Innspill til bost\u00f8tteutvalget (mai 2026) <\/p>\n
Redd Barna takker for muligheten til \u00e5 gi innspill til bost\u00f8tteutvalgets arbeid. Vi arbeider for \u00e5 sikre barns rettigheter slik de er nedfelt i FNs barnekonvensjon, og er blant annet opptatt av hvordan \u00f8konomiske rammer og boligforhold p\u00e5virker barns oppvekstsvilk\u00e5r. Bost\u00f8tten er et av de viktigste virkemidlene vi har for \u00e5 sikre at alle barn skal ha mulighet til \u00e5 vokse opp i trygge og stabile hjem. Samtidig ser vi at ordningen i dag treffer for f\u00e5 og dekker for lite av de reelle boutgiftene.<\/p>\n
Under f\u00f8lger v\u00e5re viktigste innspill til hvordan bost\u00f8tten og det boligsosiale arbeidet bedre kan ivareta situasjonen for barn og barnefamilier.<\/p>\n
Barn og barnefamilier rammes hardt av boligusikkerhet
\nN\u00e6r 100 000 barn i Norge vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt, samtidig som boutgiftene har \u00f8kt betydelig de siste \u00e5rene. Mange barnefamilier har en utrygg tilknytning til boligmarkedet, preget av trangboddhet, hyppige flyttinger og lav boligstandard. Hvordan barn bor, henger tett sammen med hvordan de har det. Utrygge og ustabile boforhold p\u00e5virker barns helse, skolegang og sosiale liv, og gj\u00f8r det vanskeligere \u00e5 gj\u00f8re lekser, invitere venner hjem og delta i fritidsaktiviteter. Hyppige flyttinger og boligusikkerhet skaper stress og uforutsigbarhet, kan f\u00f8re til brudd i skolegang og sosiale nettverk, og svekker barns tilh\u00f8righet og muligheter senere i livet.<\/p>\n
Menneskerettslige forpliktelser og behov for tydeligere lovverk som sikrer barnets beste. <\/p>\n
Barnekonvensjonen artikkel 27 gir barn rett til en tilfredsstillende levestandard, inkludert hjelp til \u00e5 skaffe bolig. Dette f\u00f8lger ogs\u00e5 av FNs konvensjon om \u00f8konomiske, sosiale og kulturelle rettigheter artikkel 11 og FNs b\u00e6rekraftsm\u00e5l nr. 11. Tilgang til en egnet bolig er avgj\u00f8rende for \u00e5 oppfylle en rekke andre rettigheter i barnekonvensjonen, blant annet helse (artikkel 24), utdanning (artikkel 28) og retten til lek og fritid (artikkel 31). Dette tilsier at barnefamilier m\u00e5 prioriteres tydeligere i det boligsosiale arbeidet.<\/p>\n
Redd Barna mener det er behov for \u00e5 styrke det rettslige rammeverket for \u00e5 sikre at barnets beste faktisk ivaretas i bost\u00f8tteordningen og i det boligsosiale arbeidet. Barnets beste skal etter Grunnloven \u00a7 104 og FNs barnekonvensjon artikkel 3 v\u00e6re et grunnleggende hensyn i alle beslutninger som ber\u00f8rer barn. FNs barnekomit\u00e9 har ogs\u00e5 anbefalt at Norge sikrer en barnerettighetsbasert tiln\u00e6rming i utvikling og gjennomf\u00f8ring av politikk og tiltak for \u00e5 bekjempe fattigdom. Barnets beste m\u00e5 derfor ikke bare v\u00e6re et generelt hensyn, men et konkret og dokumenterbart vurderingstema i vedtak som gjelder bolig og bost\u00f8tte. N\u00e5r avgj\u00f8relser f\u00e5r direkte konsekvenser for barns bosituasjon, m\u00e5 det fremg\u00e5 hvordan barns behov er vurdert og vektlagt. Redd Barna mener hensynet til barnets beste m\u00e5 tydeliggj\u00f8res og forankres sterkere i bost\u00f8tteloven og i boligsosialloven. <\/p>\n
Vi anbefaler at det lovfestes krav om at vurderinger av barnets beste skal inng\u00e5 i vedtak som ber\u00f8rer barns bosituasjon, og at det fremg\u00e5r hvilken betydning vurderingen har hatt for utfallet. Dette f\u00f8lger ogs\u00e5 av FNs barnekomit\u00e9s generelle kommentar nr. 14 om barnets beste. En eksplisitt og etterpr\u00f8vbar plikt til \u00e5 vurdere og dokumentere konsekvenser for barn vil styrke barns rettssikkerhet, gi klarere f\u00f8ringer for saksbehandlingen og bidra til mer likebehandling p\u00e5 tvers av kommuner. Dette m\u00e5 f\u00f8lges opp med systematisk kompetanseheving, slik at rettslige krav ogs\u00e5 omsettes i forsvarlig praksis.<\/p>\n
Barn og unges rett til medvirkning<\/p>\n
Redd Barna vil ogs\u00e5 anbefale utvalget \u00e5 innhente innspill og erfaringer fra barn og unge som lever med boligusikkerhet, trangboddhet eller ustabile boforhold. Barn og unge har egne erfaringer med hvordan boligforhold p\u00e5virker hverdagen, skolegang, fritid, trygghet og tilh\u00f8righet, og deres perspektiver er viktige for \u00e5 utvikle treffsikre tiltak. Dette f\u00f8lger ogs\u00e5 av barnekonvensjonen artikkel 12, som gir barn rett til \u00e5 bli h\u00f8rt i saker som ber\u00f8rer dem, og til at deres synspunkter tillegges vekt i tr\u00e5d med alder og modenhet. En barnerettighetsbasert tiln\u00e6rming til bost\u00f8tte og boligsosial politikk forutsetter derfor at barn og unges erfaringer inkluderes i utvalgets arbeid.<\/p>\n
Et presset leiemarked \u00f8ker risikoen for bostedsl\u00f8shet blant barnefamilier<\/p>\n
Redd Barna mener situasjonen p\u00e5 leiemarkedet er et tungtveiende argument for \u00e5 styrke bost\u00f8tten. Leiemarkedet er preget av h\u00f8ye priser, lav tilgang p\u00e5 egnede boliger og \u00f8kende konkurranse. Husbankens tall viser at \u00e9n av tre leiere er \u00f8konomisk utrygge og kan v\u00e6re \u00e9n uforutsett utgift unna \u00e5 miste fotfestet i boligmarkedet. N\u00e5r stadig flere familier lever med sm\u00e5 \u00f8konomiske marginer og et presset leiemarked, \u00f8ker ogs\u00e5 risikoen for boligusikkerhet og bostedsl\u00f8shet. Bostedsl\u00f8shet og boligusikkerhet blant barnefamilier er et alvorlig og \u00f8kende problem. Den nasjonale kartleggingen viser en kraftig \u00f8kning i bostedsl\u00f8shet blant barnefamilier. Antall barn i bostedsl\u00f8shet har \u00f8kt fra 142 i 2020 til rundt 500 i 2025. Midlertidige botilbud og hyppige flyttinger skaper utrygghet og er ikke egnet for barn over tid. Mangel p\u00e5 en trygg og stabil bolig f\u00e5r store konsekvenser for barns trygghet, helse og oppvekst, og barn rammes s\u00e6rlig hardt av manglende botrygghet. S\u00e6rlig st\u00f8rre barnefamilier og familier i pressomr\u00e5der kommer d\u00e5rlig ut. <\/p>\n
N\u00e5r fattigdommen samtidig \u00f8ker og det boligsosiale sikkerhetsnettet svekkes, havner flere familier i prek\u00e6re situasjoner. For mange fungerer ikke lenger bost\u00f8tten som et tilstrekkelig sikkerhetsnett. Dette \u00f8ker risikoen for hyppige flyttinger, d\u00e5rligere boforhold og i verste fall bostedsl\u00f8shet. Redd Barna mener utviklingen i leiemarkedet gj\u00f8r bost\u00f8tten viktigere enn f\u00f8r, b\u00e5de som st\u00f8tteordning og som forebyggende virkemiddel mot bostedsl\u00f8shet blant barnefamilier.<\/p>\n
Trygge boforhold for barn som har bodd p\u00e5 krisesenter<\/p>\n
Et presset leiemarked og mangelen p\u00e5 kommunale boliger sl\u00e5r ogs\u00e5 sv\u00e6rt uheldig ut for barnefamilier som bor p\u00e5 krisesenter. Ikke alle kan flytte hjem igjen etter opphold p\u00e5 krisesenter, og i Redd Barnas rapport Barn med erfaringer fra krisesenter forteller kommer det frem at familier blir boende p\u00e5 krisesenter lengre fordi det ikke finnes trygge og egnede boliger i kommunen som familien kan flytte til.1 Endringer i krisesenterloven som tr\u00e5dte i kraft ved \u00e5rsskiftet tydeliggj\u00f8r kommunens ansvar for oppf\u00f8lging i reetableringsfasen i samarbeid med andre deler av tjenesteapparatet, herunder \u00e5 hjelp til \u00e5 finne bolig. Redd Barna er kjent med at boligmangel f\u00f8rer til \u00f8kt botid p\u00e5 flere krisesenter over hele landet, og boligmangelen f\u00f8rer til sprengt kapasitet p\u00e5 krisesenteret fordi voldsutsatte ikke f\u00e5r tak i bolig n\u00e5r de er klare for \u00e5 flytte ut fra krisesenteret. <\/p>\n
Redd Barna ber bost\u00f8tte-utvalget se p\u00e5 om barnefamilier p\u00e5 krisesenter b\u00f8r l\u00f8ftes som en prioritert gruppe for vurdering av bost\u00f8tte. \u00c5 oppholde seg p\u00e5 et krisesenter i lengre perioder kan ha store konsekvenser for barns trivsel og utvikling. Selv om krisesenteret er et godt tilbud til voldsutsatte barn og forelde, er det ikke ment for \u00e5 v\u00e6re et langsiktig tilbud. Lang botid p\u00e5 krisesenter kan f\u00f8re til usikkerhet og utrygghet for barna om hvor lenge de skal v\u00e6re der og hva som vil skje videre. Barn p\u00e5 krisesenteret har ogs\u00e5 ofte begrenset tilgang til skolen, venner og fritidsaktiviteter. Familier med barn p\u00e5 krisesenter m\u00e5 prioriteres n\u00e5r det gjelder \u00e5 f\u00e5 hjelp til \u00e5 flytte ut og reetablere seg i samfunnet. Redd Barna frykter at d\u00e5rlig \u00f8konomi og mangelen p\u00e5 boliger i ytterste konsekvens kan f\u00f8re til at noen flytter tilbake til voldsut\u00f8ver.<\/p>\n
Bost\u00f8tten m\u00e5 styrkes og bli mer tilgjengelig<\/p>\n
Bost\u00f8tten er et av de viktigste virkemidlene vi har for \u00e5 sikre at familier med lav inntekt kan bo trygt og stabilt. For mange barnefamilier er ordningen avgj\u00f8rende for \u00e5 kunne beholde en egnet bolig og forebygge boligusikkerhet. Samtidig viser forskning at dagens ordning i for liten grad ivaretar behovene til s\u00e5rbare barnefamilier.<\/p>\n
BOVEL viser at langt flere barnefamilier burde f\u00e5tt bost\u00f8tte, og at mange mottar for lite. S\u00e6rlig i Oslo og andre store byer er boutgiftstakene for lave sammenlignet med de reelle boligkostnadene. Samtidig sl\u00e5r dagens inntektsgrenser og inntektspr\u00f8ving s\u00e6rlig negativt ut for store barnefamilier, slik at mange faller utenfor ordningen selv med inntekter langt under fattigdomsgrensen. Dette svekker bost\u00f8ttens evne til \u00e5 sikre stabile og trygge boforhold for barn.<\/p>\n
Redd Barna mener ogs\u00e5 at egenandeler m\u00e5 knyttes til reelle livsoppholdskostnader. Barnefamilier som ikke kan dekke grunnleggende livsopphold opp mot SIFO-satsene b\u00f8r ikke ha krav om egenandel ved beregning av bost\u00f8tte. Dette vil kunne redusere behovet for sosialhjelp og bidra til st\u00f8rre \u00f8konomisk stabilitet og botrygghet for familier med lav inntekt.<\/p>\n
Det er ogs\u00e5 et betydelig problem at mange som har rett p\u00e5 bost\u00f8tte ikke mottar den. SSB har tidligere estimert at mellom 50 000 og 70 000 husholdninger som har krav p\u00e5 bost\u00f8tte ikke s\u00f8ker eller mottar st\u00f8tte. Barrierer knyttet til spr\u00e5k, informasjon, digital tilgang og kompliserte s\u00f8knadsprosesser gj\u00f8r at s\u00e6rlig utsatte grupper faller utenfor. Redd Barna mener det m\u00e5 settes inn m\u00e5lrettede tiltak for \u00e5 gj\u00f8re ordningen enklere og mer tilgjengelig, blant annet gjennom enklere s\u00f8knadsprosesser, bedre informasjon og veiledning, mer bruk av registerdata og mer opps\u00f8kende arbeid. Barnefamilier m\u00e5 vies s\u00e6rskilt oppmerksomhet i dette arbeidet.<\/p>\n
Bost\u00f8tten m\u00e5 gi barnefamilier st\u00f8rre trygghet og stabilitet <\/p>\n
Ordningen oppleves ogs\u00e5 som lite forutsigbar. Mange familier med lave inntekter har deltidsarbeid, midlertidige jobber eller varierende inntekt. N\u00e5r sm\u00e5 endringer i inntekt gir store utslag i bost\u00f8tten, kan det skape \u00f8konomisk ustabilitet i familier som allerede lever med sv\u00e6rt sm\u00e5 marginer.<\/p>\n
Redd Barna mener derfor at det b\u00f8r vurderes l\u00f8sninger som gir barnefamilier st\u00f8rre stabilitet og forutsigbarhet i bost\u00f8tten, blant annet gjennom lengre beregningsperioder eller mindre br\u00e5 avkortning ved inntektsendringer. Ekspertgruppen om barn i fattige familier foreslo at barnefamilier skulle kunne beholde bost\u00f8tten uavkortet i seks m\u00e5neder ved inntekts\u00f8kning, for \u00e5 redusere \u00f8konomisk uforutsigbarhet. Samtidig peker BOVEL p\u00e5 at utfordringene i dagens bost\u00f8tteordning er mer grunnleggende, blant annet for lave boutgiftstak og en inntektspr\u00f8ving som sl\u00e5r s\u00e6rlig negativt ut for store barnefamilier. Forslag som reduserer br\u00e5 avkortning i bost\u00f8tten kan derfor v\u00e6re viktige for \u00e5 gi barnefamilier st\u00f8rre \u00f8konomisk trygghet og stabilitet.\u00d8verst i skjemaet<\/p>\n
Bost\u00f8tten m\u00e5 ses i sammenheng med andre ordninger<\/p>\n
Bost\u00f8tten m\u00e5 ses i sammenheng med andre ytelser og tjenester, s\u00e6rlig gjennom Nav. Mange barnefamilier opplever i dag et fragmentert system, der bost\u00f8tte, sosialhjelp og andre ytelser ikke virker godt nok sammen.<\/p>\n
N\u00e5r bost\u00f8tten ikke strekker til, blir sosialhjelp for mange familier en n\u00f8dvendig supplerende ytelse. Dette gj\u00f8r familiens \u00f8konomi mer uforutsigbar og bidrar til et mer byr\u00e5kratisk og fragmentert hjelpeapparat. Sosialhjelp er en skj\u00f8nnsbasert ytelse med store lokale variasjoner, og er d\u00e5rlig egnet som varig l\u00f8sning for \u00e5 sikre barns grunnleggende boforhold. Helsetilsynets tilsyn har vist alvorlig svikt i hvordan barns behov ivaretas i Nav, noe som understreker behovet for et tydeligere barneperspektiv i hele systemet. Svak bost\u00f8tte, kombinert med strammere ytelser og presset kommune\u00f8konomi, kan f\u00f8re til at flere barnefamilier faller mellom ordningene.<\/p>\n
Vi ber ogs\u00e5 utvalget se bost\u00f8tten i sammenheng med andre p\u00e5g\u00e5ende prosesser og utvalg, blant annet Nav-utvalget og forslaget om ny integreringsst\u00f8nad. Redd Barna mener forslaget til ny integreringsst\u00f8nad uten tilgang til bost\u00f8tte kan \u00f8ke risikoen for boligusikkerhet og bostedsl\u00f8shet blant barnefamilier.<\/p>\n
Forebygging og tidlig innsats<\/p>\n
Stabile boforhold for barnefamilier er viktig b\u00e5de for barns rettigheter og god samfunns\u00f8konomi. En styrket bost\u00f8tte og tidlig innsats kan forebygge behov for mer omfattende tiltak senere. Redd Barna vil ogs\u00e5 l\u00f8fte behovet for tidlig og helhetlig oppf\u00f8lging av familier i risikosonen. Erfaringer fra prosjektet Nye m\u00f8nstre viser at tett og koordinert oppf\u00f8lging kan forebygge boligusikkerhet. Familiekoordinatorer ved Nav-kontor b\u00f8r derfor vurderes som del av en styrket forebyggende innsats.<\/p>\n
Redd Barnas anbefalinger
\n\u2022 Bost\u00f8tten m\u00e5 styrkes slik at flere barnefamilier omfattes av ordningen og en st\u00f8rre del av de reelle boutgiftene dekkes, s\u00e6rlig i pressomr\u00e5der.
\n\u2022 Inntektsgrenser, boutgiftstak og regler for inntektspr\u00f8ving b\u00f8r endres slik at store barnefamilier ikke faller utenfor ordningen, og bost\u00f8tten m\u00e5 bli mer forutsigbar ved inntektsendringer.
\n\u2022 Barnets beste m\u00e5 forankres tydeligere i bost\u00f8tteloven og boligsosialloven.
\n\u2022 Barnefamilier p\u00e5 krisesenter m\u00e5 prioriteres i bost\u00f8tteordningen og i det boligsosiale arbeidet, slik at barn raskere kan flytte fra krisesenter til en trygg, egnet og stabil bolig.
\n\u2022 Barnefamilier som ikke kan dekke grunnleggende livsopphold opp mot SIFO-satsene b\u00f8r ikke ha krav om egenandel ved beregning av bost\u00f8tte.
\n\u2022 Ordningen m\u00e5 gj\u00f8res enklere og mer tilgjengelig gjennom blant annet bedre informasjon og veiledning og enklere s\u00f8knadsprosesser.
\n\u2022 Bost\u00f8tten m\u00e5 ses i sammenheng med \u00f8vrige ytelser og boligsosialt arbeidet, slik at familier ikke faller mellom ordningene eller skyves over p\u00e5 sosialhjelp. Utvalget b\u00f8r ogs\u00e5 se arbeidet i sammenheng med Nav-utvalget og forslag om ny integreringsst\u00f8nad.
\n\u2022 Bost\u00f8tten m\u00e5 i st\u00f8rre grad brukes forebyggende mot boligusikkerhet og bostedsl\u00f8shet blant barnefamilier, kombinert med tidlig og helhetlig oppf\u00f8lging.
\n\u2022 Utvalget b\u00f8r innhente erfaringer og innspill fra barn og unge som lever med boligusikkerhet, i tr\u00e5d med barnekonvensjonen artikkel 12 om barns rett til \u00e5 bli h\u00f8rt i saker som ber\u00f8rer dem.<\/p>\n
Med vennlig hilsen
\nRedd Barna <\/p>\n
Thale Skybak\t Stina Eiet Hamberg
\nseksjonsleder Norgesprogrammet\t \tspesialr\u00e5dgiver gode levek\u00e5r\t\t<\/p>\n