<\/p>\n\n\n\n
Uttalelse etter r\u00e5dsm\u00f8te 8. mai 2026 <\/p>\n\n\n\n
Ny kunnskap, blant annet fra folkehelseunders\u00f8kelsene, viser tydelige forskjeller i selvrapportert helse, fysisk aktivitet og tannhelse mellom befolkningsgrupper. Disse forskjellene m\u00e5 forst\u00e5s i lys av levek\u00e5r og tilgang til tjenester, men ogs\u00e5 hvordan offentlige tjenester og arbeidsplasser m\u00f8ter en mangfoldig befolkning i praksis. Dette gjelder s\u00e6rlig i m\u00f8te med spr\u00e5k, kommunikasjon, marginalisering, diskriminering og opplevelse av tilh\u00f8righet. Rasisme og diskriminering utfordrer helse og livskvalitet blant innvandrerbefolkningen.<\/p>\n\n\n\n
Konsekvensen er at grupper med st\u00f8rst behov i mindre grad n\u00e5s av tiltakene.<\/strong><\/p>\n\n\n\n Erfaring og forskning viser at opplevelse av utenforskap og manglende tilh\u00f8righet kan ha konsekvenser for deltakelse og livsutfall, s\u00e6rlig blant unge. Dette understreker betydningen av tidlig innsats og forebygging p\u00e5 tvers av sektorer, inkludert idrett og frivilligheten, skole, helse og politiet. Evnen til \u00e5 inkludere og ivareta personer med innvandrerbakgrunn er ikke bare et integreringssp\u00f8rsm\u00e5l, men en forutsetning for b\u00e6rekraften i velferdsstaten. Godt integreringsarbeid er godt folkehelsearbeid.<\/p>\n\n\n\n R\u00e5det mener derfor at:<\/p>\n\n\n\n Kompetanse i tjenestene m\u00e5 styrkes systematisk og tas i bruk i praksis<\/strong> Ledelse m\u00e5 ta et tydelig ansvar, b\u00e5de som arbeidsgiver og for hvordan tjenester faktisk treffer befolkningen<\/strong> Kunnskapsgrunnlaget m\u00e5 styrkes og brukes til \u00e5 utvikle tiltak som virker<\/strong> Folkehelsepolitisk r\u00e5d vil s\u00e6rlig peke p\u00e5 at uten en tydelig satsing p\u00e5 systemets kompetanse og kapasitet, vil forskjeller i helse og levek\u00e5r vedvare, og potensialet i en stadig mer mangfoldig befolkning ikke realiseres.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Uttalelse etter r\u00e5dsm\u00f8te 8. mai 2026 Ny kunnskap, blant annet fra folkehelseunders\u00f8kelsene, viser tydelige forskjeller i selvrapportert helse, fysisk aktivitet og tannhelse mellom befolkningsgrupper. Disse forskjellene m\u00e5 forst\u00e5s i lys av levek\u00e5r og tilgang til tjenester, men ogs\u00e5 hvordan offentlige tjenester og arbeidsplasser m\u00f8ter en mangfoldig befolkning i praksis. Dette gjelder s\u00e6rlig i m\u00f8te med\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":3444,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-1","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-ukategorisert"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/folkehelsepolitiskrad\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/folkehelsepolitiskrad\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/folkehelsepolitiskrad\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/folkehelsepolitiskrad\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3444"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/folkehelsepolitiskrad\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/folkehelsepolitiskrad\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":52,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/folkehelsepolitiskrad\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1\/revisions\/52"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/folkehelsepolitiskrad\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/folkehelsepolitiskrad\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/folkehelsepolitiskrad\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
Dagens innsats er ikke tilstrekkelig. Manglende kompetanse i m\u00f8te med spr\u00e5klig og kulturelt mangfold kan bidra til lavere bruk av tjenester og svakere helseutfall. Interkulturell kompetanse, kommunikasjon og forst\u00e5else av levek\u00e5r m\u00e5 derfor integreres i utdanning og faktisk prege tjenestenes daglige arbeid. Nye digitale l\u00f8sninger b\u00f8r vurderes for \u00e5 gj\u00f8re tjenester og kunnskap mer tilgjengelig og bedre tilpasset.<\/p>\n\n\n\n
Det er bred politisk enighet om at flere med innvandrerbakgrunn raskt skal ut i arbeid. Samtidig forutsetter dette at arbeidsgivere og ledere har kompetanse og rammer til \u00e5 rekruttere, inkludere og ta i bruk kompetansen i en mangfoldig arbeidsstyrke. Hvordan arbeidsstyrken settes sammen og utvikles, har ogs\u00e5 betydning for kvaliteten i tjenestene og deres evne til \u00e5 n\u00e5 hele befolkningen. I dag er det et gap mellom ambisjonene og gjennomf\u00f8ringen, noe som bidrar til at kompetanse ikke tas i bruk og at tjenester ikke treffer grupper med st\u00f8rst behov.<\/p>\n\n\n\n
Dagens kunnskapsgrunnlag er ikke tilstrekkelig n\u00e5r det gjelder innvandrerbefolkningen, blant annet p\u00e5 grunn av lav representasjon i store befolkningsunders\u00f8kelser. En styrket forskningssatsing med utgangspunkt i registerdata og longitudinelle befolkningsunders\u00f8kelser er n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00e5 mer kunnskap om \u00e5rsaker og tiltak. Det er behov for systematisk utpr\u00f8ving, evaluering og skalering av tiltak som faktisk reduserer forskjeller i helse og levek\u00e5r, ogs\u00e5 p\u00e5 omr\u00e5der som arbeid, utdanning og bolig. P\u00e5 omr\u00e5der med spesielle utfordringer for innvandrerbefolkningen b\u00f8r det utvikles egne tiltak som effektevalueres.<\/p>\n\n\n\n