Norges Handikapforbund sine absolutte krav til hva en BPA-ordning må inneholde

1.0 Grunnprinsipper:
1.1 Intensjonen
Ot. Prp. Nr 8 (1999-2000) sier blant annet:
«Innen de timerammer som kommunens vedtak om praktisk bistand angir, kan brukeren styre hvem han/hun vil ha som hjelper(e), hva assistenten(e) skal gjøre, hvor og til hvilke tider hjelpen skal gis. Brukerstyringen vil være et middel til å bidra til bedre ressursutnyttelse og kvalitetssikring. Målet er å bidra til at brukeren får et aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for sterk funksjonshemming».

Intensjonen med BPA er hvem, hva, hvor og når – at den som har assistansebehov (eller den som leder for) selv skal bestemme hvem assistentene skal være – hva assistenten skal gjøre – hvor og når assistansen skal gis.

Det er dette som er hele intensjonen med BPA, og dette grunnprinsippet må fortsatt være førende.

BPA er en av flere assistanseordninger som skal sikre at mennesker med assistansebehov skal kunne nyte sine grunnleggende menneskerettigheter og friheter fullt ut, uten forskjellsbehandling («Fortale» i CRPD).

Samfunnsmessige strukturer som barrierer og manglende universell utforming kan medføre økt behov for assistanse.

1.1 Likestilling:
Ordningen må ses på som et verktøy for å fremme likestilling.
Det er grunnleggende udemokratisk å ikke tilrettelegge for likestilling.

1.2 Menneskerettigheter:
Ordningen må være i tråd med konvensjonen for funksjonshemmede (CRPD), grunnloven (§§92-113) samt til våre generelle menneskerettigheter (alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter).

2.0 Ansvar:
Det må være mulig å ta ansvar for eget liv via assistent – dette gjelder både fysisk og psykisk helse.
Mennesker med assistansebehov må ha sin individuelle selvstendighet, og har frihet til å treffer sine egne valg («Fortale» i CRPD).
Viser også til art. 8 og 19 i CRPD.

(Ivaretakelse av egen helse er ikke en helsefaglig oppgave og det er naturlig at mennesker med assistansebehov må kunne bruke assistenter til denne oppgaven (i gråsonen: Dersom en selv (eller den som leder ordningen) ønsker det, må assistentene kunne få opplæring fra helsepersonell).)

3.0 Fylle sitt potensiale:
Det må være mulig å fylle alle rollene man har som menneske.
Det må være mulig å kunne være et helt menneske.
Det må være mulig å utløse egne ressurser.

3.1 Selvutvikling og livskvalitet: Assistansen må også kunne brukes til å få økt livskvalitet gjennom autonomi og selvbestemmelse. Det å være aktive bidragsytere også i eget nettverk og i nære relasjoner er helsefremmende. Det må være mulig å gjøre slike aktiviteter via assistent. Det må også være mulig å få gjort sin plikt som medborger via assistent.
Eksempler på slike aktiviteter kan være å delta på dugnader, stille opp for egne foreldre, venner eller naboer.

4.0 Utdanning:
Det å ha et assistansebehov må ikke være begrensende i forhold til hvor du har muligheter til å gå i barnehage, på skole, studere.
Viser også til art. 7 i CRPD

4.1 Barnehage og grunnskolen: Må også kunne bruke assistenter i grunnskolen. Vær OBS på at assistentene ikke er pedagoger (også funksjonshemmede elever har rett til pedagogisk opplæring).
4.2 Videregående skole og høyere utdanning:
Utvide ordningen med funksjonsassistanse til også å gjelde for disse.

4.3 Sektorovergripende samordning:
Ikke fokus på funksjonsassistanseordningen. Dersom man har både funksjonsassistanse og BPA må det være en rett til at begge ordningene samordnes. Ordningene må være forutsigbar slik at vi unngår at flere dropper ut av utdanningsløp.

5.0 Fritid og samfunnsdeltakelse:
Det å kunne være aktiv samfunnsbygger.
Ordningen skal sikre at funksjonshemmede bidrar, eller har mulighet til å bidra i den generelle verdiskapningen og samfunnsdeltakelse («Fortale» i CRPD).

6.0 Foreldreskap:
Det må være mulig å oppfylle sine forpliktelser som forelder via assistent.

7.0 Systemnivå:
Hva er rammevilkårene for en forsvarlig og god BPA-ordning?

7.1 Forvaltning:
De som skal fatte vedtak må ha god likestillingskompetanse samt ha god kunnskap om mulighetene ordningen gir, de må også ha god kompetanse om art. 8 i CRPD.

7.2 Drift:
Det er helt avgjørende at arbeidsleders tilgang til opplæring, veiledning og gode verktøy er god.

7.3 Egenbetaling:
Egenbetaling på denne ordningen strider mot likhetsprinsippet. Både når det gjelder den ekstra beskatningen denne Egenbetalingen er, men også når den gjør så store forskjeller på mennesker.

7.4 Dokumentasjon:
Vi må få en bedre oversikt over statistikk på området, enn vi har i dag. Også i et samfunnsøkonomisk perspektiv.