelverk, virkemidler og samarbeidssystemer m\u00e5 i st\u00f8rre grad underst\u00f8tte aktivitet, fleksibilitet og inkludering<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>1. Arbeidsplassen som folkehelsearena &#8211; ledelse<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Arbeidsplassen er en sentral arena for forebygging, mestring og inkludering. God ledelse, arbeidsmilj\u00f8 og tidlig oppf\u00f8lging har stor betydning for n\u00e6rv\u00e6r og for \u00e5 forebygge varig utenforskap.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">All erfaring viser at toppledelsens engasjement i n\u00e6rv\u00e6rsarbeidet er avgj\u00f8rende for \u00e5 f\u00e5 til resultater. Ledelse, kultur og arbeidsmilj\u00f8 henger tett sammen. Hvordan vi snakker, og samhandler betyr mye for n\u00e6rv\u00e6r.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Det er viktig at alle virksomheter har utarbeidet gode rutiner for tidlig og tett oppf\u00f8lging av sykefrav\u00e6r i samarbeid med tillitsvalgte og AMU. I det daglige legge mer vekt p\u00e5 funksjonsevne og mindre p\u00e5 selve diagnosen.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">R\u00e5det mener at arbeidsplassen i st\u00f8rre grad m\u00e5 utvikles som en aktiv folkehelsearena, med tydeligere vekt p\u00e5 ledelse, n\u00e6rv\u00e6r, forebygging og funksjon fremfor passivisering og lange frav\u00e6rsl\u00f8p.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">R\u00e5det anbefaler:<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list is-layout-flow wp-block-list-is-layout-flow\">\n<li>at HMS-arbeidet i st\u00f8rre grad innrettes mot n\u00e6rv\u00e6r, tidlig dialog og funksjonsvurdering ved sykemelding<\/li>\n\n\n\n<li>at styrer (for eksempel i helseforetak) i st\u00f8rre grad ettersp\u00f8r resultater knyttet til arbeidsmilj\u00f8, forebygging, sykefrav\u00e6rsutvikling og overgang til andre NAV-relaterte ytelser<\/li>\n\n\n\n<li>\u00e5 styrke kompetansen om psykisk helse ved bl.a. \u00f8kt bruk av bedriftshelsetjenesten<\/li>\n\n\n\n<li>\u00e5 adressere mye stillesittende arbeid som en arbeidsmilj\u00f8utfordring<\/li>\n\n\n\n<li>at arbeidstaker tar praten med sin leder og samtaler om mulige tilretteleggingsbehov og justering av arbeidsoppgaver f\u00f8r man g\u00e5r til legen og vurderer om sykmelding er det rette tiltaket.<\/li>\n\n\n\n<li>at fleksibilitet i arbeidstid, arbeidsoppgaver og organisering brukes mer aktivt for \u00e5 opprettholde arbeidstilknytning.<\/li>\n\n\n\n<li>at regjeringen piloterer en mer fleksibel sykepengeordning for personer med alvorlig sykdom, der alvorlig syke lettere kan kombinere behandling og arbeid over lengre tid uten \u00f8kte kostnader for staten<\/li>\n\n\n\n<li>at betydningen av psykososialt arbeidsmilj\u00f8 l\u00f8ftes tydeligere fram i IA-arbeidet<\/li>\n\n\n\n<li>at ledere har oppl\u00e6ring om betydningen av godt psykososialt arbeidsmilj\u00f8<\/li>\n\n\n\n<li>at arbeidsplassene har god innsikt i hva som fremmer n\u00e6rv\u00e6r gjennom m\u00e5ling og oppf\u00f8lging av ledelse i samarbeid med ansatte.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>2. Tidlig og arbeidsrettet oppf\u00f8lging<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Langvarig sykefrav\u00e6r er den sterkeste enkeltfaktoren for senere uf\u00f8retrygd. Risikoen \u00f8ker med varigheten p\u00e5 frav\u00e6ret, uavhengig av diagnose. Dette tilsier at tidlig og koordinert oppf\u00f8lging m\u00e5 prioriteres h\u00f8yere enn i dag.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Ved psykiske plager og sammensatte tilstander kan aktivitet og gradvis deltakelse i arbeid v\u00e6re en viktig del av bedringsprosessen. Samtidig m\u00e5 det understrekes at arbeid ikke alltid er mulig, og at aktivitet alltid m\u00e5 vurderes opp mot medisinsk forsvarlighet og den enkeltes funksjon.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">R\u00e5det mener likevel at dagens system i for stor grad er organisert rundt frav\u00e6r, og i for liten grad rundt funksjon, mestring og muligheten for \u00e5 opprettholde tilknytning til arbeid. Vurderingen av sykmelding b\u00f8r ikke bare handle om sykdommens alvorlighet, men ogs\u00e5 om hvordan tilknytningen til arbeid kan opprettholdes s\u00e5 langt det er mulig.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">F\u00e6rrest mulig b\u00f8r havne p\u00e5 en uf\u00f8repensjon bare vurdert ut fra en arbeidsplass-\/arbeidsoppgave. Det er viktig at arbeidsevne vurderes mot andre typer oppgaver og arbeid f\u00f8r uf\u00f8retrygd<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">R\u00e5det anbefaler:<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list is-layout-flow wp-block-list-is-layout-flow\">\n<li>at gradert sykmelding brukes som hovedregel n\u00e5r det er medisinsk forsvarlig<\/li>\n\n\n\n<li>at arbeidsrettet rehabilitering settes inn langt tidligere i et sykdomsforl\u00f8p<\/li>\n\n\n\n<li>at det legges til rette for at sykmelder m\u00e5 ha dialog med arbeidsgiver om muligheter for tilrettelegging ved sykmelding utover 4 uker<\/li>\n\n\n\n<li>at bedriftshelsetjenestens kompetanse brukes mer aktivt i komplekse saker<\/li>\n\n\n\n<li>at NAV tidligere kobles p\u00e5 ved risiko for langvarig frav\u00e6r<\/li>\n\n\n\n<li>at oppf\u00f8lgingen i st\u00f8rre grad tar utgangspunkt i funksjonsevne<\/li>\n\n\n\n<li>at det utvikles st\u00f8tteverkt\u00f8y og veiledning for fastleger i vurderingen av arbeidsevne<\/li>\n\n\n\n<li>at legen alltid vurderer om indikasjonen for sykmelding er sterkere enn bivirkningene av lange utenforskap (lange sykmeldinger)<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>3. Tidlig innsats for unge personer<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Det mest alvorlige utviklingstrekket er etter r\u00e5dets vurdering at stadig flere unge voksne st\u00e5r utenfor arbeid og utdanning over tid med helserelaterte ytelser. Tidlig utenforskap kan f\u00e5 konsekvenser gjennom hele livsl\u00f8pet, b\u00e5de for helse, mestring og sosial deltakelse.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">R\u00e5det mener at unge m\u00e5 m\u00f8tes med tidlig, tett og med mer arbeidsn\u00e6r oppf\u00f8lging Arbeidsplassen m\u00e5 i st\u00f8rre grad brukes som arena for kvalifisering, mestring og gradvis oppbygging av arbeidsevne.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">R\u00e5det anbefaler:<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list is-layout-flow wp-block-list-is-layout-flow\">\n<li>at unge med risiko for utenforskap prioriteres tidlig i NAV-systemet<\/li>\n\n\n\n<li>at passive ytelsesl\u00f8p for unge begrenses mest mulig<\/li>\n\n\n\n<li>at det etableres flere fleksible innganger til arbeidslivet gjennom praksisplasser, traineeordninger og tilrettelagte l\u00f8p<\/li>\n\n\n\n<li>at arbeidsgivere f\u00e5r sterkere st\u00f8tte til \u00e5 inkludere personer med redusert eller varierende funksjonsevne<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>4. Regelverk og systemer m\u00e5 underst\u00f8tte aktivitet og inkludering<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">R\u00e5det mener dagens systemer i for liten grad underst\u00f8tter tidlig aktivitet, koordinering og arbeidsrettet oppf\u00f8lging. Regelverk, finansieringsordninger og virkemidler b\u00f8r i st\u00f8rre grad trekke i samme retning og underst\u00f8tte m\u00e5let om \u00e5 forebygge langvarig utenforskap. R\u00e5det mener ogs\u00e5 at ansvar og forventninger mellom akt\u00f8rene b\u00f8r tydeliggj\u00f8res bedre.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">R\u00e5det anbefaler:<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">at arbeidsmilj\u00f8loven og folketrygdloven gjennomg\u00e5s samlet med sikte p\u00e5 \u00e5 styrke tidlig aktivitet, tydelig ansvar og raskere avklaring av arbeidsevne<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list is-layout-flow wp-block-list-is-layout-flow\">\n<li>at praktiseringen av gradert sykmelding styrkes, blant annet gjennom oppf\u00f8lging av folketrygdloven \u00a7 8-6<\/li>\n\n\n\n<li>at medvirkningsplikten etter folketrygdloven \u00a7 8-8 og arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 2-3 praktiseres tydeligere og mer systematisk<\/li>\n\n\n\n<li>at tilretteleggingsplikten etter arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 4-6 videreutvikles med sterkere vekt p\u00e5 aktivitet, arbeidsutpr\u00f8ving og gradvis tilbakef\u00f8ring<\/li>\n\n\n\n<li>at NAVs rolle som koordinator og p\u00e5driver for arbeidsrettet oppf\u00f8lging styrkes, og at NAV i st\u00f8rre grad m\u00e5les p\u00e5 overgang til arbeid og aktivitet<\/li>\n\n\n\n<li>at virkemiddelapparatet forenkles og samordnes bedre for arbeidsgivere og brukere<\/li>\n\n\n\n<li>at det etableres tydeligere \u00f8konomiske og organisatoriske insentiver for inkludering<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Avslutning<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">R\u00e5det mener at Norge trenger en videreutvikling av IA-arbeidet som i st\u00f8rre grad kombinerer trygghet ved sykdom med tidlig innsats, aktivitet og inkludering.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Arbeid er ikke bare et sp\u00f8rsm\u00e5l om inntekt og produksjon, men ogs\u00e5 om helse, mestring, tilh\u00f8righet og deltakelse i samfunnet. Skal flere kunne st\u00e5 i arbeid og f\u00e6rre falle varig utenfor, m\u00e5 arbeidsgivere, helsetjeneste, NAV og myndigheter trekke tydeligere i samme retning.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Et b\u00e6rekraftig samfunn forutsetter ikke bare gode velferdsordninger, men ogs\u00e5 systemer som i st\u00f8rre grad hjelper mennesker til \u00e5 beholde tilknytning, funksjon og mulighet til \u00e5 delta. Etter r\u00e5dets vurdering m\u00e5 dette v\u00e6re et sentralt m\u00e5l for den videre utviklingen av IA-avtalen og sykel\u00f8nnsordningen. N\u00f8kkelen for \u00e5 f\u00e5 det til er tydelig ledelse, sterk vekt p\u00e5 funksjon og aktivitet og et godt partsarbeid p\u00e5 arbeidsplass<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Uttalelse etter r\u00e5dsm\u00f8te 8. mai 2026 Innledning Folkehelsepolitisk r\u00e5d har som ansvar \u00e5 rette oppmerksomheten mot faktorer som har stor betydning for befolkningens helse. Arbeid og tilknytning til arbeidslivet er blant de viktigste driverne for b\u00e5de fysisk og psykisk helse, mens langvarig sykefrav\u00e6r og utenforskap kan forsterke sosiale ulikheter og bidra til redusert livskvalitet, d\u00e5rligere\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":3569,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[4],"tags":[],"class_list":["post-48","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uttalelser"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/folkehelsepolitiskrad\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/48","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/folkehelsepolitiskrad\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/folkehelsepolitiskrad\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/folkehelsepolitiskrad\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3569"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/folkehelsepolitiskrad\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=48"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/folkehelsepolitiskrad\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/48\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":54,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/folkehelsepolitiskrad\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/48\/revisions\/54"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/folkehelsepolitiskrad\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=48"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/folkehelsepolitiskrad\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=48"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/folkehelsepolitiskrad\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=48"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}