Regjeringen la 20. desember 2023 frem en bred tiltakspakke for \u00e5 legge til rette for bedre ivaretakelse av reindriften ved planlegging og utbygging av energi. I den forbindelse ble det ogs\u00e5 besluttet \u00e5 vurdere behovet for generelle endringer i prosessreglene. Form\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 en tidligere rettslig avklaring av ugyldighetsanf\u00f8rsler i ekspropriasjonssaker.<\/p>\n\n\n\n
Ekspropriasjon av eiendom eller rettigheter er tidvis n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re viktige tiltak i saker der enighet med grunneiere eller andre rettighetshavere ikke oppn\u00e5s ved avtale. Lovverket angir en rekke form\u00e5l det kan eksproprieres til fordel for, blant annet utbygging av kraftanlegg og annen infrastruktur. Ekspropriasjon er gjennomg\u00e5ende inngripende for den det blir ekspropriert fra (ekspropriaten). Det er derfor et s\u00e6rlig behov for at ekspropriasjonen skjer etter gode prosesser, b\u00e5de frem mot at det fattes vedtak om ekspropriasjon, ved utm\u00e5ling av erstatningen og ved eventuell overpr\u00f8ving av lovligheten av vedtaket.<\/p>\n\n\n\n
Ved ekspropriasjon skal ekspropriaten ha full erstatning. Dersom partene ikke blir enige om vederlaget eller grunnlaget for ekspropriasjonen bestrides, avgj\u00f8res saken ved rettslig skj\u00f8nn etter reglene i skj\u00f8nnsprosessloven. Saken kan deretter bringes videre til lagmannsretten og H\u00f8yesterett etter reglene om overskj\u00f8nn eller anke.<\/p>\n\n\n\n
\u00c5 avvente gjennomf\u00f8ring av det aktuelle tiltaket i alle saker til det foreligger en rettskraftig avgj\u00f8relse av erstatningsutm\u00e5lingen, ville i mange tilfeller f\u00f8rt til vesentlige forsinkelser og store negative konsekvenser. Oreigningslova \u00e5pner derfor for \u00e5 gi adgang til forh\u00e5ndstiltredelse, som inneb\u00e6rer at et ekspropriasjonsinngrep kan iverksettes f\u00f8r det foreligger et rettskraftig skj\u00f8nn i saken. I flertallet av ekspropriasjonssaker er forh\u00e5ndstiltredelse uproblematisk, siden partene er enige om at vilk\u00e5rene for ekspropriasjon foreligger, og en eventuell uenighet bare gjelder st\u00f8rrelsen p\u00e5 vederlaget. Dette kan stille seg annerledes dersom ekspropriaten hevder at vilk\u00e5rene for ekspropriasjon ikke er til stede for hele eller deler av omr\u00e5det, og derfor ogs\u00e5 motsetter seg forh\u00e5ndstiltredelse.<\/p>\n\n\n\n
Et endelig vedtak om forh\u00e5ndstiltredelse utgj\u00f8r et s\u00e6rlig tvangsgrunnlag for \u00e5 kunne ta eiendommen i besittelse, og namsmannen kan treffe vedtak om at den som eksproprierer (eksproprianten), kan ta omr\u00e5det i bruk. Alle innvendinger som kunne ha v\u00e6rt fremmet under et s\u00f8ksm\u00e5l mot vedtaket om forh\u00e5ndstiltredelse, kan ogs\u00e5 fremmes for namsmannen og deretter ved klage til tingretten i en sak om tvangsfullbyrdelse av et slikt vedtak. Ogs\u00e5 under selve skj\u00f8nnsforretningen kan skj\u00f8nnsretten, i tillegg til \u00e5 fastsette ekspropriasjonserstatningen, prejudisielt pr\u00f8ve gyldigheten av ekspropriasjonsvedtaket dersom det er tvist om retten til ekspropriasjon.<\/p>\n\n\n\n
Ved siden av tvangsfullbyrdelses- og skj\u00f8nnsprosessen er det i tillegg adgang for ekspropriaten til \u00e5 ta ut alminnelig sivilt s\u00f8ksm\u00e5l om gyldigheten av vedtaket. Denne muligheten blir imidlertid i praksis sjelden benyttet, sammenlignet med muligheten til \u00e5 komme med eventuelle innsigelser mot vedtakets gyldighet under avholdelse av skj\u00f8nnet til fastsetting av ekspropriasjonserstatningen. Dette har antakelig sammenheng med at sakskostnadene for behandling i f\u00f8rste instans i skj\u00f8nnssaker blir dekket av eksproprianten, mens ekspropriaten i et ordin\u00e6rt s\u00f8ksm\u00e5l l\u00f8per en risiko for \u00e5 m\u00e5tte b\u00e6re sakskostnadene.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r eventuelle ugyldighetsanf\u00f8rsler mot ekspropriasjonsvedtak pr\u00f8ves f\u00f8rst i forbindelse med sp\u00f8rsm\u00e5let om skj\u00f8nnet skal fremmes, kan det g\u00e5 lang tid f\u00f8r det foreligger en rettslig vurdering av gyldighetssp\u00f8rsm\u00e5let. Til illustrasjon kom H\u00f8yesteretts prejudisielle gyldighetsvurdering i skj\u00f8nnssaken om vindkraften p\u00e5 Fosen \u00e5tte \u00e5r etter at vedtakene ble stadfestet i klagesaken og to \u00e5r etter at det f\u00f8rste anlegget var satt i drift. En sen rettslig vurdering av om et vedtak er gyldig, er s\u00e6rlig uheldig n\u00e5r det i tr\u00e5d med en forh\u00e5ndstiltredelse er gjort tiltak som det er vanskelig eller meget kostbart \u00e5 reversere.<\/p>\n\n\n\n
I tillegg kan det sp\u00f8rres om dagens skj\u00f8nnsprosess er velegnet for \u00e5 pr\u00f8ve gyldigheten av ekspropriasjonsvedtak. Som hovedregel settes skj\u00f8nnsretten med fire skj\u00f8nnsmedlemmer som har kyndighet i det skj\u00f8nnet gjelder, i tillegg til en eller flere fagdommere. Bakgrunnen for dette er at skj\u00f8nn normalt gjelder skj\u00f8nnsmessige sp\u00f8rsm\u00e5l der det er behov for ogs\u00e5 annen kompetanse enn juridisk, typisk innen verdsetting og fast eiendom. N\u00e5r retten skal ta stilling til gyldigheten av vedtaket, vil sp\u00f8rsm\u00e5lene derimot v\u00e6re utpreget juridiske og gjerne kompliserte. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re uheldig at offentlige myndigheter, som normalt vil v\u00e6re n\u00e6rmere til \u00e5 belyse forhold av betydning for vedtakets gyldighet enn eksproprianten, ikke er part i skj\u00f8nnssaken. Det medf\u00f8rer ogs\u00e5 at gyldighetssp\u00f8rsm\u00e5let ikke avgj\u00f8res overfor vedtaksmyndigheten.<\/p>\n\n\n\n
Utvalget skal utrede og foresl\u00e5 endringer i prosessreglene med form\u00e5l om at gyldighetspr\u00f8ving av ekspropriasjonsvedtak kan skje s\u00e5 tidlig som mulig med bindende virkning for partene, og med en hensiktsmessig sammensetning av retten. Utvalget st\u00e5r fritt med hensyn til hvilken tiln\u00e6rming som foresl\u00e5s for \u00e5 n\u00e5 dette form\u00e5let. Det kan for eksempel foresl\u00e5s endringer i skj\u00f8nnsprosessen, i prosessen for tvangsfullbyrdelse av vedtak om forh\u00e5ndstiltredelse, i andre prosessformer eller en kombinasjon. Utvalget skal blant annet vurdere behovet for f\u00f8lgende:<\/p>\n\n\n\n
Rammene for utvalgets arbeid er i utgangspunktet saker om gyldighetspr\u00f8ving av ekspropriasjonsvedtak, men utvalget kan foresl\u00e5 at endringene skal ha en annen avgrensning dersom det gir bedre sammenheng i regelverket eller har andre gode grunner for seg. Utvalget skal i den grad det er hensiktsmessig, se hen til lovgivning i andre land det er naturlig \u00e5 sammenligne seg med. Forslagene skal v\u00e6re i samsvar med Grunnloven og Norges folkerettslige og menneskerettslige forpliktelser.<\/p>\n\n\n\n
Utvalgets lovforslag skal utformes med utgangspunkt veilederen Lovteknikk og lovforberedelse (2000), utarbeidet av Lovavdelingen i Justisdepartementet, jf. utredningsinstruksen punkt 4-1. Utvalget skal utrede og vurdere virkningene av forslaget i tr\u00e5d med utredningsinstruksen. Utredningen skal kunne sendes p\u00e5 alminnelig h\u00f8ring uten ytterligere utredning av departementet.<\/p>\n\n\n\n
Departementet kan supplere og presisere mandatet dersom det anses hensiktsmessig, og utvalget kan be departementet supplere og presisere mandatet ved behov. Utvalgets budsjett fastsettes s\u00e6rskilt. Om godtgj\u00f8ring til utvalgets medlemmer gjelder de til enhver tid gjeldende bestemmelsene i Statens personalh\u00e5ndbok om godtgj\u00f8ring mv. til leder, medlemmer og sekret\u00e6rer i utvalg, samt supplerende retningslinjer fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet. Om arkivordningen gjelder forskrift om offentlege arkiv \u00a7 2 og utfyllende bestemmelser. Utvalget skal avgi sin utredning i form av en NOU til Justis- og beredskapsdepartementet innen ett \u00e5r fra arbeidets oppstart.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
1. Bakgrunn Regjeringen la 20. desember 2023 frem en bred tiltakspakke for \u00e5 legge til rette for bedre ivaretakelse av reindriften ved planlegging og utbygging av energi. I den forbindelse ble det ogs\u00e5 besluttet \u00e5 vurdere behovet for generelle endringer i prosessreglene. Form\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 en tidligere rettslig avklaring av ugyldighetsanf\u00f8rsler i ekspropriasjonssaker. 2.\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":2877,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"class_list":["post-8","page","type-page","status-publish","hentry"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ekspropriasjonsavklaringsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/8","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ekspropriasjonsavklaringsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ekspropriasjonsavklaringsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ekspropriasjonsavklaringsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2877"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ekspropriasjonsavklaringsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=8"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ekspropriasjonsavklaringsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/8\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":69,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ekspropriasjonsavklaringsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/8\/revisions\/69"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ekspropriasjonsavklaringsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=8"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}