Fra Nr. 17 – b\u00e6rekraftsnettverk for interi\u00f8rarkitektur, ved styreleder Kirsti Svenning<\/p>\n
Innspill til sirkul\u00e6r ekspertgruppe for tiltak til \u00f8kt sirkularitet og ombruk i byggen\u00e6ringen<\/p>\n
I regjeringsplattformen erkl\u00e6rte dagens regjering at vi m\u00e5 g\u00e5 over til en mer sirkul\u00e6r \u00f8konomi, basert p\u00e5 tanken om at verdifulle ressurser ikke skal g\u00e5 til spille. Byggen\u00e6ringen er Norges st\u00f8rste fastlandsn\u00e6ring og den st\u00f8rste forbrukeren av materialressurser, og inneb\u00e6rer i dag i stor grad en line\u00e6r \u00f8konomi.
\nOvergang til en mer sirkul\u00e6r byggen\u00e6ring
\nFor byggen\u00e6ringen inneb\u00e6rer overgangen til en mer sirkul\u00e6r \u00f8konomi i stor grad \u00e5 redusere omfanget av materialer som i dag g\u00e5r til spille b\u00e5de ved riving og nybygging, med tilh\u00f8rende forbrenning eller deponering av avfall og masser, eller i beste fall en nedsirkulering gjennom materialgjenvinning. Redusert avfallsproduksjon kan man bl.a. f\u00e5 til ved \u00e5 bygge mindre, rive f\u00e6rre konstruksjoner, bygge mer materialeffektivt og med mindre svinn, og ikke minst \u00f8ke graden av ombruk av brukte materialer, heller enn \u00e5 kaste dem bort. Ombruk fra alle deler av bygg som skal rives n\u00e5, er noe vi kan f\u00e5 utbytte av allerede i dag.<\/p>\n
Ved \u00e5 benytte brukte materialer uten st\u00f8rre bearbeiding, tar man ikke bare vare p\u00e5 ressursene, men kutter klimagassutslippet fra ny produksjon, og \u00f8ker lokal verdiskapning, ofte som et alternativ til \u00e5 importere nye varer fra utlandet.<\/p>\n
I Norge har vi et stort potensial for \u00e5 f\u00e5 til mer sirkul\u00e6re verdikjeder innenfor bygg og anlegg. Vi har en h\u00f8y grad av tillit i samfunnet og god tilgang p\u00e5 kompetanse som kan vurdere kvaliteten p\u00e5 eksisterende konstruksjoner. Men virksomheter som utf\u00f8rer (nye) sirkul\u00e6re tjenester har et stort behov for st\u00f8tteordninger i en utviklingsfase for \u00e5 kunne konkurrere med det line\u00e6re markedet.
\nNaturressursene brukes opp!
\nNaturressurser er endelige, og vil i stor grad reduseres i kvalitet n\u00e5r de forbrukes av oss mennesker. Klimagassutslipp til atmosf\u00e6ren er ikke ul\u00f8selig knyttet til ressursforbruk i den grad at det kan utvikles teknologi som reduserer utslippene eller l\u00f8sninger som inneb\u00e6rer lagring eller utnyttelse av dem i en annen forstand. Man kan alts\u00e5 f\u00e5 en situasjon der produksjon av nye materialer ikke f\u00f8rer til \u00f8kte klimagassutslipp, men man fortsetter \u00e5 bruke opp og \u00f8delegge materialressursene v\u00e5re, i tillegg til konsekvensene for de lokale \u00f8kosystemene der ressursene utvinnes.<\/p>\n
Mangelen p\u00e5 forst\u00e5else for denne problemstillingen, mener vi er en av de st\u00f8rste barrierene for en mer sirkul\u00e6r \u00f8konomi. Det oppleves fortsatt som at myndighetene tror at man kan l\u00f8se mye av utfordringene gjennom CO2-fangst og utvikling av ny materialteknologi.
\nRessursforbruk og utslipp krysser landegrenser
\nDet hjelper heller ikke at Paris-avtalen og Klimaloven kun fokuserer p\u00e5 klimagassutslipp innenfor hvert enkelt lands grenser. Det gj\u00f8r at avtalen gir f\u00e5 insentiver for landene som har forpliktet seg til \u00e5 arbeide med \u00e5 redusere forbruket av varer som importeres, utover handel med klimakvoter.<\/p>\n
Teglstein, sanit\u00e6rinstallasjoner, radiatorer, VVS-r\u00f8r og det meste av st\u00e5lkonstruksjoner er eksempler p\u00e5 ombrukbare byggevarer med h\u00f8ye utslipp som i stor grad importeres og ikke vil gi positive utslag p\u00e5 de nasjonale klimabudsjettene ved tiltak.
\nEn av de store fordelene med en mer sirkul\u00e6r \u00f8konomi er nettopp at den kan bidra til \u00f8kt nasjonal og lokal verdiskapning, snarere enn kun \u00e5 basere seg p\u00e5 import av materialer. Ved \u00e5 arbeide etter Paris-avtalen m\u00e5lsetninger risikerer man \u00e5 undergrave mulighetene for lokal n\u00e6ringsutvikling og innovative l\u00f8sninger som kan redusere Norges totale klimaavtrykk og ressursforbruk.
\nDet byggebransjen trenger n\u00e5, i en periode med krav til omstilling og vanskelige tider, er ikke en innskrenkning av st\u00f8ttemiddelapparatet, som ble gjort ved bl.a. Klimasats-ordningen i statsbudsjettet for 2026, men det fullstendig motsatte: Rammevilk\u00e5r som legger til rette for langsiktige investeringer og gr\u00f8nn n\u00e6ringsutvikling over hele landet. Under f\u00f8lger forslag til tiltak som vi mener kan bidra til dette.<\/p>\n
1. Sett m\u00e5l p\u00e5 sirkularitet nasjonalt og for byggen\u00e6ringen
\nFor \u00e5 bevege oss sammen m\u00e5 vi sette felles m\u00e5l. I Norge er vi kun 2,4 % sirkul\u00e6re, mens Nederland, som er lengst fremme, har en sirkularitet p\u00e5 24,5 %. Vi b\u00f8r nasjonalt ha som m\u00e5l om \u00e5 minst matche Nederland innen et gitt antall \u00e5r og avdekke hva dette vil inneb\u00e6re av omlegginger.
\nSamtidig handler sirkul\u00e6r\u00f8konomi om \u00e5 fristille ressursbruk fra verdiskapning. Et godt m\u00e5l for byggen\u00e6ringen m\u00e5 da ta med verdiskapning, og kan formuleres som verdiskapning per kilo r\u00e5vare inn i systemet.
\nEn satsing p\u00e5 h\u00e5ndverksutdanninger b\u00e5de for ungdom og for yrkesaktive voksne vil trenge \u00f8kt satsing dersom sirkul\u00e6r\u00f8konomien skal kunne iverksettes effektivt i byggen\u00e6ringen lokalt i hele landet.<\/p>\n
2. H\u00e5ndhev eksisterende krav til ombruk og ombrukbarhet
\nEt lavterskel tiltak som vil bety mye, er \u00e5 i st\u00f8rre grad f\u00f8lge opp dagens regelverk:
\nKravet i TEK17 \u00a79-7 til ombrukskartlegging m\u00e5 medf\u00f8re krav til dokumentasjon f\u00f8r byggeier f\u00e5r rivetillatelse. Og en ombrukskartlegging kan ikke svares ut med \u00abingen ombrukbare komponenter\u00bb uten videre argumentasjon. Kommuner b\u00f8r alltid be om \u00e5 f\u00e5 tilsendt ombrukskartleggingsrapport, slik som det praktiseres i Trondheim.
\nI tillegg m\u00e5 kravet i TEK17 \u00a79-5(2), om at byggverk skal prosjekteres og bygges slik at det er tilrettelagt for senere demontering, tillegges tydeligere ytelses- og dokumentasjonskrav for \u00e5 sikre en reell oppf\u00f8lging i byggeprosjektene.<\/p>\n
3. Fjern momsen p\u00e5 ombruk og sirkul\u00e6re tjenester
\nMerverdiavgift p\u00e5 brukte materialer eller p\u00e5 tjenester som demontering, lagring og reparasjon b\u00f8r fjernes. Denne kan evt. gjeninnf\u00f8res n\u00e5r bransjen er moden og selv-finansierende.<\/p>\n
4. Still krav til ombruk
\nEt nasjonalt krav om f.eks. 5 vektprosent ombruksvarer inn i nye byggerier, vil v\u00e6re viktig for \u00e5 sette et gjennomf\u00f8rbart og realistisk m\u00e5l for ombruk i alle prosjekter. Tilsvarende kan det ogs\u00e5 settes krav til brukte konstruksjoner og ikke-jomfruelige masser ogs\u00e5 i anleggsprosjekter.<\/p>\n
Dette kan l\u00f8fte tematikken opp p\u00e5 agendaen i prosjektene og gi et mer forutsigbart marked for investeringer og videreutvikling av n\u00e6ringen. Kravet kan for eksempel f\u00f8rst innf\u00f8res i offentlige prosjekter, med gode st\u00f8ttevilk\u00e5r, f\u00f8r det innf\u00f8res nasjonalt.<\/p>\n
Interi\u00f8r utgj\u00f8r opp til 60% av CO2 i et byggs livsl\u00f8p, og er i dag omtrent uregulert, og et felt er vi som samfunn overforbruker gjennom blant annet \u00e5 v\u00e6re verdensmestre i oppussing. Vi ser stadig flere prosjekter som har 60-90% ombruk av interi\u00f8r, og besparelsen p\u00e5 penger og klimautslipp er umiddelbar. Vi mener derfor at interi\u00f8r m\u00e5 begynne \u00e5 telle med i klimaregnskapet for bygg.<\/p>\n
5. Vektlegg ressursbruk i st\u00f8rre grad
\nMaterialprodukter b\u00f8r i st\u00f8rre grad vurderes opp mot andre indikatorer enn kun CO2. N\u00e5r det settes krav til milj\u00f8regnskap (EPD) i form av livsl\u00f8psanalyser b\u00f8r ressursbruk og tilrettelegging for sirkularitet tillegges en like stor, om ikke st\u00f8rre verdi enn CO2.<\/p>\n
6. Videref\u00f8r og utvid st\u00f8tteordninger
\nVideref\u00f8r og utvid st\u00f8tteordninger, b\u00e5de for mulighetsstudier og investeringer, som forl\u00f8ser sirkul\u00e6r\u00f8konomiske tiltak. B\u00e5de til offentlige prosjekter gjennom Klimasats eller tilsvarende, men ogs\u00e5 gjennom utvidelser med st\u00f8tte til private akt\u00f8rer, gjennom for eksempel Enova.<\/p>\n
Vedlegg: {field:last_opp_fil_1538694225262:link}<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Fra Nr. 17 – b\u00e6rekraftsnettverk for interi\u00f8rarkitektur, ved styreleder Kirsti Svenning Innspill til sirkul\u00e6r ekspertgruppe for tiltak til \u00f8kt sirkularitet og ombruk i byggen\u00e6ringen I regjeringsplattformen erkl\u00e6rte dagens regjering at vi m\u00e5 g\u00e5 over til en mer sirkul\u00e6r \u00f8konomi, basert p\u00e5 tanken om at verdifulle ressurser ikke skal g\u00e5 til spille. Byggen\u00e6ringen er Norges st\u00f8rste\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":3249,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":true,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[2,1],"tags":[],"class_list":["post-539","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill","category-ukategorisert"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/539","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3249"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=539"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/539\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":593,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/539\/revisions\/593"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=539"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=539"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ekspertsirkulaer\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=539"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}