{"id":66,"date":"2026-05-19T13:37:57","date_gmt":"2026-05-19T11:37:57","guid":{"rendered":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ettl\/?p=66"},"modified":"2026-05-20T16:06:57","modified_gmt":"2026-05-20T14:06:57","slug":"jan-erik-stakset","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ettl\/2026\/05\/19\/jan-erik-stakset\/","title":{"rendered":"Jan Erik Stakset"},"content":{"rendered":"

*H\u00f8ringssvaret er publisert i redigert versjon av hensyn til personvernet<\/em><\/p>\n

H\u00f8ringsinnspill til ekspertgruppen om tidlig tilgang til legemidler<\/p>\n

Jeg skriver som p\u00e5r\u00f8rende og engasjert privatperson. [A] d\u00f8de av ALS i 2013, og erfaringen med sykdommens brutalitet gj\u00f8r at dette ikke er et abstrakt systemsp\u00f8rsm\u00e5l for meg. Jeg har ogs\u00e5 fulgt debatten om tidlig tilgang til legemidler tett gjennom offentlig ordskifte, kontakt med ber\u00f8rte milj\u00f8er og arbeid med opprop og innspill. Mitt hovedanliggende er at pasienter med alvorlig, d\u00f8delig sykdom m\u00e5 f\u00e5 en reell individuell vurdering mens muligheten fortsatt har betydning.<\/p>\n

Ekspertgruppens mandat er etter mitt syn tydelig. Gruppen er ikke f\u00f8rst og fremst bedt om \u00e5 beskrive hvorfor dagens praksis er restriktiv eller vanskelig \u00e5 endre. Mandatet er \u00e5 foresl\u00e5 hvordan tidlig tilgang til legemidler kan tilgjengeliggj\u00f8res for pasienter med alvorlig sykdom, kort forventet levetid og uten behandlingsmuligheter.<\/p>\n

Det er et avgj\u00f8rende skille.<\/p>\n

Dersom konklusjonen i praksis blir at legemidler i tidlig fase fortsatt normalt skal avvises p\u00e5 grunn av manglende dokumentasjon, vil Stortingets intensjon ikke v\u00e6re oppfylt. Da vil ordningen fortsatt eksistere mest p\u00e5 papiret.<\/p>\n

Saken om ILB og ALS illustrerer problemstillingen tydelig. Flere ALS-pasienter har falt utenfor klinisk studie, blant annet fordi de er for syke eller ikke oppfyller inklusjonskriteriene. Samtidig har s\u00f8knader om godkjenningsfritak utenfor studie blitt avsl\u00e5tt med henvisning til manglende dokumentasjon og tidlig fase.<\/p>\n

Ingen ber om automatisk rett til behandling. Ingen ber om \u00e5 sette til side forskning, dokumentasjon eller faglig forsvarlighet. Det dreier seg heller ikke om en generell \u00e5pning for udokumenterte behandlinger, men om en snever og s\u00e6rlig s\u00e5rbar pasientgruppe uten tilgjengelige behandlingsalternativer. Dersom pasienter som faller utenfor studier samtidig nektes enhver mulighet utenfor studier, oppst\u00e5r en situasjon hvor ordningen med godkjenningsfritak i realiteten blir utilgjengelig nettopp for de pasientene Stortinget n\u00e5 peker p\u00e5.<\/p>\n

Forsvarlighetsvurderingen m\u00e5 ogs\u00e5 forst\u00e5s i lys av pasientens faktiske situasjon. Ved ALS og tilsvarende sykdommer er ikke alternativet trygg venting eller stabil sykdom. Alternativet er sikker og kontinuerlig forverring. Pasienten mister gradvis funksjon, stemme, pusteevne og til slutt livet.<\/p>\n

Risikoen ved \u00e5 pr\u00f8ve m\u00e5 derfor vurderes opp mot risikoen ved ikke \u00e5 pr\u00f8ve.<\/p>\n

Det betyr ikke at ethvert legemiddel i tidlig fase skal kunne gis. Men det betyr at alvorlig sykdom, kort forventet levetid, mangel p\u00e5 behandlingsalternativer, behandlende leges anbefaling og pasientens informerte samtykke m\u00e5 kunne f\u00e5 reell betydning i vurderingen.<\/p>\n

Jeg vil s\u00e6rlig understreke betydningen av informert samtykke. Pasienter med d\u00f8delig sykdom uten behandlingsalternativer m\u00e5 kunne f\u00e5 anledning til \u00e5 akseptere en h\u00f8yere grad av usikkerhet enn det som normalt aksepteres i ordin\u00e6r klinisk praksis. Dette m\u00e5 selvsagt skje innenfor forsvarlige rammer og etter grundig informasjon. Men dersom systemet beskytter pasienten s\u00e5 sterkt mot usikker behandling at pasienten samtidig mister sin siste mulighet, oppst\u00e5r ogs\u00e5 et alvorlig etisk sp\u00f8rsm\u00e5l.<\/p>\n

Pasientens tid m\u00e5 etter mitt syn f\u00e5 langt st\u00f8rre plass i vurderingene. For en ALS-pasient kan m\u00e5neder utgj\u00f8re forskjellen mellom \u00e5 kunne g\u00e5, snakke, spise selv eller kommunisere med sine n\u00e6rmeste \u2013 og \u00e5 miste denne muligheten. En ordning som i teorien finnes, men som i praksis bruker s\u00e5 lang tid at pasienten mister muligheten f\u00f8r svaret kommer, er ikke reell.<\/p>\n

Jeg vil ogs\u00e5 understreke betydningen av behandlende leges rolle. Mandatet peker selv p\u00e5 at faglig forsvarlighet skal vurderes etter anbefaling fra behandlende lege. Dette b\u00f8r f\u00e5 reell vekt. Den legen som kjenner pasientens situasjon, sykdomsutvikling og behandlingsmuligheter best, m\u00e5 ikke reduseres til en formalitet i prosessen.<\/p>\n

Det er samtidig viktig \u00e5 understreke at en mer reell adgang til tidlig tilgang ikke n\u00f8dvendigvis undergraver forskning eller kliniske studier. For mange pasienter vil klinisk studie fortsatt v\u00e6re f\u00f8rstevalg. Men det vil alltid finnes pasienter som faller utenfor slike studier. Ekspertgruppen b\u00f8r derfor vurdere hvordan behandling i s\u00e6rlige tilfeller kan gis parallelt med p\u00e5g\u00e5ende forskning, uten at dette svekker det vitenskapelige arbeidet.<\/p>\n

Jeg vil p\u00e5 denne bakgrunn s\u00e6rlig be ekspertgruppen vurdere f\u00f8lgende:<\/p>\n

At ordningen med godkjenningsfritak m\u00e5 gi reell individuell vurdering ogs\u00e5 for legemidler i tidlig fase.
\nAt manglende dokumentasjon i tidlig fase ikke alene m\u00e5 v\u00e6re til hinder for vurdering.
\nAt alvorlig sykdom, kort forventet levetid og mangel p\u00e5 behandlingsalternativer m\u00e5 tillegges betydelig vekt.
\nAt behandlende leges anbefaling m\u00e5 f\u00e5 st\u00f8rre reell betydning i vurderingen.
\nAt pasientens informerte samtykke m\u00e5 tillegges st\u00f8rre vekt ved d\u00f8delig sykdom.
\nAt forsvarlighet m\u00e5 vurderes opp mot b\u00e5de risiko ved behandling og risiko ved ikke-behandling.
\nAt det vurderes en mer uavhengig og rettssikker klageordning.
\nAt behandling i s\u00e6rskilte tilfeller skal kunne gis parallelt med p\u00e5g\u00e5ende forskningsprosjekter.<\/p>\n

Ekspertgruppen har f\u00e5tt et krevende mandat. Nettopp derfor er det viktig at arbeidet ikke ender i en beskrivelse av hvorfor dagens system er vanskelig \u00e5 endre. Mandatet handler om hvordan tidlig tilgang faktisk kan gj\u00f8res mulig innenfor forsvarlige rammer for en snever gruppe pasienter som ikke har tid til \u00e5 vente.<\/p>\n

For denne pasientgruppen er ikke tid en n\u00f8ytral faktor. Tid er selve sykdommens brutalitet. Derfor m\u00e5 ogs\u00e5 vurderingene ta h\u00f8yde for at en mulighet som kommer for sent, ikke lenger er en reell mulighet.<\/p>\n

Jan Erik Stakset
\nEngasjert privatperson og p\u00e5r\u00f8rende
\nNordre Land, mai 2026<\/p>\n

Horingsinnspill.pdf<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

*H\u00f8ringssvaret er publisert i redigert versjon av hensyn til personvernet H\u00f8ringsinnspill til ekspertgruppen om tidlig tilgang til legemidler Jeg skriver som p\u00e5r\u00f8rende og engasjert privatperson. [A] d\u00f8de av ALS i 2013, og erfaringen med sykdommens brutalitet gj\u00f8r at dette ikke er et abstrakt systemsp\u00f8rsm\u00e5l for meg. Jeg har ogs\u00e5 fulgt debatten om tidlig tilgang til\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3,1],"tags":[],"class_list":["post-66","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill","category-ukategorisert"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ettl\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/66","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ettl\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ettl\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ettl\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=66"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ettl\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/66\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":78,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ettl\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/66\/revisions\/78"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ettl\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=66"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ettl\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=66"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ettl\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=66"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}